Sahih al-Bukhari, hadith 4033
Overlevert av Umar ibn al-Khattab. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.
Fra al‑Bukhari tilbake til Malik ibn Aws ibn al‑Hadathan an‑Nasri
- 1Abu al‑Yamanfortalte den til al‑Bukhariأَبُو الْيَمَانِ
- 2Shu'aybشُعَيْبٌ
- 3Az‑Zuhriالزُّهْرِيِّ
- 4Malik ibn Aws ibn al‑Hadathan an‑Nasriمَالِكُ بْنُ أَوْسِ بْنِ الْحَدَثَانِ النَّصْرِيُّ
Rekkefølgen følger den arabiske teksten i denne overleveringen. Navnene er transkribert fra arabisk til latinsk skrift. Sahih al-Bukhari regnes i sin helhet som pålitelig.
Overleveringen
حَدَّثَنَا أَبُو الْيَمَانِ، أَخْبَرَنَا شُعَيْبٌ، عَنِ الزُّهْرِيِّ، قَالَ أَخْبَرَنِي مَالِكُ بْنُ أَوْسِ بْنِ الْحَدَثَانِ النَّصْرِيُّ، أَنَّ عُمَرَ بْنَ الْخَطَّابِ ـ رضى الله عنه ـ دَعَاهُ إِذْ جَاءَهُ حَاجِبُهُ يَرْفَا فَقَالَ هَلْ لَكَ فِي عُثْمَانَ، وَعَبْدِ الرَّحْمَنِ، وَالزُّبَيْرِ وَسَعْدٍ يَسْتَأْذِنُونَ فَقَالَ نَعَمْ، فَأَدْخِلْهُمْ. فَلَبِثَ قَلِيلاً، ثُمَّ جَاءَ فَقَالَ هَلْ لَكَ فِي عَبَّاسٍ وَعَلِيٍّ يَسْتَأْذِنَانِ قَالَ نَعَمْ. فَلَمَّا دَخَلاَ قَالَ عَبَّاسٌ يَا أَمِيرَ الْمُؤْمِنِينَ، اقْضِ بَيْنِي وَبَيْنَ هَذَا، وَهُمَا يَخْتَصِمَانِ فِي الَّذِي أَفَاءَ اللَّهُ عَلَى رَسُولِهِ صلى الله عليه وسلم مِنْ بَنِي النَّضِيرِ، فَاسْتَبَّ عَلِيٌّ وَعَبَّاسٌ، فَقَالَ الرَّهْطُ يَا أَمِيرَ الْمُؤْمِنِينَ، اقْضِ بَيْنَهُمَا وَأَرِحْ أَحَدَهُمَا مِنَ الآخَرِ. فَقَالَ عُمَرُ اتَّئِدُوا، أَنْشُدُكُمْ بِاللَّهِ الَّذِي بِإِذْنِهِ تَقُومُ السَّمَاءُ وَالأَرْضُ، هَلْ تَعْلَمُونَ أَنَّ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم قَالَ " لاَ نُورَثُ، مَا تَرَكْنَا صَدَقَةٌ ". يُرِيدُ بِذَلِكَ نَفْسَهُ. قَالُوا قَدْ قَالَ ذَلِكَ. فَأَقْبَلَ عُمَرُ عَلَى عَبَّاسٍ وَعَلِيٍّ فَقَالَ أَنْشُدُكُمَا بِاللَّهِ هَلْ تَعْلَمَانِ أَنَّ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم قَدْ قَالَ ذَلِكَ قَالاَ نَعَمْ. قَالَ فَإِنِّي أُحَدِّثُكُمْ عَنْ هَذَا الأَمْرِ، إِنَّ اللَّهَ سُبْحَانَهُ كَانَ خَصَّ رَسُولَهُ صلى الله عليه وسلم فِي هَذَا الْفَىْءِ بِشَىْءٍ لَمْ يُعْطِهِ أَحَدًا غَيْرَهُ فَقَالَ جَلَّ ذِكْرُهُ {وَمَا أَفَاءَ اللَّهُ عَلَى رَسُولِهِ مِنْهُمْ فَمَا أَوْجَفْتُمْ عَلَيْهِ مِنْ خَيْلٍ وَلاَ رِكَابٍ} إِلَى قَوْلِهِ {قَدِيرٌ} فَكَانَتْ هَذِهِ خَالِصَةً لِرَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم، ثُمَّ وَاللَّهِ مَا احْتَازَهَا دُونَكُمْ، وَلاَ اسْتَأْثَرَهَا عَلَيْكُمْ، لَقَدْ أَعْطَاكُمُوهَا وَقَسَمَهَا فِيكُمْ، حَتَّى بَقِيَ هَذَا الْمَالُ مِنْهَا، فَكَانَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم يُنْفِقُ عَلَى أَهْلِهِ نَفَقَةَ سَنَتِهِمْ مِنْ هَذَا الْمَالِ، ثُمَّ يَأْخُذُ مَا بَقِيَ فَيَجْعَلُهُ مَجْعَلَ مَالِ اللَّهِ، فَعَمِلَ ذَلِكَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم حَيَاتَهُ، ثُمَّ تُوُفِّيَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم فَقَالَ أَبُو بَكْرٍ فَأَنَا وَلِيُّ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم. فَقَبَضَهُ أَبُو بَكْرٍ، فَعَمِلَ فِيهِ بِمَا عَمِلَ بِهِ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَأَنْتُمْ حِينَئِذٍ. فَأَقْبَلَ عَلَى عَلِيٍّ وَعَبَّاسٍ وَقَالَ تَذْكُرَانِ أَنَّ أَبَا بَكْرٍ عَمِلَ فِيهِ كَمَا تَقُولاَنِ، وَاللَّهُ يَعْلَمُ إِنَّهُ فِيهِ لَصَادِقٌ بَارٌّ رَاشِدٌ تَابِعٌ لِلْحَقِّ ثُمَّ تَوَفَّى اللَّهُ أَبَا بَكْرٍ فَقُلْتُ أَنَا وَلِيُّ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَأَبِي بَكْرٍ. فَقَبَضْتُهُ سَنَتَيْنِ مِنْ إِمَارَتِي أَعْمَلُ فِيهِ بِمَا عَمِلَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَأَبُو بَكْرٍ، وَاللَّهُ يَعْلَمُ أَنِّي فِيهِ صَادِقٌ بَارٌّ رَاشِدٌ تَابِعٌ لِلْحَقِّ، ثُمَّ جِئْتُمَانِي كِلاَكُمَا وَكَلِمَتُكُمَا وَاحِدَةٌ وَأَمْرُكُمَا جَمِيعٌ، فَجِئْتَنِي ـ يَعْنِي عَبَّاسًا ـ فَقُلْتُ لَكُمَا إِنَّ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم قَالَ " لاَ نُورَثُ، مَا تَرَكْنَا صَدَقَةٌ ". فَلَمَّا بَدَا لِي أَنْ أَدْفَعَهُ إِلَيْكُمَا قُلْتُ إِنْ شِئْتُمَا دَفَعْتُهُ إِلَيْكُمَا عَلَى أَنَّ عَلَيْكُمَا عَهْدَ اللَّهِ وَمِيثَاقَهُ لَتَعْمَلاَنِ فِيهِ بِمَا عَمِلَ فِيهِ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَأَبُو بَكْرٍ، وَمَا عَمِلْتُ فِيهِ مُذْ وَلِيتُ، وَإِلاَّ فَلاَ تُكَلِّمَانِي، فَقُلْتُمَا ادْفَعْهُ إِلَيْنَا بِذَلِكَ. فَدَفَعْتُهُ إِلَيْكُمَا، أَفَتَلْتَمِسَانِ مِنِّي قَضَاءً غَيْرَ ذَلِكَ فَوَاللَّهِ الَّذِي بِإِذْنِهِ تَقُومُ السَّمَاءُ وَالأَرْضُ لاَ أَقْضِي فِيهِ بِقَضَاءٍ غَيْرِ ذَلِكَ حَتَّى تَقُومَ السَّاعَةُ، فَإِنْ عَجَزْتُمَا عَنْهُ، فَادْفَعَا إِلَىَّ فَأَنَا أَكْفِيكُمَاهُ. قَالَ فَحَدَّثْتُ هَذَا الْحَدِيثَ، عُرْوَةَ بْنَ الزُّبَيْرِ فَقَالَ صَدَقَ مَالِكُ بْنُ أَوْسٍ، أَنَا سَمِعْتُ عَائِشَةَ ـ رضى الله عنها ـ زَوْجَ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم تَقُولُ أَرْسَلَ أَزْوَاجُ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم عُثْمَانَ إِلَى أَبِي بَكْرٍ يَسْأَلْنَهُ ثُمُنَهُنَّ مِمَّا أَفَاءَ اللَّهُ عَلَى رَسُولِهِ صلى الله عليه وسلم، فَكُنْتُ أَنَا أَرُدُّهُنَّ، فَقُلْتُ لَهُنَّ أَلاَ تَتَّقِينَ اللَّهَ، أَلَمْ تَعْلَمْنَ أَنَّ النَّبِيَّ صلى الله عليه وسلم كَانَ يَقُولُ " لاَ نُورَثُ، مَا تَرَكْنَا صَدَقَةٌ ـ يُرِيدُ بِذَلِكَ نَفْسَهُ ـ إِنَّمَا يَأْكُلُ آلُ مُحَمَّدٍ صلى الله عليه وسلم فِي هَذَا الْمَالِ ". فَانْتَهَى أَزْوَاجُ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم إِلَى مَا أَخْبَرَتْهُنَّ. قَالَ فَكَانَتْ هَذِهِ الصَّدَقَةُ بِيَدِ عَلِيٍّ، مَنَعَهَا عَلِيٌّ عَبَّاسًا فَغَلَبَهُ عَلَيْهَا، ثُمَّ كَانَ بِيَدِ حَسَنِ بْنِ عَلِيٍّ، ثُمَّ بِيَدِ حُسَيْنِ بْنِ عَلِيٍّ، ثُمَّ بِيَدِ عَلِيِّ بْنِ حُسَيْنٍ وَحَسَنِ بْنِ حَسَنٍ، كِلاَهُمَا كَانَا يَتَدَاوَلاَنِهَا، ثُمَّ بِيَدِ زَيْدِ بْنِ حَسَنٍ، وَهْىَ صَدَقَةُ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم حَقًّا.
