Sahih al-Bukhari, hadith 1185
Overlevert av Mahmud ibn al-Rabi. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.
Overlevert av Mahmud ibn al-Rabi
Sahih al-Bukhari regnes i sin helhet som pålitelig.
Overleveringen
حَدَّثَنِي إِسْحَاقُ، حَدَّثَنَا يَعْقُوبُ بْنُ إِبْرَاهِيمَ، حَدَّثَنَا أَبِي، عَنِ ابْنِ شِهَابٍ، قَالَ أَخْبَرَنِي مَحْمُودُ بْنُ الرَّبِيعِ الأَنْصَارِيُّ، أَنَّهُ عَقَلَ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم، وَعَقَلَ مَجَّةً مَجَّهَا فِي وَجْهِهِ مِنْ بِئْرٍ كَانَتْ فِي دَارِهِمْ. فَزَعَمَ مَحْمُودٌ أَنَّهُ سَمِعَ عِتْبَانَ بْنَ مَالِكٍ الأَنْصَارِيّ َ ـ رضى الله عنه ـ وَكَانَ مِمَّنْ شَهِدَ بَدْرًا مَعَ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم يَقُولُ كُنْتُ أُصَلِّي لِقَوْمِي بِبَنِي سَالِمٍ، وَكَانَ يَحُولُ بَيْنِي وَبَيْنَهُمْ وَادٍ إِذَا جَاءَتِ الأَمْطَارُ فَيَشُقُّ عَلَىَّ اجْتِيَازُهُ قِبَلَ مَسْجِدِهِمْ، فَجِئْتُ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَقُلْتُ لَهُ إِنِّي أَنْكَرْتُ بَصَرِي، وَإِنَّ الْوَادِيَ الَّذِي بَيْنِي وَبَيْنَ قَوْمِي يَسِيلُ إِذَا جَاءَتِ الأَمْطَارُ فَيَشُقُّ عَلَىَّ اجْتِيَازُهُ، فَوَدِدْتُ أَنَّكَ تَأْتِي فَتُصَلِّي مِنْ بَيْتِي مَكَانًا أَتَّخِذُهُ مُصَلًّى. فَقَالَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم " سَأَفْعَلُ ". فَغَدَا عَلَىَّ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَأَبُو بَكْرٍ ـ رضى الله عنه ـ بَعْدَ مَا اشْتَدَّ النَّهَارُ فَاسْتَأْذَنَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَأَذِنْتُ لَهُ فَلَمْ يَجْلِسْ حَتَّى قَالَ " أَيْنَ تُحِبُّ أَنْ أُصَلِّيَ مِنْ بَيْتِكَ ". فَأَشَرْتُ لَهُ إِلَى الْمَكَانِ الَّذِي أُحِبُّ أَنْ أُصَلِّيَ فِيهِ، فَقَامَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَكَبَّرَ وَصَفَفْنَا وَرَاءَهُ، فَصَلَّى رَكْعَتَيْنِ، ثُمَّ سَلَّمَ وَسَلَّمْنَا حِينَ سَلَّمَ، فَحَبَسْتُهُ عَلَى خَزِيرٍ يُصْنَعُ لَهُ فَسَمِعَ أَهْلُ الدَّارِ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فِي بَيْتِي فَثَابَ رِجَالٌ مِنْهُمْ حَتَّى كَثُرَ الرِّجَالُ فِي الْبَيْتِ. فَقَالَ رَجُلٌ مِنْهُمْ مَا فَعَلَ مَالِكٌ لاَ أَرَاهُ. فَقَالَ رَجُلٌ مِنْهُمْ ذَاكَ مُنَافِقٌ لاَ يُحِبُّ اللَّهَ وَرَسُولَهُ. فَقَالَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم " لاَ تَقُلْ ذَاكَ أَلاَ تَرَاهُ قَالَ لاَ إِلَهَ إِلاَّ اللَّهُ. يَبْتَغِي بِذَلِكَ وَجْهَ اللَّهِ ". فَقَالَ اللَّهُ وَرَسُولُهُ أَعْلَمُ. أَمَّا نَحْنُ فَوَاللَّهِ لاَ نَرَى وُدَّهُ وَلاَ حَدِيثَهُ إِلاَّ إِلَى الْمُنَافِقِينَ. قَالَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم " فَإِنَّ اللَّهَ قَدْ حَرَّمَ عَلَى النَّارِ مَنْ قَالَ لاَ إِلَهَ إِلاَّ اللَّهُ. يَبْتَغِي بِذَلِكَ وَجْهَ اللَّهِ ". قَالَ مَحْمُودٌ فَحَدَّثْتُهَا قَوْمًا فِيهِمْ أَبُو أَيُّوبَ صَاحِبُ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فِي غَزْوَتِهِ الَّتِي تُوُفِّيَ فِيهَا وَيَزِيدُ بْنُ مُعَاوِيَةَ عَلَيْهِمْ بِأَرْضِ الرُّومِ، فَأَنْكَرَهَا عَلَىَّ أَبُو أَيُّوبَ قَالَ وَاللَّهِ مَا أَظُنُّ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم قَالَ مَا قُلْتَ قَطُّ. فَكَبُرَ ذَلِكَ عَلَىَّ فَجَعَلْتُ لِلَّهِ عَلَىَّ إِنْ سَلَّمَنِي حَتَّى أَقْفُلَ مِنْ غَزْوَتِي أَنْ أَسْأَلَ عَنْهَا عِتْبَانَ بْنَ مَالِكٍ ـ رضى الله عنه ـ إِنْ وَجَدْتُهُ حَيًّا فِي مَسْجِدِ قَوْمِهِ، فَقَفَلْتُ فَأَهْلَلْتُ بِحَجَّةٍ أَوْ بِعُمْرَةٍ، ثُمَّ سِرْتُ حَتَّى قَدِمْتُ الْمَدِينَةَ فَأَتَيْتُ بَنِي سَالِمٍ، فَإِذَا عِتْبَانُ شَيْخٌ أَعْمَى يُصَلِّي لِقَوْمِهِ فَلَمَّا سَلَّمَ مِنَ الصَّلاَةِ سَلَّمْتُ عَلَيْهِ وَأَخْبَرْتُهُ مَنْ أَنَا، ثُمَّ سَأَلْتُهُ عَنْ ذَلِكَ الْحَدِيثِ فَحَدَّثَنِيهِ كَمَا حَدَّثَنِيهِ أَوَّلَ مَرَّةٍ.
Mahmud ibn ar-Rabi' al-Ansari fortalte:
«Jeg husker Allahs sendebud ﷺ, og jeg husker en munnfull vann som han sprutet i ansiktet mitt fra en brønn som var i huset vårt.» Mahmud sa at han hadde hørt Itban ibn Malik al-Ansari – må Allah være fornøyd med ham – som deltok i slaget ved Badr sammen med Allahs sendebud ﷺ, si: «Jeg pleide å lede bønnen for folket mitt blant Banu Salim, og det var en dal mellom meg og dem. Når det regnet, ble det vanskelig for meg å krysse den for å nå moskeen deres. Så jeg gikk til Allahs sendebud ﷺ og sa: 'Synet mitt har blitt svakt, og dalen mellom meg og folket mitt flommer over når regnet kommer, noe som gjør det vanskelig for meg å krysse den. Jeg skulle ønske du kunne komme til huset mitt og be på et sted som jeg kan ta som bønneområde.' Allahs sendebud ﷺ svarte: 'Det skal jeg gjøre.' Neste morgen, etter at solen hadde steget høyt, kom Allahs sendebud ﷺ og Abu Bakr – må Allah være fornøyd med ham – til huset mitt. Allahs sendebud ﷺ ba om tillatelse til å tre inn, og jeg ga ham tillatelse. Han satte seg ikke ned før han spurte: 'Hvor i huset ditt ønsker du at jeg skal be?' Jeg pekte på stedet der jeg ønsket at han skulle be. Da reiste Allahs sendebud ﷺ seg, sa takbir, og vi stilte oss opp i rekker bak ham. Han ba to rak'ah og avsluttet med taslim, og vi hilste også da han hilste. Jeg holdt ham igjen for å servere ham en rett kalt khazir som var tilberedt for ham. Da folk i nabolaget fikk høre at Allahs sendebud ﷺ var i huset mitt, strømmet de til helt til det var mange menn i huset. En av dem sa: 'Hva er det med Malik? Jeg ser ham ikke.' En annen svarte: 'Han er en hykler som ikke elsker Allah og Hans sendebud.' Da sa Allahs sendebud ﷺ: 'Si ikke det! Har du ikke sett at han har sagt: Det er ingen gud utenom Allah, og han søker dermed Allahs velbehag?' Mannen svarte: 'Allah og Hans sendebud vet best, men ved Allah, vi har aldri sett ham vise vennskap eller snakke med andre enn hyklerne.' Allahs sendebud ﷺ sa: 'Sannelig, Allah har forbudt Helvetesilden