Sahih Muslim, hadith 2150
Overlevert av Abdullah ibn Umar. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.
Overlevert av Abdullah ibn Umar
Sahih Muslim regnes i sin helhet som pålitelig.
Overleveringen
حَدَّثَنَا مُحَمَّدُ بْنُ رَافِعٍ، وَعَبْدُ بْنُ حُمَيْدٍ، قَالَ ابْنُ رَافِعٍ حَدَّثَنَا عَبْدُ الرَّزَّاقِ، أَخْبَرَنَا ابْنُ جُرَيْجٍ، أَخْبَرَنِي عَبْدُ اللَّهِ بْنُ أَبِي مُلَيْكَةَ، قَالَ تُوُفِّيَتِ ابْنَةٌ لِعُثْمَانَ بْنِ عَفَّانَ بِمَكَّةَ قَالَ فَجِئْنَا لِنَشْهَدَهَا - قَالَ - فَحَضَرَهَا ابْنُ عُمَرَ وَابْنُ عَبَّاسٍ قَالَ وَإِنِّي لَجَالِسٌ بَيْنَهُمَا - قَالَ - جَلَسْتُ إِلَى أَحَدِهِمَا ثُمَّ جَاءَ الآخَرُ فَجَلَسَ إِلَى جَنْبِي فَقَالَ عَبْدُ اللَّهِ بْنُ عُمَرَ لِعَمْرِو بْنِ عُثْمَانَ وَهُوَ مُوَاجِهُهُ أَلاَ تَنْهَى عَنِ الْبُكَاءِ فَإِنَّ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم قَالَ " إِنَّ الْمَيِّتَ لَيُعَذَّبُ بِبُكَاءِ أَهْلِهِ عَلَيْهِ " . فَقَالَ ابْنُ عَبَّاسٍ قَدْ كَانَ عُمَرُ يَقُولُ بَعْضَ ذَلِكَ ثُمَّ حَدَّثَ فَقَالَ صَدَرْتُ مَعَ عُمَرَ مِنْ مَكَّةَ حَتَّى إِذَا كُنَّا بِالْبَيْدَاءِ إِذَا هُوَ بِرَكْبٍ تَحْتَ ظِلِّ شَجَرَةٍ فَقَالَ اذْهَبْ فَانْظُرْ مَنْ هَؤُلاَءِ الرَّكْبُ فَنَظَرْتُ فَإِذَا هُوَ صُهَيْبٌ - قَالَ - فَأَخْبَرْتُهُ فَقَالَ ادْعُهُ لِي . قَالَ فَرَجَعْتُ إِلَى صُهَيْبٍ فَقُلْتُ ارْتَحِلْ فَالْحَقْ أَمِيرَ الْمُؤْمِنِينَ . فَلَمَّا أَنْ أُصِيبَ عُمَرُ دَخَلَ صُهَيْبٌ يَبْكِي يَقُولُ وَاأَخَاهْ وَاصَاحِبَاهْ . فَقَالَ عُمَرُ يَا صُهَيْبُ أَتَبْكِي عَلَىَّ وَقَدْ قَالَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم " إِنَّ الْمَيِّتَ يُعَذَّبُ بِبَعْضِ بُكَاءِ أَهْلِهِ عَلَيْهِ " . فَقَالَ ابْنُ عَبَّاسٍ فَلَمَّا مَاتَ عُمَرُ ذَكَرْتُ ذَلِكَ لِعَائِشَةَ فَقَالَتْ يَرْحَمُ اللَّهُ عُمَرَ لاَ وَاللَّهِ مَا حَدَّثَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم " إِنَّ اللَّهَ يُعَذِّبُ الْمُؤْمِنَ بِبُكَاءِ أَحَدٍ " . وَلَكِنْ قَالَ " إِنَّ اللَّهَ يَزِيدُ الْكَافِرَ عَذَابًا بِبُكَاءِ أَهْلِهِ عَلَيْهِ " قَالَ وَقَالَتْ عَائِشَةُ حَسْبُكُمُ الْقُرْآنُ { وَلاَ تَزِرُ وَازِرَةٌ وِزْرَ أُخْرَى} قَالَ وَقَالَ ابْنُ عَبَّاسٍ عِنْدَ ذَلِكَ وَاللَّهُ أَضْحَكَ وَأَبْكَى . قَالَ ابْنُ أَبِي مُلَيْكَةَ فَوَاللَّهِ مَا قَالَ ابْنُ عُمَرَ مِنْ شَىْءٍ .
