Sahih al-Bukhari, hadith 6939
Overlevert av Ali ibn Abi Talib. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.
Overlevert av Ali ibn Abi Talib
Sahih al-Bukhari regnes i sin helhet som pålitelig.
Overleveringen
حَدَّثَنَا مُوسَى بْنُ إِسْمَاعِيلَ، حَدَّثَنَا أَبُو عَوَانَةَ، عَنْ حُصَيْنٍ، عَنْ فُلاَنٍ، قَالَ تَنَازَعَ أَبُو عَبْدِ الرَّحْمَنِ وَحِبَّانُ بْنُ عَطِيَّةَ فَقَالَ أَبُو عَبْدِ الرَّحْمَنِ لِحِبَّانَ لَقَدْ عَلِمْتُ الَّذِي جَرَّأَ صَاحِبَكَ عَلَى الدِّمَاءِ يَعْنِي عَلِيًّا. قَالَ مَا هُوَ لاَ أَبَا لَكَ قَالَ شَىْءٌ سَمِعْتُهُ يَقُولُهُ. قَالَ مَا هُوَ قَالَ بَعَثَنِي رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَالزُّبَيْرَ وَأَبَا مَرْثَدٍ وَكُلُّنَا فَارِسٌ قَالَ " انْطَلِقُوا حَتَّى تَأْتُوا رَوْضَةَ حَاجٍ ـ قَالَ أَبُو سَلَمَةَ هَكَذَا قَالَ أَبُو عَوَانَةَ حَاجٍ ـ فَإِنَّ فِيهَا امْرَأَةً مَعَهَا صَحِيفَةٌ مِنْ حَاطِبِ بْنِ أَبِي بَلْتَعَةَ إِلَى الْمُشْرِكِينَ فَأْتُونِي بِهَا ". فَانْطَلَقْنَا عَلَى أَفْرَاسِنَا حَتَّى أَدْرَكْنَاهَا حَيْثُ قَالَ لَنَا رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم تَسِيرُ عَلَى بَعِيرٍ لَهَا، وَكَانَ كَتَبَ إِلَى أَهْلِ مَكَّةَ بِمَسِيرِ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم إِلَيْهِمْ. فَقُلْنَا أَيْنَ الْكِتَابُ الَّذِي مَعَكِ قَالَتْ مَا مَعِي كِتَابٌ. فَأَنَخْنَا بِهَا بَعِيرَهَا، فَابْتَغَيْنَا فِي رَحْلِهَا فَمَا وَجَدْنَا شَيْئًا. فَقَالَ صَاحِبِي مَا نَرَى مَعَهَا كِتَابًا. قَالَ فَقُلْتُ لَقَدْ عَلِمْنَا مَا كَذَبَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم ثُمَّ حَلَفَ عَلِيٌّ وَالَّذِي يُحْلَفُ بِهِ لَتُخْرِجِنَّ الْكِتَابَ أَوْ لأُجَرِّدَنَّكِ. فَأَهْوَتْ إِلَى حُجْزَتِهَا وَهْىَ مُحْتَجِزَةٌ بِكِسَاءٍ فَأَخْرَجَتِ الصَّحِيفَةَ، فَأَتَوْا بِهَا رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَقَالَ عُمَرُ يَا رَسُولَ اللَّهِ قَدْ خَانَ اللَّهَ وَرَسُولَهُ وَالْمُؤْمِنِينَ. دَعْنِي فَأَضْرِبَ عُنُقَهُ. فَقَالَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم " يَا حَاطِبُ مَا حَمَلَكَ عَلَى مَا صَنَعْتَ ". قَالَ يَا رَسُولَ اللَّهِ مَالِي أَنْ لاَ أَكُونَ مُؤْمِنًا بِاللَّهِ وَرَسُولِهِ، وَلَكِنِّي أَرَدْتُ أَنْ يَكُونَ لِي عِنْدَ الْقَوْمِ يَدٌ، يُدْفَعُ بِهَا عَنْ أَهْلِي وَمَالِي، وَلَيْسَ مِنْ أَصْحَابِكَ أَحَدٌ إِلاَّ لَهُ هُنَالِكَ مِنْ قَوْمِهِ مَنْ يَدْفَعُ اللَّهُ بِهِ عَنْ أَهْلِهِ وَمَالِهِ. قَالَ " صَدَقَ، لاَ تَقُولُوا لَهُ إِلاَّ خَيْرًا ". قَالَ فَعَادَ عُمَرُ فَقَالَ يَا رَسُولُ اللَّهِ قَدْ خَانَ اللَّهَ وَرَسُولَهُ وَالْمُؤْمِنِينَ، دَعْنِي فَلأَضْرِبَ عُنُقَهُ. قَالَ " أَوَلَيْسَ مِنْ أَهْلِ بَدْرٍ، وَمَا يُدْرِيكَ لَعَلَّ اللَّهَ اطَّلَعَ عَلَيْهِمْ فَقَالَ اعْمَلُوا مَا شِئْتُمْ فَقَدْ أَوْجَبْتُ لَكُمُ الْجَنَّةَ ". فَاغْرَوْرَقَتْ عَيْنَاهُ فَقَالَ اللَّهُ وَرَسُولُهُ أَعْلَمُ.
