Sahih al-Bukhari, hadith 4280
Overlevert av Al-Abbas ibn Abd al-Muttalib. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.
Overlevert av Al-Abbas ibn Abd al-Muttalib
Sahih al-Bukhari regnes i sin helhet som pålitelig.
Overleveringen
حَدَّثَنَا عُبَيْدُ بْنُ إِسْمَاعِيلَ، حَدَّثَنَا أَبُو أُسَامَةَ، عَنْ هِشَامٍ، عَنْ أَبِيهِ، قَالَ لَمَّا سَارَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم عَامَ الْفَتْحِ فَبَلَغَ ذَلِكَ قُرَيْشًا، خَرَجَ أَبُو سُفْيَانَ بْنُ حَرْبٍ وَحَكِيمُ بْنُ حِزَامٍ وَبُدَيْلُ بْنُ وَرْقَاءَ يَلْتَمِسُونَ الْخَبَرَ عَنْ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَأَقْبَلُوا يَسِيرُونَ حَتَّى أَتَوْا مَرَّ الظَّهْرَانِ، فَإِذَا هُمْ بِنِيرَانٍ كَأَنَّهَا نِيرَانُ عَرَفَةَ، فَقَالَ أَبُو سُفْيَانَ مَا هَذِهِ لَكَأَنَّهَا نِيرَانُ عَرَفَةَ. فَقَالَ بُدَيْلُ بْنُ وَرْقَاءَ نِيرَانُ بَنِي عَمْرٍو. فَقَالَ أَبُو سُفْيَانَ عَمْرٌو أَقَلُّ مِنْ ذَلِكَ. فَرَآهُمْ نَاسٌ مِنْ حَرَسِ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَأَدْرَكُوهُمْ فَأَخَذُوهُمْ، فَأَتَوْا بِهِمْ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَأَسْلَمَ أَبُو سُفْيَانَ، فَلَمَّا سَارَ قَالَ لِلْعَبَّاسِ " احْبِسْ أَبَا سُفْيَانَ عِنْدَ حَطْمِ الْخَيْلِ حَتَّى يَنْظُرَ إِلَى الْمُسْلِمِينَ ". فَحَبَسَهُ الْعَبَّاسُ، فَجَعَلَتِ الْقَبَائِلُ تَمُرُّ مَعَ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم تَمُرُّ كَتِيبَةً كَتِيبَةً عَلَى أَبِي سُفْيَانَ، فَمَرَّتْ كَتِيبَةٌ قَالَ يَا عَبَّاسُ مَنْ هَذِهِ قَالَ هَذِهِ غِفَارُ. قَالَ مَا لِي وَلِغِفَارَ ثُمَّ مَرَّتْ جُهَيْنَةُ، قَالَ مِثْلَ ذَلِكَ، ثُمَّ مَرَّتْ سَعْدُ بْنُ هُذَيْمٍ، فَقَالَ مِثْلَ ذَلِكَ، وَمَرَّتْ سُلَيْمُ، فَقَالَ مِثْلَ ذَلِكَ، حَتَّى أَقْبَلَتْ كَتِيبَةٌ لَمْ يَرَ مِثْلَهَا، قَالَ مَنْ هَذِهِ قَالَ هَؤُلاَءِ الأَنْصَارُ عَلَيْهِمْ سَعْدُ بْنُ عُبَادَةَ مَعَهُ الرَّايَةُ. فَقَالَ سَعْدُ بْنُ عُبَادَةَ يَا أَبَا سُفْيَانَ الْيَوْمُ يَوْمُ الْمَلْحَمَةِ، الْيَوْمَ تُسْتَحَلُّ الْكَعْبَةُ. فَقَالَ أَبُو سُفْيَانَ يَا عَبَّاسُ حَبَّذَا يَوْمُ الذِّمَارِ. ثُمَّ جَاءَتْ كَتِيبَةٌ، وَهْىَ أَقَلُّ الْكَتَائِبِ، فِيهِمْ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَأَصْحَابُهُ، وَرَايَةُ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم مَعَ الزُّبَيْرِ بْنِ الْعَوَّامِ، فَلَمَّا مَرَّ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم بِأَبِي سُفْيَانَ قَالَ أَلَمْ تَعْلَمْ مَا قَالَ سَعْدُ بْنُ عُبَادَةَ قَالَ " مَا قَالَ ". قَالَ كَذَا وَكَذَا. فَقَالَ " كَذَبَ سَعْدٌ، وَلَكِنْ هَذَا يَوْمٌ يُعَظِّمُ اللَّهُ فِيهِ الْكَعْبَةَ، وَيَوْمٌ تُكْسَى فِيهِ الْكَعْبَةُ ". قَالَ وَأَمَرَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم أَنْ تُرْكَزَ رَايَتُهُ بِالْحَجُونِ. قَالَ عُرْوَةُ وَأَخْبَرَنِي نَافِعُ بْنُ جُبَيْرِ بْنِ مُطْعِمٍ قَالَ سَمِعْتُ الْعَبَّاسَ يَقُولُ لِلزُّبَيْرِ بْنِ الْعَوَّامِ يَا أَبَا عَبْدِ اللَّهِ، هَا هُنَا أَمَرَكَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم أَنْ تَرْكُزَ الرَّايَةَ، قَالَ وَأَمَرَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم يَوْمَئِذٍ خَالِدَ بْنَ الْوَلِيدِ أَنْ يَدْخُلَ مِنْ أَعْلَى مَكَّةَ مِنْ كَدَاءٍ، وَدَخَلَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم مِنْ كُدَا، فَقُتِلَ مِنْ خَيْلِ خَالِدٍ يَوْمَئِذٍ رَجُلاَنِ حُبَيْشُ بْنُ الأَشْعَرِ وَكُرْزُ بْنُ جَابِرٍ الْفِهْرِيُّ.
