Innledning · Sahih Muslim

Sahih Muslim, hadith 3695

Overlevert av Abdullah ibn Abbas. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.

Sahih (pålitelig)Bok: Innledning
صحيح مسلم
Hvem fortalte den?

Overlevert av Abdullah ibn Abbas

Sahih (pålitelig)

Sahih Muslim regnes i sin helhet som pålitelig.

Overleveringen

Arabisk tekst

وَحَدَّثَنَا إِسْحَاقُ بْنُ إِبْرَاهِيمَ الْحَنْظَلِيُّ، وَمُحَمَّدُ بْنُ أَبِي عُمَرَ، - وَتَقَارَبَا فِي لَفْظِ الْحَدِيثِ - قَالَ ابْنُ أَبِي عُمَرَ حَدَّثَنَا وَقَالَ، إِسْحَاقُ أَخْبَرَنَا عَبْدُ الرَّزَّاقِ، أَخْبَرَنَا مَعْمَرٌ، عَنِ الزُّهْرِيِّ، عَنْ عُبَيْدِ اللَّهِ بْنِ عَبْدِ اللَّهِ بْنِ أَبِي ثَوْرٍ، عَنِ ابْنِ عَبَّاسٍ، قَالَ لَمْ أَزَلْ حَرِيصًا أَنْأَسْأَلَ عُمَرَ عَنِ الْمَرْأَتَيْنِ مِنْ أَزْوَاجِ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم اللَّتَيْنِ قَالَ اللَّهُ تَعَالَى ‏{‏إِنْ تَتُوبَا إِلَى اللَّهِ فَقَدْ صَغَتْ قُلُوبُكُمَا‏}‏ حَتَّى حَجَّ عُمَرُ وَحَجَجْتُ مَعَهُ فَلَمَّا كُنَّا بِبَعْضِ الطَّرِيقِ عَدَلَ عُمَرُ وَعَدَلْتُ مَعَهُ بِالإِدَاوَةِ فَتَبَرَّزَ ثُمَّ أَتَانِي فَسَكَبْتُ عَلَى يَدَيْهِ فَتَوَضَّأَ فَقُلْتُ يَا أَمِيرَ الْمُؤْمِنِينَ مَنِ الْمَرْأَتَانِ مِنْ أَزْوَاجِ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم اللَّتَانِ قَالَ اللَّهُ عَزَّ وَجَلَّ لَهُمَا ‏{‏ إِنْ تَتُوبَا إِلَى اللَّهِ فَقَدْ صَغَتْ قُلُوبُكُمَا‏}‏ قَالَ عُمَرُ وَاعَجَبًا لَكَ يَا ابْنَ عَبَّاسٍ - قَالَ الزُّهْرِيُّ كَرِهَ وَاللَّهِ مَا سَأَلَهُ عَنْهُ وَلَمْ يَكْتُمْهُ - قَالَ هِيَ حَفْصَةُ وَعَائِشَةُ ‏.‏ ثُمَّ أَخَذَ يَسُوقُ الْحَدِيثَ قَالَ كُنَّا مَعْشَرَ قُرَيْشٍ قَوْمًا نَغْلِبُ النِّسَاءَ فَلَمَّا قَدِمْنَا الْمَدِينَةَ وَجَدْنَا قَوْمًا تَغْلِبُهُمْ نِسَاؤُهُمْ فَطَفِقَ نِسَاؤُنَا يَتَعَلَّمْنَ مِنْ نِسَائِهِمْ - قَالَ - وَكَانَ مَنْزِلِي فِي بَنِي أُمَيَّةَ بْنِ زَيْدٍ بِالْعَوَالِي فَتَغَضَّبْتُ يَوْمًا عَلَى امْرَأَتِي فَإِذَا هِيَ تُرَاجِعُنِي فَأَنْكَرْتُ أَنْ تُرَاجِعَنِي ‏.‏ فَقَالَتْ مَا تُنْكِرُ أَنْ أُرَاجِعَكَ فَوَاللَّهِ إِنَّ أَزْوَاجَ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم لَيُرَاجِعْنَهُ وَتَهْجُرُهُ إِحْدَاهُنَّ الْيَوْمَ إِلَى اللَّيْلِ ‏.‏ فَانْطَلَقْتُ فَدَخَلْتُ عَلَى حَفْصَةَ فَقُلْتُ أَتُرَاجِعِينَ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَقَالَتْ نَعَمْ ‏.‏ فَقُلْتُ أَتَهْجُرُهُ إِحْدَاكُنَّ الْيَوْمَ إِلَى اللَّيْلِ قَالَتْ نَعَمْ ‏.