Sahih Muslim, hadith 4977
Overlevert av Adi ibn Hatim. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.
Overlevert av Adi ibn Hatim
Sahih Muslim regnes i sin helhet som pålitelig.
Overleveringen
وَحَدَّثَنَا مُحَمَّدُ بْنُ عَبْدِ اللَّهِ بْنِ نُمَيْرٍ، حَدَّثَنَا أَبِي، حَدَّثَنَا زَكَرِيَّاءُ، عَنْ عَامِرٍ، عَنْ عَدِيِّ بْنِ حَاتِمٍ، قَالَ سَأَلْتُ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم عَنْ صَيْدِ الْمِعْرَاضِ فَقَالَ " مَا أَصَابَ بِحَدِّهِ فَكُلْهُ وَمَا أَصَابَ بِعَرْضِهِ فَهُوَ وَقِيذٌ " . وَسَأَلْتُهُ عَنْ صَيْدِ الْكَلْبِ فَقَالَ " مَا أَمْسَكَ عَلَيْكَ وَلَمْ يَأْكُلْ مِنْهُ فَكُلْهُ فَإِنَّ ذَكَاتَهُ أَخْذُهُ فَإِنْ وَجَدْتَ عِنْدَهُ كَلْبًا آخَرَ فَخَشِيتَ أَنْ يَكُونَ أَخَذَهُ مَعَهُ وَقَدْ قَتَلَهُ فَلاَ تَأْكُلْ إِنَّمَا ذَكَرْتَ اسْمَ اللَّهِ عَلَى كَلْبِكَ وَلَمْ تَذْكُرْهُ عَلَى غَيْرِهِ " .
Muhammad ibn Abdullah ibn Numayr har fortalt oss, min far har fortalt oss, Zakariyya har fortalt oss, fra Amir, fra Adi ibn Hatim, som sa: Jeg spurte Allahs sendebud ﷺ om jakt med mi'rad, og han svarte: 'Hvis den treffer byttet med spissen, så spis det, men hvis den treffer med siden, er det et slått bytte.' Jeg spurte ham også om jakt med hund, og han svarte: 'Hvis hunden fanger byttet for deg og ikke spiser av det, så spis det, for dens slakting er at den fanger det. Men hvis du finner en annen hund sammen med den og frykter at den andre hunden deltok i fangsten og drepte byttet, så ikke spis det; du nevnte jo Allahs navn over hunden din, men ikke over den andre.'
Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.
Vilt er tillatt å spise når det er truffet på riktig måte og kan tilskrives hunden din.
Et jaktredskap som kan treffe viltet med en skarp spiss eller med siden.
Et dyr som er drept av et kraftig slag, ikke av et sår fra en skarp spiss.
Slakting på den foreskrevne islamske måten; ved jakt med en trent hund regnes fangsten, på de nevnte vilkårene, som slakting.
Klassiske lærde utleder at vilt som blir drept av den skarpe spissen på en mi'rad, kan spises, mens et dyr som er slått i hjel av den butte siden, ikke kan spises. Vilt som fanges av en jakthund, er tillatt når hunden fanger det for jegeren og ikke selv spiser av det. Dersom en annen hund kan ha deltatt i fangsten, er det ikke sikkert at Allahs navn ble nevnt over hunden som drepte dyret; derfor spises ikke viltet. Lovskolene drøfter nærmere vilkår for å nevne Allahs navn og for jakt, men denne overleveringen understreker betydningen av en tydelig og tillatt dødsårsak.
- Undersøk hvordan viltet ble truffet; ifølge denne overleveringen gjør et dødelig slag med den butte siden det ikke tillatt å spise.
- Bruk en hund du har sendt ut på jakt, og nevn Allahs navn over den hunden.
- Ikke spis viltet hvis du ikke kan fastslå at hunden din fanget og drepte det.
En hadith hver dag, på ditt språk
Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.