Profetens ﷺ militære ekspedisjoner · Sahih al-Bukhari

Sahih al-Bukhari, hadith 4034

Overlevert av Umar ibn al-Khattab. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.

Sahih (pålitelig)Bok: Profetens ﷺ militære ekspedisjoner
صحيح البخاري
Hvem fortalte den?

Fra al‑Bukhari tilbake til Malik ibn Aws ibn al‑Hadathan an‑Nasri

Sahih (pålitelig)
  1. 1Abu al‑Yamanfortalte den til al‑Bukhariأَبُو الْيَمَانِ
  2. 2Shu'aybشُعَيْبٌ
  3. 3Az‑Zuhriالزُّهْرِيِّ
  4. 4Malik ibn Aws ibn al‑Hadathan an‑Nasriمَالِكُ بْنُ أَوْسِ بْنِ الْحَدَثَانِ النَّصْرِيُّ

Rekkefølgen følger den arabiske teksten i denne overleveringen. Navnene er transkribert fra arabisk til latinsk skrift. Sahih al-Bukhari regnes i sin helhet som pålitelig.

Overleveringen

Arabisk tekst

حَدَّثَنَا أَبُو الْيَمَانِ، أَخْبَرَنَا شُعَيْبٌ، عَنِ الزُّهْرِيِّ، قَالَ أَخْبَرَنِي مَالِكُ بْنُ أَوْسِ بْنِ الْحَدَثَانِ النَّصْرِيُّ، أَنَّ عُمَرَ بْنَ الْخَطَّابِ ـ رضى الله عنه ـ دَعَاهُ إِذْ جَاءَهُ حَاجِبُهُ يَرْفَا فَقَالَ هَلْ لَكَ فِي عُثْمَانَ، وَعَبْدِ الرَّحْمَنِ، وَالزُّبَيْرِ وَسَعْدٍ يَسْتَأْذِنُونَ فَقَالَ نَعَمْ، فَأَدْخِلْهُمْ‏.‏ فَلَبِثَ قَلِيلاً، ثُمَّ جَاءَ فَقَالَ هَلْ لَكَ فِي عَبَّاسٍ وَعَلِيٍّ يَسْتَأْذِنَانِ قَالَ نَعَمْ‏.‏ فَلَمَّا دَخَلاَ قَالَ عَبَّاسٌ يَا أَمِيرَ الْمُؤْمِنِينَ، اقْضِ بَيْنِي وَبَيْنَ هَذَا، وَهُمَا يَخْتَصِمَانِ فِي الَّذِي أَفَاءَ اللَّهُ عَلَى رَسُولِهِ صلى الله عليه وسلم مِنْ بَنِي النَّضِيرِ، فَاسْتَبَّ عَلِيٌّ وَعَبَّاسٌ، فَقَالَ الرَّهْطُ يَا أَمِيرَ الْمُؤْمِنِينَ، اقْضِ بَيْنَهُمَا وَأَرِحْ أَحَدَهُمَا مِنَ الآخَرِ‏.‏ فَقَالَ عُمَرُ اتَّئِدُوا، أَنْشُدُكُمْ بِاللَّهِ الَّذِي بِإِذْنِهِ تَقُومُ السَّمَاءُ وَالأَرْضُ، هَلْ تَعْلَمُونَ أَنَّ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم قَالَ ‏"‏ لاَ نُورَثُ، مَا تَرَكْنَا صَدَقَةٌ ‏"‏‏.‏ يُرِيدُ بِذَلِكَ نَفْسَهُ‏.‏ قَالُوا قَدْ قَالَ ذَلِكَ‏.‏ فَأَقْبَلَ عُمَرُ عَلَى عَبَّاسٍ وَعَلِيٍّ فَقَالَ أَنْشُدُكُمَا بِاللَّهِ هَلْ تَعْلَمَانِ أَنَّ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم قَدْ قَالَ ذَلِكَ قَالاَ نَعَمْ‏.‏ قَالَ فَإِنِّي أُحَدِّثُكُمْ عَنْ هَذَا الأَمْرِ، إِنَّ اللَّهَ سُبْحَانَهُ كَانَ خَصَّ رَسُولَهُ صلى الله عليه وسلم فِي هَذَا الْفَىْءِ بِشَىْءٍ لَمْ يُعْطِهِ أَحَدًا غَيْرَهُ فَقَالَ جَلَّ ذِكْرُهُ ‏{‏وَمَا أَفَاءَ اللَّهُ عَلَى رَسُولِهِ مِنْهُمْ فَمَا أَوْجَفْتُمْ عَلَيْهِ مِنْ خَيْلٍ وَلاَ رِكَابٍ‏}‏ إِلَى قَوْلِهِ ‏{‏قَدِيرٌ‏}‏ فَكَانَتْ هَذِهِ خَالِصَةً لِرَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم، ثُمَّ وَاللَّهِ مَا احْتَازَهَا دُونَكُمْ، وَلاَ اسْتَأْثَرَهَا عَلَيْكُمْ، لَقَدْ أَعْطَاكُمُوهَا وَقَسَمَهَا فِيكُمْ، حَتَّى بَقِيَ هَذَا الْمَالُ مِنْهَا، فَكَانَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم يُنْفِقُ عَلَى أَهْلِهِ نَفَقَةَ سَنَتِهِمْ مِنْ هَذَا الْمَالِ، ثُمَّ يَأْخُذُ مَا بَقِيَ فَيَجْعَلُهُ مَجْعَلَ مَالِ اللَّهِ، فَعَمِلَ ذَلِكَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم حَيَاتَهُ، ثُمَّ تُوُفِّيَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم فَقَالَ أَبُو بَكْرٍ فَأَنَا وَلِيُّ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم‏.