Sahih al-Bukhari, hadith 4251
Overlevert av Al-Bara ibn Azib. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.
Overlevert av Al-Bara ibn Azib
Sahih al-Bukhari regnes i sin helhet som pålitelig.
Overleveringen
حَدَّثَنِي عُبَيْدُ اللَّهِ بْنُ مُوسَى، عَنْ إِسْرَائِيلَ، عَنْ أَبِي إِسْحَاقَ، عَنِ الْبَرَاءِ ـ رضى الله عنه ـ قَالَ لَمَّا اعْتَمَرَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم فِي ذِي الْقَعْدَةِ، فَأَبَى أَهْلُ مَكَّةَ أَنْ يَدَعُوهُ يَدْخُلُ مَكَّةَ، حَتَّى قَاضَاهُمْ عَلَى أَنْ يُقِيمَ بِهَا ثَلاَثَةَ أَيَّامٍ، فَلَمَّا كَتَبُوا الْكِتَابَ كَتَبُوا، هَذَا مَا قَاضَى عَلَيْهِ مُحَمَّدٌ رَسُولُ اللَّهِ. قَالُوا لاَ نُقِرُّ بِهَذَا، لَوْ نَعْلَمُ أَنَّكَ رَسُولُ اللَّهِ مَا مَنَعْنَاكَ شَيْئًا، وَلَكِنْ أَنْتَ مُحَمَّدُ بْنُ عَبْدِ اللَّهِ. فَقَالَ " أَنَا رَسُولُ اللَّهِ، وَأَنَا مُحَمَّدُ بْنُ عَبْدِ اللَّهِ ". ثُمَّ قَالَ لِعَلِيٍّ " امْحُ رَسُولَ اللَّهِ ". قَالَ عَلِيٌّ لاَ وَاللَّهِ لاَ أَمْحُوكَ أَبَدًا. فَأَخَذَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم الْكِتَابَ، وَلَيْسَ يُحْسِنُ يَكْتُبُ، فَكَتَبَ هَذَا مَا قَاضَى مُحَمَّدُ بْنُ عَبْدِ اللَّهِ لاَ يُدْخِلُ مَكَّةَ السِّلاَحَ، إِلاَّ السَّيْفَ فِي الْقِرَابِ، وَأَنْ لاَ يَخْرُجَ مِنْ أَهْلِهَا بِأَحَدٍ، إِنْ أَرَادَ أَنْ يَتْبَعَهُ، وَأَنْ لاَ يَمْنَعَ مِنْ أَصْحَابِهِ أَحَدًا، إِنْ أَرَادَ أَنْ يُقِيمَ بِهَا. فَلَمَّا دَخَلَهَا وَمَضَى الأَجَلُ أَتَوْا عَلِيًّا فَقَالُوا قُلْ لِصَاحِبِكَ اخْرُجْ عَنَّا، فَقَدْ مَضَى الأَجَلُ. فَخَرَجَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم فَتَبِعَتْهُ ابْنَةُ حَمْزَةَ تُنَادِي يَا عَمِّ يَا عَمِّ. فَتَنَاوَلَهَا عَلِيٌّ، فَأَخَذَ بِيَدِهَا وَقَالَ لِفَاطِمَةَ ـ عَلَيْهَا السَّلاَمُ ـ دُونَكِ ابْنَةَ عَمِّكِ. حَمَلَتْهَا فَاخْتَصَمَ فِيهَا عَلِيٌّ وَزَيْدٌ وَجَعْفَرٌ. قَالَ عَلِيٌّ أَنَا أَخَذْتُهَا وَهْىَ بِنْتُ عَمِّي. وَقَالَ جَعْفَرٌ ابْنَةُ عَمِّي وَخَالَتُهَا تَحْتِي. وَقَالَ زَيْدٌ ابْنَةُ أَخِي. فَقَضَى بِهَا النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم لِخَالَتِهَا وَقَالَ " الْخَالَةُ بِمَنْزِلَةِ الأُمِّ ". وَقَالَ لِعَلِيٍّ " أَنْتَ مِنِّي وَأَنَا مِنْكَ ". وَقَالَ لِجَعْفَرٍ " أَشْبَهْتَ خَلْقِي وَخُلُقِي ". وَقَالَ لِزَيْدٍ " أَنْتَ أَخُونَا وَمَوْلاَنَا ". وَقَالَ عَلِيٌّ أَلاَ تَتَزَوَّجُ بِنْتَ حَمْزَةَ. قَالَ " إِنَّهَا ابْنَةُ أَخِي مِنَ الرَّضَاعَةِ ".
