Sahih al-Bukhari, hadith 3094
Overlevert av Malik ibn Aws ibn al-Hadathan. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.
Overlevert av Malik ibn Aws ibn al-Hadathan
Sahih al-Bukhari regnes i sin helhet som pålitelig.
Overleveringen
حَدَّثَنَا إِسْحَاقُ بْنُ مُحَمَّدٍ الْفَرْوِيُّ، حَدَّثَنَا مَالِكُ بْنُ أَنَسٍ، عَنِ ابْنِ شِهَابٍ، عَنْ مَالِكِ بْنِ أَوْسِ بْنِ الْحَدَثَانِ،، وَكَانَ، مُحَمَّدُ بْنُ جُبَيْرٍ ذَكَرَ لِي ذِكْرًا مِنْ حَدِيثِهِ ذَلِكَ، فَانْطَلَقْتُ حَتَّى أَدْخُلَ عَلَى مَالِكِ بْنِ أَوْسٍ، فَسَأَلْتُهُ عَنْ ذَلِكَ الْحَدِيثِ فَقَالَ مَالِكٌ بَيْنَا أَنَا جَالِسٌ فِي أَهْلِي حِينَ مَتَعَ النَّهَارُ، إِذَا رَسُولُ عُمَرَ بْنِ الْخَطَّابِ يَأْتِينِي فَقَالَ أَجِبْ أَمِيرَ الْمُؤْمِنِينَ. فَانْطَلَقْتُ مَعَهُ حَتَّى أَدْخُلَ عَلَى عُمَرَ، فَإِذَا هُوَ جَالِسٌ عَلَى رِمَالِ سَرِيرٍ، لَيْسَ بَيْنَهُ وَبَيْنَهُ فِرَاشٌ مُتَّكِئٌ عَلَى وِسَادَةٍ مِنْ أَدَمٍ، فَسَلَّمْتُ عَلَيْهِ ثُمَّ جَلَسْتُ فَقَالَ يَا مَالِ، إِنَّهُ قَدِمَ عَلَيْنَا مِنْ قَوْمِكَ أَهْلُ أَبْيَاتٍ، وَقَدْ أَمَرْتُ فِيهِمْ بِرَضْخٍ فَاقْبِضْهُ فَاقْسِمْهُ بَيْنَهُمْ. فَقُلْتُ يَا أَمِيرَ الْمُؤْمِنِينَ، لَوْ أَمَرْتَ بِهِ غَيْرِي. قَالَ اقْبِضْهُ أَيُّهَا الْمَرْءُ. فَبَيْنَا أَنَا جَالِسٌ عِنْدَهُ أَتَاهُ حَاجِبُهُ يَرْفَا فَقَالَ هَلْ لَكَ فِي عُثْمَانَ وَعَبْدِ الرَّحْمَنِ بْنِ عَوْفٍ وَالزُّبَيْرِ وَسَعْدِ بْنِ أَبِي وَقَّاصٍ يَسْتَأْذِنُونَ قَالَ نَعَمْ. فَأَذِنَ لَهُمْ فَدَخَلُوا فَسَلَّمُوا وَجَلَسُوا، ثُمَّ جَلَسَ يَرْفَا يَسِيرًا ثُمَّ قَالَ هَلْ لَكَ فِي عَلِيٍّ وَعَبَّاسٍ قَالَ نَعَمْ. فَأَذِنَ لَهُمَا، فَدَخَلاَ فَسَلَّمَا فَجَلَسَا، فَقَالَ عَبَّاسٌ يَا أَمِيرَ الْمُؤْمِنِينَ، اقْضِ بَيْنِي وَبَيْنَ هَذَا. وَهُمَا يَخْتَصِمَانِ فِيمَا أَفَاءَ اللَّهُ عَلَى رَسُولِهِ صلى الله عليه وسلم مِنْ بَنِي النَّضِيرِ. فَقَالَ الرَّهْطُ عُثْمَانُ وَأَصْحَابُهُ يَا أَمِيرَ الْمُؤْمِنِينَ، اقْضِ بَيْنَهُمَا وَأَرِحْ أَحَدَهُمَا مِنَ الآخَرِ. قَالَ عُمَرُ تَيْدَكُمْ، أَنْشُدُكُمْ بِاللَّهِ الَّذِي بِإِذْنِهِ تَقُومُ السَّمَاءُ وَالأَرْضُ، هَلْ تَعْلَمُونَ أَنَّ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم قَالَ " لاَ نُورَثُ مَا تَرَكْنَا صَدَقَةٌ ". يُرِيدُ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم نَفْسَهُ. قَالَ الرَّهْطُ قَدْ قَالَ ذَلِكَ. فَأَقْبَلَ عُمَرُ عَلَى عَلِيٍّ وَعَبَّاسٍ فَقَالَ أَنْشُدُكُمَا اللَّهَ، أَتَعْلَمَانِ أَنَّ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم قَدْ قَالَ ذَلِكَ قَالاَ قَدْ قَالَ ذَلِكَ. قَالَ عُمَرُ فَإِنِّي أُحَدِّثُكُمْ عَنْ هَذَا الأَمْرِ، إِنَّ اللَّهَ قَدْ خَصَّ رَسُولَهُ صلى الله عليه وسلم فِي هَذَا الْفَىْءِ بِشَىْءٍ لَمْ يُعْطِهِ أَحَدًا غَيْرَهُ ـ ثُمَّ قَرَأَ {وَمَا أَفَاءَ اللَّهُ عَلَى رَسُولِهِ مِنْهُمْ} إِلَى قَوْلِهِ {قَدِيرٌ} ـ فَكَانَتْ هَذِهِ خَالِصَةً لِرَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم. وَاللَّهِ مَا احْتَازَهَا دُونَكُمْ، وَلاَ اسْتَأْثَرَ بِهَا عَلَيْكُمْ قَدْ أَعْطَاكُمُوهُ، وَبَثَّهَا فِيكُمْ حَتَّى بَقِيَ مِنْهَا هَذَا الْمَالُ، فَكَانَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم يُنْفِقُ عَلَى أَهْلِهِ نَفَقَةَ سَنَتِهِمْ مِنْ هَذَا الْمَالِ، ثُمَّ يَأْخُذُ مَا بَقِيَ فَيَجْعَلُهُ مَجْعَلَ مَالِ اللَّهِ، فَعَمِلَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم بِذَلِكَ حَيَاتَهُ، أَنْشُدُكُمْ بِاللَّهِ هَلْ تَعْلَمُونَ ذَلِكَ قَالُوا نَعَمْ. ثُمَّ قَالَ لِعَلِيٍّ وَعَبَّاسٍ أَنْشُدُكُمَا بِاللَّهِ هَلْ تَعْلَمَانِ ذَلِكَ قَالَ عُمَرُ ثُمَّ تَوَفَّى اللَّهُ نَبِيَّهُ صلى الله عليه وسلم فَقَالَ أَبُو بَكْرٍ أَنَا وَلِيُّ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم. فَقَبَضَهَا أَبُو بَكْرٍ، فَعَمِلَ فِيهَا بِمَا عَمِلَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم، وَاللَّهُ يَعْلَمُ إِنَّهُ فِيهَا لَصَادِقٌ بَارٌّ رَاشِدٌ تَابِعٌ لِلْحَقِّ، ثُمَّ تَوَفَّى اللَّهُ أَبَا بَكْرٍ، فَكُنْتُ أَنَا وَلِيَّ أَبِي بَكْرٍ، فَقَبَضْتُهَا سَنَتَيْنِ مِنْ إِمَارَتِي، أَعْمَلُ فِيهَا بِمَا عَمِلَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَمَا عَمِلَ فِيهَا أَبُو بَكْرٍ، وَاللَّهُ يَعْلَمُ إِنِّي فِيهَا لَصَادِقٌ بَارٌّ رَاشِدٌ تَابِعٌ لِلْحَقِّ، ثُمَّ جِئْتُمَانِي تُكَلِّمَانِي وَكَلِمَتُكُمَا وَاحِدَةٌ، وَأَمْرُكُمَا وَاحِدٌ، جِئْتَنِي يَا عَبَّاسُ تَسْأَلُنِي نَصِيبَكَ مِنِ ابْنِ أَخِيكَ، وَجَاءَنِي هَذَا ـ يُرِيدُ عَلِيًّا ـ يُرِيدُ نَصِيبَ امْرَأَتِهِ مِنْ أَبِيهَا، فَقُلْتُ لَكُمَا إِنَّ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم قَالَ " لاَ نُورَثُ مَا تَرَكْنَا صَدَقَةٌ ". فَلَمَّا بَدَا لِي أَنْ أَدْفَعَهُ إِلَيْكُمَا قُلْتُ إِنْ شِئْتُمَا دَفَعْتُهَا إِلَيْكُمَا عَلَى أَنَّ عَلَيْكُمَا عَهْدَ اللَّهِ وَمِيثَاقَهُ لَتَعْمَلاَنِ فِيهَا بِمَا عَمِلَ فِيهَا رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم، وَبِمَا عَمِلَ فِيهَا أَبُو بَكْرٍ، وَبِمَا عَمِلْتُ فِيهَا مُنْذُ وَلِيتُهَا، فَقُلْتُمَا ادْفَعْهَا إِلَيْنَا. فَبِذَلِكَ دَفَعْتُهَا إِلَيْكُمَا، فَأَنْشُدُكُمْ بِاللَّهِ، هَلْ دَفَعْتُهَا إِلَيْهِمَا بِذَلِكَ قَالَ الرَّهْطُ نَعَمْ. ثُمَّ أَقْبَلَ عَلَى عَلِيٍّ وَعَبَّاسٍ فَقَالَ أَنْشُدُكُمَا بِاللَّهِ هَلْ دَفَعْتُهَا إِلَيْكُمَا بِذَلِكَ قَالاَ نَعَمْ. قَالَ فَتَلْتَمِسَانِ مِنِّي قَضَاءً غَيْرَ ذَلِكَ فَوَاللَّهِ الَّذِي بِإِذْنِهِ تَقُومُ السَّمَاءُ وَالأَرْضُ، لاَ أَقْضِي فِيهَا قَضَاءً غَيْرَ ذَلِكَ، فَإِنْ عَجَزْتُمَا عَنْهَا فَادْفَعَاهَا إِلَىَّ، فَإِنِّي أَكْفِيكُمَاهَا.
