Undertrykkelse · Sahih al-Bukhari

Sahih al-Bukhari, hadith 2468

Overlevert av Abdullah ibn Abbas. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.

Sahih (pålitelig)Bok: Undertrykkelse
صحيح البخاري
Hvem fortalte den?

Overlevert av Abdullah ibn Abbas

Sahih (pålitelig)

Sahih al-Bukhari regnes i sin helhet som pålitelig.

Overleveringen

Arabisk tekst

حَدَّثَنَا يَحْيَى بْنُ بُكَيْرٍ، حَدَّثَنَا اللَّيْثُ، عَنْ عُقَيْلٍ، عَنِ ابْنِ شِهَابٍ، قَالَ أَخْبَرَنِي عُبَيْدُ اللَّهِ بْنُ عَبْدِ اللَّهِ بْنِ أَبِي ثَوْرٍ، عَنْ عَبْدِ اللَّهِ بْنِ عَبَّاسٍ ـ رضى الله عنهما ـ قَالَ لَمْ أَزَلْ حَرِيصًا عَلَى أَنْ أَسْأَلَ عُمَرَ ـ رضى الله عنه ـ عَنِ الْمَرْأَتَيْنِ مِنْ أَزْوَاجِ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم اللَّتَيْنِ قَالَ اللَّهُ لَهُمَا ‏{‏إِنْ تَتُوبَا إِلَى اللَّهِ فَقَدْ صَغَتْ قُلُوبُكُمَا‏}‏ فَحَجَجْتُ مَعَهُ فَعَدَلَ وَعَدَلْتُ مَعَهُ بِالإِدَاوَةِ، فَتَبَرَّزَ حَتَّى جَاءَ، فَسَكَبْتُ عَلَى يَدَيْهِ مِنَ الإِدَاوَةِ، فَتَوَضَّأَ فَقُلْتُ يَا أَمِيرَ الْمُؤْمِنِينَ مَنِ الْمَرْأَتَانِ مِنْ أَزْوَاجِ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم اللَّتَانِ قَالَ لَهُمَا ‏{‏إِنْ تَتُوبَا إِلَى اللَّهِ‏}‏ فَقَالَ وَاعَجَبِي لَكَ يَا ابْنَ عَبَّاسٍ عَائِشَةُ وَحَفْصَةُ، ثُمَّ اسْتَقْبَلَ عُمَرُ الْحَدِيثَ يَسُوقُهُ، فَقَالَ إِنِّي كُنْتُ وَجَارٌ لِي مِنَ الأَنْصَارِ فِي بَنِي أُمَيَّةَ بْنِ زَيْدٍ، وَهْىَ مِنْ عَوَالِي الْمَدِينَةِ، وَكُنَّا نَتَنَاوَبُ النُّزُولَ عَلَى النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم فَيَنْزِلُ يَوْمًا وَأَنْزِلُ يَوْمًا، فَإِذَا نَزَلْتُ جِئْتُهُ مِنْ خَبَرِ ذَلِكَ الْيَوْمِ مِنَ الأَمْرِ وَغَيْرِهِ، وَإِذَا نَزَلَ فَعَلَ مِثْلَهُ، وَكُنَّا مَعْشَرَ قُرَيْشٍ نَغْلِبُ النِّسَاءَ، فَلَمَّا قَدِمْنَا عَلَى الأَنْصَارِ إِذَا هُمْ قَوْمٌ تَغْلِبُهُمْ نِسَاؤُهُمْ، فَطَفِقَ نِسَاؤُنَا يَأْخُذْنَ مِنْ أَدَبِ نِسَاءِ الأَنْصَارِ، فَصِحْتُ عَلَى امْرَأَتِي، فَرَاجَعَتْنِي، فَأَنْكَرْتُ أَنْ تُرَاجِعَنِي، فَقَالَتْ وَلِمَ تُنْكِرُ أَنْ أُرَاجِعَكَ فَوَاللَّهِ إِنَّ أَزْوَاجَ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم لَيُرَاجِعْنَهُ، وَإِنَّ إِحْدَاهُنَّ لَتَهْجُرُهُ الْيَوْمَ حَتَّى اللَّيْلِ‏.‏ فَأَفْزَعَنِي، فَقُلْتُ خَابَتْ مَنْ فَعَلَ مِنْهُنَّ بِعَظِيمٍ‏.‏ ثُمَّ جَمَعْتُ عَلَىَّ ثِيَابِي، فَدَخَلْتُ عَلَى حَفْصَةَ فَقُلْتُ أَىْ حَفْصَةُ، أَتُغَاضِبُ إِحْدَاكُنَّ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم الْيَوْمَ حَتَّى اللَّيْلِ فَقَالَتْ نَعَمْ‏.