Sahih al-Bukhari, hadith 2297
Overlevert av Aisha. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.
Overlevert av Aisha
Sahih al-Bukhari regnes i sin helhet som pålitelig.
Overleveringen
حَدَّثَنَا يَحْيَى بْنُ بُكَيْرٍ، حَدَّثَنَا اللَّيْثُ، عَنْ عُقَيْلٍ، قَالَ ابْنُ شِهَابٍ فَأَخْبَرَنِي عُرْوَةُ بْنُ الزُّبَيْرِ، أَنَّ عَائِشَةَ ـ رضى الله عنها ـ زَوْجَ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم قَالَتْ لَمْ أَعْقِلْ أَبَوَىَّ إِلاَّ وَهُمَا يَدِينَانِ الدِّينَ. وَقَالَ أَبُو صَالِحٍ حَدَّثَنِي عَبْدُ اللَّهِ عَنْ يُونُسَ عَنِ الزُّهْرِيِّ قَالَ أَخْبَرَنِي عُرْوَةُ بْنُ الزُّبَيْرِ أَنَّ عَائِشَةَ ـ رضى الله عنها ـ قَالَتْ لَمْ أَعْقِلْ أَبَوَىَّ قَطُّ، إِلاَّ وَهُمَا يَدِينَانِ الدِّينَ، وَلَمْ يَمُرَّ عَلَيْنَا يَوْمٌ إِلاَّ يَأْتِينَا فِيهِ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم طَرَفَىِ النَّهَارِ بُكْرَةً وَعَشِيَّةً، فَلَمَّا ابْتُلِيَ الْمُسْلِمُونَ خَرَجَ أَبُو بَكْرٍ مُهَاجِرًا قِبَلَ الْحَبَشَةِ، حَتَّى إِذَا بَلَغَ بَرْكَ الْغِمَادِ لَقِيَهُ ابْنُ الدَّغِنَةِ ـ وَهْوَ سَيِّدُ الْقَارَةِ ـ فَقَالَ أَيْنَ تُرِيدُ يَا أَبَا بَكْرٍ فَقَالَ أَبُو بَكْرٍ أَخْرَجَنِي قَوْمِي فَأَنَا أُرِيدُ أَنْ أَسِيحَ فِي الأَرْضِ فَأَعْبُدَ رَبِّي. قَالَ ابْنُ الدَّغِنَةِ إِنَّ مِثْلَكَ لاَ يَخْرُجُ وَلاَ يُخْرَجُ، فَإِنَّكَ تَكْسِبُ الْمَعْدُومَ، وَتَصِلُ الرَّحِمَ، وَتَحْمِلُ الْكَلَّ، وَتَقْرِي الضَّيْفَ، وَتُعِينُ عَلَى نَوَائِبِ الْحَقِّ، وَأَنَا لَكَ جَارٌ فَارْجِعْ فَاعْبُدْ رَبَّكَ بِبِلاَدِكَ. فَارْتَحَلَ ابْنُ الدَّغِنَةِ، فَرَجَعَ مَعَ أَبِي بَكْرٍ، فَطَافَ فِي أَشْرَافِ كُفَّارِ قُرَيْشٍ، فَقَالَ لَهُمْ إِنَّ أَبَا بَكْرٍ لاَ يَخْرُجُ مِثْلُهُ، وَلاَ يُخْرَجُ، أَتُخْرِجُونَ رَجُلاً يُكْسِبُ الْمَعْدُومَ، وَيَصِلُ الرَّحِمَ، وَيَحْمِلُ الْكَلَّ، وَيَقْرِي الضَّيْفَ، وَيُعِينُ عَلَى نَوَائِبِ الْحَقِّ. فَأَنْفَذَتْ قُرَيْشٌ جِوَارَ ابْنِ الدَّغِنَةِ وَآمَنُوا أَبَا بَكْرٍ وَقَالُوا لاِبْنِ الدَّغِنَةِ مُرْ أَبَا بَكْرٍ فَلْيَعْبُدْ رَبَّهُ فِي دَارِهِ، فَلْيُصَلِّ وَلْيَقْرَأْ مَا شَاءَ، وَلاَ يُؤْذِينَا بِذَلِكَ، وَلاَ يَسْتَعْلِنْ بِهِ، فَإِنَّا قَدْ خَشِينَا أَنْ يَفْتِنَ أَبْنَاءَنَا وَنِسَاءَنَا. قَالَ ذَلِكَ ابْنُ الدَّغِنَةِ لأَبِي بَكْرٍ، فَطَفِقَ أَبُو بَكْرٍ يَعْبُدُ رَبَّهُ فِي دَارِهِ، وَلاَ يَسْتَعْلِنُ بِالصَّلاَةِ وَلاَ الْقِرَاءَةِ فِي غَيْرِ دَارِهِ، ثُمَّ بَدَا لأَبِي بَكْرٍ فَابْتَنَى مَسْجِدًا بِفِنَاءِ دَارِهِ، وَبَرَزَ فَكَانَ يُصَلِّي فِيهِ، وَيَقْرَأُ الْقُرْآنَ، فَيَتَقَصَّفُ عَلَيْهِ نِسَاءُ الْمُشْرِكِينَ وَأَبْنَاؤُهُمْ، يَعْجَبُونَ وَيَنْظُرُونَ إِلَيْهِ، وَكَانَ أَبُو بَكْرٍ رَجُلاً بَكَّاءً لاَ يَمْلِكُ دَمْعَهُ حِينَ يَقْرَأُ الْقُرْآنَ، فَأَفْزَعَ ذَلِكَ أَشْرَافَ قُرَيْشٍ مِنَ الْمُشْرِكِينَ، فَأَرْسَلُوا إِلَى ابْنِ الدَّغِنَةِ فَقَدِمَ عَلَيْهِمْ، فَقَالُوا لَهُ إِنَّا كُنَّا أَجَرْنَا أَبَا بَكْرٍ عَلَى أَنْ يَعْبُدَ رَبَّهُ فِي دَارِهِ، وَإِنَّهُ جَاوَزَ ذَلِكَ، فَابْتَنَى مَسْجِدًا بِفِنَاءِ دَارِهِ، وَأَعْلَنَ الصَّلاَةَ وَالْقِرَاءَةَ، وَقَدْ خَشِينَا أَنْ يَفْتِنَ أَبْنَاءَنَا وَنِسَاءَنَا، فَأْتِهِ فَإِنْ أَحَبَّ أَنْ يَقْتَصِرَ عَلَى أَنْ يَعْبُدَ رَبَّهُ فِي دَارِهِ فَعَلَ، وَإِنْ أَبَى إِلاَّ أَنْ يُعْلِنَ ذَلِكَ فَسَلْهُ أَنْ يَرُدَّ إِلَيْكَ ذِمَّتَكَ، فَإِنَّا كَرِهْنَا أَنْ نُخْفِرَكَ، وَلَسْنَا مُقِرِّينَ لأَبِي بَكْرٍ الاِسْتِعْلاَنَ. قَالَتْ عَائِشَةُ فَأَتَى ابْنُ الدَّغِنَةِ أَبَا بَكْرٍ، فَقَالَ قَدْ عَلِمْتَ الَّذِي عَقَدْتُ لَكَ عَلَيْهِ، فَإِمَّا أَنْ تَقْتَصِرَ عَلَى ذَلِكَ وَإِمَّا أَنْ تَرُدَّ إِلَىَّ ذِمَّتِي، فَإِنِّي لاَ أُحِبُّ أَنْ تَسْمَعَ الْعَرَبُ أَنِّي أُخْفِرْتُ فِي رَجُلٍ عَقَدْتُ لَهُ. قَالَ أَبُو بَكْرٍ إِنِّي أَرُدُّ إِلَيْكَ جِوَارَكَ، وَأَرْضَى بِجِوَارِ اللَّهِ. وَرَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم يَوْمَئِذٍ بِمَكَّةَ، فَقَالَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم " قَدْ أُرِيتُ دَارَ هِجْرَتِكُمْ، رَأَيْتُ سَبْخَةً ذَاتَ نَخْلٍ بَيْنَ لاَبَتَيْنِ ". وَهُمَا الْحَرَّتَانِ، فَهَاجَرَ مَنْ هَاجَرَ قِبَلَ الْمَدِينَةِ حِينَ ذَكَرَ ذَلِكَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم، وَرَجَعَ إِلَى الْمَدِينَةِ بَعْضُ مَنْ كَانَ هَاجَرَ إِلَى أَرْضِ الْحَبَشَةِ، وَتَجَهَّزَ أَبُو بَكْرٍ مُهَاجِرًا، فَقَالَ لَهُ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم " عَلَى رِسْلِكَ فَإِنِّي أَرْجُو أَنْ يُؤْذَنَ لِي ". قَالَ أَبُو بَكْرٍ هَلْ تَرْجُو ذَلِكَ بِأَبِي أَنْتَ قَالَ " نَعَمْ ". فَحَبَسَ أَبُو بَكْرٍ نَفْسَهُ عَلَى رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم لِيَصْحَبَهُ وَعَلَفَ رَاحِلَتَيْنِ كَانَتَا عِنْدَهُ وَرَقَ السَّمُرِ أَرْبَعَةَ أَشْهُرٍ.
