Boken om skilsmisse · Sahih Muslim

Sahih Muslim, hadith 3696

Overlevert av Abdullah ibn Abbas. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.

Sahih (pålitelig)Bok: Boken om skilsmisse
صحيح مسلم
Hvem fortalte den?

Overlevert av Abdullah ibn Abbas

Sahih (pålitelig)

Sahih Muslim regnes i sin helhet som pålitelig.

Overleveringen

Arabisk tekst

وَحَدَّثَنَا إِسْحَاقُ بْنُ إِبْرَاهِيمَ الْحَنْظَلِيُّ، وَمُحَمَّدُ بْنُ أَبِي عُمَرَ، - وَتَقَارَبَا فِي لَفْظِ الْحَدِيثِ - قَالَ ابْنُ أَبِي عُمَرَ حَدَّثَنَا وَقَالَ، إِسْحَاقُ أَخْبَرَنَا عَبْدُ الرَّزَّاقِ، أَخْبَرَنَا مَعْمَرٌ، عَنِ الزُّهْرِيِّ، عَنْ عُبَيْدِ اللَّهِ بْنِ عَبْدِ اللَّهِ بْنِ أَبِي ثَوْرٍ، عَنِ ابْنِ عَبَّاسٍ، قَالَ لَمْ أَزَلْ حَرِيصًا أَنْأَسْأَلَ عُمَرَ عَنِ الْمَرْأَتَيْنِ مِنْ أَزْوَاجِ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم اللَّتَيْنِ قَالَ اللَّهُ تَعَالَى ‏{‏إِنْ تَتُوبَا إِلَى اللَّهِ فَقَدْ صَغَتْ قُلُوبُكُمَا‏}‏ حَتَّى حَجَّ عُمَرُ وَحَجَجْتُ مَعَهُ فَلَمَّا كُنَّا بِبَعْضِ الطَّرِيقِ عَدَلَ عُمَرُ وَعَدَلْتُ مَعَهُ بِالإِدَاوَةِ فَتَبَرَّزَ ثُمَّ أَتَانِي فَسَكَبْتُ عَلَى يَدَيْهِ فَتَوَضَّأَ فَقُلْتُ يَا أَمِيرَ الْمُؤْمِنِينَ مَنِ الْمَرْأَتَانِ مِنْ أَزْوَاجِ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم اللَّتَانِ قَالَ اللَّهُ عَزَّ وَجَلَّ لَهُمَا ‏{‏ إِنْ تَتُوبَا إِلَى اللَّهِ فَقَدْ صَغَتْ قُلُوبُكُمَا‏}‏ قَالَ عُمَرُ وَاعَجَبًا لَكَ يَا ابْنَ عَبَّاسٍ - قَالَ الزُّهْرِيُّ كَرِهَ وَاللَّهِ مَا سَأَلَهُ عَنْهُ وَلَمْ يَكْتُمْهُ - قَالَ هِيَ حَفْصَةُ وَعَائِشَةُ ‏.‏ ثُمَّ أَخَذَ يَسُوقُ الْحَدِيثَ قَالَ كُنَّا مَعْشَرَ قُرَيْشٍ قَوْمًا نَغْلِبُ النِّسَاءَ فَلَمَّا قَدِمْنَا الْمَدِينَةَ وَجَدْنَا قَوْمًا تَغْلِبُهُمْ نِسَاؤُهُمْ فَطَفِقَ نِسَاؤُنَا يَتَعَلَّمْنَ مِنْ نِسَائِهِمْ - قَالَ - وَكَانَ مَنْزِلِي فِي بَنِي أُمَيَّةَ بْنِ زَيْدٍ بِالْعَوَالِي فَتَغَضَّبْتُ يَوْمًا عَلَى امْرَأَتِي فَإِذَا هِيَ تُرَاجِعُنِي فَأَنْكَرْتُ أَنْ تُرَاجِعَنِي ‏.‏ فَقَالَتْ مَا تُنْكِرُ أَنْ أُرَاجِعَكَ فَوَاللَّهِ إِنَّ أَزْوَاجَ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم لَيُرَاجِعْنَهُ وَتَهْجُرُهُ إِحْدَاهُنَّ الْيَوْمَ إِلَى اللَّيْلِ ‏.‏ فَانْطَلَقْتُ فَدَخَلْتُ عَلَى حَفْصَةَ فَقُلْتُ أَتُرَاجِعِينَ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَقَالَتْ نَعَمْ ‏.‏ فَقُلْتُ أَتَهْجُرُهُ إِحْدَاكُنَّ الْيَوْمَ إِلَى اللَّيْلِ قَالَتْ نَعَمْ ‏.