Sahih Muslim, hadith 4974
Overlevert av Adi ibn Hatim. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.
Overlevert av Adi ibn Hatim
Sahih Muslim regnes i sin helhet som pålitelig.
Overleveringen
وَحَدَّثَنَا عُبَيْدُ اللَّهِ بْنُ مُعَاذٍ الْعَنْبَرِيُّ، حَدَّثَنَا أَبِي، حَدَّثَنَا شُعْبَةُ، عَنْ عَبْدِ اللَّهِ بْنِ، أَبِي السَّفَرِ عَنِ الشَّعْبِيِّ، عَنْ عَدِيِّ بْنِ حَاتِمٍ، قَالَ سَأَلْتُ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم عَنِ الْمِعْرَاضِ فَقَالَ " إِذَا أَصَابَ بِحَدِّهِ فَكُلْ وَإِذَا أَصَابَ بِعَرْضِهِ فَقَتَلَ فَإِنَّهُ وَقِيذٌ فَلاَ تَأْكُلْ " . وَسَأَلْتُ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم عَنِ الْكَلْبِ فَقَالَ " إِذَا أَرْسَلْتَ كَلْبَكَ وَذَكَرْتَ اسْمَ اللَّهِ فَكُلْ فَإِنْ أَكَلَ مِنْهُ فَلاَ تَأْكُلْ فَإِنَّهُ إِنَّمَا أَمْسَكَ عَلَى نَفْسِهِ " . قُلْتُ فَإِنْ وَجَدْتُ مَعَ كَلْبِي كَلْبًا آخَرَ فَلاَ أَدْرِي أَيُّهُمَا أَخَذَهُ قَالَ " فَلاَ تَأْكُلْ فَإِنَّمَا سَمَّيْتَ عَلَى كَلْبِكَ وَلَمْ تُسَمِّ عَلَى غَيْرِهِ " .
Ubaidullah ibn Muadh al-Anbari fortalte oss, min far fortalte oss, Shu'ba fortalte oss, fra Abdullah ibn Abi as-Safar, fra ash-Sha'bi, fra Adi ibn Hatim, som sa: Jeg spurte Allahs sendebud ﷺ om jakt med en kastepinne (mi'rad), og han svarte: 'Hvis den treffer viltet med spissen, så spis av det. Men hvis den treffer med siden og dreper dyret, er det dødt ved slag (waqidh), så ikke spis av det.' Jeg spurte også Allahs sendebud ﷺ om jakthunder, og han sa: 'Når du slipper hunden din og nevner Allahs navn, så spis av byttet. Men hvis hunden spiser av det, skal du ikke spise, for da har den fanget det til seg selv.' Jeg sa: 'Hvis jeg finner en annen hund sammen med hunden min og ikke vet hvilken av dem som fanget byttet?' Han svarte: 'Ikke spis av det, for du nevnte Allahs navn over hunden din, men ikke over den andre.'
Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.
Vilt byttedyr kan spises når det er skadet på gyldig vis og Allahs navn er nevnt på riktig måte.
Et jaktvåpen med en skarp spiss og en bred, butt side.
Et dyr som dør av et slag eller støt, i stedet for av et skjærende sår.
Å nevne Allahs navn når man sender ut et jaktdyr.
Klassiske lærde utleder at et byttedyr som drepes av den skarpe spissen på en miʿrāḍ, er tillatt å spise, mens et dyr som dør av den butte siden, regnes som waqīdh og er forbudt. Ved jakt med en trent hund må Allahs navn nevnes når hunden sendes ut. Hvis hunden selv spiser av byttet, regnes det som et tegn på at den fanget det for seg selv. Man spiser heller ikke byttet når en ukjent hund nummer to er sammen med det, fordi det ikke er fastslått at jakten foregikk i samsvar med de nødvendige vilkårene. Lovskolene drøfter flere vilkår og detaljer, men denne overleveringen understreker betydningen av hvordan dyret dør, og av å vie handlingen til Allah på riktig måte.
- Undersøk hva som forårsaket viltets død; et dyr som er drept av et butt slag, er ikke tillatt å spise.
- Nevn Allahs navn når du sender ut en trent jakthund.
- Ikke spis byttet dersom hunden har spist av det, eller dersom en ukjent hund har jaktet sammen med den.
En hadith hver dag, på ditt språk
Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.