Isḥāq ibn Muḥammad al-Farwī har fortalt oss, Mālik ibn Anas har fortalt oss, fra Ibn Shihāb, fra Mālik ibn Aws ibn al-Ḥadathān. Muḥammad ibn Jubayr nevnte noe av denne hadithen for meg, så jeg dro til Mālik ibn Aws og spurte ham om den. Mālik sa:
«Mens jeg satt hjemme hos familien min da dagen hadde kommet langt og det var blitt varmt, kom et sendebud fra ʿUmar ibn al-Khaṭṭāb til meg og sa: 'Svar på de troendes fyrstes innkalling.' Jeg fulgte med ham til vi trådte inn til ʿUmar, som satt på en seng av palmeblader uten noen madrass under seg, lent mot en lærpute. Jeg hilste på ham og satte meg. Han sa: 'O Mālik! Noen personer fra ditt folk med familier har ankommet oss, og jeg har beordret at de skal gis en gave; ta imot den og fordel den mellom dem.' Jeg sa: 'O de troendes fyrste! Om du hadde beordret noen andre enn meg til å gjøre dette.' Han sa: 'Ta imot det, o mann!' Mens jeg satt der hos ham, kom dørvokteren hans Yarfaʿ og sa: 'Osman, ʿAbd al-Raḥmān ibn ʿAwf, al-Zubayr og Saʿd ibn Abī Waqqās ber om tillatelse til å tre inn.' Han sa: 'Ja.' De ble sluppet inn, hilste og satte seg. Etter en stund kom Yarfaʿ igjen og sa: 'Vil du ta imot ʿAlī og ʿAbbās?' Han sa: 'Ja.' De ble sluppet inn, hilste og satte seg. Da sa ʿAbbās: 'O de troendes fyrste! Døm mellom meg og denne' – de tvistet nemlig om hva Allah ga Sin Profet ﷺ som fay’ fra Banū al-Naḍīr. Gruppen, Osman og hans følgesvenner, sa: 'O de troendes fyrste! Døm mellom dem og la dem få ro fra hverandre.' ʿUmar sa: 'Rolig nå! Jeg besværger dere ved Allah, med hvis tillatelse himmelen og jorden står, vet dere at Allahs Sendebud ﷺ sa: ”Vi etterlater ingen arv; det vi etterlater oss er veldedighet (ṣadaqa)”, og at Allahs Sendebud ﷺ mente seg selv?' Gruppen sa: 'Han sa det.' Da vendte ʿUmar seg til ʿAlī og ʿAbbās og sa: 'Jeg besværger dere ved Allah, vet dere at Allahs Sendebud ﷺ sa dette?' De svarte: 'Han sa det.' ʿUmar sa: 'Jeg skal nå redegjøre for dere i denne saken. Allah har spesielt utmerket Sin Profet ﷺ i dette fay’ med noe Han ikke har gitt til noen andre.' Deretter resiterte han: {Hva Allah ga Sin Profet som fay’ fra dem...} frem til {...Mektig}. Dette var altså utelukkende for Allahs Sendebud ﷺ. Ved Allah, han tok det ikke for seg selv i stedet for dere, og han forbeholdt det ikke for seg selv fremfor dere. Han ga det til dere alle og fordelte det blant dere til bare denne eiendommen gjensto. Allahs Sendebud ﷺ pleide å bruke inntektene fra denne eiendommen til familiens årlige underhold, og det som ble overskytende la han i Allahs kasse. Slik gjorde Allahs Sendebud ﷺ gjennom hele sitt liv. Jeg besværger dere ved Allah, vet dere dette?' De svarte: 'Ja.' Deretter sa han til ʿAlī og ʿAbbās: 'Jeg besværger dere ved Allah, vet dere dette?' ʿUmar fortsatte: 'Da Allah tok Sin Profet ﷺ til Seg, sa Abū Bakr: ”Jeg er Allahs Sendebuds ﷺ etterfølger.” Abū Bakr tok da hånd om eiendommen og forvaltet den akkurat som Allahs Sendebud ﷺ hadde gjort, og Allah vet at han var sannferdig, from, rettledet og fulgte sannheten. Deretter tok Allah Abū Bakr til Seg, og jeg ble Abū Bakrs etterfølger. Jeg forvaltet den i to år av mitt styre, akkurat som Allahs Sendebud ﷺ og Abū Bakr hadde gjort, og Allah vet