Sahih al-Bukhari, hadith 4913
Overlevert av Abdullah ibn Abbas. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.
Overlevert av Abdullah ibn Abbas
Sahih al-Bukhari regnes i sin helhet som pålitelig.
Overleveringen
حَدَّثَنَا عَبْدُ الْعَزِيزِ بْنُ عَبْدِ اللَّهِ، حَدَّثَنَا سُلَيْمَانُ بْنُ بِلاَلٍ، عَنْ يَحْيَى، عَنْ عُبَيْدِ بْنِ حُنَيْنٍ، أَنَّهُ سَمِعَ ابْنَ عَبَّاسٍ ـ رضى الله عنهما ـ يُحَدِّثُ أَنَّهُ قَالَ مَكَثْتُ سَنَةً أُرِيدُ أَنْ أَسْأَلَ عُمَرَ بْنَ الْخَطَّابِ عَنْ آيَةٍ، فَمَا أَسْتَطِيعُ أَنْ أَسْأَلَهُ هَيْبَةً لَهُ، حَتَّى خَرَجَ حَاجًّا فَخَرَجْتُ مَعَهُ فَلَمَّا رَجَعْتُ وَكُنَّا بِبَعْضِ الطَّرِيقِ عَدَلَ إِلَى الأَرَاكِ لِحَاجَةٍ لَهُ ـ قَالَ ـ فَوَقَفْتُ لَهُ حَتَّى فَرَغَ سِرْتُ مَعَهُ فَقُلْتُ يَا أَمِيرَ الْمُؤْمِنِينَ مَنِ اللَّتَانِ تَظَاهَرَتَ�� عَلَى النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم مِنْ أَزْوَاجِهِ فَقَالَ تِلْكَ حَفْصَةُ وَعَائِشَةُ. قَالَ فَقُلْتُ وَاللَّهِ إِنْ كُنْتُ لأُرِيدُ أَنْ أَسْأَلَكَ عَنْ هَذَا مُنْذُ سَنَةٍ، فَمَا أَسْتَطِيعُ هَيْبَةً لَكَ. قَالَ فَلاَ تَفْعَلْ مَا ظَنَنْتَ أَنَّ عِنْدِي مِنْ عِلْمٍ فَاسْأَلْنِي، فَإِنْ كَانَ لِي عِلْمٌ خَبَّرْتُكَ بِهِ ـ قَالَ ـ ثُمَّ قَالَ عُمَرُ وَاللَّهِ إِنْ كُنَّا فِي الْجَاهِلِيَّةِ مَا نَعُدُّ لِلنِّسَاءِ أَمْرًا، حَتَّى أَنْزَلَ اللَّهُ فِيهِنَّ مَا أَنْزَلَ وَقَسَمَ لَهُنَّ مَا قَسَمَ ـ قَالَ ـ فَبَيْنَا أَنَا فِي أَمْرٍ أَتَأَمَّرُهُ إِذْ قَالَتِ امْرَأَتِي لَوْ صَنَعْتَ كَذَا وَكَذَا ـ قَالَ ـ فَقُلْتُ لَهَا مَالَكِ وَلِمَا هَا هُنَا فِيمَا تَكَلُّفُكِ فِي أَمْرٍ أُرِيدُهُ. فَقَالَتْ لِي عَجَبًا لَكَ يَا ابْنَ الْخَطَّابِ مَا تُرِيدُ أَنْ تُرَاجَعَ أَنْتَ، وَإِنَّ ابْنَتَكَ لَتُرَاجِعُ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم حَتَّى يَظَلَّ يَوْمَهُ غَضْبَانَ. فَقَامَ عُمَرُ فَأَخَذَ رِدَاءَهُ مَكَانَهُ حَتَّى دَخَلَ عَلَى حَفْصَةَ فَقَالَ لَهَا يَا بُنَيَّةُ إِنَّكِ لَتُرَاجِعِينَ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم حَتَّى يَظَلَّ يَوْمَهُ غَضْبَانَ. فَقَالَتْ حَفْصَةُ وَاللَّهِ إِنَّا لَنُرَاجِعُهُ. فَقُلْتُ. تَعْلَمِينَ أَنِّي أُحَذِّرُكِ عُقُوبَةَ اللَّهِ وَغَضَبَ رَسُولِهِ صلى الله عليه وسلم يَا بُنَيَّةُ لاَ يَغُرَّنَّكِ هَذِهِ الَّتِي أَعْجَبَهَا حُسْنُهَا حُبُّ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم إِيَّاهَا ـ يُرِيدُ عَائِشَةَ ـ قَالَ ثُمَّ خَرَجْتُ حَتَّى دَخَلْتُ عَلَى أُمِّ سَلَمَةَ لِقَرَابَتِي مِنْهَا فَكَلَّمْتُهَا. فَقَالَتْ أُمُّ سَلَمَةَ عَجَبًا لَكَ يَا ابْنَ الْخَطَّابِ دَخَلْتَ فِي كُلِّ شَىْءٍ، حَتَّى تَبْتَغِي أَنْ تَدْخُلَ بَيْنَ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَأَزْوَاجِهِ. فَأَخَذَتْنِي وَاللَّهِ أَخْذًا كَسَرَتْنِي عَنْ بَعْضِ مَا كُنْتُ أَجِدُ، فَخَرَجْتُ مِنْ عِنْدِهَا، وَكَانَ لِي صَاحِبٌ مِنَ الأَنْصَارِ إِذَا غِبْتُ أَتَانِي بِالْخَبَرِ، وَإِذَا غَابَ كُنْتُ أَنَا آتِيهِ بِالْخَبَرِ، وَنَحْنُ نَتَخَوَّفُ مَلِكًا مِنْ مُلُوكِ غَسَّانَ، ذُكِرَ لَنَا أَنَّهُ يُرِيدُ أَنْ يَسِيرَ إِلَيْنَا، فَقَدِ امْتَلأَتْ صُدُورُنَا مِنْهُ، فَإِذَا صَاحِبِي الأَنْصَارِيُّ يَدُقُّ الْبَابَ فَقَالَ افْتَحِ افْتَحْ. فَقُلْتُ جَاءَ الْغَسَّانِيُّ فَقَالَ بَلْ أَشَدُّ مِنْ ذَلِكَ. اعْتَزَلَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم أَزْوَاجَهُ. فَقُلْتُ رَغَمَ أَنْفُ حَفْصَةَ وَعَائِشَةَ. فَأَخَذْتُ ثَوْبِيَ فَأَخْرُجُ حَتَّى جِئْتُ فَإِذَا رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فِي مَشْرُبَةٍ لَهُ يَرْقَى عَلَيْهَا بِعَجَلَةٍ، وَغُلاَمٌ لِرَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم أَسْوَدُ عَلَى رَأْسِ الدَّرَجَةِ فَقُلْتُ لَهُ قُلْ هَذَا عُمَرُ بْنُ الْخَطَّابِ. فَأَذِنَ لِي ـ قَالَ عُمَرُ ـ فَقَصَصْتُ عَلَى رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم هَذَا الْحَدِيثَ، فَلَمَّا بَلَغْتُ حَدِيثَ أُمِّ سَلَمَةَ تَبَسَّمَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَإِنَّهُ لَعَلَى حَصِيرٍ مَا بَيْنَهُ وَبَيْنَهُ شَىْءٌ، وَتَحْتَ رَأْسِهِ وِسَادَةٌ مِنْ أَدَمٍ حَشْوُهَا لِيفٌ، وَإِنَّ عِنْدَ رِجْلَيْهِ قَرَظًا مَصْبُوبًا، وَعِنْدَ رَأْسِهِ أَهَبٌ مُعَلَّقَةٌ فَرَأَيْتُ أَثَرَ الْحَصِيرِ فِي جَنْبِهِ فَبَكَيْتُ فَقَالَ " مَا يُبْكِيكَ ". فَقُلْتُ يَا رَسُولَ اللَّهِ إِنَّ كِسْرَى وَقَيْصَرَ فِيمَا هُمَا فِيهِ وَأَنْتَ رَسُولُ اللَّهِ. فَقَالَ " أَمَا تَرْضَى أَنْ تَكُونَ لَهُمُ الدُّنْيَا وَلَنَا الآخِرَةُ ".
Abd al-Aziz ibn Abd Allah har fortalt oss, Sulayman ibn Bilal har fortalt oss, fra Yahya, fra Ubayd ibn Hunayn, at han hørte Ibn Abbas – må Allah være fornøyd med dem begge – fortelle:
«Jeg ventet et helt år på å spørre Umar ibn al-Khattab om en vers, men jeg turte ikke spørre ham av ærefrykt for ham. Da han dro på hajj, fulgte jeg med ham. På hjemreisen, mens vi fortsatt var underveis, tok han av mot noen araktrær for å gjøre sitt fornødne. Jeg ventet til han var ferdig og fortsatte deretter sammen med ham. Jeg sa: ‘O de troendes befalhaver! Hvem var de to hustruene til Profeten ﷺ som samarbeidet mot ham?’ Han svarte: ‘Det var Hafsa og Aisha.’ Jeg sa: ‘Ved Allah, jeg har ønsket å spørre deg om dette i et år, men jeg har ikke kunnet på grunn av min respekt for deg.’ Han sa: ‘Ikke gjør slik. Hvis du tror jeg har kunnskap om noe, så spør meg; hvis jeg vet noe, vil jeg informere deg.’ Deretter sa Umar: ‘Ved Allah, i jahiliyya-tiden regnet vi ikke kvinners meninger for noe, helt til Allah åpenbarte det Han åpenbarte om dem og fastsatte deres rettigheter.’ Han fortsatte: ‘Mens jeg tenkte over en viss sak, sa min kone: ”Hvis du bare hadde gjort slik og slik.” Jeg svarte henne: ”Hva har du med denne saken å gjøre? Hvorfor blander du deg inn i noe jeg selv ønsker å gjennomføre?” Hun sa til meg: ”For en merkelig mann du er, o Ibn al-Khattab! Du vil ikke motsies, samtidig som din egen datter sier imot Allahs Sendebud ﷺ slik at han forblir sint hele dagen!” Da reiste Umar seg straks, tok på seg kappen sin og gikk inn til Hafsa. Han sa til henne: ‘Min datter, sier du virkelig imot Allahs Sendebud ﷺ slik at han forblir sint hele dagen?’ Hafsa svarte: ‘Ved Allah, vi sier imot ham.’ Jeg sa: ‘Du vet vel at jeg advarer deg mot Allahs straff og Hans Sendebuds ﷺ vrede. Min datter, la deg ikke lure av henne som er stolt over sin skjønnhet og Allahs Sendebuds ﷺ kjærlighet til henne’ – han mente Aisha. Deretter gikk jeg ut og besøkte Umm Salama på grunn av vårt slektskap, og jeg snakket med henne. Umm Salama sa: ‘For en merkelig mann du er, o Ibn al-Khattab! Du blander deg inn i alt, til og med mellom Allahs Sendebud ﷺ og hans hustruer!’ Ved Allah, hennes ord dempet sinnet mitt betraktelig, og jeg forlot henne. Jeg hadde en venn blant ansarene; når jeg var borte, kom han med nyheter til meg, og når han var borte, kom jeg med nyheter til ham. Vi fryktet på den tiden en konge fra Ghassan-stammen, da det hadde nådd oss at han planla å angripe oss, og brystene våre var fylt av uro. Plutselig banket min ansariske venn på døren og ropte: ‘Åpne! Åpne!’ Jeg spurte: ‘Har ghassaniden kommet?’ Han svarte: ‘Nei, noe verre enn det! Allahs Sendebud ﷺ har isolert seg fra sine hustruer.’ Jeg utbrøt: ‘Må Hafsas og Aishas neser gnis i støvet!’ Jeg tok på meg klærne mine og skyndte meg av gårde. Da jeg ankom, fant jeg Allahs Sendebud ﷺ i et øvre rom som han klatret opp til via en stige. En svart tjener som tilhørte Allahs Sendebud ﷺ satt nederst på trappen. Jeg sa til ham: ‘Si at Umar ibn al-Khattab er her.’ Han ga meg adgang. Jeg fortalte hele denne hendelsen til Allahs Sendebud ﷺ. Da jeg kom til delen om Umm Salama, smilte Allahs Sendebud ﷺ. Han lå på en matte uten noe mellom seg og matten. Under hodet hans lå en pute av lær fylt med palmefiber. Ved føttene hans lå en haug med garvede blader, og over hodet hans hang noen vannskinn. Jeg så merkene etter matten på siden hans og begynte å gråte. Han spurte: ‘Hvorfor gråter du?’ Jeg svarte: ‘O Allahs Sendebud ﷺ, Khosrau og Caesar lever i luksus, mens du er Allahs Sendebud.’ Han sa: ‘Er du ikke fornøyd med at de får denne verden og vi får det neste livet?’»
Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.
Umar identifiserer de involverte ektefellene og fremhever at man bør foretrekke det hinsidige.
En henvisning til Hafsa og Aisha, som ifølge Umar opptrådte sammen i en sak som gjaldt Profeten ﷺ.
Tiden før islam, da mange levde uten åpenbaringens veiledning.
Herskerne i henholdsvis Det persiske og Det bysantinske riket, kjent for sin store verdslige makt og rikdom.
Klassiske kommentatorer knytter Ibn Abbas’ spørsmål til versene i begynnelsen av sura at-Tahrim om ektefellene som opptrådte sammen mot Profeten ﷺ; Umar nevner Hafsa og Aisha. Overleveringen viser Ibn Abbas’ grundighet når han spør for å få kunnskap, og at Umar var villig til å svare. Lærde peker også på Profetens ﷺ beskjedne livsførsel og hans valg av det hinsidige fremfor verdslig rikdom. Teksten fastsetter ingen generell juridisk regel om samtaler mellom ektefeller, men fremhever respekt, rådslagning og at man bør unngå å blande seg inn uten kunnskap.
- Still spørsmål om religiøs kunnskap med respekt, men la ikke ærefrykt hindre deg i å lære over tid.
- Når du står overfor vanskelige valg, bør du ikke automatisk velge rikdom eller status; ha det endelige målet, det hinsidige, for øye.
- Gi råd med passende ydmykhet, og lytt når noen sier at du ikke bør blande deg inn i en privat sak.
Denne overleveringen fra den samme tafsirrekken bidrar til å lese versene i sura at-Tahrim i sin sammenheng.
Sahih al-Bukhari · #4912 (Sahih)Den formidler en beretning fra Aisha om hendelsen som var knyttet til åpenbaringen av dette avsnittet.
Sahih al-Bukhari · #4914 (Sahih)Denne versjonen forteller også hvordan Ibn Abbas spurte Umar om de to ektefellene, og utdyper tafsir-sammenhengen.
En hadith hver dag, på ditt språk
Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.