‏ قُلْتُ قَدْ خَابَ مَنْ فَعَلَ ذَلِكَ مِنْكُنَّ وَخَسِرَ أَفَتَأْمَنُ إِحْدَاكُنَّ أَنْ يَغْضَبَ اللَّهُ عَلَيْهَا لِغَضَبِ رَسُولِهِ صلى الله عليه وسلم فَإِذَا هِيَ قَدْ هَلَكَتْ لاَ تُرَاجِعِي رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَلاَ تَسْأَلِيهِ شَيْئًا وَسَلِينِي مَا بَدَا لَكِ وَلاَ يَغُرَّنَّكِ أَنْ كَانَتْ جَارَتُكِ هِيَ أَوْسَمَ وَأَحَبَّ إِلَى رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم مِنْكِ - يُرِيدُ عَائِشَةَ - قَالَ وَكَانَ لِي جَارٌ مِنَ الأَنْصَارِ فَكُنَّا نَتَنَاوَبُ النُّزُولَ إِلَى رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَيَنْزِلُ يَوْمًا وَأَنْزِلُ يَوْمًا فَيَأْتِينِي بِخَبَرِ الْوَحْىِ وَغَيْرِهِ وَآتِيهِ بِمِثْلِ ذَلِكَ وَكُنَّا نَتَحَدَّثُ أَنَّ غَسَّانَ تُنْعِلُ الْخَيْلَ لِتَغْزُوَنَا فَنَزَلَ صَاحِبِي ثُمَّ أَتَانِي عِشَاءً فَضَرَبَ بَابِي ثُمَّ نَادَانِي فَخَرَجْتُ إِلَيْهِ فَقَالَ حَدَثَ أَمْرٌ عَظِيمٌ ‏.‏ قُلْتُ مَاذَا أَجَاءَتْ غَسَّانُ قَالَ لاَ بَلْ أَعْظَمُ مِنْ ذَلِكَ وَأَطْوَلُ طَلَّقَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم نِسَاءَهُ ‏.‏ فَقُلْتُ قَدْ خَابَتْ حَفْصَةُ وَخَسِرَتْ قَدْ كُنْتُ أَظُنُّ هَذَا كَائِنًا حَتَّى إِذَا صَلَّيْتُ الصُّبْحَ شَدَدْتُ عَلَىَّ ثِيَابِي ثُمَّ نَزَلْتُ فَدَخَلْتُ عَلَى حَفْصَةَ وَهْىَ تَبْكِي فَقُلْتُ أَطَلَّقَكُنَّ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَقَالَتْ لاَ أَدْرِي هَا هُوَ ذَا مُعْتَزِلٌ فِي هَذِهِ الْمَشْرُبَةِ ‏.‏ فَأَتَيْتُ غُلاَمًا لَهُ أَسْوَدَ فَقُلْتُ اسْتَأْذِنْ لِعُمَرَ ‏.‏ فَدَخَلَ ثُمَّ خَرَجَ إِلَىَّ فَقَالَ قَدْ ذَكَرْتُكَ لَهُ فَصَمَتَ فَانْطَلَقْتُ حَتَّى انْتَهَيْتُ إِلَى الْمِنْبَرِ فَجَلَسْتُ فَإِذَا عِنْدَهُ رَهْطٌ جُلُوسٌ يَبْكِي بَعْضُهُمْ فَجَلَسْتُ قَلِيلاً ثُمَّ غَلَبَنِي مَا أَجِدُ ثُمَّ أَتَيْتُ الْغُلاَمَ فَقُلْتُ اسْتَأْذِنْ لِعُمَرَ ‏.‏ فَدَخَلَ ثُمَّ خَرَجَ إِلَىَّ ‏.‏ فَقَالَ قَدْ ذَكَرْتُكَ لَهُ فَصَمَتَ ‏.‏ فَوَلَّيْتُ مُدْبِرًا فَإِذَا الْغُلاَمُ يَدْعُونِي فَقَالَ ادْخُلْ فَقَدْ أَذِنَ لَكَ فَدَخَلْتُ فَسَلَّمْتُ عَلَى رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَإِذَا هُوَ مُتَّكِئٌ عَلَى رَمْلِ حَصِيرٍ قَدْ أَثَّرَ فِي جَنْبِهِ فَقُلْتُ أَطَلَّقْتَ يَا رَسُولَ اللَّهِ نِسَاءَكَ فَرَفَعَ رَأْسَهُ إِلَىَّ وَقَالَ ‏"‏ لاَ ‏"‏ ‏.‏ فَقُلْتُ اللَّهُ أَكْبَرُ لَوْ رَأَيْتَنَا يَا رَسُولَ اللَّهِ وَكُنَّا مَعْشَرَ قُرَيْشٍ قَوْمًا نَغْلِبُ النِّسَاءَ فَلَمَّا قَدِمْنَا الْمَدِينَةَ وَجَدْنَا قَوْمًا تَغْلِبُهُمْ نِسَاؤُهُمْ فَطَفِقَ نِسَاؤُنَا يَتَعَلَّمْنَ مِنْ نِسَائِهِمْ فَتَغَضَّبْتُ عَلَى امْرَأَتِي يَوْمًا فَإِذَا هِيَ تُرَاجِعُنِي فَأَنْكَرْتُ أَنْ تُرَاجِعَنِي ‏.