‏ قُلْتُ قَدْ خَابَ مَنْ فَعَلَ ذَلِكَ مِنْكُنَّ وَخَسِرَ أَفَتَأْمَنُ إِحْدَاكُنَّ أَنْ يَغْضَبَ اللَّهُ عَلَيْهَا لِغَضَبِ رَسُولِهِ صلى الله عليه وسلم فَإِذَا هِيَ قَدْ هَلَكَتْ لاَ تُرَاجِعِي رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَلاَ تَسْأَلِيهِ شَيْئًا وَسَلِينِي مَا بَدَا لَكِ وَلاَ يَغُرَّنَّكِ أَنْ كَانَتْ جَارَتُكِ هِيَ أَوْسَمَ وَأَحَبَّ إِلَى رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم مِنْكِ - يُرِيدُ عَائِشَةَ - قَالَ وَكَانَ لِي جَارٌ مِنَ الأَنْصَارِ فَكُنَّا نَتَنَاوَبُ النُّزُولَ إِلَى رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَيَنْزِلُ يَوْمًا وَأَنْزِلُ يَوْمًا فَيَأْتِينِي بِخَبَرِ الْوَحْىِ وَغَيْرِهِ وَآتِيهِ بِمِثْلِ ذَلِكَ وَكُنَّا نَتَحَدَّثُ أَنَّ غَسَّانَ تُنْعِلُ الْخَيْلَ لِتَغْزُوَنَا فَنَزَلَ صَاحِبِي ثُمَّ أَتَانِي عِشَاءً فَضَرَبَ بَابِي ثُمَّ نَادَانِي فَخَرَجْتُ إِلَيْهِ فَقَالَ حَدَثَ أَمْرٌ عَظِيمٌ ‏.‏ قُلْتُ مَاذَا أَجَاءَتْ غَسَّانُ قَالَ لاَ بَلْ أَعْظَمُ مِنْ ذَلِكَ وَأَطْوَلُ طَلَّقَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم نِسَاءَهُ ‏.‏ فَقُلْتُ قَدْ خَابَتْ حَفْصَةُ وَخَسِرَتْ قَدْ كُنْتُ أَظُنُّ هَذَا كَائِنًا حَتَّى إِذَا صَلَّيْتُ الصُّبْحَ شَدَدْتُ عَلَىَّ ثِيَابِي ثُمَّ نَزَلْتُ فَدَخَلْتُ عَلَى حَفْصَةَ وَهْىَ تَبْكِي فَقُلْتُ أَطَلَّقَكُنَّ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَقَالَتْ لاَ أَدْرِي هَا هُوَ ذَا مُعْتَزِلٌ فِي هَذِهِ الْمَشْرُبَةِ ‏.‏ فَأَتَيْتُ غُلاَمًا لَهُ أَسْوَدَ فَقُلْتُ اسْتَأْذِنْ لِعُمَرَ ‏.‏ فَدَخَلَ ثُمَّ خَرَجَ إِلَىَّ فَقَالَ قَدْ ذَكَرْتُكَ لَهُ فَصَمَتَ فَانْطَلَقْتُ حَتَّى انْتَهَيْتُ إِلَى الْمِنْبَرِ فَجَلَسْتُ فَإِذَا عِنْدَهُ رَهْطٌ جُلُوسٌ يَبْكِي بَعْضُهُمْ فَجَلَسْتُ قَلِيلاً ثُمَّ غَلَبَنِي مَا أَجِدُ ثُمَّ أَتَيْتُ الْغُلاَمَ فَقُلْتُ اسْتَأْذِنْ لِعُمَرَ ‏.‏ فَدَخَلَ ثُمَّ خَرَجَ إِلَىَّ ‏.‏ فَقَالَ قَدْ ذَكَرْتُكَ لَهُ فَصَمَتَ ‏.‏ فَوَلَّيْتُ مُدْبِرًا فَإِذَا الْغُلاَمُ يَدْعُونِي فَقَالَ ادْخُلْ فَقَدْ أَذِنَ لَكَ فَدَخَلْتُ فَسَلَّمْتُ عَلَى رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَإِذَا هُوَ مُتَّكِئٌ عَلَى رَمْلِ حَصِيرٍ قَدْ أَثَّرَ فِي جَنْبِهِ فَقُلْتُ أَطَلَّقْتَ يَا رَسُولَ اللَّهِ نِسَاءَكَ فَرَفَعَ رَأْسَهُ إِلَىَّ وَقَالَ ‏"‏ لاَ ‏"‏ ‏.‏ فَقُلْتُ اللَّهُ أَكْبَرُ لَوْ رَأَيْتَنَا يَا رَسُولَ اللَّهِ وَكُنَّا مَعْشَرَ قُرَيْشٍ قَوْمًا نَغْلِبُ النِّسَاءَ فَلَمَّا قَدِمْنَا الْمَدِينَةَ وَجَدْنَا قَوْمًا تَغْلِبُهُمْ نِسَاؤُهُمْ فَطَفِقَ نِسَاؤُنَا يَتَعَلَّمْنَ مِنْ نِسَائِهِمْ فَتَغَضَّبْتُ عَلَى امْرَأَتِي يَوْمًا فَإِذَا هِيَ تُرَاجِعُنِي فَأَنْكَرْتُ أَنْ تُرَاجِعَنِي ‏.