Yahya ibn Bukayr fortalte oss, Al-Layth fortalte oss, fra Uqayl: Ibn Shihab sa at Urwa ibn al-Zubayr informerte meg om at Aisha – må Allah være fornøyd med henne – Profetens ﷺ hustru, sa:
«Jeg husker ikke mine foreldre uten at de bekjente den sanne religion.» Abu Salih sa også: Abdullah fortalte meg, fra Yunus, fra al-Zuhri, som sa: Urwa ibn al-Zubayr informerte meg om at Aisha – må Allah være fornøyd med henne – sa: «Jeg husker aldri mine foreldre uten at de bekjente religionen, og det gikk ikke en eneste dag uten at Allahs sendebud ﷺ besøkte oss både morgen og kveld. Da muslimene ble forfulgt, dro Abu Bakr ut som emigrant mot Abyssinia. Da han nådde Bark al-Ghimad, møtte han Ibn al-Daghina – som var høvding for Qara-stammen – og han spurte: ‘Hvor skal du, Abu Bakr?’ Abu Bakr svarte: ‘Mitt folk har drevet meg ut, og jeg ønsker å vandre i landet for å tilbe min Herre.’ Ibn al-Daghina sa: ‘En mann som deg drar ikke ut, og blir heller ikke drevet ut. For du forsørger den trengende, opprettholder slektsbånd, bærer byrden for de svake, beverter gjester og hjelper folk i vanskelige tider. Jeg gir deg mitt vern, så vend tilbake og tilbe din Herre i ditt eget land.’ Ibn al-Daghina reiste da sammen med Abu Bakr tilbake, og han gikk til hedningenes overhoder i Quraysh og sa til dem: ‘En mann som Abu Bakr drar ikke ut, og blir heller ikke drevet ut. Vil dere drive ut en mann som forsørger den trengende, opprettholder slektsbånd, bærer byrden for de svake, beverter gjester og hjelper folk i vanskelige tider?’ Quraysh godtok da Ibn al-Daghinas vern og ga Abu Bakr sikkerhet, men de sa til Ibn al-Daghina: ‘Si til Abu Bakr at han skal tilbe sin Herre i sitt eget hus; han kan be og lese hva han vil, men han skal ikke plage oss med det eller gjøre det offentlig, for vi frykter at våre sønner og kvinner kan bli fristet.’ Ibn al-Daghina formidlet dette til Abu Bakr, og Abu Bakr fortsatte med å tilbe sin Herre i sitt hus uten å be høyt eller resitere Koranen andre steder enn hjemme. Senere fikk Abu Bakr imidlertid ideen om å bygge en moské i forgården til huset sitt. Han gjorde dette og begynte å be og resitere Koranen der åpent. Hedningenes kvinner og barn samlet seg rundt ham og så på ham med undring. Abu Bakr var en mann som gråt lett og kunne ikke holde tårene tilbake når han leste Koranen. Dette skremte hedningenes overhoder i Quraysh, og de sendte bud etter Ibn al-Daghina. Da han kom, sa de til ham: ‘Vi ga Abu Bakr vern på betingelse av at han skulle tilbe sin Herre i sitt hus, men han har overskredet denne grensen ved å bygge en moské i forgården og gjøre bønn og resitasjon offentlig. Vi frykter at han vil friste våre sønner og kvinner. Gå derfor til ham; hvis han nøyer seg med å tilbe sin Herre i huset sitt, er det greit, men hvis han nekter og insisterer på å gjøre det offentlig, så be ham returnere ditt vern. Vi ønsker ikke å krenke deg, men vi kan ikke tolerere at Abu Bakr gjør sin tro offentlig.’ Aisha fortalte videre: Ibn al-Daghina kom da til Abu Bakr og sa: ‘Du vet vilkårene jeg ga deg vern under. Enten må du rette deg etter dem, eller så må du returnere mitt vern, for jeg liker ikke at araberne skal høre at jeg ble krenket i saken om en mann jeg har gitt løfte til.’ Abu Bakr svarte: ‘Jeg returnerer ditt vern til deg, og jeg er fornøyd med Allahs vern.’ På dette tidspunktet var Allahs sendebud ﷺ fortsatt i Mekka, og han sa: ‘Deres utvandringssted er blitt vist meg i en drøm. Jeg så et salt landområde med daddelpalmer mellom to lavaområder.’ De to lavaområdene refererer til de to Harra-områdene. Da Allahs sendebud ﷺ nevnte dette, utvandret de som utvandret mot Medina, og noen av dem som tidligere hadde utvandret til Abyssinia, vendte også tilbake til Medina. Abu Bakr gjorde seg klar til å utvandre, men Allahs sendebud ﷺ sa til ham: ‘Vent litt, for jeg håper å få tillatelse til å utvandre.’ Abu Bakr spurte: ‘Må min far ofres for deg, håper du virkelig på det?’ Han svarte: ‘Ja.’ Abu Bakr utsatte da sin egen reise for å kunne følge Allahs sendebud ﷺ, og han fôret to kameler han hadde med blader fra samur-trær i fire måneder.
Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.
Abu Bakrs karakter og standhaftige tro førte ham til Allahs beskyttelse.
Overleveringen beskriver forfølgelsen av muslimene i Mekka, Abu Bakrs planlagte reise til Abessinia og beskyttelsen han fikk av Ibn ad-Daghina. Senere ga Abu Bakr tilbake denne beskyttelsen og ventet på muligheten til å utvandre sammen med Profeten ﷺ til Medina.
Et høytidelig løfte om beskyttelse og trygghet.
Utvandring for troens skyld, som flyttingen fra Mekka til Medina.
Et område med mørke vulkanske steiner; Medina ligger mellom to slike områder.
Klassiske lærde påpeker at Abu Bakrs omsorg for trengende, slektninger, gjester og mennesker i nød viser hans fremragende karakter. Hendelsen illustrerer også at beskyttelse og avtaler tas på alvor: Abu Bakr holdt fast ved troen sin og ga tilbake beskyttelsen fra Ibn ad-Daghina da vilkårene begrenset ham. Lærde fremhever dessuten verdien av tålmodighet og forberedelse før utvandring, og Abu Bakrs særlige troskap da han ventet for å følge Profeten ﷺ.
- La troen komme til uttrykk i hvordan du behandler mennesker: Hjelp dem som trenger det, ta vare på familiebånd og ta gjestfritt imot gjester.
- Hold løfter og avtaler, og drøft vilkårene åpent når de strider mot samvittigheten din.
- Forbered viktige steg grundig, og vis tålmodighet når du må vente på det rette tidspunktet.
Denne overleveringen fra samme bok handler om å beskytte og ta vare på noen som befinner seg i en sårbar situasjon.
40 Hadith van an-Nawawi · #8 (Sahih)Hadithen understreker hvor grunnleggende troen er; fortellingen om Abu Bakr viser hvordan han forble trofast i tilbedelsen til tross for press.
En hadith hver dag, på ditt språk
Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.