Hishams far fortalte: Da Allahs sendebud ﷺ dro av sted mot Mekka i erobringsåret og nyheten nådde qurayshene, dro Abu Sufyan ibn Harb, Hakim ibn Hizam og Budail ibn Warqa ut for å innhente etterretninger om Allahs sendebud ﷺ. De reiste videre til de kom til Marr az-Zahran, der de plutselig fikk se mange bål som lignet bålene på Arafat. Abu Sufyan sa:
«Hva er dette? Det ser ut som bålene på Arafat.» Budail ibn Warqa svarte: «Banu Amr er færre enn som så.» Noen av vaktene til Allahs sendebud ﷺ oppdaget dem, tok dem til fange og førte dem til Allahs sendebud ﷺ, hvorpå Abu Sufyan tok imot islam. Da Profeten ﷺ skulle fortsette marsjen, sa han til al-Abbas: «La Abu Sufyan stå ved hestenes passasje slik at han kan se muslimene.» Al-Abbas lot ham derfor stå der mens stammene marsjerte forbi sammen med Profeten ﷺ, den ene troppen etter den andre. En troppe passerte, og Abu Sufyan spurte: «O Abbas, hvem er disse?» Han svarte: «Dette er Ghifar.» Abu Sufyan sa: «Jeg har ingenting med Ghifar å gjøre.» Deretter passerte Juhaina, og han sa det samme. Så passerte Sa’d ibn Huzaim, og han sa det samme. Deretter passerte Sulaim, og han sa igjen det samme. Til slutt nærmet det seg en troppe hvis like han aldri hadde sett. Han spurte: «Hvem er disse?» Abbas svarte: «Dette er ansarene, anført av Sa’d ibn Ubada som bærer fanen.» Sa’d ibn Ubada ropte da: «O Abu Sufyan! I dag er den store kampens dag, i dag skal Ka’bas hellighet krenkes!» Abu Sufyan utbrøt: «O Abbas! For en ødeleggelsens dag!» Deretter ankom enda en troppe, den minste av alle, og i den befant Allahs sendebud ﷺ seg sammen med sine følgesvenner, og Profetens ﷺ fane ble båret av az-Zubair ibn al-Awwam. Da Allahs sendebud ﷺ passerte Abu Sufyan, sa sistnevnte: «Vet du hva Sa’d ibn Ubada har sagt?» Profeten ﷺ spurte: «Hva har han sagt?» Abu Sufyan gjentok ordene hans, hvorpå Profeten ﷺ sa: «Sa’d har løyet. Nei, i dag er en dag da Allah ærer Ka’ba, og en dag da Ka’ba iføres sitt dekke.» Allahs sendebud ﷺ beordret deretter at fanen hans skulle reises ved al-Hajun. Urwa fortalte at Nafi’ ibn Jubair ibn Mut’im sa: «Jeg hørte al-Abbas si til az-Zubair ibn al-Awwam: ‘O Abu Abdullah, var det ikke her Allahs sendebud ﷺ beordret deg til å reise fanen?’» Allahs sendebud ﷺ beordret også den dagen Khalid ibn al-Walid til å trenge inn i Mekka fra dens øvre del via Kada’, mens Profeten ﷺ selv marsjerte inn via Kuda. To menn fra Khalid ibn al-Walids kavaleri, Hubaish ibn al-Ash’ar og Kurz ibn Jabir al-Fihri, falt som martyrer den dagen.
Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.
Under erobringen av Mekka avviste Profeten ﷺ bruk av vold mot Ka'ba.
Hadithen plasserer hendelsene under erobringen av Mekka: Abu Sufyan ser de muslimske troppene passere og hører Profeten ﷺ korrigere Sa'd ibn Ubadahs uttalelse.
Overleveringer om Profetens ﷺ felttog og militære ekspedisjoner.
Et sted i Mekka der Profeten ﷺ lot fanen sin bli reist.
Å vise Ka'ba respekt og beskytte dens hellighet.
Klassiske lærde omtaler denne overleveringen som belegg for at Profeten ﷺ understreket Ka'bas hellighet og korrigerte Sa'd ibn Ubadahs truende ord. Erobringen ga ingen tillatelse til å krenke helligdommen. Lærde utleder også at en leder tydelig bør korrigere underordnedes ord når de gir et feilaktig inntrykk av den religiøse hensikten.
- Si fra når truende eller uriktige ord krenker menneskers eller steders hellighet.
- La aldri makt og seier bli en grunn til å overskride grenser eller krenke det som er beskyttet.
- Kommuniser tydelig i en krise, slik at folk ikke tilskriver handlinger hevngjerrige hensikter.
En hadith hver dag, på ditt språk
Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.