Sahih al-Bukhari, hadith 2732
Overlevert av Al-Miswar ibn Makhrama and Marwan. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.
Overlevert av Al-Miswar ibn Makhrama and Marwan
Sahih al-Bukhari regnes i sin helhet som pålitelig.
Overleveringen
حَدَّثَنِي عَبْدُ اللَّهِ بْنُ مُحَمَّدٍ، حَدَّثَنَا عَبْدُ الرَّزَّاقِ، أَخْبَرَنَا مَعْمَرٌ، قَالَ أَخْبَرَنِي الزُّهْرِيُّ، قَالَ أَخْبَرَنِي عُرْوَةُ بْنُ الزُّبَيْرِ، عَنِ الْمِسْوَرِ بْنِ مَخْرَمَةَ، وَمَرْوَانَ، يُصَدِّقُ كُلُّ وَاحِدٍ مِنْهُمَا حَدِيثَ صَاحِبِهِ قَالَ خَرَجَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم زَمَنَ الْحُدَيْبِيَةِ، حَتَّى كَانُوا بِبَعْضِ الطَّرِيقِ قَالَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم " إِنَّ خَالِدَ بْنَ الْوَلِيدِ بِالْغَمِيمِ فِي خَيْلٍ لِقُرَيْشٍ طَلِيعَةً فَخُذُوا ذَاتَ الْيَمِينِ ". فَوَاللَّهِ مَا شَعَرَ بِهِمْ خَالِدٌ حَتَّى إِذَا هُمْ بِقَتَرَةِ الْجَيْشِ، فَانْطَلَقَ يَرْكُضُ نَذِيرًا لِقُرَيْشٍ، وَسَارَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم حَتَّى إِذَا كَانَ بِالثَّنِيَّةِ الَّتِي يُهْبَطُ عَلَيْهِمْ مِنْهَا، بَرَكَتْ بِهِ رَاحِلَتُهُ. فَقَالَ النَّاسُ حَلْ حَلْ. فَأَلَحَّتْ، فَقَالُوا خَلأَتِ الْقَصْوَاءُ، خَلأَتِ الْقَصْوَاءُ. فَقَالَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم " مَا خَلأَتِ الْقَصْوَاءُ، وَمَا ذَاكَ لَهَا بِخُلُقٍ، وَلَكِنْ حَبَسَهَا حَابِسُ الْفِيلِ، ثُمَّ قَالَ وَالَّذِي نَفْسِي بِيَدِهِ لاَ يَسْأَلُونِي خُطَّةً يُعَظِّمُونَ فِيهَا حُرُمَاتِ اللَّهِ إِلاَّ أَعْطَيْتُهُمْ إِيَّاهَا ". ثُمَّ زَجَرَهَا فَوَثَبَتْ، قَالَ فَعَدَلَ عَنْهُمْ حَتَّى نَزَلَ بِأَقْصَى الْحُدَيْبِيَةِ، عَلَى ثَمَدٍ قَلِيلِ الْمَاءِ يَتَبَرَّضُهُ النَّاسُ تَبَرُّضًا، فَلَمْ يُلَبِّثْهُ النَّاسُ حَتَّى نَزَحُوهُ، وَشُكِيَ إِلَى رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم الْعَطَشُ، فَانْتَزَعَ سَهْمًا مِنْ كِنَانَتِهِ، ثُمَّ أَمَرَهُمْ أَنْ يَجْعَلُوهُ فِيهِ، فَوَاللَّهِ مَا زَالَ يَجِيشُ لَهُمْ بِالرِّيِّ حَتَّى صَدَرُوا عَنْهُ، فَبَيْنَمَا هُمْ كَذَلِكَ، إِذْ جَاءَ بُدَيْلُ بْنُ وَرْقَاءَ الْخُزَاعِيُّ فِي نَفَرٍ مِنْ قَوْمِهِ مِنْ خُزَاعَةَ، وَكَانُوا عَيْبَةَ نُصْحِ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم مِنْ أَهْلِ تِهَامَةَ، فَقَالَ إِنِّي تَرَكْتُ كَعْبَ بْنَ لُؤَىٍّ وَعَامِرَ بْنَ لُؤَىٍّ نَزَلُوا أَعْدَادَ مِيَاهِ الْحُدَيْبِيَةِ، وَمَعَهُمُ الْعُوذُ الْمَطَافِيلُ، وَهُمْ مُقَاتِلُوكَ وَصَادُّوكَ عَنِ الْبَيْتِ. فَقَالَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم " إِنَّا لَمْ نَجِئْ لِقِتَالِ أَحَدٍ، وَلَكِنَّا جِئْنَا مُعْتَمِرِينَ، وَإِنَّ قُرَيْشًا قَدْ نَهِكَتْهُمُ الْحَرْبُ، وَأَضَرَّتْ بِهِمْ، فَإِنْ شَاءُوا مَادَدْتُهُمْ مُدَّةً، وَيُخَلُّوا بَيْنِي وَبَيْنَ النَّاسِ، فَإِنْ أَظْهَرْ فَإِنْ شَاءُوا أَنْ يَدْخُلُوا فِيمَا دَخَلَ فِيهِ النَّاسُ فَعَلُوا، وَإِلاَّ فَقَدْ جَمُّوا، وَإِنْ هُمْ أَبَوْا فَوَالَّذِي نَفْسِي بِيَدِهِ، لأُقَاتِلَنَّهُمْ عَلَى أَمْرِي هَذَا حَتَّى تَنْفَرِدَ سَالِفَتِي، وَلَيُنْفِذَنَّ اللَّهُ أَمْرَهُ ". فَقَالَ بُدَيْلٌ سَأُبَلِّغُهُمْ مَا تَقُولُ. قَالَ فَانْطَلَقَ حَتَّى أَتَى قُرَيْشًا قَالَ إِنَّا قَدْ جِئْنَاكُمْ مِنْ هَذَا الرَّجُلِ، وَسَمِعْنَاهُ يَقُولُ قَوْلاً، فَإِنْ شِئْتُمْ أَنْ نَعْرِضَهُ عَلَيْكُمْ فَعَلْنَا، فَقَالَ سُفَهَاؤُهُمْ لاَ حَاجَةَ لَنَا أَنْ تُخْبِرَنَا عَنْهُ بِشَىْءٍ. وَقَالَ ذَوُو الرَّأْىِ مِنْهُمْ هَاتِ مَا سَمِعْتَهُ يَقُولُ. قَالَ سَمِعْتُهُ يَقُولُ كَذَا وَكَذَا، فَحَدَّثَهُمْ بِمَا قَالَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم. فَقَامَ عُرْوَةُ بْنُ مَسْعُودٍ فَقَالَ أَىْ قَوْمِ أَلَسْتُمْ بِالْوَالِدِ قَالُوا بَلَى. قَالَ أَوَلَسْتُ بِالْوَلَدِ قَالُوا بَلَى. قَالَ فَهَلْ تَتَّهِمُونِي. قَالُوا لاَ. قَالَ أَلَسْتُمْ تَعْلَمُونَ أَنِّي اسْتَنْفَرْتُ أَهْلَ عُكَاظٍ، فَلَمَّا بَلَّحُوا عَلَىَّ جِئْتُكُمْ بِأَهْلِي وَوَلَدِي وَمَنْ أَطَاعَنِي قَالُوا بَلَى. قَالَ فَإِنَّ هَذَا قَدْ عَرَضَ لَكُمْ خُطَّةَ رُشْدٍ، اقْبَلُوهَا وَدَعُونِي آتِهِ. قَالُوا ائْتِهِ. فَأَتَاهُ فَجَعَلَ يُكَلِّمُ النَّبِيَّ صلى الله عليه وسلم فَقَالَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم نَحْوًا مِنْ قَوْلِهِ لِبُدَيْلٍ، فَقَالَ عُرْوَةُ عِنْدَ ذَلِكَ أَىْ مُحَمَّدُ، أَرَأَيْتَ إِنِ اسْتَأْصَلْتَ أَمْرَ قَوْمِكَ هَلْ سَمِعْتَ بِأَحَدٍ مِنَ الْعَرَبِ اجْتَاحَ أَهْلَهُ قَبْلَكَ وَإِنْ تَكُنِ الأُخْرَى، فَإِنِّي وَاللَّهِ لأَرَى وُجُوهًا، وَإِنِّي لأَرَى أَوْشَابًا مِنَ النَّاسِ خَلِيقًا أَنْ يَفِرُّوا وَيَدَعُوكَ. فَقَالَ لَهُ أَبُو بَكْرٍ امْصُصْ بَظْرَ اللاَّتِ، أَنَحْنُ نَفِرُّ عَنْهُ وَنَدَعُهُ فَقَالَ مَنْ ذَا قَالُوا أَبُو بَكْرٍ. قَالَ أَمَا وَالَّذِي نَفْسِي بِيَدِهِ لَوْلاَ يَدٌ كَانَتْ لَكَ عِنْدِي لَمْ أَجْزِكَ بِهَا لأَجَبْتُكَ. قَالَ وَجَعَلَ يُكَلِّمُ النَّبِيَّ صلى الله عليه وسلم فَكُلَّمَا تَكَلَّمَ أَخَذَ بِلِحْيَتِهِ، وَالْمُغِيرَةُ بْنُ شُعْبَةَ قَائِمٌ عَلَى رَأْسِ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم وَمَعَهُ السَّيْفُ وَعَلَيْهِ الْمِغْفَرُ، فَكُلَّمَا أَهْوَى عُرْوَةُ بِيَدِهِ إِلَى لِحْيَةِ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم ضَرَبَ يَدَهُ بِنَعْلِ السَّيْفِ، وَقَالَ لَهُ أَخِّرْ يَدَكَ عَنْ لِحْيَةِ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم. فَرَفَعَ عُرْوَةُ رَأْسَهُ فَقَالَ مَنْ هَذَا قَالُوا الْمُغِيرَةُ بْنُ شُعْبَةَ. فَقَالَ أَىْ غُدَرُ، أَلَسْتُ أَسْعَى فِي غَدْرَتِكَ وَكَانَ الْمُغِيرَةُ صَحِبَ قَوْمًا فِي الْجَاهِلِيَّةِ، فَقَتَلَهُمْ، وَأَخَذَ أَمْوَالَهُمْ، ثُمَّ جَاءَ فَأَسْلَمَ فَقَالَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم " أَمَّا الإِسْلاَمَ فَأَقْبَلُ، وَأَمَّا الْمَالَ فَلَسْتُ مِنْهُ فِي شَىْءٍ ". ثُمَّ إِنَّ عُرْوَةَ جَعَلَ يَرْمُقُ أَصْحَابَ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم بِعَيْنَيْهِ. قَالَ فَوَاللَّهِ مَا تَنَخَّمَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم نُخَامَةً إِلاَّ وَقَعَتْ فِي كَفِّ رَجُلٍ مِنْهُمْ فَدَلَكَ بِهَا وَجْهَهُ وَجِلْدَهُ، وَإِذَا أَمَرَهُمُ ابْتَدَرُوا أَمْرَهُ، وَإِذَا تَوَضَّأَ كَادُوا يَقْتَتِلُونَ عَلَى وَضُوئِهِ، وَإِذَا تَكَلَّمَ خَفَضُوا أَصْوَاتَهُمْ عِنْدَهُ، وَمَا يُحِدُّونَ إِلَيْهِ النَّظَرَ تَعْظِيمًا لَهُ، فَرَجَعَ عُرْوَةُ إِلَى أَصْحَابِهِ، فَقَالَ أَىْ قَوْمِ، وَاللَّهِ لَقَدْ وَفَدْتُ عَلَى الْمُلُوكِ، وَوَفَدْتُ عَلَى قَيْصَرَ وَكِسْرَى وَالنَّجَاشِيِّ وَاللَّهِ إِنْ رَأَيْتُ مَلِكًا قَطُّ، يُعَظِّمُهُ أَصْحَابُهُ مَا يُعَظِّمُ أَصْحَابُ مُحَمَّدٍ صلى الله عليه وسلم مُحَمَّدًا، وَاللَّهِ إِنْ تَنَخَّمَ نُخَامَةً إِلاَّ وَقَعَتْ فِي كَفِّ رَجُلٍ مِنْهُمْ، فَدَلَكَ بِهَا وَجْهَهُ وَجِلْدَهُ، وَإِذَا أَمَرَهُمُ ابْتَدَرُوا أَمْرَهُ وَإِذَا تَوَضَّأَ كَادُوا يَقْتَتِلُونَ عَلَى وَضُوئِهِ، وَإِذَا تَكَلَّمَ خَفَضُوا أَصْوَاتَهُمْ عِنْدَهُ، وَمَا يُحِدُّونَ إِلَيْهِ النَّظَرَ تَعْظِيمًا لَهُ، وَإِنَّهُ قَدْ عَرَضَ عَلَيْكُمْ خُطَّةَ رُشْدٍ، فَاقْبَلُوهَا. فَقَالَ رَجُلٌ مِنْ بَنِي كِنَانَةَ دَعُونِي آتِهِ. فَقَالُوا ائْتِهِ. فَلَمَّا أَشْرَفَ عَلَى النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم وَأَصْحَابِهِ، قَالَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم " هَذَا فُلاَنٌ، وَهْوَ مِنْ قَوْمٍ يُعَظِّمُونَ الْبُدْنَ فَابْعَثُوهَا لَهُ ". فَبُعِثَتْ لَهُ وَاسْتَقْبَلَهُ النَّاسُ يُلَبُّونَ، فَلَمَّا رَأَى ذَلِكَ قَالَ سُبْحَانَ اللَّهِ مَا يَنْبَغِي لِهَؤُلاَءِ أَنْ يُصَدُّوا عَنِ الْبَيْتِ، فَلَمَّا رَجَعَ إِلَى أَصْحَابِهِ قَالَ رَأَيْتُ الْبُدْنَ قَدْ قُلِّدَتْ وَأُشْعِرَتْ، فَمَا أَرَى أَنْ يُصَدُّوا عَنِ الْبَيْتِ. فَقَامَ رَجُلٌ مِنْهُمْ يُقَالُ لَهُ مِكْرَزُ بْنُ حَفْصٍ. فَقَالَ دَعُونِي آتِهِ. فَقَالُوا ائْتِهِ. فَلَمَّا أَشْرَفَ عَلَيْهِمْ قَالَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم " هَذَا مِكْرَزٌ وَهْوَ رَجُلٌ فَاجِرٌ ". فَجَعَلَ يُكَلِّمُ النَّبِيَّ صلى الله عليه وسلم، فَبَيْنَمَا هُوَ يُكَلِّمُهُ إِذْ جَاءَ سُهَيْلُ بْنُ عَمْرٍو. قَالَ مَعْمَرٌ فَأَخْبَرَنِي أَيُّوبُ عَنْ عِكْرِمَةَ، أَنَّهُ لَمَّا جَاءَ سُهَيْلُ بْنُ عَمْرٍو قَالَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم " لَقَدْ سَهُلَ لَكُمْ مِنْ أَمْرِكُمْ ". قَالَ مَعْمَرٌ قَالَ الزُّهْرِيُّ فِي حَدِيثِهِ فَجَاءَ سُهَيْلُ بْنُ عَمْرٍو فَقَالَ هَاتِ، اكْتُبْ بَيْنَنَا وَبَيْنَكُمْ كِتَابًا، فَدَعَا النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم الْكَاتِبَ، فَقَالَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم " بِسْمِ اللَّهِ الرَّحْمَنِ الرَّحِيمِ ". قَالَ سُهَيْلٌ أَمَّا الرَّحْمَنُ فَوَاللَّهِ مَا أَدْرِي مَا هُوَ وَلَكِنِ اكْتُبْ بِاسْمِكَ اللَّهُمَّ. كَمَا كُنْتَ تَكْتُبُ. فَقَالَ الْمُسْلِمُونَ وَاللَّهِ لاَ نَكْتُبُهَا إِلاَّ بِسْمِ اللَّهِ الرَّحْمَنِ الرَّحِيمِ. فَقَالَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم " اكْتُبْ بِاسْمِكَ اللَّهُمَّ ". ثُمَّ قَالَ " هَذَا مَا قَاضَى عَلَيْهِ مُحَمَّدٌ رَسُولُ اللَّهِ ". فَقَالَ سُهَيْلٌ وَاللَّهِ لَوْ كُنَّا نَعْلَمُ أَنَّكَ رَسُولُ اللَّهِ مَا صَدَدْنَاكَ عَنِ الْبَيْتِ وَلاَ قَاتَلْنَاكَ، وَلَكِنِ اكْتُبْ مُحَمَّدُ بْنُ عَبْدِ اللَّهِ. فَقَالَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم " وَاللَّهِ إِنِّي لَرَسُولُ اللَّهِ وَإِنْ كَذَّبْتُمُونِي. اكْتُبْ مُحَمَّدُ بْنُ عَبْدِ اللَّهِ ". قَالَ الزُّهْرِيُّ وَذَلِكَ لِقَوْلِهِ " لاَ يَسْأَلُونِي خُطَّةً يُعَظِّمُونَ فِيهَا حُرُمَاتِ اللَّهِ إِلاَّ أَعْطَيْتُهُمْ إِيَّاهَا ". فَقَالَ لَهُ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم " عَلَى أَنْ تُخَلُّوا بَيْنَنَا وَبَيْنَ الْبَيْتِ فَنَطُوفَ بِهِ ". فَقَالَ سُهَيْلٌ وَاللَّهِ لاَ تَتَحَدَّثُ الْعَرَبُ أَنَّا أُخِذْنَا ضُغْطَةً وَلَكِنْ ذَلِكَ مِنَ الْعَامِ الْمُقْبِلِ فَكَتَبَ. فَقَالَ سُهَيْلٌ وَعَلَى أَنَّهُ لاَ يَأْتِيكَ مِنَّا رَجُلٌ، وَإِنْ كَانَ عَلَى دِينِكَ، إِلاَّ رَدَدْتَهُ إِلَيْنَا. قَالَ الْمُسْلِمُونَ سُبْحَانَ اللَّهِ كَيْفَ يُرَدُّ إِلَى الْمُشْرِكِينَ وَقَدْ جَاءَ مُسْلِمًا فَبَيْنَمَا هُمْ كَذَلِكَ إِذْ دَخَلَ أَبُو جَنْدَلِ بْنُ سُهَيْلِ بْنِ عَمْرٍو يَرْسُفُ فِي قُيُودِهِ، وَقَدْ خَرَجَ مِنْ أَسْفَلِ مَكَّةَ، حَتَّى رَمَى بِنَفْسِهِ بَيْنَ أَظْهُرِ الْمُسْلِمِينَ. فَقَالَ سُهَيْلٌ هَذَا يَا مُحَمَّدُ أَوَّلُ مَا أُقَاضِيكَ عَلَيْهِ أَنْ تَرُدَّهُ إِلَىَّ. فَقَالَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم " إِنَّا لَمْ نَقْضِ الْكِتَابَ بَعْدُ ". قَالَ فَوَاللَّهِ إِذًا لَمْ أُصَالِحْكَ عَلَى شَىْءٍ أَبَدًا. قَالَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم " فَأَجِزْهُ لِي ". قَالَ مَا أَنَا بِمُجِيزِهِ لَكَ. قَالَ " بَلَى، فَافْعَلْ ". قَالَ مَا أَنَا بِفَاعِلٍ. قَالَ مِكْرَزٌ بَلْ قَدْ أَجَزْنَاهُ لَكَ. قَالَ أَبُو جَنْدَلٍ أَىْ مَعْشَرَ الْمُسْلِمِينَ، أُرَدُّ إِلَى الْمُشْرِكِينَ وَقَدْ جِئْتُ مُسْلِمًا أَلاَ تَرَوْنَ مَا قَدْ لَقِيتُ وَكَانَ قَدْ عُذِّبَ عَذَابًا شَدِيدًا فِي اللَّهِ. قَالَ فَقَالَ عُمَرُ بْنُ الْخَطَّابِ فَأَتَيْتُ نَبِيَّ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَقُلْتُ أَلَسْتَ نَبِيَّ اللَّهِ حَقًّا قَالَ " بَلَى ". قُلْتُ أَلَسْنَا عَلَى الْحَقِّ وَعَدُوُّنَا عَلَى الْبَاطِلِ قَالَ " بَلَى ". قُلْتُ فَلِمَ نُعْطِي الدَّنِيَّةَ فِي دِينِنَا إِذًا قَالَ " إِنِّي رَسُولُ اللَّهِ، وَلَسْتُ أَعْصِيهِ وَهْوَ نَاصِرِي ". قُلْتُ أَوَلَيْسَ كُنْتَ تُحَدِّثُنَا أَنَّا سَنَأْتِي الْبَيْتَ فَنَطُوفُ بِهِ قَالَ " بَلَى، فَأَخْبَرْتُكَ أَنَّا نَأْتِيهِ الْعَامَ ". قَالَ قُلْتُ لاَ. قَالَ " فَإِنَّكَ آتِيهِ وَمُطَّوِّفٌ بِهِ ". قَالَ فَأَتَيْتُ أَبَا بَكْرٍ فَقُلْتُ يَا أَبَا بَكْرٍ، أَلَيْسَ هَذَا نَبِيَّ اللَّهِ حَقًّا قَالَ بَلَى. قُلْتُ أَلَسْنَا عَلَى الْحَقِّ وَعَدُوُّنَا عَلَى الْبَاطِلِ قَالَ بَلَى. قُلْتُ فَلِمَ نُعْطِي الدَّنِيَّةَ فِي دِينِنَا إِذًا قَالَ أَيُّهَا الرَّجُلُ، إِنَّهُ لَرَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَلَيْسَ يَعْصِي رَبَّهُ وَهْوَ نَاصِرُهُ، فَاسْتَمْسِكْ بِغَرْزِهِ، فَوَاللَّهِ إِنَّهُ عَلَى الْحَقِّ. قُلْتُ أَلَيْسَ كَانَ يُحَدِّثُنَا أَنَّا سَنَأْتِي الْبَيْتَ وَنَطُوفُ بِهِ قَالَ بَلَى، أَفَأَخْبَرَكَ أَنَّكَ تَأْتِيهِ الْعَامَ قُلْتُ لاَ. قَالَ فَإِنَّكَ آتِيهِ وَمُطَّوِّفٌ بِهِ. قَالَ الزُّهْرِيِّ قَالَ عُمَرُ فَعَمِلْتُ لِذَلِكَ أَعْمَالاً. قَالَ فَلَمَّا فَرَغَ مِنْ قَضِيَّةِ الْكِتَابِ قَالَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم لأَصْحَابِهِ " قُومُوا فَانْحَرُوا، ثُمَّ احْلِقُوا ". قَالَ فَوَاللَّهِ مَا قَامَ مِنْهُمْ رَجُلٌ حَتَّى قَالَ ذَلِكَ ثَلاَثَ مَرَّاتٍ، فَلَمَّا لَمْ يَقُمْ مِنْهُمْ أَحَدٌ دَخَلَ عَلَى أُمِّ سَلَمَةَ، فَذَكَرَ لَهَا مَا لَقِيَ مِنَ النَّاسِ. فَقَالَتْ أُمُّ سَلَمَةَ يَا نَبِيَّ اللَّهِ، أَتُحِبُّ ذَلِكَ اخْرُجْ ثُمَّ لاَ تُكَلِّمْ أَحَدًا مِنْهُمْ كَلِمَةً حَتَّى تَنْحَرَ بُدْنَكَ، وَتَدْعُوَ حَالِقَكَ فَيَحْلِقَكَ. فَخَرَجَ فَلَمْ يُكَلِّمْ أَحَدًا مِنْهُمْ، حَتَّى فَعَلَ ذَلِكَ نَحَرَ بُدْنَهُ، وَدَعَا حَالِقَهُ فَحَلَقَهُ. فَلَمَّا رَأَوْا ذَلِكَ، قَامُوا فَنَحَرُوا، وَجَعَلَ بَعْضُهُمْ يَحْلِقُ بَعْضًا، حَتَّى كَادَ بَعْضُهُمْ يَقْتُلُ بَعْضًا غَمًّا، ثُمَّ جَاءَهُ نِسْوَةٌ مُؤْمِنَاتٌ فَأَنْزَلَ اللَّهُ تَعَالَى {يَا أَيُّهَا الَّذِينَ آمَنُوا إِذَا جَاءَكُمُ الْمُؤْمِنَاتُ مُهَاجِرَاتٍ فَامْتَحِنُوهُنَّ} حَتَّى بَلَغَ {بِعِصَمِ الْكَوَافِرِ} فَطَلَّقَ عُمَرُ يَوْمَئِذٍ امْرَأَتَيْنِ كَانَتَا لَهُ فِي الشِّرْكِ، فَتَزَوَّجَ إِحْدَاهُمَا مُعَاوِيَةُ بْنُ أَبِي سُفْيَانَ، وَالأُخْرَى صَفْوَانُ بْنُ أُمَيَّةَ، ثُمَّ رَجَعَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم إِلَى الْمَدِينَةِ، فَجَاءَهُ أَبُو بَصِيرٍ ـ رَجُلٌ مِنْ قُرَيْشٍ ـ وَهْوَ مُسْلِمٌ فَأَرْسَلُوا فِي طَلَبِهِ رَجُلَيْنِ، فَقَالُوا الْعَهْدَ الَّذِي جَعَلْتَ لَنَا. فَدَفَعَهُ إِلَى الرَّجُلَيْنِ، فَخَرَجَا بِهِ حَتَّى بَلَغَا ذَا الْحُلَيْفَةِ، فَنَزَلُوا يَأْكُلُونَ مِنْ تَمْرٍ لَهُمْ، فَقَالَ أَبُو بَصِيرٍ لأَحَدِ الرَّجُلَيْنِ وَاللَّهِ إِنِّي لأَرَى سَيْفَكَ هَذَا يَا فُلاَنُ جَيِّدًا. فَاسْتَلَّهُ الآخَرُ فَقَالَ أَجَلْ، وَاللَّهِ إِنَّهُ لَجَيِّدٌ، لَقَدْ جَرَّبْتُ بِهِ ثُمَّ جَرَّبْتُ. فَقَالَ أَبُو بَصِيرٍ أَرِنِي أَنْظُرْ إِلَيْهِ، فَأَمْكَنَهُ مِنْهُ، فَضَرَبَهُ حَتَّى بَرَدَ، وَفَرَّ الآخَرُ، حَتَّى أَتَى الْمَدِينَةَ، فَدَخَلَ الْمَسْجِدَ يَعْدُو. فَقَالَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم حِينَ رَآهُ " لَقَدْ رَأَى هَذَا ذُعْرًا ". فَلَمَّا انْتَهَى إِلَى النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم قَالَ قُتِلَ وَاللَّهِ صَاحِبِي وَإِنِّي لَمَقْتُولٌ، فَجَاءَ أَبُو بَصِيرٍ فَقَالَ يَا نَبِيَّ اللَّهِ، قَدْ وَاللَّهِ أَوْفَى اللَّهُ ذِمَّتَكَ، قَدْ رَدَدْتَنِي إِلَيْهِمْ ثُمَّ أَنْجَانِي اللَّهُ مِنْهُمْ. قَالَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم " وَيْلُ أُمِّهِ مِسْعَرَ حَرْبٍ، لَوْ كَانَ لَهُ أَحَدٌ ". فَلَمَّا سَمِعَ ذَلِكَ عَرَفَ أَنَّهُ سَيَرُدُّهُ إِلَيْهِمْ، فَخَرَجَ حَتَّى أَتَى سِيفَ الْبَحْرِ. قَالَ وَيَنْفَلِتُ مِنْهُمْ أَبُو جَنْدَلِ بْنُ سُهَيْلٍ، فَلَحِقَ بِأَبِي بَصِيرٍ، فَجَعَلَ لاَ يَخْرُجُ مِنْ قُرَيْشٍ رَجُلٌ قَدْ أَسْلَمَ إِلاَّ لَحِقَ بِأَبِي بَصِيرٍ، حَتَّى اجْتَمَعَتْ مِنْهُمْ عِصَابَةٌ، فَوَاللَّهِ مَا يَسْمَعُونَ بِعِيرٍ خَرَجَتْ لِقُرَيْشٍ إِلَى الشَّأْمِ إِلاَّ اعْتَرَضُوا لَهَا، فَقَتَلُوهُمْ، وَأَخَذُوا أَمْوَالَهُمْ، فَأَرْسَلَتْ قُرَيْشٌ إِلَى النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم تُنَاشِدُهُ بِاللَّهِ وَالرَّحِمِ لَمَّا أَرْسَلَ، فَمَنْ أَتَاهُ فَهْوَ آمِنٌ، فَأَرْسَلَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم إِلَيْهِمْ، فَأَنْزَلَ اللَّهُ تَعَالَى {وَهُوَ الَّذِي كَفَّ أَيْدِيَهُمْ عَنْكُمْ وَأَيْدِيَكُمْ عَنْهُمْ بِبَطْنِ مَكَّةَ مِنْ بَعْدِ أَنْ أَظْفَرَكُمْ عَلَيْهِمْ} حَتَّى بَلَغَ {الْحَمِيَّةَ حَمِيَّةَ الْجَاهِلِيَّةِ} وَكَانَتْ حَمِيَّتُهُمْ أَنَّهُمْ لَمْ يُقِرُّوا أَنَّهُ نَبِيُّ اللَّهِ، وَلَمْ يُقِرُّوا بِبِسْمِ اللَّهِ الرَّحْمَنِ الرَّحِيمِ، وَحَالُوا بَيْنَهُمْ وَبَيْنَ الْبَيْتِ.
