Sahih Muslim, hadith 4998
Overlevert av Jabir ibn Abdullah. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.
Overlevert av Jabir ibn Abdullah
Sahih Muslim regnes i sin helhet som pålitelig.
Overleveringen
حَدَّثَنَا أَحْمَدُ بْنُ يُونُسَ، حَدَّثَنَا زُهَيْرٌ، حَدَّثَنَا أَبُو الزُّبَيْرِ، عَنْ جَابِرٍ، ح وَحَدَّثَنَاهُ يَحْيَى بْنُ يَحْيَى، أَخْبَرَنَا أَبُو خَيْثَمَةَ، عَنْ أَبِي الزُّبَيْرِ، عَنْ جَابِرٍ، قَالَ بَعَثَنَا رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَأَمَّرَ عَلَيْنَا أَبَا عُبَيْدَةَ نَتَلَقَّى عِيرًا لِقُرَيْشٍ وَزَوَّدَنَا جِرَابًا مِنْ تَمْرٍ لَمْ يَجِدْ لَنَا غَيْرَهُ فَكَانَ أَبُو عُبَيْدَةَ يُعْطِينَا تَمْرَةً تَمْرَةً - قَالَ - فَقُلْتُ كَيْفَ كُنْتُمْ تَصْنَعُونَ بِهَا قَالَ نَمَصُّهَا كَمَا يَمَصُّ الصَّبِيُّ ثُمَّ نَشْرَبُ عَلَيْهَا مِنَ الْمَاءِ فَتَكْفِينَا يَوْمَنَا إِلَى اللَّيْلِ وَكُنَّا نَضْرِبُ بِعِصِيِّنَا الْخَبَطَ ثُمَّ نَبُلُّهُ بِالْمَاءِ فَنَأْكُلُهُ قَالَ وَانْطَلَقْنَا عَلَى سَاحِلِ الْبَحْرِ فَرُفِعَ لَنَا عَلَى سَاحِلِ الْبَحْرِ كَهَيْئَةِ الْكَثِيبِ الضَّخْمِ فَأَتَيْنَاهُ فَإِذَا هِيَ دَابَّةٌ تُدْعَى الْعَنْبَرَ قَالَ قَالَ أَبُو عُبَيْدَةَ مَيْتَةٌ ثُمَّ قَالَ لاَ بَلْ نَحْنُ رُسُلُ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَفِي سَبِيلِ اللَّهِ وَقَدِ اضْطُرِرْتُمْ فَكُلُوا قَالَ فَأَقَمْنَا عَلَيْهِ شَهْرًا وَنَحْنُ ثَلاَثُ مِائَةٍ حَتَّى سَمِنَّا قَالَ وَلَقَدْ رَأَيْتُنَا نَغْتَرِفُ مِنْ وَقْبِ عَيْنِهِ بِالْقِلاَلِ الدُّهْنَ وَنَقْتَطِعُ مِنْهُ الْفِدَرَ كَالثَّوْرِ - أَوْ كَقَدْرِ الثَّوْرِ - فَلَقَدْ أَخَذَ مِنَّا أَبُو عُبَيْدَةَ ثَلاَثَةَ عَشَرَ رَجُلاً فَأَقْعَدَهُمْ فِي وَقْبِ عَيْنِهِ وَأَخَذَ ضِلَعًا مِنْ أَضْلاَعِهِ فَأَقَامَهَا ثُمَّ رَحَلَ أَعْظَمَ بَعِيرٍ مَعَنَا فَمَرَّ مِنْ تَحْتِهَا وَتَزَوَّدْنَا مِنْ لَحْمِهِ وَشَائِقَ فَلَمَّا قَدِمْنَا الْمَدِينَةَ أَتَيْنَا رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَذَكَرْنَا ذَلِكَ لَهُ فَقَالَ " هُوَ رِزْقٌ أَخْرَجَهُ اللَّهُ لَكُمْ فَهَلْ مَعَكُمْ مِنْ لَحْمِهِ شَىْءٌ فَتُطْعِمُونَا " . قَالَ فَأَرْسَلْنَا إِلَى رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم مِنْهُ فَأَكَلَهُ .