Musa ibn Isma'il har fortalt oss, Abu Awana har fortalt oss, fra Husayn, fra en viss mann, som sa: Abu Abdur-Rahman og Hibban ibn Atiyya hadde en disputt. Abu Abdur-Rahman sa til Hibban:
«Du vet vel hva det var som fikk din venn til å våge å utgyte blod?» (Han mente Ali). Hibban spurte: «Hva er det, måtte du miste din far?» Han svarte: «Noe jeg hørte ham si.» Hibban spurte: «Hva var det?» Abu Abdur-Rahman fortalte: «Ali sa: Allahs sendebud ﷺ sendte meg, az-Zubayr og Abu Marthad – vi var alle ryttere – og sa: 'Dra til Rawdat Hajj' (Abu Salama nevnte at Abu Awana uttalte det slik) 'der dere vil finne en kvinne som bærer et brev fra Hatib ibn Abi Balta'a til avgudsdyrkerne. Hent brevet til meg.' Vi red av gårde på hestene våre til vi tok henne igjen nøyaktig der Allahs sendebud ﷺ hadde sagt. Hun reiste på kamelen sin. I brevet hadde Hatib skrevet til innbyggerne i Mekka om Allahs sendebuds ﷺ planlagte marsj mot dem. Vi spurte henne: 'Hvor er brevet du bærer på?' Hun svarte: 'Jeg har ikke noe brev med meg.' Vi fikk kamelen hennes til å knele og ransaket bagasjen hennes, men fant ingenting. Mine følgesvenner sa: 'Vi tror ikke hun har noe brev.' Men jeg sa: 'Vi vet at Allahs sendebud ﷺ aldri lyver.' Deretter sverget Ali ved Ham man skal sverge ved: 'Du skal enten ta frem brevet, ellers vil jeg kle av deg naken!' Da rakte hun hånden mot midjebeltet sitt – hun bar en kappe som belte – og trakk frem papiret. De brakte brevet til Allahs sendebud ﷺ. Umar sa: 'O Allahs sendebud! Han har forrådt Allah, Hans sendebud og de troende. La meg få hugge av hodet hans!' Allahs sendebud ﷺ spurte: 'O Hatib, hva fikk deg til å gjøre dette?' Hatib svarte: 'O Allahs sendebud! Hvorfor skulle jeg ikke tro på Allah og Hans sendebud? Men jeg ønsket å opparbeide en tjeneste hos folket i Mekka, slik at min familie og eiendom kunne bli beskyttet. Det finnes ingen blant dine følgesvenner som ikke har slektninger der gjennom hvem Allah beskytter deres familier og eiendom.' Profeten ﷺ sa: 'Han snakker sant. Si ikke annet enn godt om ham.' Umar kom imidlertid tilbake og sa: 'O Allahs sendebud! Han har forrådt Allah, Hans sendebud og de troende. La meg få hugge av hodet hans!' Profeten ﷺ svarte: 'Er han ikke en av Badrs kjempere? Og hva vet du – kanskje har Allah sett til dem og sagt: Gjør hva dere vil, Jeg har allerede garantert dere Paradiset.' Da ble Umars øyne fylt med tårer, og han sa: 'Allah og Hans sendebud vet best.'
Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.
Hatibs hensikt og innsats ved Badr førte til forståelse og barmhjertighet.
Under forberedelsene til erobringen av Mekka sendte Hatib ibn Abi Balta'a et brev til mekkanerne om Profeten ﷺs ankomst. Da brevet ble stanset, forklarte Hatib at han ønsket å beskytte familien og eiendelene sine, og at han ikke handlet av vantro. Profeten ﷺ godtok forklaringen hans og viste til at han hadde deltatt ved Badr.
Følgesvennene som deltok i slaget ved Badr.
Å yte en tjeneste for å få beskyttelse eller støtte fra andre.
Å bryte tilliten, her ved å overlevere fortrolig informasjon til motparten.
Klassiske lærde utleder her at en alvorlig handling må vurderes nøye ut fra bevis, hensikt og omstendigheter. Hatibs handling ble ikke godkjent, men forklaringen hans viste at han ikke handlet av vantro; hans tidligere fortjeneste ved Badr ble tatt med i vurderingen. Overleveringen viser også at en myndighetsperson bør be om en forklaring før en streng straff idømmes, og at man ikke uten grunn må stemple en troende som frafallen. De fire sunnittiske lovskolene behandler frafall som en juridisk vurdering med strenge vilkår og regler om myndighet; denne hendelsen gir ikke enkeltpersoner tillatelse til selv å bruke vold eller straff.
- Be om en forklaring før du dømmer noen på grunnlag av en alvorlig anklage.
- Ta en persons handling på alvor, men skill mellom en gal handling og vantro.
- Behandle fortrolig informasjon med varsomhet, og søk beskyttelse uten å bryte andres tillit.
Denne overleveringen viser hvordan Hatibs uttalte hensikt ble tatt med i vurderingen. Den kjente hadithen om hensikter tydeliggjør at handlinger bedømmes etter hensiktene.
Sahih al-Bukhari · #6922 (Sahih)Begge overleveringene står i boken om frafalne og understreker behovet for varsomhet ved alvorlige vurderinger. Denne overleveringen viser at Hatib ikke ble behandlet som frafallen etter at forklaringen hans var hørt.
En hadith hver dag, på ditt språk
Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.