Profetisk kommentar til Koranen · Sahih al-Bukhari

Sahih al-Bukhari, hadith 4726

Overlevert av Ubayy ibn Ka'b. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.

Sahih (pålitelig)Bok: Profetisk kommentar til Koranen
صحيح البخاري
Hvem fortalte den?

Overlevert av Ubayy ibn Ka'b

Sahih (pålitelig)

Sahih al-Bukhari regnes i sin helhet som pålitelig.

Overleveringen

Arabisk tekst

حَدَّثَنَا إِبْرَاهِيمُ بْنُ مُوسَى، أَخْبَرَنَا هِشَامُ بْنُ يُوسُفَ، أَنَّ ابْنَ جُرَيْجٍ، أَخْبَرَهُمْ قَالَ أَخْبَرَنِي يَعْلَى بْنُ مُسْلِمٍ، وَعَمْرُو بْنُ دِينَارٍ، عَنْ سَعِيدِ بْنِ جُبَيْرٍ، يَزِيدُ أَحَدُهُمَا عَلَى صَاحِبِهِ وَغَيْرَهُمَا قَدْ سَمِعْتُهُ يُحَدِّثُهُ عَنْ سَعِيدٍ قَالَ إِنَّا لَعِنْدَ ابْنِ عَبَّاسٍ فِي بَيْتِهِ، إِذْ قَالَ سَلُونِي قُلْتُ أَىْ أَبَا عَبَّاسٍ ـ جَعَلَنِي اللَّهُ فِدَاكَ ـ بِالْكُوفَةِ رَجُلٌ قَاصٌّ يُقَالُ لَهُ نَوْفٌ، يَزْعُمُ أَنَّهُ لَيْسَ بِمُوسَى بَنِي إِسْرَائِيلَ، أَمَّا عَمْرٌو فَقَالَ لِي قَالَ قَدْ كَذَبَ عَدُوُّ اللَّهِ، وَأَمَّا يَعْلَى فَقَالَ لِي قَالَ ابْنُ عَبَّاسٍ حَدَّثَنِي أُبَىُّ بْنُ كَعْبٍ قَالَ قَالَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم ‏"‏ مُوسَى رَسُولُ اللَّهِ ـ عَلَيْهِ السَّلاَمُ ـ قَالَ ذَكَّرَ النَّاسَ يَوْمًا حَتَّى إِذَا فَاضَتِ الْعُيُونُ، وَرَقَّتِ الْقُلُوبُ وَلَّى، فَأَدْرَكَهُ رَجُلٌ، فَقَالَ أَىْ رَسُولَ اللَّهِ هَلْ فِي الأَرْضِ أَحَدٌ أَعْلَمُ مِنْكَ قَالَ لاَ، فَعَتَبَ عَلَيْهِ إِذْ لَمْ يَرُدَّ الْعِلْمَ إِلَى اللَّهِ قِيلَ بَلَى قَالَ أَىْ رَبِّ فَأَيْنَ قَالَ بِمَجْمَعِ الْبَحْرَيْنِ قَالَ أَىْ رَبِّ اجْعَلْ لِي عَلَمًا أَعْلَمُ ذَلِكَ بِهِ ‏"‏‏.‏ فَقَالَ لِي عَمْرٌو قَالَ ‏"‏ حَيْثُ يُفَارِقُكَ الْحُوتُ ‏"‏‏.‏ وَقَالَ لِي يَعْلَى قَالَ ‏"‏ خُذْ نُونًا مَيِّتًا حَيْثُ يُنْفَخُ فِيهِ الرُّوحُ، فَأَخَذَ حُوتًا فَجَعَلَهُ فِي مِكْتَلٍ فَقَالَ لِفَتَاهُ لاَ أُكَلِّفُكَ إِلاَّ أَنْ تُخْبِرَنِي بِحَيْثُ يُفَارِقُكَ الْحُوتُ‏.