Åpenbaring · Sahih al-Bukhari

Sahih al-Bukhari, hadith 7

Overlevert av Abdullah ibn Abbas. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.

Sahih (pålitelig)Bok: Åpenbaring
صحيح البخاري
Hvem fortalte den?

Overlevert av Abdullah ibn Abbas

Sahih (pålitelig)

Sahih al-Bukhari regnes i sin helhet som pålitelig.

Overleveringen

Arabisk tekst

حَدَّثَنَا أَبُو الْيَمَانِ الْحَكَمُ بْنُ نَافِعٍ، قَالَ أَخْبَرَنَا شُعَيْبٌ، عَنِ الزُّهْرِيِّ، قَالَ أَخْبَرَنِي عُبَيْدُ اللَّهِ بْنُ عَبْدِ اللَّهِ بْنِ عُتْبَةَ بْنِ مَسْعُودٍ، أَنَّ عَبْدَ اللَّهِ بْنَ عَبَّاسٍ، أَخْبَرَهُ أَنَّ أَبَا سُفْيَانَ بْنَ حَرْبٍ أَخْبَرَهُ أَنَّ هِرَقْلَ أَرْسَلَ إِلَيْهِ فِي رَكْبٍ مِنْ قُرَيْشٍ ـ وَكَانُوا تُجَّارًا بِالشَّأْمِ ـ فِي الْمُدَّةِ الَّتِي كَانَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم مَادَّ فِيهَا أَبَا سُفْيَانَ وَكُفَّارَ قُرَيْشٍ، فَأَتَوْهُ وَهُمْ بِإِيلِيَاءَ فَدَعَاهُمْ فِي مَجْلِسِهِ، وَحَوْلَهُ عُظَمَاءُ الرُّومِ ثُمَّ دَعَاهُمْ وَدَعَا بِتَرْجُمَانِهِ فَقَالَ أَيُّكُمْ أَقْرَبُ نَسَبًا بِهَذَا الرَّجُلِ الَّذِي يَزْعُمُ أَنَّهُ نَبِيٌّ فَقَالَ أَبُو سُفْيَانَ فَقُلْتُ أَنَا أَقْرَبُهُمْ نَسَبًا‏.‏ فَقَالَ أَدْنُوهُ مِنِّي، وَقَرِّبُوا أَصْحَابَهُ، فَاجْعَلُوهُمْ عِنْدَ ظَهْرِهِ‏.‏ ثُمَّ قَالَ لِتَرْجُمَانِهِ قُلْ لَهُمْ إِنِّي سَائِلٌ هَذَا عَنْ هَذَا الرَّجُلِ، فَإِنْ كَذَبَنِي فَكَذِّبُوهُ‏.‏ فَوَاللَّهِ لَوْلاَ الْحَيَاءُ مِنْ أَنْ يَأْثِرُوا عَلَىَّ كَذِبًا لَكَذَبْتُ عَنْهُ، ثُمَّ كَانَ أَوَّلَ مَا سَأَلَنِي عَنْهُ أَنْ قَالَ كَيْفَ نَسَبُهُ فِيكُمْ قُلْتُ هُوَ فِينَا ذُو نَسَبٍ‏.‏ قَالَ فَهَلْ قَالَ هَذَا الْقَوْلَ مِنْكُمْ أَحَدٌ قَطُّ قَبْلَهُ قُلْتُ لاَ‏.‏ قَالَ فَهَلْ كَانَ مِنْ آبَائِهِ مِنْ مَلِكٍ قُلْتُ لاَ‏.‏ قَالَ فَأَشْرَافُ النَّاسِ يَتَّبِعُونَهُ أَمْ ضُعَفَاؤُهُمْ فَقُلْتُ بَلْ ضُعَفَاؤُهُمْ‏.‏ قَالَ أَيَزِيدُونَ أَمْ يَنْقُصُونَ قُلْتُ بَلْ يَزِيدُونَ‏.