Al-Miswar ibn Makhrama og Marwan har fortalt meg – og hver av dem bekrefter sannheten i den andres beretning: Allahs sendebud ﷺ dro av sted på tiden for al-Hudaybiyya. Da de hadde reist et stykke på veien, sa profeten ﷺ:
«Khalid ibn al-Walid befinner seg ved al-Ghamim med Qurayshs kavaleri som speidere, så ta veien til høyre.» Ved Allah, Khalid merket ikke deres ankomst før støvet fra den muslimske hærens marsj nådde ham, hvorpå han skyndte seg tilbake for å varsle Quraysh. Profeten ﷺ fortsatte fremover til han kom til fjellpasset der man stiger ned mot dem. Da la ridekamelen hans seg ned. Folket forsøkte å få henne til å reise seg, men uten hell, og de sa: «Al-Qaswa' har blitt sta! Al-Qaswa' har blitt sta!» Profeten ﷺ sa: «Al-Qaswa' har ikke blitt sta, for det ligger ikke i hennes natur, men hun har blitt stanset av Ham som stanset elefanten.» Deretter sa han: «Ved Den i hvis hånd min sjel er, dersom de ber meg om noe som innebærer at Allahs hellige ting æres, vil jeg innvilge dem det.» Så irettesatte han kamelen, og hun reiste seg. Profeten ﷺ endret deretter retning til han slo leir ved den ytterste delen av al-Hudaybiyya, ved en brønn med lite vann som folk brukte sparsomt. Snart hadde menneskene tømt brønnen og klaget til Allahs sendebud ﷺ over tørst. Profeten ﷺ tok da en pil ut av pilkokkeret sitt og beordret dem til å legge den i brønnen. Ved Allah, vannet fosset frem uavbrutt til alle hadde slukket tørsten og vendte tilbake fornøyde. Mens de fortsatt oppholdt seg der, kom Budayl ibn Warqa' al-Khuza'i sammen med noen menn fra stammen Khuza'a. De var Allahs sendebuds ﷺ fortrolige rådgivere blant Tihamas folk og skjulte ingenting for ham. Budayl sa: «Jeg forlot Ka'b ibn Lu'ayy og 'Amir ibn Lu'ayy bosatt ved al-Hudaybiyyas rikelige vannkilder, sammen med sine kvinner og barn, og de er klare til å kjempe mot dere og hindre dere fra Huset.» Allahs sendebud ﷺ svarte: «Vi har ikke kommet for å kjempe mot noen, men for å utføre umra. Krigen har utvilsomt utmattet Quraysh og påført dem store tap. Hvis de ønsker, kan vi inngå en våpenhvile der de lar være å hindre meg i å nå folket. Hvis jeg seirer over disse andre, får Quraysh valget om å anta islam slik folket gjorde, hvis de ønsker det; ellers vil de i det minste ha samlet styrke. Men hvis de nekter våpenhvile, sverger jeg ved Den i hvis hånd min sjel er, at jeg vil kjempe mot dem for denne saken til nakken min skilles fra kroppen, og Allah vil sannelig la Sin sak seire.» Budayl sa: «Jeg skal formidle budskapet ditt til dem.» Han dro deretter til Quraysh og sa: «Vi har kommet fra denne mannen og hørt ham si ting vi kan gjengi for dere hvis dere vil.» Noen dårer blant Quraysh ropte at de ikke trengte å høre noe om ham, men de kloke blant dem sa: «Fortell hva du hørte ham si.» Budayl gjenga da hva profeten ﷺ hadde sagt. Da reiste Urwa ibn Mas'ud seg og sa: «O mitt folk! Er jeg ikke som en far for dere?» De svarte: «Jo.» Han spurte: «Og er dere ikke som sønner for meg?» De svarte: «Jo.» Han spurte: «Mistenker dere meg?» De svarte: «Nei.» Han sa: «Vet dere ikke at jeg kalte på Ukaz-folkets hjelp for dere, og da de nektet, kom jeg til dere med min familie, mine barn og alle som adlydet meg?» De svarte: «Jo.» Han sa: «Denne mannen har tilbudt dere et fornuftig forslag; aksepter det og la meg gå til ham.» De sa: «Gå til ham.» Han gikk til profeten ﷺ og begynte å snakke med ham. Profeten ﷺ sa til ham omtrent det samme som han hadde sagt til Budayl. Urwa sa da: «O Muhammad! Tror du ikke det ville være et brudd mot dine egne slektninger? Har du noensinne hørt om noen araber som utryddet sitt eget folk før deg? Hvis det motsatte skulle skje, ser jeg ved Allah for meg ansikter og en broket skare mennesker som sannsynligvis vil flykte og etterlate deg alene.» Abu Bakr sa da til ham: «Sug på al-Lats klitoris! Skulle vi flykte fra ham og forlate ham?» Urwa spurte: «Hvem er dette?» De svarte: «Abu Bakr.» Han sa: «Ved Den i hvis hånd min sjel er, hvis det ikke var for en tjeneste du gjorde meg som jeg ennå ikke har gjengjeldt, ville jeg ha besvart ordene dine.» Urwa fortsatte å snakke med profeten ﷺ, og hver gang han snakket, tok han tak i profetens skjegg. Al-Mughira ibn Shu'ba sto ved profetens hode med sverd i hånden og hjelm på hodet. Hver gang Urwa strakte hånden mot profetens skjegg, slo al-Mughira bort hånden hans med sverdsiden og sa: «Ta bort hånden din fra Allahs sendebuds ﷺ skjegg!» Urwa løftet blikket og spurte: «Hvem er dette?» De svarte: «Al-Mughira ibn Shu'ba.» Han sa: «O forræder! Prøver jeg ikke å redde deg fra konsekvensene av ditt forræderi?» Før al-Mughira antok islam, hadde han vært i selskap med noen mennesker, drept dem og tatt eiendelene deres, hvorpå han kom og antok islam. Profeten ﷺ hadde da sagt til ham: «Når det gjelder islam, tar jeg imot den, men når det gjelder eiendommen, vil jeg ikke ha noe med den å gjøre.» Urwa begynte deretter å observere profetens følgesvenner nøye. Han fortalte: «Ved Allah, hver gang Allahs sendebud ﷺ spyttet, landet spyttet i hånden på en av dem, som deretter gned det i ansiktet og på huden sin. Når han ga dem en befaling, skyndte de seg å utføre den. Når han utførte wudu, var de nær ved å sloss om vaskevannet hans. Når han snakket, senket de stemmene i hans nærvær, og de stirret ikke på ham av ærefrykt.» Urwa vendte tilbake til sitt folk og sa: «O mitt folk! Ved Allah, jeg har besøkt konger, jeg har besøkt Cæsar, Khosrau og Najashi, men ved Allah, jeg har aldri sett en konge hvis undersåtter ærer ham like mye som Muhammads følgesvenner ærer Muhammad ﷺ. Ved Allah, hvis han spytter, lander spyttet i hånden på en av dem som gnir det i ansiktet og på huden sin. Når han befaler dem, skynder de seg å utføre ordren hans. Når han utfører wudu, er de nær ved å sloss om vaskevannet hans. Når han snakker, senker de stemmene og stirrer ikke på ham av ærefrykt. Han har tilbudt dere et fornuftig forslag, så aksepter det!» En mann fra Banu Kinana sa: «La meg gå til ham.» De sa: «Gå.» Da han nærmet seg profeten ﷺ og følgesvennene hans, sa Allahs sendebud ﷺ: «Dette er så-og-så, og han tilhører et folk som ærer offerdyrene, så før dem frem for ham.» Offerdyrene ble ført frem, og folket møtte ham mens de resiterte talbiya. Da han så dette, sa han: «Subhanallah! Det er ikke rett å hindre disse menneskene fra Huset.» Da han vendte tilbake til sitt folk, sa han: «Jeg så offerdyrene prydet med halsbånd og merket; jeg mener ikke de bør hindres fra Huset.» En annen mann ved navn Mikraz ibn Hafs reiste seg og ba om tillatelse til å gå til ham, og de sa: «Gå.» Da han nærmet seg dem, sa profeten ﷺ: «Dette er Mikraz, og han er en ugudelig mann.» Han begynte å snakke med profeten ﷺ, og mens han snakket, kom Suhayl ibn Amr. Ma'mar fortalte at Ayyub rapporterte fra Ikrima at da Suhayl ibn Amr kom, sa profeten ﷺ: «Saken deres har nå blitt lettere.» Ma'mar fortalte videre at az-Zuhri i sin hadith sa: Suhayl ibn Amr kom og sa: «Kom, la oss skrive en avtale mellom oss og dere.» Profeten ﷺ kalte på skriveren og sa: «Skriv: I Allahs, den Barmhjertiges, den Nådiges navn.» Suhayl sa: «Når det gjelder 'den Barmhjertige', ved Allah, jeg vet ikke hva det betyr. Skriv heller: I Ditt navn, o Allah, slik du pleide å skrive tidligere.» Muslimene sa: «Ved Allah, vi skriver ikke annet enn: I Allahs, den Barmhjertiges, den Nådiges navn.» Profeten ﷺ sa: «Skriv: I Ditt navn, o Allah.» Deretter sa han: «Dette er hva Muhammad, Allahs sendebud, har sluttet fred om.» Suhayl sa: «Ved Allah, hvis vi visste at du var Allahs sendebud, ville vi ikke ha hindret deg fra Huset eller kjempet mot deg. Men skriv: Muhammad ibn Abdullah.» Profeten ﷺ sa: «Ved Allah, jeg er Allahs sendebud selv om dere fornekter meg. Skriv: Muhammad ibn Abdullah.» Az-Zuhri kommenterte at dette skjedde på grunn av profetens tidligere uttalelse: «Hvis de ber meg om noe som innebærer at Allahs hellige ting æres, vil jeg innvilge dem det.» Profeten ﷺ sa til Suhayl: «På betingelse av at dere lar oss komme til Huset slik at vi kan utføre tawaf rundt det.» Suhayl sa: «Ved Allah, araberne skal ikke kunne si at vi ga etter for dere, men neste år får dere gjøre det.» Dette ble skrevet ned. Suhayl sa videre: «Og på betingelse av at ingen mann kommer til deg fra oss, selv om han antar din religion, uten at du returnerer ham til oss.» Muslimene sa: «Subhanallah! Hvordan kan noen returneres til avgudsdyrkerne etter å ha blitt muslim?» Mens de diskuterte dette, kom Abu Jandal ibn Suhayl ibn Amr stavrende i lenkene sine. Han hadde rømt fra nedre Mekka og kastet seg ned blant muslimene. Suhayl sa: «O Muhammad! Dette er den første betingelsen jeg stiller for freden mellom oss: at du returnerer ham til meg.» Profeten ﷺ sa: «Vi har ikke engang fullført skrivingen av avtalen ennå.» Suhayl sa: «Ved Allah, da vil jeg aldri slutte fred med deg om noe.» Profeten