‏ قَالَ مَا كَلَّفْتَ كَثِيرًا فَذَلِكَ قَوْلُهُ جَلَّ ذِكْرُهُ ‏{‏وَإِذْ قَالَ مُوسَى لِفَتَاهُ‏}‏ يُوشَعَ بْنِ نُونٍ ـ لَيْسَتْ عَنْ سَعِيدٍ ـ قَالَ فَبَيْنَمَا هُوَ فِي ظِلِّ صَخْرَةٍ فِي مَكَانٍ ثَرْيَانَ، إِذْ تَضَرَّبَ الْحُوتُ، وَمُوسَى نَائِمٌ، فَقَالَ فَتَاهُ لاَ أُوقِظُهُ حَتَّى إِذَا اسْتَيْقَظَ نَسِيَ أَنْ يُخْبِرَهُ، وَتَضَرَّبَ الْحُوتُ، حَتَّى دَخَلَ الْبَحْرَ فَأَمْسَكَ اللَّهُ عَنْهُ جِرْيَةَ الْبَحْرِ حَتَّى كَأَنَّ أَثَرَهُ فِي حَجَرٍ ـ قَالَ لِي عَمْرٌو هَكَذَا كَأَنَّ أَثَرَهُ فِي حَجَرٍ، وَحَلَّقَ بَيْنَ إِبْهَامَيْهِ وَاللَّتَيْنِ تَلِيانِهِمَا ـ لَقَدْ لَقِينَا مِنْ سَفَرِنَا هَذَا نَصَبًا قَالَ قَدْ قَطَعَ اللَّهُ عَنْكَ النَّصَبَ ـ لَيْسَتْ هَذِهِ عَنْ سَعِيدٍ ـ أَخْبَرَهُ، فَرَجَعَا فَوَجَدَا خَضِرًا ـ قَالَ لِي عُثْمَانُ بْنُ أَبِي سُلَيْمَانَ ـ عَلَى طِنْفِسَةٍ خَضْرَاءَ عَلَى كَبِدِ الْبَحْرِ ـ قَالَ سَعِيدُ بْنُ جُبَيْرٍ ـ مُسَجًّى بِثَوْبِهِ قَدْ جَعَلَ طَرَفَهُ تَحْتَ رِجْلَيْهِ، وَطَرَفَهُ تَحْتَ رَأْسِهِ، فَسَلَّمَ عَلَيْهِ مُوسَى، فَكَشَفَ عَنْ وَجْهِهِ، وَقَالَ هَلْ بِأَرْضِي مِنْ سَلاَمٍ مَنْ أَنْتَ قَالَ أَنَا مُوسَى‏.‏ قَالَ مُوسَى بَنِي إِسْرَائِيلَ قَالَ نَعَمْ‏.‏ قَالَ فَمَا شَأْنُكَ قَالَ جِئْتُ لِتُعَلِّمَنِي مِمَّا عُلِّمْتَ رَشَدًا‏.‏ قَالَ أَمَا يَكْفِيكَ أَنَّ التَّوْرَاةَ بِيَدَيْكَ، وَأَنَّ الْوَحْىَ يَأْتِيكَ، يَا مُوسَى إِنَّ لِي عِلْمًا لاَ يَنْبَغِي لَكَ أَنْ تَعْلَمَهُ وَإِنَّ لَكَ عِلْمًا لاَ يَنْبَغِي لِي أَنْ أَعْلَمَهُ، فَأَخَذَ طَائِرٌ بِمِنْقَارِهِ مِنَ الْبَحْرِ وَقَالَ وَاللَّهِ مَا عِلْمِي وَمَا عِلْمُكَ فِي جَنْبِ عِلْمِ اللَّهِ إِلاَّ كَمَا أَخَذَ هَذَا الطَّائِرُ بِمِنْقَارِهِ مِنَ الْبَحْرِ، حَتَّى إِذَا رَكِبَا فِي السَّفِينَةِ وَجَدَا مَعَابِرَ صِغَارًا تَحْمِلُ أَهْلَ هَذَا السَّاحِلِ إِلَى أَهْلِ هَذَا السَّاحِلِ الآخَرِ عَرَفُوهُ، فَقَالُوا عَبْدُ اللَّهِ الصَّالِحُ ـ قَالَ قُلْنَا لِسَعِيدٍ خَضِرٌ قَالَ نَعَمْ ـ لاَ نَحْمِلُهُ بِأَجْرٍ، فَخَرَقَهَا وَوَتَدَ فِيهَا وَتِدًا‏.