Sahih Muslim, hadith 527
Overlevert av Abdullah ibn Abbas. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.
Overlevert av Abdullah ibn Abbas
Sahih Muslim regnes i sin helhet som pålitelig.
Overleveringen
حَدَّثَنَا سَعِيدُ بْنُ مَنْصُورٍ، حَدَّثَنَا هُشَيْمٌ، أَخْبَرَنَا حُصَيْنُ بْنُ عَبْدِ الرَّحْمَنِ، قَالَ كُنْتُ عِنْدَ سَعِيدِ بْنِ جُبَيْرٍ فَقَالَ أَيُّكُمْ رَأَى الْكَوْكَبَ الَّذِي انْقَضَّ الْبَارِحَةَ قُلْتُ أَنَا . ثُمَّ قُلْتُ أَمَا إِنِّي لَمْ أَكُنْ فِي صَلاَةٍ وَلَكِنِّي لُدِغْتُ . قَالَ فَمَاذَا صَنَعْتَ قُلْتُ اسْتَرْقَيْتُ . قَالَ فَمَا حَمَلَكَ عَلَى ذَلِكَ قُلْتُ حَدِيثٌ حَدَّثَنَاهُ الشَّعْبِيُّ . فَقَالَ وَمَا حَدَّثَكُمُ الشَّعْبِيُّ قُلْتُ حَدَّثَنَا عَنْ بُرَيْدَةَ بْنِ حُصَيْبٍ الأَسْلَمِيِّ أَنَّهُ قَالَ لاَ رُقْيَةَ إِلاَّ مِنْ عَيْنٍ أَوْ حُمَةٍ . فَقَالَ قَدْ أَحْسَنَ مَنِ انْتَهَى إِلَى مَا سَمِعَ وَلَكِنْ حَدَّثَنَا ابْنُ عَبَّاسٍ عَنِ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم قَالَ " عُرِضَتْ عَلَىَّ الأُمَمُ فَرَأَيْتُ النَّبِيَّ وَمَعَهُ الرُّهَيْطُ وَالنَّبِيَّ وَمَعَهُ الرَّجُلُ وَالرَّجُلاَنِ وَالنَّبِيَّ لَيْسَ مَعَهُ أَحَدٌ إِذْ رُفِعَ لِي سَوَادٌ عَظِيمٌ فَظَنَنْتُ أَنَّهُمْ أُمَّتِي فَقِيلَ لِي هَذَا مُوسَى صلى الله عليه وسلم وَقَوْمُهُ وَلَكِنِ انْظُرْ إِلَى الأُفُقِ . فَنَظَرْتُ فَإِذَا سَوَادٌ عَظِيمٌ فَقِيلَ لِي انْظُرْ إِلَى الأُفُقِ الآخَرِ . فَإِذَا سَوَادٌ عَظِيمٌ فَقِيلَ لِي هَذِهِ أُمَّتُكَ وَمَعَهُمْ سَبْعُونَ أَلْفًا يَدْخُلُونَ الْجَنَّةَ بِغَيْرِ حِسَابٍ وَلاَ عَذَابٍ " . ثُمَّ نَهَضَ فَدَخَلَ مَنْزِلَهُ فَخَاضَ النَّاسُ فِي أُولَئِكَ الَّذِينَ يَدْخُلُونَ الْجَنَّةَ بِغَيْرِ حِسَابٍ وَلاَ عَذَابٍ فَقَالَ بَعْضُهُمْ فَلَعَلَّهُمُ الَّذِينَ صَحِبُوا رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم . وَقَالَ بَعْضُهُمْ فَلَعَلَّهُمُ الَّذِينَ وُلِدُوا فِي الإِسْلاَمِ وَلَمْ يُشْرِكُوا بِاللَّهِ . وَذَكَرُوا أَشْيَاءَ فَخَرَجَ عَلَيْهِمْ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَقَالَ " مَا الَّذِي تَخُوضُونَ فِيهِ " . فَأَخْبَرُوهُ فَقَالَ " هُمُ الَّذِينَ لاَ يَرْقُونَ وَلاَ يَسْتَرْقُونَ وَلاَ يَتَطَيَّرُونَ وَعَلَى رَبِّهِمْ يَتَوَكَّلُونَ " . فَقَامَ عُكَّاشَةُ بْنُ مِحْصَنٍ فَقَالَ ادْعُ اللَّهَ أَنْ يَجْعَلَنِي مِنْهُمْ . فَقَالَ " أَنْتَ مِنْهُمْ " ثُمَّ قَامَ رَجُلٌ آخَرُ فَقَالَ ادْعُ اللَّهَ أَنْ يَجْعَلَنِي مِنْهُمْ . فَقَالَ " سَبَقَكَ بِهَا عُكَّاشَةُ " .
Sa'id ibn Mansur fortalte oss, Hushaim fortalte oss, Husain ibn Abd ar-Rahman informerte oss og sa: Jeg var hos Sa'id ibn Jubair da han spurte:
«Hvem av dere så stjernen som falt i natt?» Jeg svarte: «Det var jeg.» Deretter la jeg til: «Jeg drev ikke med bønn, men jeg hadde blitt stukket av en skorpion.» Han spurte: «Hva gjorde du da?» Jeg svarte: «Jeg søkte helbredelse gjennom besvergelse.» Han spurte: «Hva fikk deg til å gjøre det?» Jeg svarte: «En hadith som ash-Sha'bi fortalte oss.» Han spurte: «Hva fortalte ash-Sha'bi dere?» Jeg svarte: «Han fortalte oss fra Buraida ibn Husaib al-Aslami at han sa: Det finnes ingen gyldig besvergelse unntatt mot det onde øyet eller skorpionstikk.» Da sa han: «Den som handlet i henhold til det han hørte, gjorde rett. Men Ibn Abbas fortalte oss fra Profeten ﷺ at han sa: 'Folkene ble vist frem for meg, og jeg så en profet med en liten gruppe følgesvenner, en annen profet med én eller to menn, og en profet helt alene. Deretter ble en enorm folkemasse løftet frem for meg, og jeg trodde det var min umma. Men det ble sagt til meg: Dette er Musa og hans folk. Se heller mot horisonten. Jeg så og oppdaget en veldig stor masse. Igjen ble det sagt til meg: Se mot den andre horisonten. Og der var det også en enorm folkemasse. Da ble det sagt til meg: Dette er din umma, og blant dem er det syttitusen som skal tre inn i Paradiset uten regnskap og uten straff.'» Deretter reiste Profeten ﷺ seg og gikk inn i huset sitt. Folket begynte da å diskutere hvem disse syttitusen var som skulle komme inn i Paradiset uten regnskap og straff. Noen sa: «Kanskje er det de som fulgte Allahs Sendebud ﷺ.» Andre sa: «Kanskje er det de som ble født i islam og aldri begikk shirk mot Allah.» De nevnte ulike ting, hvorpå Allahs Sendebud ﷺ kom ut til dem og spurte: «Hva er det dere diskuterer?» De fortalte ham det, og han sa: «Det er de som verken utfører besvergelser, ber andre om besvergelser, søker onde varsler, men setter sin lit helt og holdent til sin Herre.» Da reiste Ukasha ibn Mihsan seg og sa: «Be Allah om å gjøre meg til en av dem!» Profeten ﷺ svarte: «Du er en av dem.» Deretter reiste en annen mann seg og sa: «Be Allah om å gjøre meg til en av dem!» Da svarte han: «Ukasha har allerede tatt den plassen.»
Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.
Tawakkul innebærer å stole på Allah uten å søke varsler eller være avhengig av mennesker.
En bønn eller koranresitasjon brukt som behandling mot sykdom eller skade.
Å betrakte hendelser eller tegn som forutsigelser om lykke eller ulykke.
Å stole på Allah og samtidig benytte tillatte midler.
Lærde forklarer at den nevnte gruppen utmerker seg ved sin tillit til Allah og holder seg langt unna overtro. At de ikke ber om ruqya, viser en særlig grad av tawakkul, ikke et generelt forbud: tillatt ruqya er lov når den er fri for shirk og forbudte ord. Formuleringen lovpriser ikke forsømmelse av behandling; tillit til Allah kan kombineres med å søke tillatt hjelp. De fire sunnittiske rettsskolene godtar ruqya på slike vilkår.
- Unngå overtro, og ikke søk varsler i tilfeldige hendelser.
- Stol på Allah og benytt tillatte midler når du er syk eller trenger hjelp.
- Be Allah om standhaftig tillit, og møt mennesker som ber om hjelp med mildhet.
Denne autentiske overleveringen fra Muslim fortsetter beskrivelsen av de sytti tusen og klargjør deres kjennetegn.
Sahih Muslim · #525 (Sahih)Denne overleveringen omhandler også ruqya og bidrar til å skille lovprisningen av sterk tawakkul fra et generelt forbud mot tillatt behandling.
En hadith hver dag, på ditt språk
Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.