‏ قَالَ فَهَلْ يَرْتَدُّ أَحَدٌ مِنْهُمْ سَخْطَةً لِدِينِهِ بَعْدَ أَنْ يَدْخُلَ فِيهِ قُلْتُ لاَ‏.‏ قَالَ فَهَلْ كُنْتُمْ تَتَّهِمُونَهُ بِالْكَذِبِ قَبْلَ أَنْ يَقُولَ مَا قَالَ قُلْتُ لاَ‏.‏ قَالَ فَهَلْ يَغْدِرُ قُلْتُ لاَ، وَنَحْنُ مِنْهُ فِي مُدَّةٍ لاَ نَدْرِي مَا هُوَ فَاعِلٌ فِيهَا‏.‏ قَالَ وَلَمْ تُمْكِنِّي كَلِمَةٌ أُدْخِلُ فِيهَا شَيْئًا غَيْرُ هَذِهِ الْكَلِمَةِ‏.‏ قَالَ فَهَلْ قَاتَلْتُمُوهُ قُلْتُ نَعَمْ‏.‏ قَالَ فَكَيْفَ كَانَ قِتَالُكُمْ إِيَّاهُ قُلْتُ الْحَرْبُ بَيْنَنَا وَبَيْنَهُ سِجَالٌ، يَنَالُ مِنَّا وَنَنَالُ مِنْهُ‏.‏ قَالَ مَاذَا يَأْمُرُكُمْ قُلْتُ يَقُولُ اعْبُدُوا اللَّهَ وَحْدَهُ، وَلاَ تُشْرِكُوا بِهِ شَيْئًا، وَاتْرُكُوا مَا يَقُولُ آبَاؤُكُمْ، وَيَأْمُرُنَا بِالصَّلاَةِ وَالصِّدْقِ وَالْعَفَافِ وَالصِّلَةِ‏.‏ فَقَالَ لِلتَّرْجُمَانِ قُلْ لَهُ سَأَلْتُكَ عَنْ نَسَبِهِ، فَذَكَرْتَ أَنَّهُ فِيكُمْ ذُو نَسَبٍ، فَكَذَلِكَ الرُّسُلُ تُبْعَثُ فِي نَسَبِ قَوْمِهَا، وَسَأَلْتُكَ هَلْ قَالَ أَحَدٌ مِنْكُمْ هَذَا الْقَوْلَ فَذَكَرْتَ أَنْ لاَ، فَقُلْتُ لَوْ كَانَ أَحَدٌ قَالَ هَذَا الْقَوْلَ قَبْلَهُ لَقُلْتُ رَجُلٌ يَأْتَسِي بِقَوْلٍ قِيلَ قَبْلَهُ، وَسَأَلْتُكَ هَلْ كَانَ مِنْ آبَائِهِ مِنْ مَلِكٍ فَذَكَرْتَ أَنْ لاَ، قُلْتُ فَلَوْ كَانَ مِنْ آبَائِهِ مِنْ مَلِكٍ قُلْتُ رَجُلٌ يَطْلُبُ مُلْكَ أَبِيهِ، وَسَأَلْتُكَ هَلْ كُنْتُمْ تَتَّهِمُونَهُ بِالْكَذِبِ قَبْلَ أَنْ يَقُولَ مَا قَالَ فَذَكَرْتَ أَنْ لاَ، فَقَدْ أَعْرِفُ أَنَّهُ لَمْ يَكُنْ لِيَذَرَ الْكَذِبَ عَلَى النَّاسِ وَيَكْذِبَ عَلَى اللَّهِ، وَسَأَلْتُكَ أَشْرَافُ النَّاسِ اتَّبَعُوهُ أَمْ ضُعَفَاؤُهُمْ فَذَكَرْتَ أَنَّ ضُعَفَاءَهُمُ اتَّبَعُوهُ، وَهُمْ أَتْبَاعُ الرُّسُلِ، وَسَأَلْتُكَ أَيَزِيدُونَ أَمْ يَنْقُصُونَ فَذَكَرْتَ أَنَّهُمْ يَزِيدُونَ، وَكَذَلِكَ أَمْرُ الإِيمَانِ حَتَّى يَتِمَّ، وَسَأَلْتُكَ أَيَرْتَدُّ أَحَدٌ سَخْطَةً لِدِينِهِ بَعْدَ أَنْ يَدْخُلَ فِيهِ فَذَكَرْتَ أَنْ لاَ، وَكَذَلِكَ الإِيمَانُ حِينَ تُخَالِطُ بَشَاشَتُهُ الْقُلُوبَ، وَسَأَلْتُكَ هَلْ يَغْدِرُ فَذَكَرْتَ أَنْ لاَ، وَكَذَلِكَ الرُّسُلُ لاَ تَغْدِرُ، وَسَأَلْتُكَ بِمَا يَأْمُرُكُمْ، فَذَكَرْتَ أَنَّهُ يَأْمُرُكُمْ أَنْ تَعْبُدُوا اللَّهَ، وَلاَ تُشْرِكُوا بِهِ شَيْئًا، وَيَنْهَاكُمْ عَنْ عِبَادَةِ الأَوْثَانِ، وَيَأْمُرُكُمْ بِالصَّلاَةِ وَالصِّدْقِ وَالْعَفَافِ‏.