Sahih al-Bukhari, hadith 4725
Overlevert av Ubayy ibn Ka'b. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.
Overlevert av Ubayy ibn Ka'b
Sahih al-Bukhari regnes i sin helhet som pålitelig.
Overleveringen
حَدَّثَنَا الْحُمَيْدِيُّ، حَدَّثَنَا سُفْيَانُ، حَدَّثَنَا عَمْرُو بْنُ دِينَارٍ، قَالَ أَخْبَرَنِي سَعِيدُ بْنُ جُبَيْرٍ، قَالَ قُلْتُ لاِبْنِ عَبَّاسٍ إِنَّ نَوْفًا الْبَكَالِيَّ يَزْعُمُ أَنَّ مُوسَى صَاحِبَ الْخَضِرِ لَيْسَ هُوَ مُوسَى صَاحِبَ بَنِي إِسْرَائِيلَ. فَقَالَ ابْنُ عَبَّاسٍ كَذَبَ عَدُوُّ اللَّهِ حَدَّثَنِي أُبَىُّ بْنُ كَعْبٍ أَنَّهُ سَمِعَ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم يَقُولُ " إِنَّ مُوسَى قَامَ خَطِيبًا فِي بَنِي إِسْرَائِيلَ فَسُئِلَ أَىُّ النَّاسِ أَعْلَمُ فَقَالَ أَنَا فَعَتَبَ اللَّهُ عَلَيْهِ، إِذْ لَمْ يَرُدَّ الْعِلْمَ إِلَيْهِ فَأَوْحَى اللَّهُ إِلَيْهِ إِنَّ لِي عَبْدًا بِمَجْمَعِ الْبَحْرَيْنِ، هُوَ أَعْلَمُ مِنْكَ قَالَ مُوسَى يَا رَبِّ فَكَيْفَ لِي بِهِ قَالَ تَأْخُذُ مَعَكَ حُوتًا فَتَجْعَلُهُ فِي مِكْتَلٍ، فَحَيْثُمَا فَقَدْتَ الْحُوتَ فَهْوَ ثَمَّ، فَأَخَذَ حُوتًا فَجَعَلَهُ فِي مِكْتَلٍ ثُمَّ انْطَلَقَ، وَانْطَلَقَ مَعَهُ بِفَتَاهُ يُوشَعَ بْنِ نُونٍ، حَتَّى إِذَا أَتَيَا الصَّخْرَةَ وَضَعَا رُءُوسَهُمَا فَنَامَا، وَاضْطَرَبَ الْحُوتُ فِي الْمِكْتَلِ، فَخَرَجَ مِنْهُ، فَسَقَطَ فِي الْبَحْرِ فَاتَّخَذَ سَبِيلَهُ فِي الْبَحْرِ سَرَبًا، وَأَمْسَكَ اللَّهُ عَنِ الْحُوتِ جِرْيَةَ الْمَاءِ فَصَارَ عَلَيْهِ مِثْلَ الطَّاقِ فَلَمَّا اسْتَيْقَظَ، نَسِيَ صَاحِبُهُ أَنْ يُخْبِرَهُ بِالْحُوتِ، فَانْطَلَقَا بَقِيَّةَ يَوْمِهِمَا وَلَيْلَتَهُمَا، حَتَّى إِذَا كَانَ مِنَ الْغَدِ قَالَ مُوسَى لِفَتَاهُ آتِنَا غَدَاءَنَا لَقَدْ لَقِينَا مِنْ سَفَرِنَا هَذَا نَصَبًا قَالَ وَلَمْ يَجِدْ مُوسَى النَّصَبَ حَتَّى جَاوَزَ الْمَكَانَ الَّذِي أَمَرَ اللَّهُ بِهِ فَقَالَ لَهُ فَتَاهُ أَرَأَيْتَ إِذْ أَوَيْنَا إِلَى الصَّخْرَةِ فَإِنِّي نَسِيتُ الْحُوتَ وَمَا أَنْسَانِيهِ إِلاَّ الشَّيْطَانُ أَنْ أَذْكُرَهُ، وَاتَّخَذَ سَبِيلَهُ فِي الْبَحْرِ عَجَبًا قَالَ فَكَانَ لِلْحُوتِ سَرَبًا وَلِمُوسَى وَلِفَتَاهُ عَجَبًا فَقَالَ مُوسَى ذَلِكَ مَا كُنَّا نَبْغِي فَارْتَدَّا عَلَى آثَارِهِمَا قَصَصًا قَالَ رَجَعَا يَقُصَّانِ آثَارَهُمَا حَتَّى انْتَهَيَا إِلَى الصَّخْرَةِ، فَإِذَا رَجُلٌ مُسَجًّى ثَوْبًا، فَسَلَّمَ عَلَيْهِ مُوسَى. فَقَالَ الْخَضِرُ وَأَنَّى بِأَرْضِكَ السَّلاَمُ قَالَ أَنَا مُوسَى. قَالَ مُوسَى بَنِي إِسْرَائِيلَ قَالَ نَعَمْ أَتَيْتُكَ لِتُعَلِّمَنِي مِمَّا عُلِّمْتَ رَشَدًا. قَالَ إِنَّكَ لَنْ تَسْتَطِيعَ مَعِي صَبْرًا، يَا مُوسَى إِنِّي عَلَى عِلْمٍ مِنْ عِلْمِ اللَّهِ عَلَّمَنِيهِ لاَ تَعْلَمُهُ أَنْتَ وَأَنْتَ عَلَى عِلْمٍ مِنْ عِلْمِ اللَّهِ عَلَّمَكَ اللَّهُ لاَ أَعْلَمُهُ. فَقَالَ مُوسَى سَتَجِدُنِي إِنْ شَاءَ اللَّهُ صَابِرًا، وَلاَ أَعْصِي لَكَ أَمْرًا. فَقَالَ لَهُ الْخَضِرُ، فَإِنِ اتَّبَعْتَنِي فَلاَ تَسْأَلْنِي عَنْ شَىْءٍ حَتَّى أُحْدِثَ لَكَ مِنْهُ ذِكْرًا، فَانْطَلَقَا يَمْشِيَانِ عَلَى سَاحِلِ الْبَحْرِ، فَمَرَّتْ سَفِينَةٌ فَكَلَّمُوهُمْ أَنْ يَحْمِلُوهُمْ، فَعَرَفُوا الْخَضِرَ، فَحَمَلُوهُ بِغَيْرِ نَوْلٍ فَلَمَّا رَكِبَا فِي السَّفِينَةِ، لَمْ يَفْجَأْ إِلاَّ وَالْخَضِرُ قَدْ قَلَعَ لَوْحًا مِنْ أَلْوَاحِ السَّفِينَةِ بِالْقَدُومِ. فَقَالَ لَهُ مُوسَى قَوْمٌ حَمَلُونَا بِغَيْرِ نَوْلٍ، عَمَدْتَ إِلَى سَفِينَتِهِمْ فَخَرَقْتَهَا لِتُغْرِقَ أَهْلَهَا لَقَدْ جِئْتَ شَيْئًا إِمْرًا. قَالَ أَلَمْ أَقُلْ إِنَّكَ لَنْ تَسْتَطِيعَ مَعِي صَبْرًا. قَالَ لاَ تُؤَاخِذْنِي بِمَا نَسِيتُ وَلاَ تُرْهِقْنِي مِنْ أَمْرِي عُسْرًا ". قَالَ وَقَالَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم " وَكَانَتِ الأُولَى مِنْ مُوسَى نِسْيَانًا قَالَ وَجَاءَ عُصْفُورٌ فَوَقَعَ عَلَى حَرْفِ السَّفِينَةِ فَنَقَرَ فِي الْبَحْرِ نَقْرَةً، فَقَالَ لَهُ الْخَضِرُ مَا عِلْمِي وَعِلْمُكَ مِنْ عِلْمِ اللَّهِ إِلاَّ مِثْلُ مَا نَقَصَ هَذَا الْعُصْفُورُ مِنْ هَذَا الْبَحْرِ ثُمَّ خَرَجَا مِنَ السَّفِينَةِ، فَبَيْنَا هُمَا يَمْشِيَانِ عَلَى السَّاحِلِ، إِذْ أَبْصَرَ الْخَضِرُ غُلاَمًا يَلْعَبُ مَعَ الْغِلْمَانِ، فَأَخَذَ الْخَضِرُ رَأْسَهُ بِيَدِهِ فَاقْتَلَعَهُ بِيَدِهِ فَقَتَلَهُ. فَقَالَ لَهُ مُوسَى أَقَتَلْتَ نَفْسًا زَاكِيَةً بِغَيْرِ نَفْسٍ لَقَدْ جِئْتَ شَيْئًا نُكْرًا. قَالَ أَلَمْ أَقُلْ لَكَ إِنَّكَ لَنْ تَسْتَطِيعَ مَعِي صَبْرًا قَالَ وَهَذَا أَشَدُّ مِنَ الأُولَى، قَالَ إِنْ سَأَلْتُكَ عَنْ شَىْءٍ بَعْدَهَا فَلاَ تُصَاحِبْنِي قَدْ بَلَغْتَ مِنْ لَدُنِّي عُذْرًا فَانْطَلَقَا حَتَّى إِذَا أَتَيَا أَهْلَ قَرْيَةٍ اسْتَطْعَمَا أَهْلَهَا فَأَبَوْا أَنْ يُضَيِّفُوهُمَا فَوَجَدَا فِيهَا جِدَارًا يُرِيدُ أَنْ يَنْقَضَّ ـ قَالَ مَائِلٌ ـ فَقَامَ الْخَضِرُ فَأَقَامَهُ بِيَدِهِ فَقَالَ مُوسَى قَوْمٌ أَتَيْنَاهُمْ فَلَمْ يُطْعِمُونَا، وَلَمْ يُضَيِّفُونَا، لَوْ شِئْتَ لاَتَّخَذْتَ عَلَيْهِ أَجْرًا. قَالَ {هَذَا فِرَاقُ بَيْنِي وَبَيْنِكَ} إِلَى قَوْلِهِ {ذَلِكَ تَأْوِيلُ مَا لَمْ تَسْطِعْ عَلَيْهِ صَبْرًا}. فَقَالَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم " وَدِدْنَا أَنَّ مُوسَى كَانَ صَبَرَ حَتَّى يَقُصَّ اللَّهُ عَلَيْنَا مِنْ خَبَرِهِمَا ". قَالَ سَعِيدُ بْنُ جُبَيْرٍ فَكَانَ ابْنُ عَبَّاسٍ يَقْرَأُ وَكَانَ أَمَامَهُمْ مَلِكٌ يَأْخُذُ كُلَّ سَفِينَةٍ صَالِحَةٍ غَصْبًا، وَكَانَ يَقْرَأُ وَأَمَّا الْغُلاَمُ فَكَانَ كَافِرًا وَكَانَ أَبَوَاهُ مُؤْمِنَيْنِ.
Fortalt av Sa'id bin Jubair: Jeg sa til Ibn Abbas:
«Nauf al-Bikali påstår at Musa, følgesvennen til al-Khidr, ikke er den samme Musa som var sendt til Israels barn.» Ibn Abbas svarte: «Guds fiende har løyet.» Ubai bin Ka'b fortalte at han hørte Allahs sendebud ﷺ si: «Musa holdt en tale for Israels barn og ble spurt: 'Hvem er den mest lærde blant folk?' Han svarte: 'Jeg.' Da irettesatte Allah ham fordi han ikke tilegnet all kunnskap til Ham. Allah åpenbarte for ham: 'Ved møtestedet for de to havene har