Muhammad ibn Rafi’ og Abd ibn Humayd fortalte oss; Ibn Rafi’ sa: Abd al-Razzaq fortalte oss, Ibn Jurayj meddelte oss, Abdullah ibn Abi Mulayka meddelte meg og sa: En datter av Uthman ibn Affan døde i Mekka. Han sa: Vi kom for å være til stede ved begravelsen hennes. Han sa: Ibn Umar og Ibn Abbas var til stede, og jeg satt mellom dem. Han sa: Jeg satte meg ved siden av den ene av dem, deretter kom den andre og satte seg ved siden av meg. Abdullah ibn Umar sa til Amr ibn Uthman, som satt rett overfor ham:
«Vil du ikke forby gråtingen? For Allahs sendebud ﷺ har sagt: ‘Den døde straffes for familiens gråt over ham.’» Ibn Abbas sa da: Umar pleide å si noe lignende, og fortalte deretter: Jeg reiste fra Mekka sammen med Umar til vi nådde al-Bayda’, der fant vi en gruppe ryttere under skyggen av et tre. Han sa til meg: «Gå og se hvem disse rytterne er.» Jeg så etter og oppdaget at det var Suhayb. Han sa: Jeg informerte ham, hvorpå han sa: «Kall ham til meg.» Jeg vendte tilbake til Suhayb og sa: «Reis deg og slutt deg til de troendes befalingsmann.» Da Umar var blitt såret, kom Suhayb gråtende og ropte: «Å min bror! Å min følgesvenn!» Umar sa: «Å Suhayb, gråter du over meg, selv om Allahs sendebud ﷺ har sagt: ‘Den døde straffes for noe av familiens gråt over ham’?» Ibn Abbas sa: Da Umar døde, nevnte jeg dette for Aisha, og hun sa: «Må Allah vise Umar barmhjertighet! Nei, ved Allah, Allahs sendebud ﷺ sa aldri at Allah straffer den troende for noens gråt. Men han sa: ‘Allah øker den vantroes straff på grunn av familiens gråt over ham.’» Hun sa også: «Koranen er nok for dere som bevis: ‘Ingen bærer en annens byrde.’» Ibn Abbas sa deretter: «Det er Allah som får en til å le og gråte.» Ibn Abi Mulayka sa: Ved Allah, Ibn Umar sa ingenting.
Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.
Aisha tydeliggjør at en troende ikke bærer skyld for andres synd på grunn av sorguttrykk.
Overleveringen beskriver uttrykkelig dødsfallet til en datter av Uthman ibn Affan i Mekka og en samtale om klagerop under begravelsen hennes. Ibn Abbas nevner også en hendelse med Suhayb og den sårede Umar, og forteller at Aisha senere korrigerte ham.
Høylytt eller overdreven sorguttrykk, som klaging og utrop når noen dør.
Å bli holdt ansvarlig for en annen persons synd eller handling.
Et sted langs veien mellom Mekka og Medina som omtales i fortellingen.
Klassiske lærde leser beretningene samlet: Det er tillatt å gråte vanlig av sorg, mens høylytte klagerop er forbudt. Aisha tydeliggjør at en troende ikke straffes for at en annen gråter; Koranens regel om at ingen bærer en annens byrde, støtter dette. Forklaringen på formuleringen om straff er at den gjelder den vantro eller hans egen tidligere handling, ikke at en etterlatt automatisk overfører skyld til den avdøde. Lovskolene skiller derfor mellom naturlige tårer og forbudte sørgeritualer.
- Trøst den sørgende ved å være til stede og bruke milde ord, uten å oppmuntre til høylytte klagerop.
- Skill mellom naturlige tårer og sørgeritualer; å vise sorg er ikke det samme som forbudte klagerop.
- Ikke trekk en konklusjon om en overlevering før du har vurdert de ulike versjonene og de lærdes forklaringer.
Denne versjonen beskriver den samme samtalen ved båren til Umm Aban og tydeliggjør uenigheten om klagerop.
Sahih Muslim · #2151 (Sahih)Denne overleveringen gir en annen framstilling av hendelsen og bidrar til å lese beretningene om gråt og klagerop samlet.
Sahih Muslim · #2148 (Sahih)Denne beslektede overleveringen beskriver sorgen over Umar og bidrar til å skille mellom gråt og forbudte sørgeritualer.
En hadith hver dag, på ditt språk
Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.