Sahih al-Bukhari, hadith 2357
Overlevert av Abdullah ibn Masud. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.
Fra al‑Bukhari tilbake til Profeten ﷺ
- 1Abdanfortalte den til al‑Bukhariعَبْدَانُ
- 2Abu Hamzaأَبِي حَمْزَةَ
- 3Al‑A'mashالأَعْمَشِ
- 4Shaqiqشَقِيقٍ
- 5Abdullahعَبْدِ اللَّهِ
- 6Allahs sendebud ﷺرَسُولُ اللَّهِ ﷺ
Rekkefølgen følger den arabiske teksten i denne overleveringen. Navnene er transkribert fra arabisk til latinsk skrift. Sahih al-Bukhari regnes i sin helhet som pålitelig.
Overleveringen
حَدَّثَنَا عَبْدَانُ، عَنْ أَبِي حَمْزَةَ، عَنِ الأَعْمَشِ، عَنْ شَقِيقٍ، عَنْ عَبْدِ اللَّهِ ـ رضى الله عنه ـ عَنِ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم قَالَ " مَنْ حَلَفَ عَلَى يَمِينٍ يَقْتَطِعُ بِهَا مَالَ امْرِئٍ، هُوَ عَلَيْهَا فَاجِرٌ، لَقِيَ اللَّهَ وَهْوَ عَلَيْهِ غَضْبَانُ" فَأَنْزَلَ اللَّهُ تَعَالَى {إِنَّ الَّذِينَ يَشْتَرُونَ بِعَهْدِ اللَّهِ وَأَيْمَانِهِمْ ثَمَنًا قَلِيلاً} الآيَةَ. فَجَاءَ الأَشْعَثُ فَقَالَ مَا حَدَّثَكُمْ أَبُو عَبْدِ الرَّحْمَنِ، فِيَّ أُنْزِلَتْ هَذِهِ الآيَةُ، كَانَتْ لِي بِئْرٌ فِي أَرْضِ ابْنِ عَمٍّ لِي فَقَالَ لِي " شُهُودَكَ ". قُلْتُ مَا لِي شُهُودٌ. قَالَ " فَيَمِينَهُ ". قُلْتُ يَا رَسُولَ اللَّهِ إِذًا يَحْلِفَ. فَذَكَرَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم هَذَا الْحَدِيثَ، فَأَنْزَلَ اللَّهُ ذَلِكَ تَصْدِيقًا لَهُ.
Abdullah bin Mas'ud (må Allah være fornøyd med ham) fortalte at Profeten ﷺ sa:
«Den som avgir en falsk ed for urettmessig å frata noen deres eiendom, vil møte Allah mens Han er vred på ham.» Da åpenbarte Allah den Opphøyede verset: {Sannelig, de som selger Guds pakt og sine eder for en liten pris...} (3:77). Al-Ash'ath kom da og spurte: «Hva har Abu Abdur-Rahman fortalt dere? Dette verset ble åpenbart angående meg. Jeg hadde en brønn på min fetters jord, og han sa til meg: 'Kom med dine vitner.' Jeg svarte: 'Jeg har ingen vitner.' Han sa: 'Da må han sverge eden.' Jeg sa: 'O Guds sendebud ﷺ! Da vil han straks sverge en falsk ed.' Profeten ﷺ nevnte da denne hadithen, og Allah åpenbarte verset som en bekreftelse på hans ord.
Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.
En falsk ed for å ta en annens eiendom fører til Allahs vrede.
Al-Ash'ath ibn Qays fortalte at han gjorde krav på en brønn på sin fetters land. Da han ikke hadde vitner, ble motparten bedt om å avlegge en ed. Al-Ash'ath fryktet at denne personen ville sverge falskt. Profeten ﷺ nevnte advarselen om en slik ed, og deretter ble verset om dem som selger Allahs pakt og sine eder for en ringe pris, åpenbart.
En ed der noen bevisst lyver, her for å ta en annens eiendom.
En alvorlig advarsel om Allahs mishag og straff.
Personer som ut fra egen kunnskap kan føre bevis for et krav.
Lærde utleder av dette at en ed ikke kan gjøre det som tilhører en annen, til lovlig eiendom. Advarselen gjelder særlig den som lyver med fullt overlegg; også dommere og parter må behandle bevis og eder med omhu. De fire sunnittiske lovskolene anerkjenner betydningen av bevis og den saksøktes ed når saksøkeren ikke har bevis, men en rettsavgjørelse gjør ikke eiendom som er tatt urettmessig, tillatt hos Allah.
- Avlegg aldri en ed om noe du vet er usant, særlig ikke for å skaffe deg eiendom.
- Ta vare på dokumentasjon på eierskap og avtaler, slik at tvister kan behandles rettferdig.
- Gi tilbake eiendom du har fått gjennom bedrag eller en falsk ed, og gjør opp for uretten overfor eieren.
Denne overleveringen nevner også at den som gjør krav på en annens eiendom med en falsk ed, møter Allahs vrede.
Sahih al-Bukhari · #2355 (Sahih)Denne hadithen omhandler det store ansvaret som følger med å bruke en ed for å skaffe seg eiendom på urettmessig vis.
Sahih al-Bukhari · #2358 (Sahih)Også denne overleveringen fra Abu Hurayrah beskriver de alvorlige følgene av en falsk ed som krenker en annens rett.
En hadith hver dag, på ditt språk
Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.