Sahih al-Bukhari, hadith 2730
Overlevert av Abdullah ibn Umar. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.
Overlevert av Abdullah ibn Umar
Sahih al-Bukhari regnes i sin helhet som pålitelig.
Overleveringen
حَدَّثَنَا أَبُو أَحْمَدَ، حَدَّثَنَا مُحَمَّدُ بْنُ يَحْيَى أَبُو غَسَّانَ الْكِنَانِيُّ، أَخْبَرَنَا مَالِكٌ، عَنْ نَافِعٍ، عَنِ ابْنِ عُمَرَ ـ رضى الله عنهما ـ قَالَ لَمَّا فَدَعَ أَهْلُ خَيْبَرَ عَبْدَ اللَّهِ بْنَ عُمَرَ، قَامَ عُمَرُ خَطِيبًا فَقَالَ إِنَّ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم كَانَ عَامَلَ يَهُودَ خَيْبَرَ عَلَى أَمْوَالِهِمْ، وَقَالَ " نُقِرُّكُمْ مَا أَقَرَّكُمُ اللَّهُ ". وَإِنَّ عَبْدَ اللَّهِ بْنَ عُمَرَ خَرَجَ إِلَى مَالِهِ هُنَاكَ فَعُدِيَ عَلَيْهِ مِنَ اللَّيْلِ، فَفُدِعَتْ يَدَاهُ وَرِجْلاَهُ، وَلَيْسَ لَنَا هُنَاكَ عَدُوٌّ غَيْرُهُمْ، هُمْ عَدُوُّنَا وَتُهَمَتُنَا، وَقَدْ رَأَيْتُ إِجْلاَءَهُمْ، فَلَمَّا أَجْمَعَ عُمَرُ عَلَى ذَلِكَ أَتَاهُ أَحَدُ بَنِي أَبِي الْحُقَيْقِ، فَقَالَ يَا أَمِيرَ الْمُؤْمِنِينَ، أَتُخْرِجُنَا وَقَدْ أَقَرَّنَا مُحَمَّدٌ صلى الله عليه وسلم وَعَامَلَنَا عَلَى الأَمْوَالِ، وَشَرَطَ ذَلِكَ لَنَا فَقَالَ عُمَرُ أَظَنَنْتَ أَنِّي نَسِيتُ قَوْلَ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم " كَيْفَ بِكَ إِذَا أُخْرِجْتَ مِنْ خَيْبَرَ تَعْدُو بِكَ قَلُوصُكَ، لَيْلَةً بَعْدَ لَيْلَةٍ ". فَقَالَ كَانَتْ هَذِهِ هُزَيْلَةً مِنْ أَبِي الْقَاسِمِ. قَالَ كَذَبْتَ يَا عَدُوَّ اللَّهِ. فَأَجْلاَهُمْ عُمَرُ وَأَعْطَاهُمْ قِيمَةَ مَا كَانَ لَهُمْ مِنَ الثَّمَرِ مَالاً وَإِبِلاً وَعُرُوضًا، مِنْ أَقْتَابٍ وَحِبَالٍ وَغَيْرِ ذَلِكَ. رَوَاهُ حَمَّادُ بْنُ سَلَمَةَ عَنْ عُبَيْدِ اللَّهِ، أَحْسِبُهُ عَنْ نَافِعٍ، عَنِ ابْنِ عُمَرَ، عَنْ عُمَرَ، عَنِ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم، اخْتَصَرَهُ.
Abu Ahmad fortalte oss, Muhammad ibn Yahya Abu Ghassan al-Kinani fortalte oss, Malik informerte oss, fra Nafi’, fra Ibn Umar – må Allah være fornøyd med dem begge – som sa: Da folket i Khaybar brøt hendene og føttene på Abdullah ibn Umar, sto Umar opp som taler og sa: ’Allahs sendebud ﷺ inngikk en avtale med jødene i Khaybar angående deres eiendommer og sa til dem: »Vi lar dere bli så lenge Allah lar dere bli.
« Abdullah ibn Umar reiste nå til sin eiendom der og ble overfalt om natten, hvorpå hans hender og føtter ble brukket. Vi har ingen andre fiender der enn dem; de er våre fiender og de eneste vi mistenker. Jeg har derfor besluttet å fordrive dem.’ Da Umar hadde fattet denne beslutningen, kom en mann fra Banu Abi al-Huqayq til ham og sa: ’O du de troendes befalingsmann, vil du fordrive oss selv om Muhammad ﷺ lot oss bli og inngikk en avtale med oss om våre eiendommer og fastsatte dette vilkåret for oss?’ Umar svarte: ’Tror du at jeg har glemt Allahs sendebuds ﷺ ord: »Hvordan skal det gå deg når du drives ut av Khaybar og kamelen din bærer deg natt etter natt«?’ Mannen svarte: ’Dette var bare en spøk fra Abu al-Qasim.’ Umar sa: ’Du lyver, o Allahs fiende!’ Deretter forviste Umar dem og ga dem verdien av frukten deres i form av penger, kameler og forskjellig utstyr, som saler, tau og lignende. Hammad ibn Salama gjenga dette fra Ubaydullah, jeg tror fra Nafi’, fra Ibn Umar, fra Umar, fra Profeten ﷺ, i en forkortet versjon.
Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.
Omar fordrev jødene i Khaibar etter et angrep og erstattet dem for eiendelene deres.
Abdullah ibn Omar ble angrepet om natten mens han besøkte eiendommen sin i Khaibar, og fikk skader på hender og føtter. Omar bestemte seg da for å fordrive de jødiske innbyggerne; da beslutningen ble gjennomført, viste han til Profeten ﷺs ord om at de skulle dra senere, og betalte dem verdien av fruktene og eiendelene deres.
En oase og et jordbruksområde nord for Medina.
Å pålegge mennesker å forlate et område.
Betaling tilsvarende verdien av eiendeler noen etterlater seg.
Lærde drøfter denne overleveringen i forbindelse med regler om avtaler, styresett og statusen til jord. De utleder at en avtale gjelder i samsvar med vilkårene, men at Profeten ﷺ i dette tilfellet gjorde innbyggernes fortsatte opphold avhengig av Allahs tillatelse. Omars beslutning fulgte etter angrepet på Abdullah og etter at han husket Profetens ﷺ uttalelse; han lot ikke innbyggerne dra uten erstatning. Overleveringen gir ikke en generell fullmakt til å straffe samfunn kollektivt: Slike beslutninger hører under kompetent styresett og må gjennomføres rettferdig.
- Les avtaler nøye, og følg de vilkårene som faktisk ble inngått.
- Når myndighetspersoner tar vidtrekkende beslutninger, må de undersøke fakta og handle rettferdig.
- Når mennesker blir bedt om å dra, bør deres rettmessige eiendom og krav gjøres opp på en rimelig måte.
Denne overleveringen beskriver Profeten ﷺs avtale med innbyggerne i Khaibar og bidrar til å forstå vilkårene for oppholdet deres.
Sahih al-Bukhari · #2732 (Sahih)Beretningen om al-Hudaibiya viser hvordan avtaler ble håndtert omhyggelig, og gir en beslektet kontekst for temaet avtaler.
En hadith hver dag, på ditt språk
Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.