‏ فَقَالَتْ مَا تُنْكِرُ أَنْ أُرَاجِعَكَ فَوَاللَّهِ إِنَّ أَزْوَاجَ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم لَيُرَاجِعْنَهُ وَتَهْجُرُهُ إِحْدَاهُنَّ الْيَوْمَ إِلَى اللَّيْلِ ‏.‏ فَقُلْتُ قَدْ خَابَ مَنْ فَعَلَ ذَلِكَ مِنْهُنَّ وَخَسِرَ أَفَتَأْمَنُ إِحْدَاهُنَّ أَنْ يَغْضَبَ اللَّهُ عَلَيْهَا لِغَضَبِ رَسُولِهِ صلى الله عليه وسلم فَإِذَا هِيَ قَدْ هَلَكَتْ فَتَبَسَّمَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَقُلْتُ يَا رَسُولَ اللَّهِ قَدْ دَخَلْتُ عَلَى حَفْصَةَ فَقُلْتُ لاَ يَغُرَّنَّكِ أَنْ كَانَتْ جَارَتُكِ هِيَ أَوْسَمُ مِنْكِ وَأَحَبُّ إِلَى رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم مِنْكِ ‏.‏ فَتَبَسَّمَ أُخْرَى فَقُلْتُ أَسْتَأْنِسُ يَا رَسُولَ اللَّهِ ‏.‏ قَالَ ‏"‏ نَعَمْ ‏"‏ ‏.‏ فَجَلَسْتُ فَرَفَعْتُ رَأْسِي فِي الْبَيْتِ فَوَاللَّهِ مَا رَأَيْتُ فِيهِ شَيْئًا يَرُدُّ الْبَصَرَ إِلاَّ أُهُبًا ثَلاَثَةً فَقُلْتُ ادْعُ اللَّهَ يَا رَسُولَ اللَّهِ أَنْ يُوَسِّعَ عَلَى أُمَّتِكَ فَقَدْ وَسَّعَ عَلَى فَارِسَ وَالرُّومِ وَهُمْ لاَ يَعْبُدُونَ اللَّهَ فَاسْتَوَى جَالِسًا ثُمَّ قَالَ ‏"‏ أَفِي شَكٍّ أَنْتَ يَا ابْنَ الْخَطَّابِ أُولَئِكَ قَوْمٌ عُجِّلَتْ لَهُمْ طَيِّبَاتُهُمْ فِي الْحَيَاةِ الدُّنْيَا ‏"‏ ‏.‏ فَقُلْتُ اسْتَغْفِرْ لِي يَا رَسُولَ اللَّهِ ‏.‏ وَكَانَ أَقْسَمَ أَنْ لاَ يَدْخُلَ عَلَيْهِنَّ شَهْرًا مِنْ شِدَّةِ مَوْجِدَتِهِ عَلَيْهِنَّ ‏.‏ حَتَّى عَاتَبَهُ اللَّهُ عَزَّ وَجَلَّ ‏.‏ قَالَ الزُّهْرِيُّ فَأَخْبَرَنِي عُرْوَةُ، عَنْ عَائِشَةَ، قَالَتْ لَمَّا مَضَى تِسْعٌ وَعِشْرُونَ لَيْلَةً دَخَلَ عَلَىَّ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم بَدَأَ بِي فَقُلْتُ يَا رَسُولَ اللَّهِ إِنَّكَ أَقْسَمْتَ أَنْ لاَ تَدْخُلَ عَلَيْنَا شَهْرًا وَإِنَّكَ دَخَلْتَ مِنْ تِسْعٍ وَعِشْرِينَ أَعُدُّهُنَّ ‏.‏ فَقَالَ ‏"‏ إِنَّ الشَّهْرَ تِسْعٌ وَعِشْرُونَ - ثُمَّ قَالَ - يَا عَائِشَةُ إِنِّي ذَاكِرٌ لَكِ أَمْرًا فَلاَ عَلَيْكِ أَنْ لاَ تَعْجَلِي فِيهِ حَتَّى تَسْتَأْمِرِي أَبَوَيْكِ ‏"‏ ‏.‏ ثُمَّ قَرَأَ عَلَىَّ الآيَةَ ‏{‏ يَا أَيُّهَا النَّبِيُّ قُلْ لأَزْوَاجِكَ‏}‏ حَتَّى بَلَغَ ‏{‏ أَجْرًا عَظِيمًا‏}‏ قَالَتْ عَائِشَةُ قَدْ عَلِمَ وَاللَّهِ أَنَّ أَبَوَىَّ لَمْ يَكُونَا لِيَأْمُرَانِي بِفِرَاقِهِ قَالَتْ فَقُلْتُ أَوَفِي هَذَا أَسْتَأْمِرُ أَبَوَىَّ فَإِنِّي أُرِيدُ اللَّهَ وَرَسُولَهُ وَالدَّارَ الآخِرَةَ ‏.‏ قَالَ مَعْمَرٌ فَأَخْبَرَنِي أَيُّوبُ أَنَّ عَائِشَةَ قَالَتْ لاَ تُخْبِرْ نِسَاءَكَ أَنِّي اخْتَرْتُكَ فَقَالَ لَهَا النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم ‏"‏ إِنَّ اللَّهَ أَرْسَلَنِي مُبَلِّغًا وَلَمْ يُرْسِلْنِي مُتَعَنِّتًا ‏"‏ ‏.‏ قَالَ قَتَادَةُ صَغَتْ قُلُوبُكُمَا مَالَتْ قُلُوبُكُمَا‏.‏