‏ فَقُلْتُ خَابَتْ وَخَسِرَتْ، أَفَتَأْمَنُ أَنْ يَغْضَبَ اللَّهُ لِغَضَبِ رَسُولِهِ صلى الله عليه وسلم فَتَهْلِكِينَ لاَ تَسْتَكْثِرِي عَلَى رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَلاَ تُرَاجِعِيهِ فِي شَىْءٍ وَلاَ تَهْجُرِيهِ، وَاسْأَلِينِي مَا بَدَا لَكِ، وَلاَ يَغُرَّنَّكِ أَنْ كَانَتْ جَارَتُكِ هِيَ أَوْضَأَ مِنْكِ وَأَحَبَّ إِلَى رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم ـ يُرِيدُ عَائِشَةَ ـ وَكُنَّا تَحَدَّثْنَا أَنَّ غَسَّانَ تُنْعِلُ النِّعَالَ لِغَزْوِنَا، فَنَزَلَ صَاحِبِي يَوْمَ نَوْبَتِهِ فَرَجَعَ عِشَاءً، فَضَرَبَ بَابِي ضَرْبًا شَدِيدًا، وَقَالَ أَنَائِمٌ هُوَ فَفَزِعْتُ فَخَرَجْتُ إِلَيْهِ‏.‏ وَقَالَ حَدَثَ أَمْرٌ عَظِيمٌ‏.‏ قُلْتُ مَا هُوَ أَجَاءَتْ غَسَّانُ قَالَ لاَ، بَلْ أَعْظَمُ مِنْهُ وَأَطْوَلُ، طَلَّقَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم نِسَاءَهُ‏.‏ قَالَ قَدْ خَابَتْ حَفْصَةُ وَخَسِرَتْ، كُنْتُ أَظُنُّ أَنَّ هَذَا يُوشِكُ أَنْ يَكُونَ، فَجَمَعْتُ عَلَىَّ ثِيَابِي، فَصَلَّيْتُ صَلاَةَ الْفَجْرِ مَعَ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم فَدَخَلَ مَشْرُبَةً لَهُ فَاعْتَزَلَ فِيهَا، فَدَخَلْتُ عَلَى حَفْصَةَ، فَإِذَا هِيَ تَبْكِي‏.‏ قُلْتُ مَا يُبْكِيكِ أَوَلَمْ أَكُنْ حَذَّرْتُكِ أَطَلَّقَكُنَّ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم قَالَتْ لاَ أَدْرِي هُوَ ذَا فِي الْمَشْرُبَةِ‏.‏ فَخَرَجْتُ، فَجِئْتُ الْمِنْبَرَ، فَإِذَا حَوْلَهُ رَهْطٌ يَبْكِي بَعْضُهُمْ، فَجَلَسْتُ مَعَهُمْ قَلِيلاً ثُمَّ غَلَبَنِي مَا أَجِدُ، فَجِئْتُ الْمَشْرُبَةَ الَّتِي هُوَ فِيهَا فَقُلْتُ لِغُلاَمٍ لَهُ أَسْوَدَ اسْتَأْذِنْ لِعُمَرَ‏.‏ فَدَخَلَ، فَكَلَّمَ النَّبِيَّ صلى الله عليه وسلم ثُمَّ خَرَجَ، فَقَالَ ذَكَرْتُكَ لَهُ، فَصَمَتَ، فَانْصَرَفْتُ حَتَّى جَلَسْتُ مَعَ الرَّهْطِ الَّذِينَ عِنْدَ الْمِنْبَرِ، ثُمَّ غَلَبَنِي مَا أَجِدُ فَجِئْتُ، فَذَكَرَ مِثْلَهُ، فَجَلَسْتُ مَعَ الرَّهْطِ الَّذِينَ عِنْدَ الْمِنْبَرِ، ثُمَّ غَلَبَنِي مَا أَجِدُ فَجِئْتُ الْغُلاَمَ‏.‏ فَقُلْتُ اسْتَأْذِنْ لِعُمَرَ‏.‏ فَذَكَرَ مِثْلَهُ، فَلَمَّا وَلَّيْتُ مُنْصَرِفًا، فَإِذَا الْغُلاَمُ يَدْعُونِي قَالَ أَذِنَ لَكَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم‏.‏ فَدَخَلْتُ عَلَيْهِ، فَإِذَا هُوَ مُضْطَجِعٌ عَلَى رِمَالِ حَصِيرٍ لَيْسَ بَيْنَهُ وَبَيْنَهُ فِرَاشٌ، قَدْ أَثَّرَ الرِّمَالُ بِجَنْبِهِ، مُتَّكِئٌ عَلَى وِسَادَةٍ مِنْ أَدَمٍ حَشْوُهَا لِيفٌ، فَسَلَّمْتُ عَلَيْهِ، ثُمَّ قُلْتُ وَأَنَا قَائِمٌ طَلَّقْتَ نِسَاءَكَ فَرَفَعَ بَصَرَهُ إِلَىَّ، فَقَالَ ‏"‏ لاَ ‏"‏‏.