Malik bin Aws bin Al-Hadathan An-Nasri fortalte: Umar bin Al-Khattab kalte på meg, og mens jeg satt hos ham, kom dørvokteren hans, Yarfa, og sa: 'Vil du ta imot Uthman, Abdur-Rahman, Az-Zubair og Sa'd som ber om tillatelse til å tre inn?' Umar svarte: 'Ja, la dem komme inn.' Etter en liten stund kom Yarfa tilbake og sa: 'Vil du ta imot Ali og Abbas som ber om tillatelse?' Umar svarte: 'Ja.' Da de to trådte inn, sa Abbas: 'O de troendes befalingsmann! Døm mellom meg og denne', og han mente Ali. De to tvistet om eiendommen fra Banu An-Nadir som Allah hadde gitt Sitt Sendebud ﷺ som fai (bytte vunnet uten kamp). Ali og Abbas begynte å bebreide hverandre, hvorpå de tilstedeværende mennene sa: 'O de troendes befalingsmann! Avsi din dom mellom dem og fri den ene fra den andre.' Umar sa: 'Ta det rolig! Jeg besværger dere ved Allah, ved hvis vilje himmelen og jorden består: Vet dere at Allahs Sendebud ﷺ sa:
"Vi profeter etterlater oss ingen arv; det vi etterlater oss er veldedighet" – og han mente seg selv?' De svarte: 'Han sa sannelig det.' Da vendte Umar seg til Ali og Abbas og sa: 'Jeg besværger dere ved Allah: Vet dere at Allahs Sendebud ﷺ sa dette?' De svarte bekreftende. Han fortsatte: 'La meg nå tale med dere om denne saken. Allah, den Opphøyde, begunstiget Sitt Sendebud ﷺ med noe av dette fai som Han ikke ga til noen andre. Allah sier: "Det som Allah ga Sitt Sendebud fra dem – for hvilket dere ikke trengte å drive frem verken hester eller kameler – men Allah gir Sine sendebud makt over hvem Han vil, og Allah har makt over alt." (59:6) Denne eiendommen var altså utelukkende forbeholdt Allahs Sendebud ﷺ. Men ved Allah, Profeten ﷺ tok den ikke bare for seg selv og berøvet dere den ikke; han ga den til dere alle og fordelte den blant dere inntil bare dette gjensto. Av denne eiendommen pleide Allahs Sendebud ﷺ å dekke sin families underhold for ett år av gangen, og det som deretter gjensto, plasserte han der Allahs eiendom plasseres (dvs. i veldedighet). Slik handlet Allahs Sendebud ﷺ gjennom hele sitt liv. Deretter døde Profeten ﷺ, og Abu Bakr sa: 'Jeg er Allahs Sendebuds ﷺ etterfølger.' Abu Bakr tok hånd om eiendommen og forvaltet den nøyaktig slik Allahs Sendebud ﷺ hadde gjort, og dere visste alle om dette på den tiden.' Deretter vendte Umar seg til Ali og Abbas og sa: 'Dere husker begge at Abu Bakr forvaltet den på den måten dere beskriver, og Allah vet at han i denne saken var sannferdig, from, rettledet og en følger av sannheten. Deretter lot Allah Abu Bakr dø, og jeg sa: "Jeg er etterfølger til Allahs Sendebud ﷺ og Abu Bakr." Jeg forvaltet denne eiendommen i de første to årene av mitt styre på samme måte som Allahs Sendebud ﷺ og Abu Bakr hadde gjort, og Allah vet at jeg har vært sannferdig, from, rettledet og en følger av sannheten i denne saken. Deretter kom dere begge til meg med samme krav og felles sak. Du, Abbas, kom også til meg. Jeg sa da til dere begge at Allahs Sendebud ﷺ hadde sagt: "Vi etterlater oss ingen arv; det vi etterlater oss er veldedighet." Da jeg fant det passende å overlate eiendommen til dere, sa jeg: "Hvis dere ønsker det, kan jeg overlate den til dere på betingelse av at dere inngår et forbund og en pakt foran Allah om at dere vil forvalte den på samme måte som