‏ فَإِنْ كَانَ مَا تَقُولُ حَقًّا فَسَيَمْلِكُ مَوْضِعَ قَدَمَىَّ هَاتَيْنِ، وَقَدْ كُنْتُ أَعْلَمُ أَنَّهُ خَارِجٌ، لَمْ أَكُنْ أَظُنُّ أَنَّهُ مِنْكُمْ، فَلَوْ أَنِّي أَعْلَمُ أَنِّي أَخْلُصُ إِلَيْهِ لَتَجَشَّمْتُ لِقَاءَهُ، وَلَوْ كُنْتُ عِنْدَهُ لَغَسَلْتُ عَنْ قَدَمِهِ‏.‏ ثُمَّ دَعَا بِكِتَابِ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم الَّذِي بَعَثَ بِهِ دِحْيَةُ إِلَى عَظِيمِ بُصْرَى، فَدَفَعَهُ إِلَى هِرَقْلَ فَقَرَأَهُ فَإِذَا فِيهِ بِسْمِ اللَّهِ الرَّحْمَنِ الرَّحِيمِ‏.‏ مِنْ مُحَمَّدٍ عَبْدِ اللَّهِ وَرَسُولِهِ إِلَى هِرَقْلَ عَظِيمِ الرُّومِ‏.‏ سَلاَمٌ عَلَى مَنِ اتَّبَعَ الْهُدَى، أَمَّا بَعْدُ فَإِنِّي أَدْعُوكَ بِدِعَايَةِ الإِسْلاَمِ، أَسْلِمْ تَسْلَمْ، يُؤْتِكَ اللَّهُ أَجْرَكَ مَرَّتَيْنِ، فَإِنْ تَوَلَّيْتَ فَإِنَّ عَلَيْكَ إِثْمَ الأَرِيسِيِّينَ وَ‏{‏يَا أَهْلَ الْكِتَابِ تَعَالَوْا إِلَى كَلِمَةٍ سَوَاءٍ بَيْنَنَا وَبَيْنَكُمْ أَنْ لاَ نَعْبُدَ إِلاَّ اللَّهَ وَلاَ نُشْرِكَ بِهِ شَيْئًا وَلاَ يَتَّخِذَ بَعْضُنَا بَعْضًا أَرْبَابًا مِنْ دُونِ اللَّهِ فَإِنْ تَوَلَّوْا فَقُولُوا اشْهَدُوا بِأَنَّا مُسْلِمُونَ‏}‏ قَالَ أَبُو سُفْيَانَ فَلَمَّا قَالَ مَا قَالَ، وَفَرَغَ مِنْ قِرَاءَةِ الْكِتَابِ كَثُرَ عِنْدَهُ الصَّخَبُ، وَارْتَفَعَتِ الأَصْوَاتُ وَأُخْرِجْنَا، فَقُلْتُ لأَصْحَابِي حِينَ أُخْرِجْنَا لَقَدْ أَمِرَ أَمْرُ ابْنِ أَبِي كَبْشَةَ، إِنَّهُ يَخَافُهُ مَلِكُ بَنِي الأَصْفَرِ‏.‏ فَمَا زِلْتُ مُوقِنًا أَنَّهُ سَيَظْهَرُ حَتَّى أَدْخَلَ اللَّهُ عَلَىَّ الإِسْلاَمَ‏.‏ وَكَانَ ابْنُ النَّاظُورِ صَاحِبُ إِيلِيَاءَ وَهِرَقْلَ سُقُفًّا عَلَى نَصَارَى الشَّأْمِ، يُحَدِّثُ أَنَّ هِرَقْلَ حِينَ قَدِمَ إِيلِيَاءَ أَصْبَحَ يَوْمًا خَبِيثَ النَّفْسِ، فَقَالَ بَعْضُ بَطَارِقَتِهِ قَدِ اسْتَنْكَرْنَا هَيْئَتَكَ‏.