‏ فَقَالَتْ مَا تُنْكِرُ أَنْ أُرَاجِعَكَ فَوَاللَّهِ إِنَّ أَزْوَاجَ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم لَيُرَاجِعْنَهُ وَتَهْجُرُهُ إِحْدَاهُنَّ الْيَوْمَ إِلَى اللَّيْلِ ‏.‏ فَقُلْتُ قَدْ خَابَ مَنْ فَعَلَ ذَلِكَ مِنْهُنَّ وَخَسِرَ أَفَتَأْمَنُ إِحْدَاهُنَّ أَنْ يَغْضَبَ اللَّهُ عَلَيْهَا لِغَضَبِ رَسُولِهِ صلى الله عليه وسلم فَإِذَا هِيَ قَدْ هَلَكَتْ فَتَبَسَّمَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَقُلْتُ يَا رَسُولَ اللَّهِ قَدْ دَخَلْتُ عَلَى حَفْصَةَ فَقُلْتُ لاَ يَغُرَّنَّكِ أَنْ كَانَتْ جَارَتُكِ هِيَ أَوْسَمُ مِنْكِ وَأَحَبُّ إِلَى رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم مِنْكِ ‏.‏ فَتَبَسَّمَ أُخْرَى فَقُلْتُ أَسْتَأْنِسُ يَا رَسُولَ اللَّهِ ‏.‏ قَالَ ‏"‏ نَعَمْ ‏"‏ ‏.‏ فَجَلَسْتُ فَرَفَعْتُ رَأْسِي فِي الْبَيْتِ فَوَاللَّهِ مَا رَأَيْتُ فِيهِ شَيْئًا يَرُدُّ الْبَصَرَ إِلاَّ أُهُبًا ثَلاَثَةً فَقُلْتُ ادْعُ اللَّهَ يَا رَسُولَ اللَّهِ أَنْ يُوَسِّعَ عَلَى أُمَّتِكَ فَقَدْ وَسَّعَ عَلَى فَارِسَ وَالرُّومِ وَهُمْ لاَ يَعْبُدُونَ اللَّهَ فَاسْتَوَى جَالِسًا ثُمَّ قَالَ ‏"‏ أَفِي شَكٍّ أَنْتَ يَا ابْنَ الْخَطَّابِ أُولَئِكَ قَوْمٌ عُجِّلَتْ لَهُمْ طَيِّبَاتُهُمْ فِي الْحَيَاةِ الدُّنْيَا ‏"‏ ‏.‏ فَقُلْتُ اسْتَغْفِرْ لِي يَا رَسُولَ اللَّهِ ‏.‏ وَكَانَ أَقْسَمَ أَنْ لاَ يَدْخُلَ عَلَيْهِنَّ شَهْرًا مِنْ شِدَّةِ مَوْجِدَتِهِ عَلَيْهِنَّ ‏.‏ حَتَّى عَاتَبَهُ اللَّهُ عَزَّ وَجَلَّ ‏.‏ قَالَ الزُّهْرِيُّ فَأَخْبَرَنِي عُرْوَةُ، عَنْ عَائِشَةَ، قَالَتْ لَمَّا مَضَى تِسْعٌ وَعِشْرُونَ لَيْلَةً دَخَلَ عَلَىَّ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم بَدَأَ بِي فَقُلْتُ يَا رَسُولَ اللَّهِ إِنَّكَ أَقْسَمْتَ أَنْ لاَ تَدْخُلَ عَلَيْنَا شَهْرًا وَإِنَّكَ دَخَلْتَ مِنْ تِسْعٍ وَعِشْرِينَ أَعُدُّهُنَّ ‏.‏ فَقَالَ ‏"‏ إِنَّ الشَّهْرَ تِسْعٌ وَعِشْرُونَ - ثُمَّ قَالَ - يَا عَائِشَةُ إِنِّي ذَاكِرٌ لَكِ أَمْرًا فَلاَ عَلَيْكِ أَنْ لاَ تَعْجَلِي فِيهِ حَتَّى تَسْتَأْمِرِي أَبَوَيْكِ ‏"‏ ‏.‏ ثُمَّ قَرَأَ عَلَىَّ الآيَةَ ‏{‏ يَا أَيُّهَا النَّبِيُّ قُلْ لأَزْوَاجِكَ‏}‏ حَتَّى بَلَغَ ‏{‏ أَجْرًا عَظِيمًا‏}‏ قَالَتْ عَائِشَةُ قَدْ عَلِمَ وَاللَّهِ أَنَّ أَبَوَىَّ لَمْ يَكُونَا لِيَأْمُرَانِي بِفِرَاقِهِ قَالَتْ فَقُلْتُ أَوَفِي هَذَا أَسْتَأْمِرُ أَبَوَىَّ فَإِنِّي أُرِيدُ اللَّهَ وَرَسُولَهُ وَالدَّارَ الآخِرَةَ ‏.‏ قَالَ مَعْمَرٌ فَأَخْبَرَنِي أَيُّوبُ أَنَّ عَائِشَةَ قَالَتْ لاَ تُخْبِرْ نِسَاءَكَ أَنِّي اخْتَرْتُكَ فَقَالَ لَهَا النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم ‏"‏ إِنَّ اللَّهَ أَرْسَلَنِي مُبَلِّغًا وَلَمْ يُرْسِلْنِي مُتَعَنِّتًا ‏"‏ ‏.‏ قَالَ قَتَادَةُ صَغَتْ قُلُوبُكُمَا مَالَتْ قُلُوبُكُمَا‏.‏