‏ ثُمَّ قُلْتُ ـ وَأَنَا قَائِمٌ أَسْتَأْنِسُ يَا رَسُولَ اللَّهِ، لَوْ رَأَيْتَنِي، وَكُنَّا مَعْشَرَ قُرَيْشٍ نَغْلِبُ النِّسَاءَ، فَلَمَّا قَدِمْنَا عَلَى قَوْمٍ تَغْلِبُهُمْ نِسَاؤُهُمْ، فَذَكَرَهُ، فَتَبَسَّمَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم، ثُمَّ قُلْتُ لَوْ رَأَيْتَنِي، وَدَخَلْتُ عَلَى حَفْصَةَ، فَقُلْتُ لاَ يَغُرَّنَّكِ أَنْ كَانَتْ جَارَتُكِ هِيَ أَوْضَأَ مِنْكِ وَأَحَبَّ إِلَى النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم ـ يُرِيدُ عَائِشَةَ ـ فَتَبَسَّمَ أُخْرَى، فَجَلَسْتُ حِينَ رَأَيْتُهُ تَبَسَّمَ، ثُمَّ رَفَعْتُ بَصَرِي فِي بَيْتِهِ، فَوَاللَّهِ مَا رَأَيْتُ فِيهِ شَيْئًا يَرُدُّ الْبَصَرَ غَيْرَ أَهَبَةٍ ثَلاَثَةٍ‏.‏ فَقُلْتُ ادْعُ اللَّهَ فَلْيُوَسِّعْ عَلَى أُمَّتِكَ، فَإِنَّ فَارِسَ وَالرُّومَ وُسِّعَ عَلَيْهِمْ وَأُعْطُوا الدُّنْيَا، وَهُمْ لاَ يَعْبُدُونَ اللَّهَ، وَكَانَ مُتَّكِئًا‏.‏ فَقَالَ ‏"‏ أَوَفِي شَكٍّ أَنْتَ يَا ابْنَ الْخَطَّابِ أُولَئِكَ قَوْمٌ عُجِّلَتْ لَهُمْ طَيِّبَاتُهُمْ فِي الْحَيَاةِ الدُّنْيَا ‏"‏‏.‏ فَقُلْتُ يَا رَسُولَ اللَّهِ اسْتَغْفِرْ لِي‏.‏ فَاعْتَزَلَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم مِنْ أَجْلِ ذَلِكَ الْحَدِيثِ حِينَ أَفْشَتْهُ حَفْصَةُ إِلَى عَائِشَةَ، وَكَانَ قَدْ قَالَ ‏"‏ مَا أَنَا بِدَاخِلٍ عَلَيْهِنَّ شَهْرًا ‏"‏‏.‏ مِنْ شِدَّةِ مَوْجَدَتِهِ عَلَيْهِنَّ حِينَ عَاتَبَهُ اللَّهُ‏.‏ فَلَمَّا مَضَتْ تِسْعٌ وَعِشْرُونَ دَخَلَ عَلَى عَائِشَةَ فَبَدَأَ بِهَا، فَقَالَتْ لَهُ عَائِشَةُ إِنَّكَ أَقْسَمْتَ أَنْ لاَ تَدْخُلَ عَلَيْنَا شَهْرًا، وَإِنَّا أَصْبَحْنَا لِتِسْعٍ وَعِشْرِينَ لَيْلَةً، أَعُدُّهَا عَدًّا‏.‏ فَقَالَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم ‏"‏ الشَّهْرُ تِسْعٌ وَعِشْرُونَ ‏"‏‏.‏ وَكَانَ ذَلِكَ الشَّهْرُ تِسْعٌ وَعِشْرُونَ‏.‏ قَالَتْ عَائِشَةُ فَأُنْزِلَتْ آيَةُ التَّخْيِيرِ فَبَدَأَ بِي أَوَّلَ امْرَأَةٍ، فَقَالَ ‏"‏ إِنِّي ذَاكِرٌ لَكِ أَمْرًا، وَلاَ عَلَيْكِ أَنْ لاَ تَعْجَلِي حَتَّى تَسْتَأْمِرِي أَبَوَيْكِ ‏"‏‏.‏ قَالَتْ قَدْ أَعْلَمُ أَنَّ أَبَوَىَّ لَمْ يَكُونَا يَأْمُرَانِي بِفِرَاقِكَ‏.‏ ثُمَّ قَالَ ‏"‏ إِنَّ اللَّهَ قَالَ ‏{‏يَا أَيُّهَا النَّبِيُّ قُلْ لأَزْوَاجِكَ‏}‏ إِلَى قَوْلِهِ ‏{‏ عَظِيمًا‏}‏ ‏"‏‏.‏ قُلْتُ أَفِي هَذَا أَسْتَأْمِرُ أَبَوَىَّ فَإِنِّي أُرِيدُ اللَّهَ وَرَسُولَهُ وَالدَّارَ الآخِرَةَ‏.‏ ثُمَّ خَيَّرَ نِسَاءَهُ، فَقُلْنَ مِثْلَ مَا قَالَتْ عَائِشَةُ‏.‏