‏ قَالَ ابْنُ النَّاظُورِ وَكَانَ هِرَقْلُ حَزَّاءً يَنْظُرُ فِي النُّجُومِ، فَقَالَ لَهُمْ حِينَ سَأَلُوهُ إِنِّي رَأَيْتُ اللَّيْلَةَ حِينَ نَظَرْتُ فِي النُّجُومِ مَلِكَ الْخِتَانِ قَدْ ظَهَرَ، فَمَنْ يَخْتَتِنُ مِنْ هَذِهِ الأُمَّةِ قَالُوا لَيْسَ يَخْتَتِنُ إِلاَّ الْيَهُودُ فَلاَ يُهِمَّنَّكَ شَأْنُهُمْ وَاكْتُبْ إِلَى مَدَايِنِ مُلْكِكَ، فَيَقْتُلُوا مَنْ فِيهِمْ مِنَ الْيَهُودِ‏.‏ فَبَيْنَمَا هُمْ عَلَى أَمْرِهِمْ أُتِيَ هِرَقْلُ بِرَجُلٍ أَرْسَلَ بِهِ مَلِكُ غَسَّانَ، يُخْبِرُ عَنْ خَبَرِ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَلَمَّا اسْتَخْبَرَهُ هِرَقْلُ قَالَ اذْهَبُوا فَانْظُرُوا أَمُخْتَتِنٌ هُوَ أَمْ لاَ‏.‏ فَنَظَرُوا إِلَيْهِ، فَحَدَّثُوهُ أَنَّهُ مُخْتَتِنٌ، وَسَأَلَهُ عَنِ الْعَرَبِ فَقَالَ هُمْ يَخْتَتِنُونَ‏.‏ فَقَالَ هِرَقْلُ هَذَا مَلِكُ هَذِهِ الأُمَّةِ قَدْ ظَهَرَ‏.‏ ثُمَّ كَتَبَ هِرَقْلُ إِلَى صَاحِبٍ لَهُ بِرُومِيَةَ، وَكَانَ نَظِيرَهُ فِي الْعِلْمِ، وَسَارَ هِرَقْلُ إِلَى حِمْصَ، فَلَمْ يَرِمْ حِمْصَ حَتَّى أَتَاهُ كِتَابٌ مِنْ صَاحِبِهِ يُوَافِقُ رَأْىَ هِرَقْلَ عَلَى خُرُوجِ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم وَأَنَّهُ نَبِيٌّ، فَأَذِنَ هِرَقْلُ لِعُظَمَاءِ الرُّومِ فِي دَسْكَرَةٍ لَهُ بِحِمْصَ ثُمَّ أَمَرَ بِأَبْوَابِهَا فَغُلِّقَتْ، ثُمَّ اطَّلَعَ فَقَالَ يَا مَعْشَرَ الرُّومِ، هَلْ لَكُمْ فِي الْفَلاَحِ وَالرُّشْدِ وَأَنْ يَثْبُتَ مُلْكُكُمْ فَتُبَايِعُوا هَذَا النَّبِيَّ، فَحَاصُوا حَيْصَةَ حُمُرِ الْوَحْشِ إِلَى الأَبْوَابِ، فَوَجَدُوهَا قَدْ غُلِّقَتْ، فَلَمَّا رَأَى هِرَقْلُ نَفْرَتَهُمْ، وَأَيِسَ مِنَ الإِيمَانِ قَالَ رُدُّوهُمْ عَلَىَّ‏.‏ وَقَالَ إِنِّي قُلْتُ مَقَالَتِي آنِفًا أَخْتَبِرُ بِهَا شِدَّتَكُمْ عَلَى دِينِكُمْ، فَقَدْ رَأَيْتُ‏.‏ فَسَجَدُوا لَهُ وَرَضُوا عَنْهُ، فَكَانَ ذَلِكَ آخِرَ شَأْنِ هِرَقْلَ‏.‏ رَوَاهُ صَالِحُ بْنُ كَيْسَانَ وَيُونُسُ وَمَعْمَرٌ عَنِ الزُّهْرِيِّ‏.‏

Oversettelse

Abdullah ibn Abbas fortalte oss at Abu Sufyan ibn Harb informerte ham om at Heraklios hadde sendt bud etter ham mens han reiste med en karavane fra Quraish. De var kjøpmenn som drev handel i Sham i den perioden da Allahs sendebud ﷺ hadde inngått våpenhvile med Abu Sufyan og Quraishs fornekttere. De kom til ham i Ilya (Jerusalem), og han kalte dem inn i sin rådssal, omgitt av romernes fremste menn. Deretter kalte han på sin tolk og sa:

«Hvem av dere er nærmest i slekt med denne mannen som hevder å være profet?» Abu Sufyan svarte: «Jeg er den som er nærmest i slekt med ham.» Heraklios sa: «La ham komme nærmere meg, og la følgesvennene hans stå bak ham.» Så sa han til tolken sin: «Si til dem at jeg skal spørre denne mannen om profeten, og hvis han lyver for meg, må dere motsi ham.» Abu Sufyan fortalte: «Ved Allah! Hvis det ikke hadde vært for skammen over at kameratene mine ville anklage meg for løgn, hadde jeg løyet om ham. Det første han spurte meg om var: 'Hvordan er hans herkomst blant dere?' Jeg svarte: 'Han er av edel byrd blant oss.' Han spurte: 'Har noen av dere noensinne sagt noe lignende før ham?' Jeg svarte: 'Nei.' Han spurte: 'Var det noen konge blant hans forfedre?' Jeg svarte: 'Nei.' Han spurte: 'Er det de fornemme eller de svake som følger ham?' Jeg svarte: 'Det er de svake.' Han spurte: 'Øker de eller minker de?' Jeg svarte: 'De øker.' Han spurte: 'Angrer noen og forlater religionen hans av misnøye etter å ha antatt den?' Jeg svarte: 'Nei.' Han spurte: 'Beskyldte dere ham for løgn før han sa det han sa?' Jeg svarte: 'Nei.' Han spurte: 'Bryter han løftene sine?' Jeg svarte: 'Nei, men vi har nå våpenhvile med ham og vet ikke hva han vil gjøre i denne tiden.' Jeg kunne ikke få inn noe annet negativt enn disse ordene. Han spurte: 'Har dere kjempet mot ham?' Jeg svarte: 'Ja.' Han spurte: 'Hvordan gikk kampene deres?' Jeg svarte: 'Krigen mellom oss og ham har vært vekslende; noen ganger seiret han og noen ganger vi.' Han spurte: 'Hva befaler han dere?' Jeg svarte: 'Han sier: Tilbe Allah alene og sett ingenting ved Hans side, og forlat det fedrene deres pleide å si. Han befaler oss å utføre bønn, tale sant, være kyske og opprettholde slektsbånd.' Da sa han til tolken: 'Si til ham: Jeg spurte deg om hans herkomst, og du nevnte at han er av edel byrd blant dere, og slik sendes sendebud fra sine folks edle slekter. Jeg spurte deg om noen av dere hadde sagt dette tidligere, og du benektet det, og jeg tenkte at hvis noen hadde sagt dette før ham, ville jeg ha sagt at han bare imiterer et tidligere utsagn. Jeg spurte deg om noen av hans forfedre var konge, og du benektet det, og jeg tenkte at hvis han hadde hatt en kongelig forfar, ville han forsøkt å gjenerobre sitt fedrerike. Jeg spurte deg om dere beskyldte ham for løgn før han talte, og du benektet det, og jeg innså at han ikke ville unngå å lyve for mennesker for så å lyve om Allah. Jeg spurte deg om de fornemme eller de svake fulgte ham, og du sa at de svake gjorde det, og de er alltid sendebudenes følgesvenner. Jeg spurte deg om de økte eller minket, og du sa at de økte, og slik er troens natur inntil den fullendes. Jeg spurte deg om noen falt fra av misnøye, og du benektet det, og slik er troen når dens glede når hjertet. Jeg spurte deg om han svek, og du benektet det, og sendebudene sviker aldri. Jeg spurte deg hva han befaler dere, og du nevnte at han befaler