‏ فَقَبَضَهُ أَبُو بَكْرٍ، فَعَمِلَ فِيهِ بِمَا عَمِلَ بِهِ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَأَنْتُمْ حِينَئِذٍ‏.‏ فَأَقْبَلَ عَلَى عَلِيٍّ وَعَبَّاسٍ وَقَالَ تَذْكُرَانِ أَنَّ أَبَا بَكْرٍ عَمِلَ فِيهِ كَمَا تَقُولاَنِ، وَاللَّهُ يَعْلَمُ إِنَّهُ فِيهِ لَصَادِقٌ بَارٌّ رَاشِدٌ تَابِعٌ لِلْحَقِّ ثُمَّ تَوَفَّى اللَّهُ أَبَا بَكْرٍ فَقُلْتُ أَنَا وَلِيُّ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَأَبِي بَكْرٍ‏.‏ فَقَبَضْتُهُ سَنَتَيْنِ مِنْ إِمَارَتِي أَعْمَلُ فِيهِ بِمَا عَمِلَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَأَبُو بَكْرٍ، وَاللَّهُ يَعْلَمُ أَنِّي فِيهِ صَادِقٌ بَارٌّ رَاشِدٌ تَابِعٌ لِلْحَقِّ، ثُمَّ جِئْتُمَانِي كِلاَكُمَا وَكَلِمَتُكُمَا وَاحِدَةٌ وَأَمْرُكُمَا جَمِيعٌ، فَجِئْتَنِي ـ يَعْنِي عَبَّاسًا ـ فَقُلْتُ لَكُمَا إِنَّ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم قَالَ ‏"‏ لاَ نُورَثُ، مَا تَرَكْنَا صَدَقَةٌ ‏"‏‏.‏ فَلَمَّا بَدَا لِي أَنْ أَدْفَعَهُ إِلَيْكُمَا قُلْتُ إِنْ شِئْتُمَا دَفَعْتُهُ إِلَيْكُمَا عَلَى أَنَّ عَلَيْكُمَا عَهْدَ اللَّهِ وَمِيثَاقَهُ لَتَعْمَلاَنِ فِيهِ بِمَا عَمِلَ فِيهِ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَأَبُو بَكْرٍ، وَمَا عَمِلْتُ فِيهِ مُذْ وَلِيتُ، وَإِلاَّ فَلاَ تُكَلِّمَانِي، فَقُلْتُمَا ادْفَعْهُ إِلَيْنَا بِذَلِكَ‏.‏ فَدَفَعْتُهُ إِلَيْكُمَا، أَفَتَلْتَمِسَانِ مِنِّي قَضَاءً غَيْرَ ذَلِكَ فَوَاللَّهِ الَّذِي بِإِذْنِهِ تَقُومُ السَّمَاءُ وَالأَرْضُ لاَ أَقْضِي فِيهِ بِقَضَاءٍ غَيْرِ ذَلِكَ حَتَّى تَقُومَ السَّاعَةُ، فَإِنْ عَجَزْتُمَا عَنْهُ، فَادْفَعَا إِلَىَّ فَأَنَا أَكْفِيكُمَاهُ‏.‏ قَالَ فَحَدَّثْتُ هَذَا الْحَدِيثَ، عُرْوَةَ بْنَ الزُّبَيْرِ فَقَالَ صَدَقَ مَالِكُ بْنُ أَوْسٍ، أَنَا سَمِعْتُ عَائِشَةَ ـ رضى الله عنها ـ زَوْجَ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم تَقُولُ أَرْسَلَ أَزْوَاجُ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم عُثْمَانَ إِلَى أَبِي بَكْرٍ يَسْأَلْنَهُ ثُمُنَهُنَّ مِمَّا أَفَاءَ اللَّهُ عَلَى رَسُولِهِ صلى الله عليه وسلم، فَكُنْتُ أَنَا أَرُدُّهُنَّ، فَقُلْتُ لَهُنَّ أَلاَ تَتَّقِينَ اللَّهَ، أَلَمْ تَعْلَمْنَ أَنَّ النَّبِيَّ صلى الله عليه وسلم كَانَ يَقُولُ ‏"‏ لاَ نُورَثُ، مَا تَرَكْنَا صَدَقَةٌ ـ يُرِيدُ بِذَلِكَ نَفْسَهُ ـ إِنَّمَا يَأْكُلُ آلُ مُحَمَّدٍ صلى الله عليه وسلم فِي هَذَا الْمَالِ ‏"‏‏.‏ فَانْتَهَى أَزْوَاجُ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم إِلَى مَا أَخْبَرَتْهُنَّ‏.‏ قَالَ فَكَانَتْ هَذِهِ الصَّدَقَةُ بِيَدِ عَلِيٍّ، مَنَعَهَا عَلِيٌّ عَبَّاسًا فَغَلَبَهُ عَلَيْهَا، ثُمَّ كَانَ بِيَدِ حَسَنِ بْنِ عَلِيٍّ، ثُمَّ بِيَدِ حُسَيْنِ بْنِ عَلِيٍّ، ثُمَّ بِيَدِ عَلِيِّ بْنِ حُسَيْنٍ وَحَسَنِ بْنِ حَسَنٍ، كِلاَهُمَا كَانَا يَتَدَاوَلاَنِهَا، ثُمَّ بِيَدِ زَيْدِ بْنِ حَسَنٍ، وَهْىَ صَدَقَةُ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم حَقًّا‏.‏