‏ قَالَ مُوسَى أَخَرَقْتَهَا لِتُغْرِقَ أَهْلَهَا لَقَدْ جِئْتَ شَيْئًا إِمْرًا ـ قَالَ مُجَاهِدٌ مُنْكَرًا ـ قَالَ أَلَمْ أَقُلْ إِنَّكَ لَنْ تَسْتَطِيعَ مَعِي صَبْرًا كَانَتِ الأُولَى نِسْيَانًا وَالْوُسْطَى شَرْطًا وَالثَّالِثَةُ عَمْدًا قَالَ لاَ تُؤَاخِذْنِي بِمَا نَسِيتُ وَلاَ تُرْهِقْنِي مِنْ أَمْرِي عُسْرًا، لَقِيَا غُلاَمًا فَقَتَلَهُ ـ قَالَ يَعْلَى قَالَ سَعِيدٌ ـ وَجَدَ غِلْمَانًا يَلْعَبُونَ، فَأَخَذَ غُلاَمًا كَافِرًا ظَرِيفًا فَأَضْجَعَهُ، ثُمَّ ذَبَحَهُ بِالسِّكِّينِ‏.‏ قَالَ أَقَتَلْتَ نَفْسًا زَكِيَّةً بِغَيْرِ نَفْسٍ لَمْ تَعْمَلْ بِالْحِنْثِ ـ وَكَانَ ابْنُ عَبَّاسٍ قَرَأَهَا زَكِيَّةً زَاكِيَةً مُسْلِمَةً كَقَوْلِكَ غُلاَمًا زَكِيًّا ـ فَانْطَلَقَا، فَوَجَدَا جِدَارًا يُرِيدُ أَنْ يَنْقَضَّ فَأَقَامَهُ ـ قَالَ سَعِيدٌ بِيَدِهِ هَكَذَا ـ وَرَفَعَ يَدَهُ فَاسْتَقَامَ ـ قَالَ يَعْلَى ـ حَسِبْتُ أَنَّ سَعِيدًا قَالَ فَمَسَحَهُ بِيَدِهِ فَاسْتَقَامَ، لَوْ شِئْتَ لاَتَّخَذْتَ عَلَيْهِ أَجْرًا ـ قَالَ سَعِيدٌ أَجْرًا نَأْكُلُهُ ـ وَكَانَ وَرَاءَهُمْ، وَكَانَ أَمَامَهُمْ ـ قَرَأَهَا ابْنُ عَبَّاسٍ أَمَامَهُمْ مَلِكٌ ـ يَزْعُمُونَ عَنْ غَيْرِ سَعِيدٍ أَنَّهُ هُدَدُ بْنُ بُدَدٍ، وَالْغُلاَمُ الْمَقْتُولُ، اسْمُهُ يَزْعُمُونَ جَيْسُورٌ مَلِكٌ يَأْخُذُ كُلَّ سَفِينَةٍ غَصْبًا، فَأَرَدْتُ إِذَا هِيَ مَرَّتْ بِهِ أَنْ يَدَعَهَا لِعَيْبِهَا، فَإِذَا جَاوَزُوا أَصْلَحُوهَا فَانْتَفَعُوا بِهَا وَمِنْهُمْ مَنْ يَقُولُ سَدُّوهَا بِقَارُورَةٍ وَمِنْهُمْ مَنْ يَقُولُ بِالْقَارِ، كَانَ أَبَوَاهُ مُؤْمِنَيْنِ، وَكَانَ كَافِرًا فَخَشِينَا أَنْ يُرْهِقَهُمَا طُغْيَانًا وَكُفْرًا، أَنْ يَحْمِلَهُمَا حُبُّهُ عَلَى أَنْ يُتَابِعَاهُ عَلَى دِينِهِ فَأَرَدْنَا أَنْ يُبَدِّلَهُمَا رَبُّهُمَا خَيْرًا مِنْهُ زَكَاةً لِقَوْلِهِ أَقَتَلْتَ نَفْسًا زَكِيَّةً وَأَقْرَبَ رُحْمًا هُمَا بِهِ أَرْحَمُ مِنْهُمَا بِالأَوَّلِ، الَّذِي قَتَلَ خَضِرٌ وَزَعَمَ غَيْرُ سَعِيدٍ أَنَّهُمَا أُبْدِلاَ جَارِيَةً، وأَمَّا دَاوُدُ بْنُ أَبِي عَاصِمٍ فَقَالَ عَنْ غَيْرِ وَاحِدٍ إِنَّهَا جَارِيَةٌ‏"‏‏.‏

Oversettelse

Ibrahim ibn Musa fortalte oss, Hisham ibn Yusuf meddelte oss at Ibn Juraij informerte dem og sa: Ya’la ibn Muslim og Amr ibn Dinar fortalte meg fra Sa’id ibn Jubair – der den ene la til noe utover hva den andre nevnte, og jeg har også hørt andre fortelle dette fra Sa’id – som sa: Vi var hos Ibn Abbas i huset hans da han sa:

«Spør meg.» Jeg sa: «O Abu Abbas! Må Allah la meg ofres for deg! I Kufa finnes det en mann som forteller historier, ved navn Nauf, som påstår at det ikke er Moses av Israels barn som fulgte Al-Khidr.» Amr sa til meg at Ibn Abbas svarte: «Guds fiende har løyet.» Men Ya’la sa til meg at Ibn Abbas sa: Ubayy ibn Ka’b fortalte meg at Allahs sendebud ﷺ sa: «Moses, Allahs sendebud – fred være med ham – holdt en dag en preken for folket til tårene fløt og hjertene ble myke. Da han vendte seg bort, kom en mann innpå ham og spurte: ‘O Guds sendebud! Finnes det noen på jorden som er mer lærd enn deg?’ Han svarte: ‘Nei.’ Da irettesatte Allah ham fordi han ikke henviste kunnskapen til Allah. Det ble sagt: ‘Jo, det finnes en slik.’ Han spurte: ‘O min Herre! Hvor er han?’ Svaret ble: ‘Ved de to havenes møtested.’ Han ba: ‘O min Herre! Gi meg et tegn så jeg kan kjenne igjen stedet.’» Amr sa til meg at svaret var: «Der fisken forlater deg.» Ya’la sa til meg at svaret var: «Ta en død fisk; der den får liv igjen er din destinasjon.» Moses tok da en fisk, la den i en kurv og sa til sin unge tjener: «Jeg krever ikke mer av deg enn at du gir meg beskjed når fisken forlater deg.» Tjeneren svarte: «Det er ikke mye du krever.» Dette tilsvarer Allahs ord: {Og da Moses sa til sin unge tjener...} – nemlig Yusha ibn Nun (dette stykket ble ikke nevnt av Sa’id). Profeten ﷺ fortsatte: «Mens tjeneren befant seg i skyggen av en klippe på et fuktig sted, begynte fisken å bevege seg mens Moses sov. Tjeneren tenkte: ‘Jeg skal ikke vekke ham’, men da Moses våknet glemte han å fortelle om fisken, som hadde beveget seg og tatt seg ut i havet. Allah stanset havstrømmen der fisken svømte, slik at sporet etter den så ut som om det var risset inn i stein.» Amr formet en åpning med tomler og pekefingre og sa til meg: «Slik, som et spor i stein.» Moses sa: «Vi har sannelig gjennomgått stor tretthet på denne reisen vår.» (Dette ble heller ikke nevnt av Sa’id.) De vendte tilbake og fant Al-Khidr. Uthman ibn Abi Sulaiman fortalte meg at han satt på et grønt teppe midt i havet. Sa’id ibn Jubair beskrev at han var svøpt i kappen sin, med den ene enden under føttene og den andre under hodet. Moses hilste ham, hvorpå han blottet ansiktet og spurte forundret: «Finnes det fredshilsener i mitt land? Hvem er du?» Moses svarte: «Jeg er Moses.» Han spurte: «Moses av Israels barn?» Moses svarte: «Ja.» Han spurte: «Hva vil du?» Moses sa: «Jeg er kommet for at du skal lære meg av den rette veiledning du har lært.» Al-Khidr svarte: «Er det ikke nok at du har Tora hos deg og at åpenbaringen kommer til deg, o Moses? Jeg besitter en kunnskap du ikke bør kjenne til, og du besitter en kunnskap jeg ikke bør kjenne til.» I samme stund tok en fugl litt vann i nebbet fra havet, og Al-Khidr sa: «Ved Allah! Min kunnskap og din kunnskap sammenlignet med Allahs kunnskap er bare som det denne fuglen har tatt i nebbet fra havet.» Da de senere gikk om bord i skipet, fant de små ferger som fraktet folk mellom kystene. Mannskapet kjente igjen Al-Khidr og sa: «Allahs rettferdige tjener» – vi spurte Sa’id om det var Khidr, og han bekreftet det – «vi tar ikke betaling av ham.» Da laget Al-Khidr hull i båten og kilet det igjen med en trebit. Moses utbrøt: «Har du laget hull i den for å drukne passasjerene? Du har sannelig gjort noe forkastelig!» Mujahid forklarte at Moses sa dette i protest. Al-Khidr svarte: «Sa jeg ikke at du ikke ville kunne ha tålmodighet med meg?» Den første innvendingen skyldtes glemsomhet, den andre førte til et vilkår, og den tredje var forsettlig. Moses ba: «Klandre meg ikke for det jeg glemte, og gjør ikke min sak for vanskelig.» Deretter møtte de en gutt som Al-Khidr drepte. Ya’la fortalte at Sa’id sa: «De fant gutter som lekte, og Al-Khidr tok en vakker ikke-troende gutt, la ham ned og slaktet ham med kniv.» Moses sa: «Har du drept en uskyldig sjel som ikke har drept noen eller begått noen forbrytelse?» Ibn Abbas leste verset som «uskyldig, ren, muslimsk», likt uttrykket «en ren gutt». De gikk videre og fant en mur som holdt på å rase, hvorpå Al-Khidr rettet den opp. Sa’id gestikulerte med hånden og sa at Al-Khidr løftet hånden slik at muren ble rett. Ya’la trodde at Sa’id sa at han strøk over den med hånden slik at den ble rett. Moses sa: «Om du hadde villet, kunne du ha tatt lønn for dette.» Sa’id kommenterte: «En lønn vi kunne ha spist.» Foran dem fantes en konge – Ibn Abbas leste «foran dem», mens andre utenfor Sa’ids fortelling mener at kongen het Hudhud ibn Budud og at den drepte gutten het Jaisur – som beslagla hvert skip med makt. Al-Khidr forklarte: «Jeg ønsket at når båten passerte ham, skulle han la den være på grunn av feilen, slik at de kunne reparere den etterpå og dra nytte av den.» Noen sa at hullet ble tettet med en flaske, andre med tjære. «Foreldrene hans var troende, men han var ikke-troende, og vi fryktet at han skulle tvinge dem til opprør og vantro gjennom deres kjærlighet til ham, noe som kunne få dem til å følge hans religion. Derfor ønsket vi at deres Herre skulle erstatte ham med noen bedre i renhet og nærmere barmhjertighet.» Dette var svaret på Moses’ spørsmål om den uskyldige sjelen. «Nærmere barmhjertighet» betyr at de ville være mer barmhjertige mot det nye barnet enn mot det første som Al-Khidr drepte. Andre enn Sa’id mente at de fikk en datter i stedet, og Dawud ibn Abi Asim rapporterte fra flere kilder at det var en jente.

Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.

Hovedbudskap

Moses lærer at menneskelig kunnskap er begrenset og krever tålmodighet.

Vanskelige ord forklart
Al-Khidr

En rettskaffen tjener som Allah hadde gitt særskilt kunnskap.

Møtestedet mellom de to havene

Stedet der Moses skulle lete etter Al-Khidr, gjenkjennelig ved tegnet med fisken.

Den unge mannen

Moses’ ledsager på reisen; i overleveringen identifiseres han som Yusha ibn Nun.

Hva lærde trekker ut av den

Lærde utleder herfra at kunnskap ikke er samlet hos ett menneske, og at man bør tilskrive kunnskapen til Allah. Møtet viser også at en elev trenger tålmodighet og respekt, samtidig som en lærer kan sette grenser og vilkår. Hendelsene viser at Allah kjenner visdommen bak forhold som mennesker bare ser en del av; de gir ingen tillatelse til selv å begå urett eller drepe noen. De fire sunnittiske lovskolene utleder ingen generell unntaksregel fra drapsforbudet av denne fortellingen: menneskelige avgjørelser er fortsatt bundet av den åpenbarte loven.

Lærdommer for i dag
  1. Når du blir spurt om noe du ikke er sikker på, si: «Allah vet best», og søk pålitelig kunnskap.
  2. Be en lærer om forklaring, og øv deg på tålmodighet når du ennå ikke kjenner alle grunnene bak en situasjon.
  3. Døm ikke en vanskelig hendelse uten pålitelig kunnskap; stol på Allah uten å rettferdiggjøre urett.
الْحَدِيثُ الشَّرِيفُ

En hadith hver dag, på ditt språk

Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.