Jeg en tjener som er mer lærd enn deg.' Musa spurte: 'Min Herre, hvordan kan jeg finne ham?' Allah sa: 'Ta en fisk og legg den i en kurv, og der du mister fisken, vil du finne ham.' Så tok Musa en fisk, la den i en kurv og dro av sted sammen med sin unge tjener Yusha bin Nun. Da de kom til klippen, la de hodene ned og sovnet. Fisken beveget seg kraftig i kurven, falt ut og ned i sjøen, og banet seg en vei gjennom vannet som i en tunnel. Allah stanset vannstrømmen på begge sider av veien fisken laget, slik at den ble som en tørr sti. Da Musa våknet, glemte hans følgesvenn å fortelle ham om fisken, og de fortsatte reisen resten av dagen og natten. Neste morgen sa Musa til sin tjener: 'Gi oss frokosten vår; vi har virkelig blitt trette på denne reisen.' Men Musa kjente ikke trettheten før de hadde passert stedet Allah hadde befalt ham å søke. Tjeneren sa da: 'Husker du da vi søkte ly ved klippen? Jeg glemte fisken – det var bare Satan som fikk meg til å glemme å nevne den – og den tok en forunderlig vei ut i sjøen.' Musa sa: 'Det var nettopp dette vi lette etter!' Så vendte de om og fulgte sporene sine tilbake. De gikk tilbake langs sine egne fotspor helt til de nådde klippen, og der fant de en mann dekket av et klesplagg. Musa hilste på ham. Al-Khidr sa forundret: 'Finnes det slike hilser i ditt land?' Musa svarte: 'Jeg er Musa.' Han spurte: 'Er du Musa fra Israels barn?' Musa sa: 'Ja. Jeg er kommet til deg for at du skal lære meg av den rettledning du har blitt undervist.' Al-Khidr sa: 'Du vil ikke kunne være tålmodig med meg, Musa. Jeg har noe av Allahs kunnskap som Han har lært meg, men som du ikke kjenner, og du har noe av Allahs kunnskap som Han har lært deg, men som jeg ikke kjenner.' Musa sa: 'Om Allah vil, skal du finne meg tålmodig, og jeg skal ikke være ulydig mot deg i noen sak.' Al-Khidr sa: 'Hvis du følger meg, må du ikke spørre meg om noe før jeg selv nevner det for deg.' Så gikk de langs sjøkanten til et skip passerte. De ba mannskapet om å få bli med, og da de kjente igjen al-Khidr, lot de dem gå om bord uten betaling. Da de var om bord, trakk al-Khidr plutselig ut en planke av skipet med en øks. Musa sa til ham: 'Et folk tok oss med uten betaling, og så borer du hull i skipet deres for å drukne mannskapet! Du har sannelig gjort en fryktelig ting.' Al-Khidr svarte: 'Sa jeg ikke at du ikke ville kunne være tålmodig med meg?' Musa sa: 'Klandre meg ikke for det jeg glemte, og gjør ikke min sak vanskelig for meg.' Allahs sendebud ﷺ sa: «Den første unnskyldningen fra Musa var glemsomhet.» Deretter kom en spurv og satte seg på kanten av skipet og dyppet nebbet én gang i sjøen. Al-Khidr sa til Musa: 'Min kunnskap og din kunnskap sammenlignet med Allahs kunnskap er bare som det denne spurven har