Allahs Sendebud ﷺ og Abu Bakr gjorde, og som jeg har gjort siden jeg tiltrådte. Ellers skal dere ikke snakke med meg om dette." Dere svarte da: 'Overlat den til oss på disse betingelsene.' Og slik overlot jeg den til dere. Ber dere meg nå om å fatte en annen avgjørelse enn denne? Ved Allah, ved hvis vilje himmelen og jorden består, jeg vil aldri fatte noen annen avgjørelse i denne saken før Dommedagen inntreffer. Hvis dere ikke makter å forvalte den, så lever den tilbake til meg, så skal jeg ta hånd om den for dere.' Fortelleren sa: 'Jeg fortalte denne hadithen til Urwa bin Az-Zubair, og han sa: "Malik bin Aws har talt sant. Jeg hørte Aisha, Profetens ﷺ hustru, si: 'Profetens ﷺ hustruer sendte Uthman til Abu Bakr for å kreve sin andel av det fai som Allah hadde gitt Sitt Sendebud. Men jeg pleide å stanse dem og si: Frykter dere ikke Allah? Vet dere ikke at Profeten ﷺ sa: Vi etterlater oss ingen arv; det vi etterlater oss er veldedighet – og han mente seg selv? Muhammeds ﷺ familie kan kun spise av denne eiendommen.' Da sluttet Profetens ﷺ hustruer å kreve dette da jeg hadde informert dem.' Denne veldedighetseiendommen var deretter i Alis hender, og Ali holdt den unna Abbas og fikk overtaket. Deretter var den i Hasan bin Alis hender, så i Husain bin Alis hender, og deretter i Ali bin Husains og Hasan bin Hasans hender, som forvaltet den på skift. Til slutt havnet den i Zaid bin Hasans hender, og den er sannelig Allahs Sendebuds ﷺ rettmessige veldedighet.
Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.
Profetens ﷺ eiendom forble veldedighet og ble forvaltet som en offentlig betrodd formue.
‘Umar behandlet en tvist mellom ‘Ali og ‘Abbās om forvaltningen av Banū an-Naḍīrs eiendom. Han minnet dem om Profetens ﷺ utsagn om at det profeter etterlater seg, regnes som veldedighet, og om forvaltningsavtalene de tidligere hadde godtatt.
Eiendom som tilfaller det muslimske samfunnet uten kamp.
Veldedighet; her viser det til eiendom som ikke fordeles som personlig arv.
Eiendom som er betrodd noen og må forvaltes etter avtalte regler og til det fastsatte formålet.
Klassiske lærde utleder her at Profetens ﷺ eiendom ikke fordeles mellom arvingene som et vanlig dødsbo, men forblir øremerket veldedighet og familiens underhold. ‘Umar understreker at forvalterne må administrere eiendommen i tråd med Profetens ﷺ praksis, og at forvaltningsansvar ikke gir personlig eiendomsrett. De fire sunnittiske lovskolene anerkjenner særregelen om at profeter ikke arves på vanlig måte; Profetens ﷺ familie kan likevel forsørges av denne eiendommen i samsvar med gjeldende regler.
- Fastsett tydelige avtaler om forvaltning og bruk av felles eiendom, og hold deg til dem.
- Behandle en tvist uten å forhastes: lytt til de berørte og vurder kravene deres opp mot pålitelig kunnskap.
- Skill mellom personlig eiendom og eiendom du forvalter på vegne av andre.
Også denne overleveringen omtaler ‘Umar, ‘Ali og ‘Abbās og utdyper spørsmålet om forvaltningen av Banū an-Naḍīrs eiendom.
Sahih al-Bukhari · #4035 (Sahih)Denne overleveringen omhandler kravene fra Fāṭima og al-‘Abbās og knytter seg til regelen om at Profetens ﷺ eiendom ikke fordeles som arv.
En hadith hver dag, på ditt språk
Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.