Oversettelse

Ibn Abbas (måtte Allah være fornøyd med dem begge) fortalte: Jeg hadde lenge vært ivrig etter å spørre Umar (måtte Allah være fornøyd med ham) om de to hustruene til Allahs sendebud ﷺ som Allah den Opphøyede nevnte i verset:

«Hvis dere begge vender dere angerfullt til Allah, så har deres hjerter bøyd seg [til dette]» (66:4). Dette fortsatte helt til Umar la ut på hajj, og jeg fulgte med ham. Da vi var underveis på en vei, gikk Umar til side for å gjøre sitt fornødne, og jeg gikk med ham med en vannbeholder. Etter at han kom tilbake, helte jeg vann over hendene hans slik at han kunne utføre wudu. Da sa jeg: «O de troendes befalingsmann, hvem er de to hustruene til Allahs sendebud ﷺ som Allah den Majestetiske og Opphøyede sa til: ‘Hvis dere begge vender dere angerfullt til Allah, så har deres hjerter bøyd seg’?» Umar svarte: «Så merkelig det er at du spør om dette, Ibn Abbas!» (Az-Zuhri sa: «Ved Allah, han mislikte spørsmålet, men skjulte ikke svaret.») Han sa: «Det er Hafsa og Aisha.» Deretter begynte han å fortelle hadithen og sa: «Vi quraishitter var et folk som hadde overtaket over kvinnene våre, men da vi ankom Medina, fant vi et folk der kvinnene hadde overtaket over mennene, og våre kvinner begynte å etterligne deres skikker.» Han fortsatte: «Jeg bodde hos Banu Umayya ibn Zayd i Awali-forstaden. En dag ble jeg sint på min kone, og hun ga meg svar på tiltale, noe jeg tok ille opp. Hun sa: ‘Hvorfor tar du det ille opp at jeg sier deg imot? Ved Allah, Allahs sendebuds ﷺ hustruer sier ham imot, og en av dem holder seg borte fra ham hele dagen frem til kvelden.’ Da gikk jeg til Hafsa og spurte: ‘Sier du Allahs sendebud ﷺ imot?’ Hun svarte: ‘Ja.’ Jeg spurte: ‘Holder noen av dere dere borte fra ham fra dag til kveld?’ Hun svarte: ‘Ja.’ Jeg sa: ‘Den som gjør slikt blant dere har sannelig feilet og tapt. Er ingen av dere redd for at Allahs vrede skal ramme henne på grunn av Hans sendebuds ﷺ vrede, slik at hun går til grunne? Si derfor ikke Allahs sendebud ﷺ imot og be ham ikke om noe; be heller meg om hva dere ønsker. Og la dere ikke lure av at naboen din er vakrere og mer elsket av Allahs sendebud ﷺ enn du’ – han mente Aisha.» Umar fortsatte: «Jeg hadde en nabo blant ansarene, og vi byttet på å være hos Allahs sendebud ﷺ. Han dro én dag og jeg dro den neste; han brakte meg nyheter om åpenbaringer og annet, og jeg gjorde det samme for ham. Vi hadde hørt at ghassanidene skodde hestene sine for å angripe oss. Min venn dro til Profeten ﷺ en dag og kom deretter til meg om kvelden, banket på døren min og ropte på meg. Jeg gikk ut til ham, og han sa: ‘Noe stort har skjedd.’ Jeg spurte: ‘Har ghassanidene kommet?’ Han svarte: ‘Nei, men noe alvorligere og større enn dét: Profeten ﷺ har skilt seg fra sine hustruer.’ Jeg utbrøt: ‘Da har Hafsa feilet og tapt! Jeg hadde fryktet at dette ville skje.’ Da morgenen kom, ba jeg fajr-bønnen, kledde på meg og gikk deretter til Hafsa, som gråt. Jeg spurte: ‘Har Allahs sendebud ﷺ skilt seg fra dere?’ Hun svarte: ‘Jeg vet ikke, men han har isolert seg i dette loftskammeret.’ Jeg gikk til en svart tjenestegutt og sa: ‘Be om adgang for Umar.’ Gutten gikk inn og kom deretter ut og sa: ‘Jeg nevnte deg for ham, men han tidde.’ Jeg gikk da til minbaren og satte meg der, hvor en gruppe mennesker satt og noen av dem gråt. Jeg satt en stund til det som tynget mitt sinn ble for sterkt, så jeg vendte tilbake til gutten og sa: ‘Be om adgang for Umar.’ Han gikk inn og kom ut igjen og sa: ‘Jeg nevnte deg for ham, men han tidde.’ Jeg snudde meg for å gå derfra, men da ropte gutten på meg og sa: ‘Gå inn, han har gitt deg tillatelse.’ Jeg trådte inn og hilste på Allahs sendebud ﷺ, som lå lent mot en matte av palmefibre som hadde satt merker i siden hans. Jeg spurte: ‘Har du skilt deg fra hustruene dine, o Allahs sendebud?’ Han løftet hodet mot meg og sa: ‘Nei.’ Jeg utbrøt: ‘Allahu akbar! O Allahs sendebud, om du bare hadde sett oss! Vi quraishitter hadde overtaket over kvinnene våre, men da vi kom til Medina, fant vi et folk der kvinnene dominerte mennene, og våre kvinner begynte å etterligne dem. En dag ble jeg sint på min kone, og hun ga meg svar på tiltale, noe jeg mislikte. Hun sa: “Hvorfor misliker du at jeg sier deg imot? Ved Allah, Allahs sendebuds ﷺ hustruer sier ham imot, og en av dem holder seg borte fra ham hele dagen til kvelden.” Jeg sa da: “Den som gjør slikt har sannelig feilet og tapt. Kan noen av dere føle seg trygg på at Allahs vrede ikke rammer henne på grunn av Hans sendebuds ﷺ vrede, slik at hun går til grunne?”’ Da smilte Allahs sendebud ﷺ. Jeg fortsatte: ‘O Allahs sendebud, jeg besøkte Hafsa og sa: La deg ikke lure av at naboen din er vakrere og mer elsket av Allahs sendebud ﷺ enn du.’ Da smilte Allahs sendebud ﷺ igjen. Jeg sa: ‘O Allahs sendebud, kan jeg snakke med deg om noe hyggelig?’ Han svarte: ‘Ja.’ Jeg satte meg og løftet blikket i rommet, og ved Allah, jeg så ingenting som fanget blikket unntatt tre garvede huder. Jeg sa: ‘O Allahs sendebud, be Allah om å gi din umma velstand, for Han har jo gitt perserne og romerne rikdom selv om de ikke tilber Allah.’ Da satte han seg opp og sa: ‘Tviler du på dette, o Ibn al-Khattab? Disse er folk som allerede har fått sine goder i dette jordiske livet.’ Jeg sa: ‘Be om tilgivelse for meg, o Allahs sendebud.’ Profeten ﷺ hadde nemlig sverget på ikke å besøke sine hustruer på en måned på grunn av sin sterke misnøye med dem, helt til Allah den Opphøyede og Majestetiske irettesatte ham.» Az-Zuhri sa: Urwa fortalte meg fra Aisha at hun sa: «Da tjueni netter hadde gått, kom Allahs sendebud ﷺ til meg, og han begynte med meg. Jeg sa: ‘O Allahs sendebud, du sverget på ikke å besøke oss på en måned, men nå har du kommet etter bare tjueni netter som jeg har telt.’ Han svarte: ‘Måneden kan også være tjueni dager.’ Deretter sa han: ‘O Aisha, jeg vil nevne en sak for deg, men forhast deg ikke med å bestemme deg før du har rådført deg med foreldrene dine.’ Så reciterte han verset: ‘O Profet, si til dine hustruer…’ inntil han nådde ordene: ‘…en stor belønning’ (33:28).» Aisha sa: «Ved Allah, han visste at foreldrene mine aldri ville beordre meg til å skilles fra ham. Jeg sa: ‘Trenger jeg virkelig å rådføre meg med foreldrene mine i denne saken? Jeg velger Allah, Hans sendebud ﷺ og det hinsidige hjemmet.’» Ma’mar sa: Ayyub fortalte meg at Aisha sa: «Ikke fortell de andre hustruene dine at jeg valgte deg», hvorpå Profeten ﷺ svarte: «Allah har sendt meg som forkynner, ikke som en som skaper vanskeligheter.» Qatada sa: «‘Deres hjerter har bøyd seg’ betyr ‘deres hjerter har lent seg [mot synd]’.»

Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.

Hovedbudskap

'Umar forteller hvordan Profeten ﷺ valgte enkelhet og lot sine hustruer velge.

Bakgrunn og årsak

Overleveringen knytter sure At-Tahrim 66:4 til Hafsa og Aisha og beskriver at Profeten ﷺ holdt seg borte fra sine hustruer, sverget på ikke å være hos dem på en måned, og at de fikk velge etter åpenbaringen av sure Al-Ahzab 33:28–29.

Vanskelige ord forklart
Wudu

Den rituelle vaskingen muslimer utfører før bønnen.

Mushraba

Et lite rom i øverste etasje eller et avskjermet rom.

Det hinsidige hjemmet

Det varige livet etter døden, som foretrekkes fremfor midlertidige verdslige gleder.

Hva lærde trekker ut av den

Lærde forklarer at versene ga hustruene et valg mellom verdslig velstand og Allah, Hans sendebud ﷺ og det hinsidige. Aisha valgte Allah, Hans sendebud ﷺ og det hinsidige. Overleveringen fremhever enkelhet og lærer at midlertidig rikdom ikke er et tegn på guddommelig gunst. Den viser også at en ektemann bør møte familien sin med visdom og omsorg; avsnittet om motsigelse er ingen generell tillatelse til grovhet eller urett. Juristene drøfter blant annet ut fra dette at en måned etter månekalenderen kan være tjueni dager.

Lærdommer for i dag
  1. Velg ærlig samtale når viktige familieavgjørelser skal tas, og snakk respektfullt til hverandre.
  2. Ikke la eiendeler og luksus avgjøre om livet ditt er vellykket; rett oppmerksomheten mot troen og det hinsidige.
  3. Ta deg tid til å undersøke en uttalelse eller et rykte før du trekker konklusjoner.
الْحَدِيثُ الشَّرِيفُ

En hadith hver dag, på ditt språk

Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.