Sahih al-Bukhari, hadith 3845
Overlevert av Abdullah ibn Abbas. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.
Fra al‑Bukhari tilbake til Ibn Abbas
- 1Abu Ma'marfortalte den til al‑Bukhariأَبُو مَعْمَرٍ
- 2Abd al‑Warithعَبْدُ الْوَارِثِ
- 3Qatan Abu al‑Haythamقَطَنٌ أَبُو الْهَيْثَمِ
- 4Abu Yazid al‑Madaniأَبُو يَزِيدَ الْمَدَنِيُّ
- 5Ikrimaعِكْرِمَةَ
- 6Ibn Abbasابْنِ عَبَّاسٍ
Rekkefølgen følger den arabiske teksten i denne overleveringen. Navnene er transkribert fra arabisk til latinsk skrift. Sahih al-Bukhari regnes i sin helhet som pålitelig.
Overleveringen
حَدَّثَنَا أَبُو مَعْمَرٍ، حَدَّثَنَا عَبْدُ الْوَارِثِ، حَدَّثَنَا قَطَنٌ أَبُو الْهَيْثَمِ، حَدَّثَنَا أَبُو يَزِيدَ الْمَدَنِيُّ، عَنْ عِكْرِمَةَ، عَنِ ابْنِ عَبَّاسٍ ـ رضى الله عنهما ـ قَالَ إِنَّ أَوَّلَ قَسَامَةٍ كَانَتْ فِي الْجَاهِلِيَّةِ لَفِينَا بَنِي هَاشِمٍ، كَانَ رَجُلٌ مِنْ بَنِي هَاشِمٍ اسْتَأْجَرَهُ رَجُلٌ مِنْ قُرَيْشٍ مِنْ فَخِذٍ أُخْرَى، فَانْطَلَقَ مَعَهُ فِي إِبِلِهِ، فَمَرَّ رَجُلٌ بِهِ مِنْ بَنِي هَاشِمٍ قَدِ انْقَطَعَتْ عُرْوَةُ جُوَالِقِهِ فَقَالَ أَغِثْنِي بِعِقَالٍ أَشُدُّ بِهِ عُرْوَةَ جُوَالِقِي، لاَ تَنْفِرُ الإِبِلُ. فَأَعْطَاهُ عِقَالاً، فَشَدَّ بِهِ عُرْوَةَ جُوَالِقِهِ، فَلَمَّا نَزَلُوا عُقِلَتِ الإِبِلُ إِلاَّ بَعِيرًا وَاحِدًا، فَقَالَ الَّذِي اسْتَأْجَرَهُ مَا شَأْنُ هَذَا الْبَعِيرِ لَمْ يُعْقَلْ مِنْ بَيْنِ الإِبِلِ قَالَ لَيْسَ لَهُ عِقَالٌ. قَالَ فَأَيْنَ عِقَالُهُ قَالَ فَحَذَفَهُ بِعَصًا كَانَ فِيهَا أَجَلُهُ، فَمَرَّ بِهِ رَجُلٌ مِنْ أَهْلِ الْيَمَنِ، فَقَالَ أَتَشْهَدُ الْمَوْسِمَ قَالَ مَا أَشْهَدُ، وَرُبَّمَا شَهِدْتُهُ. قَالَ هَلْ أَنْتَ مُبْلِغٌ عَنِّي رِسَالَةً مَرَّةً مِنَ الدَّهْرِ قَالَ نَعَمْ. قَالَ فَكُنْتَ إِذَا أَنْتَ شَهِدْتَ الْمَوْسِمَ فَنَادِ يَا آلَ قُرَيْشٍ. فَإِذَا أَجَابُوكَ، فَنَادِ يَا آلَ بَنِي هَاشِمٍ. فَإِنْ أَجَابُوكَ فَسَلْ عَنْ أَبِي طَالِبٍ، فَأَخْبِرْهُ أَنَّ فُلاَنًا قَتَلَنِي فِي عِقَالٍ، وَمَاتَ الْمُسْتَأْجَرُ، فَلَمَّا قَدِمَ الَّذِي اسْتَأْجَرَهُ أَتَاهُ أَبُو طَالِبٍ فَقَالَ مَا فَعَلَ صَاحِبُنَا قَالَ مَرِضَ، فَأَحْسَنْتُ الْقِيَامَ عَلَيْهِ، فَوَلِيتُ دَفْنَهُ. قَالَ قَدْ كَانَ أَهْلَ ذَاكَ مِنْكَ. فَمَكُثَ حِينًا، ثُمَّ إِنَّ الرَّجُلَ الَّذِي أَوْصَى إِلَيْهِ أَنْ يُبْلِغَ عَنْهُ وَافَى الْمَوْسِمَ فَقَالَ يَا آلَ قُرَيْشٍ. قَالُوا هَذِهِ قُرَيْشٌ. قَالَ يَا آلَ بَنِي هَاشِمٍ. قَالُوا هَذِهِ بَنُو هَاشِمٍ. قَالَ أَيْنَ أَبُو طَالِبٍ قَالُوا هَذَا أَبُو طَالِبٍ. قَالَ أَمَرَنِي فُلاَنٌ أَنْ أُبْلِغَكَ رِسَالَةً أَنَّ فُلاَنًا قَتَلَهُ فِي عِقَالٍ. فَأَتَاهُ أَبُو طَالِبٍ فَقَالَ لَهُ اخْتَرْ مِنَّا إِحْدَى ثَلاَثٍ، إِنْ شِئْتَ أَنْ تُؤَدِّيَ مِائَةً مِنَ الإِبِلِ، فَإِنَّكَ قَتَلْتَ صَاحِبَنَا، وَإِنْ شِئْتَ حَلَفَ خَمْسُونَ مِنْ قَوْمِكَ أَنَّكَ لَمْ تَقْتُلْهُ، فَإِنْ أَبَيْتَ قَتَلْنَاكَ بِهِ فَأَتَى قَوْمَهُ، فَقَالُوا نَحْلِفُ. فَأَتَتْهُ امْرَأَةٌ مِنْ بَنِي هَاشِمٍ كَانَتْ تَحْتَ رَجُلٍ مِنْهُمْ قَدْ وَلَدَتْ لَهُ. فَقَالَتْ يَا أَبَا طَالِبٍ أُحِبُّ أَنْ تُجِيزَ ابْنِي هَذَا بِرَجُلٍ مِنَ الْخَمْسِينَ وَلاَ تَصْبُرْ يَمِينَهُ حَيْثُ تُصْبَرُ الأَيْمَانُ. فَفَعَلَ فَأَتَاهُ رَجُلٌ مِنْهُمْ فَقَالَ يَا أَبَا طَالِبٍ، أَرَدْتَ خَمْسِينَ رَجُلاً أَنْ يَحْلِفُوا مَكَانَ مِائَةٍ مِنَ الإِبِلِ، يُصِيبُ كُلَّ رَجُلٍ بَعِيرَانِ، هَذَانِ بَعِيرَانِ فَاقْبَلْهُمَا عَنِّي وَلاَ تَصْبُرْ يَمِينِي حَيْثُ تُصْبِرُ الأَيْمَانُ. فَقَبِلَهُمَا، وَجَاءَ ثَمَانِيةٌ وَأَرْبَعُونَ فَحَلَفُوا. قَالَ ابْنُ عَبَّاسٍ فَوَالَّذِي نَفْسِي بِيَدِهِ، مَا حَالَ الْحَوْلُ وَمِنَ الثَّمَانِيَةِ وَأَرْبَعِينَ عَيْنٌ تَطْرِفُ.
Abu Ma'mar fortalte oss, Abd al-Warith fortalte oss, Qatn Abu al-Haytham fortalte oss, Abu Yazid al-Madani fortalte oss, fra Ikrima, fra Ibn Abbas – må Allah være fornøyd med dem begge – som sa:
«Den første qasama-saken i den før-islamske uvitenhetens tid fant sted blant oss, Banu Hashim. En mann fra Banu Hashim ble ansatt av en mann fra Quraysh fra en annen klan, og han dro sammen med ham for å drive kamelene hans. En annen mann fra Banu Hashim passerte dem; remmen på sekken hans hadde røket, så han sa til arbeideren: 'Hjelp meg med et tau slik at jeg kan binde sekkens håndtak, så ikke kamelene løper fra meg.' Arbeideren ga ham et tau, og mannen bandt sekken sin med det. Da de slo leir, ble alle kamelene bundet unntatt én. Arbeidsgiveren spurte arbeideren: 'Hva er galt med denne kamelen som ikke er bundet som de andre?' Han svarte: 'Den har ikke noe bånd.' Mannen spurte: 'Hvor er båndet dens?' og slo ham deretter med en kjepp, et slag som skulle bli hans død. Like før han døde, kom en mann fra Jemen forbi ham. Arbeideren spurte: 'Skal du delta på pilegrimsferden?' Mannen svarte: 'Jeg tror ikke jeg skal delta, men kanskje jeg gjør det.' Arbeideren sa: 'Kan du formidle et budskap for meg én gang i livet ditt?' Mannen svarte: 'Ja.' Arbeideren sa: 'Når du deltar på pilegrimsferden, rop da: O Qurayshs folk! Hvis de svarer deg, rop: O Banu Hashims folk! Hvis de svarer deg, spør etter Abu Talib og fortell ham at en viss person drepte meg for et kamelbånd.' Deretter døde arbeideren. Da arbeidsgiveren ankom Mekka, kom Abu Talib til ham og spurte: 'Hva skjedde med vår følgesvenn?' Han svarte: 'Han ble syk, og jeg stelte godt for ham, og jeg tok meg av begravelsen hans.' Abu Talib sa: 'Du var verdig til å gjøre dette.' Det gikk en tid, og da mannen som hadde fått i oppdrag å overbringe budskapet, ankom under pilegrimssesongen, ropte han: 'O Qurayshs folk!' De svarte: 'Her er Quraysh!' Han ropte: 'O Banu Hashims folk!' De svarte: 'Her er Banu Hashim!' Han spurte: 'Hvor er Abu Talib?' De svarte: 'Her er Abu Talib!' Han sa: 'En viss person ba meg overbringe deg et budskap om at en viss person drepte ham for et kamelbånd.' Abu Talib gikk da til drapsmannen og sa: 'Velg mellom tre alternativer: Enten betaler du hundre kameler fordi du har drept vår følgesvenn, eller så sverger femti menn fra din stamme på at du ikke drepte ham. Hvis du nekter begge deler, vil vi drepe deg som gjengjeldelse.' Mannen gikk til sitt folk, og de sa: 'Vi vil sverge.' Da kom en kvinne fra Banu Hashim, som var gift med en mann fra deres stamme og hadde født ham et barn, til Abu Talib og sa: 'O Abu Talib! Jeg ønsker at min sønn skal fritas fra å være blant de femti, slik at han slipper å sverge eden der edene avlegges.' Abu Talib innvilget dette. Deretter kom en annen mann fra dem og sa: 'O Abu Talib! Du krever at femti menn skal sverge i stedet for å gi hundre kameler, noe som betyr at hver mann må gi to kameler. Her er to kameler; ta imot dem fra meg og la meg slippe å sverge eden der edene avlegges.' Abu Talib tok imot kamelene, og førtiåtte menn kom og sverget. Ibn Abbas sa: 'Ved Ham som har min sjel i Sin hånd, før året var omme, var det ikke én eneste av de førtiåtte som fortsatt trakk pusten.'»
Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.
Qasama behandler drapspåstander gjennom eder og blodpenger.
Ibn Abbas forteller om en drapssak blant Banu Hashim i før-islamsk tid. Den døende mannen fikk formidlet et budskap til Abu Talib, og deretter oppsto det en strid om blodpenger og eder.
En særskilt prosedyre med eder i en drapssak der bevisene ikke er fastslått på vanlig måte.
En økonomisk erstatning som i visse tilfeller betales til de etterlatte etter en drept person.
En juridisk straff for drap; den må ikke gjennomføres på egen hånd.
Lærde drøfter denne overleveringen i forbindelse med reglene for qasama og understreker at drapspåstander må behandles med stor varsomhet. Valget mellom blodpenger og eder som beskrives, gjengir historisk praksis og gir ikke i seg selv noen tillatelse til privat gjengjeldelse. De sunnittiske rettsskolene har ulike utforminger av qasama, blant annet når det gjelder hvem som avlegger edene og på hvilke vilkår; saken hører hjemme i en kompetent rettsinstans. Ibn Hajar drøfter overleveringen i sammenheng med qasama og beskyttelsen av liv.
- Ikke anklag noen for en alvorlig forbrytelse uten grundige bevis og en rettferdig prosess.
- Overlat straffesaker til kompetente rettsinstanser; privat hevn setter liv og rettferdighet i fare.
- Sørg for at forklaringer og avtaler dokumenteres tydelig, og vær ærlig når noen ber deg om hjelp.
Denne hadithen fastslår at en muslims liv er beskyttet, og at blodsutgytelse bare kan skje på grunnlag av strengt avgrensede juridiske vilkår.
Sahih al-Bukhari · #3846 (Sahih)Denne overleveringen står rett ved siden av denne fortellingen i Sahih al-Bukhari og bidrar til å plassere den historiske konteksten for perioden som omtales.
En hadith hver dag, på ditt språk
Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.