Oversettelse

Fortalt av Abdullah ibn Abbas: Jeg hadde lenge vært ivrig etter å spørre Umar om de to kvinnene blant Profetens (ﷺ) hustruer som Allah sa til i Koranen: {Hvis dere begge vender dere angerfulle til Allah, så har deres hjerter virkelig bøyd seg [til det rette]} (66:4). Da jeg utførte hajj sammen med Umar, gikk han til side for å gjøre sitt fornødne, og jeg fulgte med ham og bar en vannbeholder. Da han kom tilbake, helte jeg vann over hendene hans fra beholderen slik at han kunne utføre wudu. Jeg sa:

«O de troendes befalingsmann! Hvem var de to kvinnene blant Profetens (ﷺ) hustruer som Allah sa til: {Hvis dere begge vender dere angerfulle til Allah}?» Han svarte: «Jeg er forundret over spørsmålet ditt, o Ibn Abbas! Det var Aisha og Hafsa.» Deretter fortsatte Umar å fortelle hele hendelsesforløpet og sa: «Jeg og en nabo fra Ansar, fra Bani Umayya bin Zaid som bodde i Awali al-Madina, pleide å besøke Profeten (ﷺ) på tur. Han dro én dag og jeg dro den neste. Når jeg dro, tok jeg med meg nyheter om hva som hadde skjedd den dagen angående instruksjoner og andre saker, og når han dro, gjorde han det samme for meg. Vi qurayshiter var vant til å ha overtaket overfor våre kvinner, men da vi kom til Ansar, merket vi at deres kvinner hadde overtaket over mennene, noe som førte til at våre kvinner begynte å etterligne ansar-kvinnenes oppførsel. En gang ropte jeg på kona mi, og hun ga igjen med samme mynt, noe jeg mislikte. Hun sa: 'Hvorfor tar du det ille opp at jeg sier deg imot? Ved Allah, Profetens (ﷺ) hustruer sier ham imot, og noen ganger snakker ikke én av dem med ham på hele dagen helt til kvelden.' Dette skremte meg, og jeg sa: 'Den som gjør slikt blant dem, vil lide et stort tap.' Deretter kledde jeg på meg og gikk til Hafsa og spurte: 'Erter noen av dere Allahs Sendebud (ﷺ) hele dagen helt til kvelden?' Hun svarte bekreftende. Jeg sa: 'Da er hun en taper som går glipp av alt! Er hun ikke redd for at Allah skal bli vred for Hans Sendebuds (ﷺ) vrede, og at hun dermed skal gå under? Ikke be Allahs Sendebud (ﷺ) om for mye, si ham ikke imot og forlat ham ikke. Be meg om hva du vil, men la deg ikke friste til å herme etter naboen din [Aisha] i hennes oppførsel mot Profeten, for hun er vakrere enn deg og mer elsket av Allahs Sendebud (ﷺ).' På den tiden gikk det rykter om at stammen Ghassan holdt på å ruste opp hestene sine for å angripe oss. Min kamerat dro til Profeten (ﷺ) på sin turdag og vendte tilbake om kvelden. Han banket hardt på døren min og spurte om jeg sov. Jeg ble skremt av den harde bankingen og gikk ut til ham. Han sa at noe stort hadde skjedd. Jeg spurte: 'Hva er det? Har Ghassan kommet?' Han svarte: 'Nei, det er verre og alvorligere enn som så. Allahs Sendebud (ﷺ) har skilt seg fra alle sine hustruer.' Jeg utbrøt: 'Hafsa er en taper! Jeg ante at dette ville skje.' Jeg kledde på meg og ba fajr-bønnen med Profeten (ﷺ). Deretter gikk Profeten (ﷺ) inn i et øvre rom og isolerte seg der. Jeg gikk til Hafsa og fant henne gråtende. Jeg spurte: 'Hvorfor gråter du? Advarte jeg deg ikke? Har Allahs Sendebud (ﷺ) skilt seg fra dere alle?' Hun svarte: 'Jeg vet ikke. Han er der inne i det øvre rommet.' Jeg gikk deretter ut til