Sahih al-Bukhari, hadith 2356
Overlevert av Abdullah ibn Masud. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.
Fra al‑Bukhari tilbake til Profeten ﷺ
- 1Abdanfortalte den til al‑Bukhariعَبْدَانُ
- 2Abu Hamzaأَبِي حَمْزَةَ
- 3Al‑A'mashالأَعْمَشِ
- 4Shaqiqشَقِيقٍ
- 5Abdullahعَبْدِ اللَّهِ
- 6Allahs sendebud ﷺرَسُولُ اللَّهِ ﷺ
Rekkefølgen følger den arabiske teksten i denne overleveringen. Navnene er transkribert fra arabisk til latinsk skrift. Sahih al-Bukhari regnes i sin helhet som pålitelig.
Overleveringen
حَدَّثَنَا عَبْدَانُ، عَنْ أَبِي حَمْزَةَ، عَنِ الأَعْمَشِ، عَنْ شَقِيقٍ، عَنْ عَبْدِ اللَّهِ ـ رضى الله عنه ـ عَنِ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم قَالَ " مَنْ حَلَفَ عَلَى يَمِينٍ يَقْتَطِعُ بِهَا مَالَ امْرِئٍ، هُوَ عَلَيْهَا فَاجِرٌ، لَقِيَ اللَّهَ وَهْوَ عَلَيْهِ غَضْبَانُ" فَأَنْزَلَ اللَّهُ تَعَالَى {إِنَّ الَّذِينَ يَشْتَرُونَ بِعَهْدِ اللَّهِ وَأَيْمَانِهِمْ ثَمَنًا قَلِيلاً} الآيَةَ. فَجَاءَ الأَشْعَثُ فَقَالَ مَا حَدَّثَكُمْ أَبُو عَبْدِ الرَّحْمَنِ، فِيَّ أُنْزِلَتْ هَذِهِ الآيَةُ، كَانَتْ لِي بِئْرٌ فِي أَرْضِ ابْنِ عَمٍّ لِي فَقَالَ لِي " شُهُودَكَ ". قُلْتُ مَا لِي شُهُودٌ. قَالَ " فَيَمِينَهُ ". قُلْتُ يَا رَسُولَ اللَّهِ إِذًا يَحْلِفَ. فَذَكَرَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم هَذَا الْحَدِيثَ، فَأَنْزَلَ اللَّهُ ذَلِكَ تَصْدِيقًا لَهُ.
Abdullah (bin Mas'ud) fortalte at Profeten ﷺ sa:
«Den som avgir en falsk ed for urettmessig å ta noens eiendom, vil møte Allah mens Han er vred på ham.» Da åpenbarte Allah den Opphøyede verset: {Sannelig, de som selger Guds pakt og sine eder for en liten pris...} (3:77). Al-Ash'ath kom da og sa: «Hva har Abu Abdur-Rahman (dvs. Abdullah) fortalt dere? Dette verset ble åpenbart på grunn av meg. Jeg hadde en brønn på min fetters jord, og han sa til meg: 'Kom med dine vitner.' Jeg svarte: 'Jeg har ingen vitner.' Han sa: 'Da må han avlegge ed.' Jeg sa: 'O Guds sendebud ﷺ! Da vil han straks sverge en falsk ed.' Deretter nevnte Profeten ﷺ denne hadithen, og Allah åpenbarte verset som en bekreftelse på hans ord.
Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.
En falsk ed for å frata andre eiendommen deres fører til Guds sterke vrede.
Al-Ash'ath ibn Qays fortalte at han hadde en tvist om en brønn på fetterens jord. Da han ikke hadde vitner, viste Profeten ﷺ til at motparten kunne avlegge ed. Al-Ash'ath fryktet at han ville sverge falskt; deretter ble vers 3:77 nevnt som bekreftelse på den alvorlige advarselen.
En ed der noen bevisst lyver, for eksempel for å avgjøre en rettstvist i sin egen favør.
Å ta penger, land eller andre eiendeler som tilhører noen andre, uten å ha rett til det.
En midlertidig verdslig fordel som ikke kan måle seg med å bryte Allahs pakt.
Klassiske lærde forklarer at en bevisst falsk ed for å frata andre deres rett tilhører de store syndene. Advarselen understreker at en avgjørelse i en rettssak ikke gjør eiendommen lovlig ens egen dersom eden er løgnaktig. De sunnittiske rettsskolene anerkjenner betydningen av bevis og den saksøktes ed i tvister; ingen av disse prosedyrene gir tillatelse til bevisst å lyve eller beholde andres eiendom.
- Legg ærlig fram alle tilgjengelige dokumenter og vitner i en tvist, og forfalsk aldri bevis.
- Avlegg bare ed når du snakker sant; bruk aldri en ed for å få tak i andres penger eller land.
- Gjør opp for eiendom du har skaffet deg urettmessig, og gi den tilbake til den som har rett på den.
Denne overleveringen fra den samme fortellingen understreker også at en ed som brukes til urettmessig å kreve andres eiendom, får alvorlige følger.
Sahih al-Bukhari · #2355 (Sahih)Denne sahih-overleveringen beskriver den alvorlige trusselen mot den som bruker en falsk ed for å ta eiendom fra en muslim.
En hadith hver dag, på ditt språk
Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.