Oversettelse

Malik bin Aws bin al-Hadathan an-Nasri fortalte: Umar bin al-Khattab – må Allah være fornøyd med ham – kalte på meg, og mens jeg satt hos ham, kom dørvokteren hans, Yarfa, og sa:

«Ønsker du å ta imot Uthman, Abd ar-Rahman, az-Zubayr og Sa'd som ber om adgang?» Han svarte: «Ja, slipp dem inn.» De ble der en stund, og da kom Yarfa igjen og sa: «Ønsker du å ta imot Abbas og Ali som ber om adgang?» Han svarte: «Ja.» Da de to trådte inn, sa Abbas: «O de troendes befalingsmann! Døm mellom meg og denne», og de tvistet om eiendommen fra Banu an-Nadir som Allah hadde gitt Sitt Sendebud ﷺ som fay'. Ali og Abbas begynte å bebreide hverandre, hvorpå de tilstedeværende sa: «O de troendes befalingsmann! Døm mellom dem og la den ene få fred for den andre.» Umar sa: «Ta det med ro! Jeg besværger dere ved Allah, ved hvis tillatelse himmelen og jorden består: Vet dere at Allahs Sendebud ﷺ sa: 'Vi etterlater ingen arv; det vi etterlater oss er sadaqa', og at han mente seg selv?» De svarte: «Han sa virkelig det.» Da vendte Umar seg til Abbas og Ali og sa: «Jeg besværger dere ved Allah: Vet dere at Allahs Sendebud ﷺ sa dette?» De svarte: «Ja.» Han sa: «La meg nå tale med dere om denne saken. Allah – Opphøyd er Han – begunstiget Sitt Sendebud ﷺ med noe av denne fay'en som Han ikke ga til noen andre. Allah sier: 'Det Allah ga Sitt Sendebud fra dem – dere trengte ikke drive frem verken hester eller kameler for det...' frem til Hans ord: '...mektig.' Dette var altså utelukkende for Allahs Sendebud ﷺ. Men ved Allah, han tok det ikke bare for seg selv og han holdt det ikke tilbake fra dere; han ga det til dere alle og fordelte det blant dere til bare denne eiendommen gjensto. Av denne eiendommen pleide Allahs Sendebud ﷺ å dekke sin families underhold for ett år av gangen, og det som deretter gjensto, brukte han der Allahs eiendom brukes. Slik fortsatte Allahs Sendebud ﷺ hele sitt liv. Deretter gikk Profeten ﷺ bort, og Abu Bakr sa: 'Jeg er Allahs Sendebuds ﷺ etterfølger.' Abu Bakr overtok da eiendommen og forvaltet den nøyaktig slik Allahs Sendebud ﷺ hadde gjort, og dere visste alle dette på den tiden.» Deretter vendte Umar seg til Ali og Abbas og sa: «Dere husker at Abu Bakr forvaltet den slik dere har beskrevet, og Allah vet at han i dette var sannferdig, from, rettledet og fulgte sannheten. Deretter lot Allah Abu Bakr gå bort, og jeg sa: 'Jeg er etterfølger til Allahs Sendebud ﷺ og Abu Bakr.' Jeg forvaltet den i to år av mitt styre nøyaktig slik Allahs Sendebud ﷺ og Abu Bakr hadde gjort, og Allah vet at jeg i dette har vært sannferdig, from, rettledet og fulgte sannheten. Deretter kom dere begge til meg med samme krav og felles sak. Du, Abbas, kom også til meg, og jeg sa til dere begge at Allahs Sendebud ﷺ hadde sagt: 'Vi etterlater ingen arv; det vi etterlater oss er sadaqa.' Da jeg fant det passende å overlate eiendommen til dere, sa jeg: 'Hvis dere ønsker, kan jeg overlate den til dere på betingelse av at dere inngår et forbund og en pakt foran Allah om at dere skal forvalte den nøyaktig slik Allahs Sendebud ﷺ og Abu Bakr