Al-Bara’ – må Allah være fornøyd med ham – fortalte: Da Profeten ﷺ dro for å utføre umra i måneden dhu al-qa’dah, nektet Mekkas innbyggere å la ham komme inn i byen før han inngikk en avtale med dem om at han bare skulle oppholde seg der i tre dager. Da de skrev ned avtalen, skrev muslimene:
«Dette er hva Muhammad, Guds sendebud, har blitt enig om.» Da sa de: «Vi godtar ikke dette! Hvis vi hadde visst at du er Guds sendebud, ville vi ikke ha hindret deg fra noe, men du er bare Muhammad ibn Abdullah.» Han svarte: «Jeg er Guds sendebud, og jeg er Muhammad ibn Abdullah.» Deretter sa han til Ali: «Visk ut ‘Guds sendebud’.» Ali svarte: «Nei, ved Allah, jeg vil aldri viske deg ut!» Da tok Guds sendebud ﷺ selv dokumentet – selv om han ikke var vant til å skrive – og skrev: «Dette er hva Muhammad ibn Abdullah har blitt enig om: Ingen våpen skal føres inn i Mekka unntatt sverd i slire; ingen av Mekkas innbyggere skal tas med derfra selv om personen selv ønsker å følge med; og hvis noen av hans følgesvenner ønsker å bli værende i Mekka, skal han ikke hindres fra det.» Da Profeten ﷺ senere gikk inn i Mekka og den fastsatte tiden var ute, kom de til Ali og sa: «Si til vennen din at han må forlate oss, for tiden er ute.» Da forlot Profeten ﷺ Mekka, og Hamzas datter løp etter ham og ropte: «Onkel! Onkel!» Ali tok henne i hånden og sa til Fatima – fred være med henne: «Ta hånd om kusinen din.» Hun løftet jenta opp, og det oppsto en tvist om henne mellom Ali, Zayd og Ja’far. Ali sa: «Jeg tok henne fordi hun er kusinen min.» Ja’far sa: «Hun er kusinen min, og tanten hennes er min kone.» Zayd sa: «Hun er brordatteren min.» Da dømte Profeten ﷺ i favør av tanten hennes og sa: «Tanten har samme stilling som moren.» Deretter sa han til Ali: «Du er av meg, og jeg er av deg.» Til Ja’far sa han: «Du ligner meg i utseende og karakter.» Og til Zayd sa han: «Du er vår bror og vår frigjorte.» Ali spurte da: «Skal du ikke gifte deg med Hamzas datter?» Han svarte: «Hun er datteren til ammebroren min.»
Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.
Avtalen ble overholdt, og jenta ble betrodd til tanten sin.
Overleveringen beskriver hendelsene rundt Profeten ﷺs umrah i Dhu al-Qi'dah og hans tilbakekomst til Mekka året etter, i samsvar med fredsavtalens vilkår.
Den ellevte måneden i den islamske månekalenderen.
Omsorgen for og ansvaret for et barn.
En person som har fått et slektskapsbånd gjennom amming.
Lærde utleder av dette at avtaler med andre må holdes, og at en fredsavtale kan innebære praktiske innrømmelser uten at troslæren endres. Utsagnet om at tanten har samme stilling som moren, støtter hennes krav på omsorgen for barnet; jurister drøfter også omstendighetene og barnets beste. De fire sunnittiske rettsskolene anerkjenner at amming på bestemte vilkår etablerer ekteskapsforbud, slik henvisningen til melkebrorforholdet viser. De anerkjennende ordene til Ali, Ja'far og Zaid viser at gjensidig anerkjennelse og hengivenhet blant følgesvennene ikke avhenger av hvem som får omsorgsansvaret.
- Hold inngåtte avtaler nøye, også når vilkårene krever en innsats.
- Sett barnets beste først når omsorg avgjøres, og respekter slektskapsbånd.
- Vis anerkjennelse til dem som tar ansvar, også når oppgaven blir gitt til en annen.
Denne overleveringen står like ved denne beretningen i Al-Maghaazi og omhandler også hendelser knyttet til reisen til Mekka.
Sahih al-Bukhari · #4252 (Sahih)Den følger umiddelbart etter denne overleveringen i samlingen og bidrar til å sette de nærliggende beretningene om hendelsene i Mekka i sammenheng.
En hadith hver dag, på ditt språk
Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.