Oversettelse

Ibn Abbas (måtte Allah være fornøyd med dem begge) fortalte: Jeg hadde alltid vært ivrig etter å spørre Umar (måtte Allah være fornøyd med ham) om de to kvinnene blant Allahs Profets (ﷺ) hustruer som Allah den Opphøyede refererte til i verset: {Hvis dere begge vender dere angerfulle til Allah, så har sannelig hjertene deres bøyd seg [til dette]} (66:4). Dette vedvarte helt til Umar (måtte Allah være fornøyd med ham) la ut på hajj, og jeg fulgte med ham. Mens vi vandret langs en vei, tok Umar av fra stien, og jeg gikk med ham med en vannkanne. Han forrettet sitt fornødne og kom deretter tilbake til meg, hvorpå jeg helte vann over hendene hans slik at han kunne utføre wudu. Jeg sa:

«O de troendes befalingsmann, hvem er de to kvinnene blant Allahs Profets (ﷺ) hustruer som Allah den Opphøyede og Majestetiske sa til: {Hvis dere begge vender dere angerfulle til Allah, så har sannelig hjertene deres bøyd seg [til dette]}?» Umar (måtte Allah være fornøyd med ham) svarte: «Forunderlig er det av deg, Ibn Abbas!» (Az-Zuhri sa: «Ved Allah, han mislikte spørsmålet, men skjulte ikke svaret.») Han sa: «De er Hafsa og Aisha.» Deretter begynte han å fortelle hadithen og sa: «Vi quraishitter var et folk som dominerte våre kvinner, men da vi ankom Medina, fant vi et folk hvis kvinner dominerte dem. Da begynte våre kvinner å etterligne deres kvinners vaner.» Han fortsatte: «Mitt hus lå i forstedene til Medina hos stammen Banu Umayya ibn Zayd. En dag ble jeg sint på min hustru, og hun ga igjen mot meg, noe jeg mislikte. Hun sa: 'Misliker du at jeg gir igjen? Ved Allah, Allahs Profets (ﷺ) hustruer gir igjen mot ham, og en av dem holder seg borte fra ham hele dagen helt til kvelden.' Da gikk jeg til Hafsa og spurte: 'Gir du igjen mot Allahs Sendebud (ﷺ)?' Hun svarte: 'Ja.' Jeg spurte: 'Holder noen av dere dere borte fra ham fra dag til kveld?' Hun svarte: 'Ja.' Jeg sa: 'Den som gjør slikt blant dere har sannelig feilet og tapt. Føler ingen av dere seg trygg fra at Allahs vrede rammer henne på grunn av Hans Sendebuds (ﷺ) vrede, slik at hun går til grunne? Gi derfor ikke igjen mot Allahs Sendebud (ﷺ) og be ikke ham om noe; be heller meg om hva du ønsker. Og la deg ikke lure av at naboen din [Aisha] er vakrere og kjærere for Allahs Sendebud (ﷺ) enn deg.'» Umar (måtte Allah være fornøyd med ham) fortsatte: «Jeg hadde en følgesvenn blant ansarene, og vi byttet på å være hos Sendebudet (ﷺ). Han var der én dag og jeg den neste. Han brakte meg nyheter om åpenbaringen og annet, og jeg gjorde det samme for ham. Vi snakket også om at ghassanidene skodde hestene sine for å angripe oss. Min venn var hos Profeten (ﷺ) en dag og kom deretter til meg om natten, banket på døren min og ropte på meg. Jeg gikk ut til ham, og han sa: 'En stor hendelse har inntruffet!' Jeg spurte: 'Hva er det? Har ghassanidene kommet?' Han svarte: 'Nei, men noe alvorligere og større enn dét: Profeten (ﷺ) har skilt seg fra sine hustruer.' Jeg utbrøt: 'Da har Hafsa feilet og tapt! Jeg hadde fryktet at dette ville skje.' Da gryningen kom, ba jeg morgenbønnen, kledde på meg og gikk deretter til Hafsa, som gråt. Jeg spurte: 'Har Allahs Sendebud (ﷺ) skilt seg fra dere?' Hun svarte: 'Jeg vet ikke, men han har isolert seg i dette loftskammeret.' Jeg gikk til en svart tjenestegutt og sa: 'Be om adgang for Umar.' Gutten gikk inn og kom deretter ut og sa: 'Jeg nevnte deg for ham, men han tidde.' Jeg gikk