prekestolen og fant en gruppe mennesker rundt den, og noen av dem gråt. Jeg satt med dem en stund, men kunne ikke holde ut situasjonen, så jeg gikk til det øvre rommet der Profeten (ﷺ) befant seg, og ba hans svarte tjener: 'Be om tillatelse for Umar til å tre inn.' Tjeneren gikk inn, snakket med Profeten (ﷺ) og kom ut og sa: 'Jeg nevnte deg for ham, men han tidde.' Jeg gikk tilbake og satte meg hos gruppen ved prekestolen, men kunne fortsatt ikke holde ut, så jeg gikk til tjeneren igjen og ba om tillatelse for Umar. Han fikk samme svar som tidligere. Da jeg snudde meg for å gå, ropte tjeneren på meg og sa: 'Allahs Sendebud (ﷺ) har gitt deg tillatelse.' Jeg trådte inn og fant Profeten ligge på en matte uten sengetøy, slik at mattens mønster hadde satt merker på siden hans. Han lente seg mot en lærpute fylt med palmefibre. Jeg hilste på ham og sa mens jeg sto: 'Har du skilt deg fra dine hustruer?' Han løftet blikket mot meg og svarte: 'Nei.' Da sa jeg, fortsatt stående for å skape en vennlig stemning: 'O Allahs Sendebud (ﷺ), om du bare hadde sett meg! Vi qurayshiter pleide å ha overtaket overfor våre kvinner, men da vi kom til et folk hvis kvinner hadde overtaket...' og jeg fortalte historien om kona mi. Da smilte Profeten (ﷺ). Jeg fortsatte: 'Om du hadde sett meg da jeg gikk til Hafsa og sa til henne: La deg ikke friste til å herme etter kameraten din [Aisha], for hun er vakrere enn deg og mer elsket av Profeten.' Da smilte Profeten (ﷺ) igjen. Da jeg så ham smile, satte jeg meg ned og lot blikket sveipe over rommet, og ved Allah, jeg så ingenting av betydning der unntatt tre huder. Jeg sa: 'Be Allah om å gi Din umma velstand, for perserne og bysantinerne har fått velstand og verdslig luksus, selv om de ikke tilber Allah.' Profeten (ﷺ) hadde ligget nede, men satte seg da opp og sa: 'Er du i tvil, o Ibn al-Khattab? Disse er folk som allerede har fått sine goder i dette jordiske livet.' Jeg sa: 'O Allahs Sendebud, be Allah om tilgivelse for meg.' Profeten (ﷺ) isolerte seg fra sine hustruer på grunn av hemmeligheten som Hafsa hadde avslørt for Aisha, og han hadde sagt: 'Jeg kommer ikke til å besøke dem på en måned', på grunn av sin sterke vrede mot dem da Allah hadde irettesatt ham. Da tjueni dager hadde gått, besøkte han Aisha først. Hun sa til ham: 'Du sverget på ikke å besøke oss på en måned, og i dag har bare tjueni netter passert; jeg har telt dem nøye.' Profeten (ﷺ) svarte: 'Måneden kan også være tjueni dager.' Den måneden besto av tjueni dager. Aisha fortalte videre: 'Da versen om valget ble åpenbart, begynte Profeten (ﷺ) med meg som første kvinne og sa: "Jeg vil nevne en sak for deg, men du trenger ikke forhaste deg med å svare før du har rådført deg med foreldrene dine." Jeg visste at foreldrene mine aldri ville råde meg til å forlate Profeten (ﷺ). Deretter sa han: "Allah har sagt: {O Profet! Si til dine hustruer: Hvis dere ønsker dette jordiske liv og dets glans...} frem til {...en stor belønning}" (33:28). Jeg svarte: 'Trenger jeg å rådføre meg med foreldrene mine om dette? Jeg velger Allah, Hans Sendebud og det hinsidige bolig.' Deretter ga Profeten (ﷺ) valget til sine øvrige hustruer, og de ga alle samme svar som Aisha.

Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.

Hovedbudskap

‘Umar forteller hvordan Profeten ﷺ ledet familien sin og valgte det hinsidige.

Bakgrunn og årsak

‘Umar forteller om en periode da Profeten ﷺ trakk seg tilbake fra sine hustruer etter en anspent situasjon og etter at en fortrolig opplysning ble kjent. Overleveringen beskriver også åpenbaringen av valgets vers i Koranen 33:28–29.

Vanskelige ord forklart
Mushraba

Et enkelt rom eller et opphøyd rom i en overetasje.

Valgets vers

Koranen 33:28–29, der Profetens ﷺ hustruer fikk velge mellom jordiske gleder og Allah, Hans sendebud og det hinsidige.

‘Awali al-Madina

De høyereliggende forstedene og landsbyene rundt Medina.

Hva lærde trekker ut av den

Klassiske lærde utleder herfra at uenigheter mellom ektefeller bør håndteres med visdom og tilbakeholdenhet, og at fortrolig informasjon ikke uten videre bør deles videre. Valgets vers viser den særskilte posisjonen og det særlige ansvaret som Profetens ﷺ hustruer hadde. Lærde peker også på hans enkle livsførsel og på at jordisk velstand er forgjengelig. Passasjen om måneden viser at en islamsk måned kan ha enten tjue­ni eller tretti dager.

Lærdommer for i dag
  1. Ta opp spenninger hjemme rolig og respektfullt, uten å ydmyke hverandre eller bruke harde ord.
  2. Behandle betrodd informasjon varsomt, og ikke del den med andre uten god grunn.
  3. La ikke eiendom og status avgjøre hva du verdsetter; la valgene dine være rettet mot Allah og det hinsidige.
الْحَدِيثُ الشَّرِيفُ

En hadith hver dag, på ditt språk

Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.