at jeg har vært sannferdig, from, rettledet og fulgt sannheten. Nå har dere begge kommet til meg med samme tale og samme sak; du, ʿAbbās, kom for å be om din andel fra din brorsønns eiendom, og denne – han mente ʿAlī – kom for å be om sin hustrus andel fra hennes fars eiendom. Jeg sa til dere begge at Allahs Sendebud ﷺ sa: ”Vi etterlater ingen arv; det vi etterlater oss er veldedighet (ṣadaqa).” Da jeg fant det passende å overlate den til dere, sa jeg: 'Hvis dere ønsker det, kan jeg overlate den til dere, på betingelse av at dere inngår et forbund og en pakt med Allah om å forvalte den akkurat som Allahs Sendebud ﷺ gjorde, som Abū Bakr gjorde, og som jeg har gjort siden jeg tok ansvar for den.' Dere svarte da: 'Overlat den til oss.' På den betingelsen overlot jeg den til dere. Jeg besværger dere ved Allah, overlot jeg den til dem på disse betingelsene?' Gruppen sa: 'Ja.' Deretter vendte han seg til ʿAlī og ʿAbbās og sa: 'Jeg besværger dere ved Allah, overlot jeg den til dere på disse betingelsene?' De svarte: 'Ja.' Han sa: 'Søker dere nå en annen dom enn denne? Ved Allah, med hvis tillatelse himmelen og jorden står, jeg vil aldri dømme annerledes i denne saken. Hvis dere ikke makter å forvalte den, lever den da tilbake til meg, så skal jeg ta hånd om den for dere.'
Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.
ʿUmar forvaltet Banū an-Naḍīrs eiendom som veldedig eiendom, ikke som arv.
ʿAlī og ʿAbbās ba ʿUmar om en avgjørelse om forvaltningen av Banū an-Naḍīrs eiendom. ʿUmar minnet dem om uttalelsen om at det profetene etterlater seg, regnes som ṣadaqa, og om forvaltningsavtalen de tidligere hadde godtatt.
Eiendom som tilfalt det muslimske fellesskapet uten et slag.
Veldedig eiendom som er ment for gode formål, ikke som personlig arv.
Den femtedelen av visse krigsbytter som ifølge islamske regler har et særskilt formål.
Klassiske lærde utleder herfra at profetene ikke etterlater seg personlig arv: Eiendommen de etterlater seg, brukes i samsvar med formålet de har fastsatt. Lærde drøfter den nøyaktige juridiske statusen og forvaltningen av denne eiendommen; i denne overleveringen er hovedvekten lagt på at Abū Bakr og ʿUmar videreførte Profetens ﷺ praksis. Det viser også at en offentlig leder må forvalte felleseiendom omhyggelig og overholde inngåtte vilkår. De fire sunnittiske lovskolene anerkjenner regelen om at profeter ikke arves som vanlige arvelatere, samtidig som de utdyper hvordan den anvendes og hvordan slike særskilte eiendommer forvaltes.
- Fastsett tydelige vilkår for forvaltning av felleseiendom eller veldedig eiendom, og overhold dem nøye.
- Bygg en avgjørelse på pålitelig kunnskap, og lytt til alle berørte før du bestemmer deg.
- Bruk midler som er øremerket et godt formål til dette formålet, også når forvaltningen overtas av andre.
Denne overleveringen fra ʿĀʾisha handler om uttalelsen om at Profetens ﷺ etterlatenskaper regnes som ṣadaqa, og klargjør bakgrunnen for striden.
Sahih al-Bukhari · #3095 (Sahih)Denne overleveringen beskriver hvordan Profeten ﷺ håndterte eiendom, og utfyller skildringen av forvaltningen i denne hadithen.
En hadith hver dag, på ditt språk
Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.