Sunan Abi Dawud, hadith 3392
Overlevert av Rafi ibn Khadij. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.
Overlevert av Rafi ibn Khadij
Overleveringen
حَدَّثَنَا إِبْرَاهِيمُ بْنُ مُوسَى الرَّازِيُّ، أَخْبَرَنَا عِيسَى، حَدَّثَنَا الأَوْزَاعِيُّ، ح وَحَدَّثَنَا قُتَيْبَةُ بْنُ سَعِيدٍ، حَدَّثَنَا لَيْثٌ، كِلاَهُمَا عَنْ رَبِيعَةَ بْنِ أَبِي عَبْدِ الرَّحْمَنِ، - وَاللَّفْظُ لِلأَوْزَاعِيِّ - حَدَّثَنِي حَنْظَلَةُ بْنُ قَيْسٍ الأَنْصَارِيُّ، قَالَ سَأَلْتُ رَافِعَ بْنَ خَدِيجٍ عَنْ كِرَاءِ الأَرْضِ، بِالذَّهَبِ وَالْوَرِقِ فَقَالَ لاَ بَأْسَ بِهَا إِنَّمَا كَانَ النَّاسُ يُؤَاجِرُونَ عَلَى عَهْدِ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم بِمَا عَلَى الْمَاذِيَانَاتِ وَأَقْبَالِ الْجَدَاوِلِ وَأَشْيَاءَ مِنَ الزَّرْعِ فَيَهْلِكُ هَذَا وَيَسْلَمُ هَذَا وَيَسْلَمُ هَذَا وَيَهْلِكُ هَذَا وَلَمْ يَكُنْ لِلنَّاسِ كِرَاءٌ إِلاَّ هَذَا فَلِذَلِكَ زَجَرَ عَنْهُ فَأَمَّا شَىْءٌ مَضْمُونٌ مَعْلُومٌ فَلاَ بَأْسَ بِهِ . وَحَدِيثُ إِبْرَاهِيمَ أَتَمُّ وَقَالَ قُتَيْبَةُ عَنْ حَنْظَلَةَ عَنْ رَافِعٍ . قَالَ أَبُو دَاوُدَ رِوَايَةُ يَحْيَى بْنِ سَعِيدٍ عَنْ حَنْظَلَةَ نَحْوَهُ .
Ibrahim ibn Musa al-Razi fortalte oss, Isa informerte oss, al-Awza'i fortalte oss. Og Qutaibah ibn Sa'id fortalte oss, Layth fortalte oss, begge fra Rabi'ah ibn Abi Abd al-Rahman – og ordlyden er al-Awza'is – Hanzalah ibn Qays al-Ansari fortalte meg: Jeg spurte Rafi' ibn Khadij om å forpakte jord mot gull og sølv. Han svarte:
«Det er ikke noe galt med det. Folk pleide i Allahs sendebuds ﷺ tid å forpakte bort jord mot det som vokste ved vanningskanalene, bekkene og visse deler av avlingen. Noen ganger gikk dette til grunne mens det andre berget seg, og noen ganger berget dette seg mens det andre gikk til grunne. Folk hadde ingen annen form for forpakting enn denne, og derfor ble det forbudt. Men når det gjelder noe som er garantert og kjent, er det ikke noe galt med det.» Hadithen til Ibrahim er mer fullstendig. Qutaibah sa: «Fra Hanzalah, fra Rafi'.» Abu Dawud sa: «Yahya ibn Sa'id har overlevert en lignende beretning fra Hanzalah.»
Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.
Det er tillatt å leie ut jord mot betaling når vederlaget og vilkårene er fastsatt.
En avtale der eieren lar en annen bruke jorden mot vederlag.
Et vederlag som er bestemt på forhånd, og som ikke avhenger av avlingen fra en bestemt del av jordet.
Fruktbare steder på jorden der avlingen etter den gamle leieformen ble utpekt som vederlag.
Lærde utleder her at det er tillatt å leie ut jord mot et kjent pengebeløp. Rāfiʿ forklarer at den forbudte formen kunne utsette leietakeren eller eieren for et ulikt utfall: Den utpekte delen kunne slå feil mens resten bar frukt, eller omvendt. Juristene drøfter også leie mot en andel av den samlede avlingen; de nøyaktige vilkårene varierer mellom rettsskolene. Hovedkravet er at vederlaget og fordelingen er tydelige, og at ingen part blir skadelidende på grunn av et usikkert, særskilt utpekt avlingsområde.
- Fastsett vederlag, varighet og fordeling tydelig på forhånd i en leieavtale.
- Ikke knytt vederlaget til én sårbar del av avlingen, slik at én part ikke bærer hele avlingsrisikoen.
- Søk råd hos en kyndig person dersom du er usikker på en avtale, før partene forplikter seg til den.
Denne sahih-overleveringen gjengir det samme spørsmålet fra Ḥanẓalah til Rāfiʿ om å leie ut jord og tydeliggjør dermed sammenhengen rundt vederlaget.
Sunan Abi Dawud · #3394 (Sahih)Denne sahih-overleveringen handler også om reglene for jordleie og bidrar til å forstå de ulike formene for vederlag i sammenheng.
En hadith hver dag, på ditt språk
Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.