gjorde, og slik jeg har gjort siden jeg tiltrådte. Ellers skal dere ikke tale med meg om dette.' Dere svarte da: 'Overlat den til oss på disse betingelsene.' Og jeg overlot den til dere. Ber dere nå om at jeg skal dømme annerledes? Ved Allah, ved hvis tillatelse himmelen og jorden består, jeg vil aldri dømme annerledes i denne saken før Timen inntreffer. Hvis dere ikke makter å forvalte den, lever den da tilbake til meg, så skal jeg ta hånd om den for dere.» Fortelleren sa: «Jeg fortalte denne hadithen til Urwa bin az-Zubayr, og han sa: 'Malik bin Aws har talt sant. Jeg hørte Aisha – må Allah være fornøyd med henne – Profetens ﷺ hustru, si: Profetens ﷺ hustruer sendte Uthman til Abu Bakr for å kreve sin andel av den fay'en som Allah hadde gitt Sitt Sendebud ﷺ. Men jeg pleide å stanse dem og sa: Frykter dere ikke Allah? Vet dere ikke at Profeten ﷺ sa: Vi etterlater ingen arv; det vi etterlater oss er sadaqa – og han mente seg selv – og at Muhammads ﷺ familie får sitt underhold fra denne eiendommen? Da opphørte Profetens ﷺ hustruer med sine krav etter at jeg hadde informert dem.» Denne sadaqa-eiendommen var deretter i Alis hender; Ali holdt den unna Abbas og seiret over ham i saken. Deretter var den i Hasan bin Alis hånd, så i Husayn bin Alis hånd, deretter i Ali bin Husayns og Hasan bin Hasans hånd, og disse to byttet på å forvalte den. Til slutt havnet den i Zayd bin Hasans hånd, og den er sannelig Allahs Sendebuds ﷺ sadaqa.

Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.

Hovedbudskap

Profetens ﷺ eiendom ble forvaltet som veldedighet og ble ikke arvet.

Bakgrunn og årsak

‘Umar samlet Mālik ibn Aws og noen følgesvenner da ‘Abbās og ‘Alī ba ham avgjøre spørsmålet om Banū an-Naḍīrs eiendom. Han minnet dem om Profeten ﷺs uttalelse og avtalene om forvaltningen av den.

Vanskelige ord forklart
Fay’

Eiendom som tilfalt det muslimske fellesskapet uten at det ble utkjempet et slag for den.

Ṣadaqah

Veldedighet; her viser det til eiendom som ikke fordeles som personlig arv.

Amīr al-Mu’minīn

Tittel for de troendes leder, her brukt om kalifen ‘Umar.

Hva lærde trekker ut av den

Klassiske lærde utleder av uttalelsen «Vi blir ikke arvet; det vi etterlater oss, er ṣadaqah» at profetene ikke etterlater seg arv som fordeles etter de vanlige arvereglene. Eiendommen forblir øremerket allmennhetens beste; ifølge overleveringen kunne Profetens ﷺ familie motta underhold fra den. Lærde drøfter også at forvaltningen av den er en offentlig oppgave og må utføres omhyggelig i samsvar med det fastsatte formålet. De fire sunnittiske lovskolene anerkjenner særregelen for profetenes arv.

Lærdommer for i dag
  1. Avklar på forhånd hvem som forvalter offentlig eiendom, og hvilket formål den skal brukes til.
  2. Be om en grundig avgjørelse ved en tvist, og ta hensyn til relevante avtaler og regler.
  3. Forvalt eiendom du har fått i tillit, på en åpen måte, og overlat den videre dersom du ikke lenger kan forvalte den forsvarlig.
الْحَدِيثُ الشَّرِيفُ

En hadith hver dag, på ditt språk

Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.