ﷺ sa: «Innvilg meg ham da.» Suhayl svarte: «Det gjør jeg ikke.» Profeten sa: «Jo, gjør det.» Suhayl svarte: «Det gjør jeg ikke.» Mikraz sa: «Vi innvilger deg ham.» Abu Jandal ropte: «O muslimer! Skal jeg returneres til avgudsdyrkerne når jeg har kommet som muslim? Ser dere ikke hva jeg har måttet gjennomgå?» Han hadde nemlig blitt utsatt for hard tortur for Allahs skyld. Umar ibn al-Khattab fortalte: Jeg gikk til Allahs profet ﷺ og sa: «Er du ikke Allahs profet for sant?» Han svarte: «Jo.» Jeg sa: «Er ikke vår sak rettferdig og våre fienders urettferdig?» Han svarte: «Jo.» Jeg sa: «Hvorfor gir vi da etter i vår religion?» Han svarte: «Jeg er Allahs sendebud, jeg ulyder ikke Ham, og Han er min hjelper.» Jeg sa: «Sa du ikke til oss at vi skulle komme til Huset og utføre tawaf rundt det?» Han svarte: «Jo, men sa jeg at vi skulle komme dit i år?» Jeg sa: «Nei.» Han sa: «Du vil komme dit og utføre tawaf rundt det.» Umar fortsatte: Jeg gikk til Abu Bakr og sa: «O Abu Bakr, er han ikke Allahs profet for sant?» Han svarte: «Jo.» Jeg sa: «Er ikke vår sak rettferdig og våre fienders urettferdig?» Han svarte: «Jo.» Jeg sa: «Hvorfor gir vi da etter i vår religion?» Han svarte: «O mann, han er Allahs sendebud ﷺ, han ulyder ikke sin Herre, og Han er hans hjelper. Hold fast ved ham, for ved Allah, han er på den rette vei.» Jeg sa: «Sa han ikke til oss at vi skulle komme til Huset og utføre tawaf rundt det?» Han svarte: «Jo, men sa han at du skulle komme dit i år?» Jeg sa: «Nei.» Han sa: «Du vil komme dit og utføre tawaf rundt det.» Az-Zuhri nevnte at Umar sa: «Jeg utførte mange gode gjerninger som bot for spørsmålene jeg stilte.» Da avtalen var ferdigskrevet, sa Allahs sendebud ﷺ til følgesvennene sine: «Reis dere, slakt offerdyrene deres og rak hodene deres.» Ved Allah, ingen av dem reiste seg, selv om han gjentok ordren tre ganger. Da ingen reiste seg, gikk han inn til Umm Salama og fortalte om folks reaksjon. Umm Salama sa: «O Allahs profet ﷺ, ønsker du at ordren din skal utføres? Gå ut og si ikke et eneste ord til noen før du har slaktet offerdyret ditt og kalt på barbereren din for å rake hodet ditt.» Han gikk ut og snakket ikke med noen før han hadde gjort dette: slaktet offerdyret sitt og latt barbereren rake hodet hans. Da følgesvennene så dette, reiste de seg, slaktet offerdyrene sine og begynte å rake hverandres hoder, og det ble slik trengsel at de nesten drepte hverandre i sin iver. Deretter kom noen troende kvinner, og Allah den Høye åpenbarte: {O dere som tror, når
Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.
Ved Hudaybiya valgte Profeten ﷺ tålmodighet og en fredsavtale.
Hadithen beskriver hendelsene rundt Hudaybiya-avtalen, da Profeten ﷺ og følgesvennene hans dro mot Mekka for å utføre ‘Umra, men ble stanset av Quraysh.
Et sted nær Mekka der muslimene inngikk en avtale med Quraysh i det sjette året etter Hijra.
Ritualet der man går sju ganger rundt Ka‘ba.
En avtalt periode der partene stanser kampene.
Klassiske lærde trekker fra Hudaybiya-avtalen at en muslimsk leder kan inngå en fredsavtale når den ikke fastsetter ulydighet mot Allah og tjener fellesskapets beste. Profeten ﷺ lot formuleringen av tittelen sin og innledningen bli endret, uten å fornekte sin tro eller sitt profetskap. Overleveringen lærer også at avtaler må overholdes, og at tålmodighet og tillit til Allah er nødvendig når visdommen i en beslutning ikke straks er tydelig. De juridiske skolene drøfter vilkårene og myndigheten til å inngå avtaler i kapitlene sine om styresett og jihad; denne beretningen alene gir ingen ubegrenset tillatelse til å se bort fra avtalevilkår.
- Søk først etter en rettferdig og fredelig løsning i en konflikt, og overhold avtaler nøye.
- Når en beslutning fra en pålitelig leder skuffer deg, be om en forklaring og unngå å trekke forhastede konklusjoner.
- Gjør en klok plan om til handling: Profeten ﷺ viste følgesvennene sine veien ved selv å begynne med offerhandlingen.
Denne overleveringen forteller også om forhandlingene og avtalene mellom muslimene og Quraysh.
Sahih al-Bukhari · #2730 (Sahih)Denne hadithen omhandler også hendelsene ved Hudaybiya og utfyller bakgrunnen for fredsavtalen.
Sahih al-Bukhari · #2733 (Sahih)Denne overleveringen handler om prøvingen av kvinnene som utvandret til muslimene som troende etter avtalen.
En hadith hver dag, på ditt språk
Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.