dere å tilbe Allah uten å sette noe ved Hans side, forbyr avgudsdyrkelse og befaler bønn, sannferdighet og kyskhet. Hvis det du sier er sant, vil han snart herske over stedet der føttene mine står. Jeg visste at han skulle tre frem, men jeg trodde ikke at han ville komme fra dere. Hvis jeg visste at jeg kunne nå ham trygt, hadde jeg anstrengt meg for å møte ham, og hvis jeg hadde vært hos ham, hadde jeg vasket føttene hans.' Deretter ba han om Allahs sendebuds ﷺ brev som Dihya hadde båret til guvernøren i Busra og som ble videresendt til Heraklios. Han leste det, og der sto det: 'I Allahs navn, den Nådige, den Barmhjertige. Fra Muhammad, Allahs tjener og Hans sendebud, til Heraklios, romernes hersker. Fred være med den som følger veiledningen. Jeg kaller deg til islams budskap. Anta islam så blir du reddet, og Allah gir deg din lønn dobbelt. Men hvis du vender deg bort, bærer du synden til Arisiyyun (folket). O Skriftens folk! Kom til et felles ord mellom oss og dere: at vi ikke tilber andre enn Allah, ikke setter noe ved Hans side og ikke tar hverandre til herrer i stedet for Allah. Hvis de vender seg bort, si: Vitne om at vi er muslimer.' Abu Sufyan fortalte: Da han hadde sagt dette og lest ferdig brevet, oppsto det stor tummel og høye stemmer, og vi ble ført ut. Jeg sa til kameratene mine da vi kom ut: 'Ibn Abi Kabshas sak har blitt alvorlig, selv Bani al-Asfars konge frykter ham.' Jeg forble overbevist om at han ville seire helt til Allah lot meg anta islam. Ibn an-Natur, guvernøren i Ilya og Heraklios' patriark over de kristne i Sham, fortalte at da Heraklios ankom Ilya, våknet han en dag i dårlig humør. Noen av biskopene hans sa: 'Vi har merket at sinnet ditt er urolig.' Ibn an-Natur fortalte at Heraklios var stjernekikker. Han sa til dem da de spurte: 'Da jeg studerte stjernene i natt, så jeg at omskjæringens konge har trådt frem. Hvem i dette samfunnet praktiserer omskjæring?' De svarte: 'Ingen andre enn jødene praktiserer omskjæring, så ikke bekymre deg for dem. Skriv til rikets byer at de skal drepe alle jøder der.' Mens de diskuterte dette, ble en mann ført til Heraklios som var sendt av Ghassans konge med nyheter om Allahs sendebud ﷺ. Da Heraklios hadde forhørt ham, sa han: 'Gå og undersøk om han er omskåret.' De undersøkte ham og rapporterte at han var omskåret. Heraklios spurte ham om araberne, og mannen svarte: 'De praktiserer omskjæring.' Heraklios sa da: 'Dette samfunnets kongemakt har trådt frem.' Deretter skrev Heraklios til en venn i Roma som var hans like i kunnskap. Heraklios reiste så til Homs og hadde knapt kommet dit før han mottok et brev fra vennen sin som var enig i hans syn på profetens ﷺ fremtreden og at han var en sann profet. Heraklios kalte da sammen romernes stormenn til palasset sitt i Homs og befalte at portene skulle stenges. Så trådte han frem og sa: 'O romere! Vil dere ha fremgang, rettledning og varig herredømme? Sverg da troskap til denne profeten!' Da løp de mot portene som villesler, men fant dem stengt. Da Heraklios så deres motvilje og mistet håpet om deres tro, sa han: 'Før dem tilbake til meg.' Han sa deretter: 'Det jeg nettopp sa var for å prøve deres fasthet i religionen deres, og nå har jeg sett resultatet.' Da falt de ned i prostrasjon for ham og var fornøyde med ham, og dette var slutten på Heraklios' historie. Salih ibn Kaysan, Yunus og Ma'mar har også overlevert dette fra az-Zuhri.

Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.

Hovedbudskap

Heraclius gjenkjente tegn på profetskap i Muhammeds ﷺ karakter og budskap.

Bakgrunn og årsak

Under en våpenhvile stilte Heraclius spørsmål til Abu Sufyan i Jerusalem om Profeten ﷺ. Hadithen forteller at Abu Sufyan ennå ikke var muslim, og at Heraclius spurte ham om Profetens ﷺ budskap og karakter.

Vanskelige ord forklart
Ilya

Navnet som brukes om Jerusalem i overleveringen.

våpenhvile

En avtalt periode der stridende parter ikke kjemper mot hverandre.

Arisiyyīn

Et uttrykk i brevet fra Profeten ﷺ, gjengitt i oversettelsen som Heraclius’ undersåtter eller bønder.

Hva lærde trekker ut av den

Lærde som Ibn Hajar forklarer at Heraclius’ spørsmål gjaldt gjenkjennelige kjennetegn på profetskap: et pålitelig omdømme før forkynnelsen, troskap mot avtaler og tilhengere som blir stadig flere. Overleveringen lærer også at et sant utsagn kan tjene som bevis, selv når det kommer fra en motstander. Profeten ﷺ kalte til tilbedelse av Allah alene og knyttet troen til bønn, sannferdighet, kyskhet og familiebånd.

Lærdommer for i dag
  1. Hold avtaler, også når du står overfor noen du er i konflikt med.
  2. La sannferdighet og pålitelig oppførsel støtte budskapet ditt, også i vanskelige samtaler.
  3. La tilbedelse av Allah, bønn, kyskhet og omsorg for familiebånd komme til uttrykk i valgene du tar i hverdagen.
الْحَدِيثُ الشَّرِيفُ

En hadith hver dag, på ditt språk

Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.