tatt fra dette havet.' Så gikk de av skipet, og mens de vandret langs stranden, så al-Khidr en gutt som lekte med andre gutter. Al-Khidr grep tak i hodet hans, rykket det av og drepte ham. Musa sa: 'Har du drept en uskyldig sjel som ikke har drept noen? Du har sannelig gjort en forkastelig handling!' Al-Khidr sa: 'Sa jeg ikke til deg at du ikke ville kunne være tålmodig med meg?' (Overlevereren bemerket at den andre bebreidelsen var sterkere enn den første.) Musa sa: 'Hvis jeg spør deg om noe etter dette, skal du ikke la meg følge deg lenger; du har nå fått en gyldig unnskyldning fra meg.' De fortsatte til de kom til innbyggerne i en by. De ba om mat, men innbyggerne nektet å gi dem gjestfrihet. Der fant de en mur som var i ferd med å falle sammen. Al-Khidr rettet den opp med sine egne hender. Musa sa: 'Vi kom til et folk som verken ga oss mat eller tok imot oss som gjester. Om du hadde villet, kunne du sannelig ha tatt betaling for det.' Al-Khidr sa: 'Dette er avskjeden mellom meg og deg... Dette er forklaringen på det du ikke maktet å være tålmodig med.' Allahs sendebud ﷺ sa: «Vi skulle ønske at Musa hadde vært tålmodig, slik at Allah kunne ha fortalt oss mer om deres historie.» Sa'id bin Jubair sa: Ibn Abbas pleide å lese: «...og bak dem var det en konge som tok hvert godt skip med makt», og han leste også: «Når det gjelder gutten, var han vantro, mens foreldrene hans var troende.»
Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.
Moses lærer at kunnskap er begrenset, og at tålmodighet gir innsikt.
En tjener av Allah som hadde fått særegen kunnskap.
Stedet Allah viste Moses som møtested.
Å erkjenne at all kunnskap i siste instans kommer fra Allah og ikke bare skyldes ens egen fortjeneste.
Lærde utleder her at en lærd bør tilskrive kunnskapen sin til Allah og forbli ydmyk: selv profetene visste ikke alt. Møtet viser at mennesker kan få ulike former for kunnskap, og at vurderingen av hendelser noen ganger først blir forståelig når den skjulte sammenhengen blir kjent. Moses’ spørsmål sprang ut av hans omsorg for rettferdighet, mens Al-Khidr hadde bedt ham om å vente først. Avsnittet rettferdiggjør ikke at man handler på egen hånd ut fra skjult kunnskap; hos Al-Khidr var slike handlinger knyttet til det Allah hadde lært ham. Lærde understreker også betydningen av tålmodighet i læring og respektfull omgang mellom elev og lærer.
- Når du svarer på noe, ikke si bare «jeg vet det», men erkjenn at kunnskap i siste instans kommer fra Allah.
- Vær tålmodig når du ennå ikke kjenner hele sammenhengen, og be om en forklaring på et passende tidspunkt.
- Del kunnskap ydmykt, og erkjenn at andre kan ha kunnskap du selv ikke har.
En hadith hver dag, på ditt språk
Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.