for den som sier: Det er ingen gud utenom Allah, og søker dermed Allahs velbehag.'» Mahmud sa: «Jeg fortalte denne beretningen til noen mennesker, og blant dem var Abu Ayyub, en følgesvenn av Allahs sendebud ﷺ, under det felttoget der han døde, mens Yazid ibn Mu'awiyah var deres leder i romernes land. Abu Ayyub avviste beretningen og sa: 'Ved Allah, jeg tror ikke Allahs sendebud ﷺ noensinne har sagt det du påstår.' Dette tynget meg sterkt, og jeg ga Allah et løfte om at hvis Han lot meg overleve dette felttoget, ville jeg spørre Itban ibn Malik – må Allah være fornøyd med ham – om denne hadithen, dersom jeg fant ham i live i hans folks moské. Da jeg vendte tilbake, iførte jeg meg ihram for hajj eller umrah og reiste videre til jeg ankom Medina. Jeg dro til Banu Salim, og der fant jeg Itban som en gammel, blind mann som ledet bønnen for sitt folk. Da han avsluttet bønnen, hilste jeg på ham, fortalte hvem jeg var, og spurte ham om denne hadithen. Han fortalte den til meg nøyaktig slik han hadde fortalt den første gang.»
Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.
Profeten ﷺ ba hjemme og advarte mot grunnløse mistanker.
Itban ibn Malik ble hindret fra å lede menigheten på grunn av svakt syn og en dal som flommet over når det regnet. Han ba Profeten ﷺ om å be hjemme hos ham på et sted han kunne bruke som bønneplass. Senere bekreftet Itban beretningen overfor Mahmud ibn ar-Rabi'.
Å si «Allahu akbar» i begynnelsen av bønnen.
Den avsluttende hilsenen som markerer at bønnen er over.
En rett av byggmel og kjøttkraft.
Lærde utleder av dette at bønn hjemme er gyldig, og at man kan innrede en fast bønneplass i hjemmet. Profeten ﷺ ba to raka'at og lot de fremmøtte stille seg i rekker bak ham. Beretningen understreker også at man ikke lettvint bør anklage noen for hykleri: En uttalt trosbekjennelse skal tas på alvor, mens oppriktigheten til syvende og sist er kjent for Allah. De lærde knytter løftet om beskyttelse mot Ilden til det å søke Allahs velbehag oppriktig; de tolker det ikke som en tillatelse til å bekjenne tro uten oppriktighet.
- Innred et rent, fast sted hjemme der du kan be i ro.
- Ikke anklag noen for hykleri på grunnlag av mistanker; uttal deg om det du vet, og overlat vurderingen av det indre til Allah.
- La bønnen din være oppriktig rettet mot Allah, også når andre vurderer troen din.
Denne versjonen forteller om den samme hendelsen med Itban, med vekt på bønnen i hjemmet hans og beskyttelsen som er knyttet til en oppriktig trosbekjennelse.
Sahih al-Bukhari · #1183 (Sahih)Denne overleveringen fra samme kapittel handler også om bønn hjemme og bidrar til forståelsen av rommet for frivillige bønner.
En hadith hver dag, på ditt språk
Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.