da til prekestolen og satte meg der en stund sammen med noen andre menn, hvorav noen gråt. Men tanken på det som hadde skjedd tok overhånd, så jeg vendte tilbake til gutten og sa: 'Be om adgang for Umar.' Han gikk inn og kom ut igjen med samme beskjed: 'Jeg nevnte deg, men han tidde.' Jeg snudde meg for å gå, men da ropte gutten på meg og sa: 'Gå inn, du har fått tillatelse!' Jeg trådte inn og hilste på Allahs Sendebud (ﷺ), som lå lent mot en matte av palmefibre som hadde satt merker i siden hans. Jeg spurte: 'Har du skilt deg fra dine hustruer, o Allahs Sendebud?' Han løftet hodet mot meg og sa: 'Nei.' Jeg utbrøt: 'Allah er størst! O Allahs Sendebud, om du bare hadde sett oss! Vi quraishitter var et folk som dominerte våre kvinner, men da vi kom til Medina, fant vi et folk hvis kvinner dominerte dem, og våre kvinner begynte å etterligne dem. En dag ble jeg sint på min hustru, og hun ga igjen, noe jeg mislikte. Hun sa: "Ved Allah, Allahs Profets (ﷺ) hustruer gir igjen mot ham, og en av dem holder seg borte fra ham hele dagen til kvelden." Jeg svarte: "Den som gjør slikt har feilet og tapt. Er hun ikke redd for at Allahs vrede skal ramme henne på grunn av Hans Sendebuds (ﷺ) vrede, slik at hun går til grunne?" Da smilte Allahs Sendebud (ﷺ). Jeg sa: 'O Allahs Sendebud, jeg gikk til Hafsa og sa: La deg ikke lure av at naboen din [Aisha] er vakrere og kjærere for Allahs Sendebud (ﷺ) enn deg.' Da smilte Allahs Sendebud (ﷺ) igjen. Jeg spurte: 'Kan jeg tale med deg om noe hyggelig, o Allahs Sendebud?' Han svarte: 'Ja.' Jeg satte meg og lot blikket sveipe over rommet, og ved Allah, jeg så ingenting av verdi der unntatt tre huder. Jeg sa: 'O Allahs Sendebud, be Allah om at Han gir Din umma velstand, for Han har jo gitt perserne og romerne rikdom selv om de ikke tilber Allah.' Da satte Han (ﷺ) seg opp og sa: 'Tviler du på dette, Ibn al-Khattab? Disse er folk som allerede har fått sine goder i dette jordiske livet.' Jeg svarte: 'Be om tilgivelse for meg, o Allahs Sendebud.'» Profeten (ﷺ) hadde sverget på ikke å besøke sine hustruer på en måned på grunn av sin sterke skuffelse over dem, helt til Allah den Opphøyede og Majestetiske irettesatte ham. Az-Zuhri fortalte videre at Urwa informerte ham om at Aisha (måtte Allah være fornøyd med henne) sa: «Da tjueni netter hadde gått, besøkte Allahs Sendebud (ﷺ) meg først. Jeg sa: 'O Allahs Sendebud, du sverget på ikke å besøke oss på en måned, men nå har du kommet etter bare tjueni netter som jeg har telt.' Han svarte: 'Måneden kan være tjueni dager.' Deretter sa han: 'O Aisha, jeg vil nevne en sak for deg, men forhast deg ikke med å bestemme deg før du har rådført deg med foreldrene dine.' Deretter resiterte han verset: {O Profet, si til dine hustruer...} inntil han nådde {...en stor belønning} (33:28).» Aisha (måtte Allah være fornøyd med henne) sa: «Ved Allah, han visste at foreldrene mine aldri ville beordre meg til å skille meg fra ham. Jeg svarte: 'Trenger jeg virkelig å rådføre meg med foreldrene mine i denne saken? Jeg velger Allah, Hans Sendebud (ﷺ) og det hinsidige hjemmet.'» Ma'mar fortalte at Ayyub rapporterte at Aisha sa: «Ikke fortell dine [andre] hustruer at jeg valgte deg.» Da sa Profeten (ﷺ): «Sannelig har Allah sendt meg som en forkynner, ikke som en som skaper vanskeligheter.» Qatada forklarte at ordene {hjertene deres har bøyd seg} betyr at hjertene deres har lent seg [mot det Allah misliker].

Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.

Hovedbudskap

‘Umar forteller hvordan Profeten ﷺ lot sine hustruer velge Allah og det hinsidige.

Bakgrunn og årsak

Overleveringen beskriver perioden da Profeten ﷺ etter en konflikt med sine hustruer holdt seg adskilt fra dem i en måned og lot dem velge, slik det er omtalt i Koranen 33:28–29. Hun valgte Allah, Hans sendebud ﷺ og det hinsidige.

Vanskelige ord forklart
‘Idda på tjueni netter

Profeten ﷺ presiserte at en islamsk måned også kan bestå av tjueni dager.

«Hjertene deres har vendt seg»

Ifølge Qatada betyr dette at Hafsas og Aishas ﷺ hjerter hadde vendt seg bort fra det som var passende, og at de måtte vende seg mot anger.

Mushriba

Et lite rom i øverste etasje eller et opphøyd privatrom der Profeten ﷺ hadde trukket seg tilbake.

Hva lærde trekker ut av den

Lærde utleder av overleveringen at Profetens ﷺ hustruer fikk valget mellom det jordiske livet med dets pryd og Allah, Hans sendebud ﷺ og det hinsidige; Aisha ﷺ valgte det siste. Forklaringen om en måned bekrefter at en islamsk måned kan ha tjueni eller tretti dager. Lærde fremhever også Profetens ﷺ nøysomhet og at rikdom i seg selv ikke er et tegn på guddommelig gunst. Passasjen gir ikke en generell tillatelse for ektefeller til å dominere hverandre: De skal behandle hverandre rettferdig og respektfullt.

Lærdommer for i dag
  1. Ta opp spenninger i ekteskapet med respekt, og søk forsoning før ord skader forholdet ytterligere.
  2. Sett pris på enkelhet, og la ikke eiendeler eller status avgjøre hva du regner som lykke.
  3. Ta deg tid til å tenke gjennom store valg, og rett deg mot det som gagner troen din og det hinsidige.
الْحَدِيثُ الشَّرِيفُ

En hadith hver dag, på ditt språk

Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.