Ahmad ibn Yunus fortalte oss, Zuhayr fortalte oss, Abu az-Zubayr fortalte oss, fra Jabir. Og Yahya ibn Yahya fortalte det til oss, Abu Khaythama informerte oss, fra Abu az-Zubayr, fra Jabir, som sa: Allahs sendebud ﷺ sendte oss ut og utnevnte Abu Ubaida til vår leder for at vi skulle møte en karavane fra Quraysh. Han forsynte oss med en sekk med dadler, da han ikke fant noe annet til oss. Abu Ubaida ga oss én daddel hver [hver dag]. [Abu az-Zubayr] sa:
«Hva gjorde dere med den?» [Jabir] svarte: «Vi sugde på den akkurat som et spedbarn suger, og deretter drakk vi vann til, noe som var nok for oss hele dagen frem til kvelden. Vi slo også ned blader med stavene våre, fuktet dem i vann og spiste dem.» Deretter dro vi til havkysten, der vi fikk øye på noe ved stranden som lignet en enorm sanddyne. Da vi nærmet oss, oppdaget vi at det var et dyr som kalles al-Anbar [kaskelothval]. Abu Ubaida sa først: «Det er et selvdødt dyr.» Men så sa han: «Nei, vi er jo Allahs sendebuds ﷺ sendebud, utsendt på Allahs vei, og dere er i nød – spis derfor av det!» Vi oppholdt oss der i en måned, tre hundre mann, til vi ble velnærte. Jeg så hvordan vi øste opp fett fra øyehulen dens med store krukker, og vi skar kjøttstykker fra den store som en okse – eller av en okses størrelse. Abu Ubaida lot tretten menn sitte inne i hvalens øyehule, og han tok et av ribbeina dens og reiste det opp. Deretter lot han vår største kamel passere under det. Vi tok med oss tørket kjøtt som reisekost. Da vi kom tilbake til Medina, gikk vi til Allahs sendebud ﷺ og fortalte ham om dette. Han sa: «Det var en forsyning som Allah har latt komme dere til del. Har dere noe igjen av kjøttet slik at dere kan gi oss å spise?» Vi sendte da en del av det til Allahs sendebud ﷺ, og han spiste av det.
Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.
Ved alvorlig matmangel er det tillatt å spise av et sjødyr som har drevet i land.
Profeten ﷺ sendte ut en ekspedisjon under ledelse av Abu Ubaidah for å avskjære en karavane fra Quraysh. Da matforsyningene nesten var brukt opp, fant mennene et sjødyr som hadde drevet i land ved kysten.
Navnet som brukes i overleveringen om det store sjiedyret; i oversettelsen som er lagt til grunn, omtales det som en spermhval.
Et dyr som har dødd uten rituell slakting; det er i utgangspunktet forbudt å spise det.
En situasjon med alvorlig matmangel der noen trenger mat for å avverge skade eller fare.
Klassiske lærde utleder herfra at sjødyr som driver døde i land, kan spises, og at rituell slakting ikke er påkrevd. De mālikittiske, shāfiʿittiske og hanbalittiske lovskolene tillater i vid forstand å spise sjødyr; den hanafittiske skolen begrenser det som hovedregel til fisk. De lærde understreker også at nød midlertidig gjør forbudt mat tillatt i den utstrekning det er nødvendig, uten overdrivelse. Profeten ﷺs godkjenning bekrefter dessuten Abu Ubaidahs vurdering i denne konkrete situasjonen.
- Ved matmangel bør man bare ta det som er nødvendig og unngå sløsing.
- La en ansvarlig leder vurdere situasjonen grundig når en gruppe er i nød.
- Del det som er tilgjengelig med andre; følgesvennene sendte kjøtt til Profeten ﷺ.
Jabir forteller også om Khabat-hæren og den store fisken som drev i land; denne versjonen utfyller beretningen og skildringen av matmangelen.
Sahih Muslim · #5000 (Sahih)Denne overleveringen beskriver hvordan gruppen brukte kjøttet fra sjiedyret og utfyller dermed beretningen tematisk.
En hadith hver dag, på ditt språk
Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.