Boken om zuhd og hjertets mykgjøring · Sahih Muslim

Sahih Muslim, hadith 7511

Overlevert av Suhaib ibn Sinan. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.

Sahih (pålitelig)Bok: Boken om zuhd og hjertets mykgjøring
صحيح مسلم
Hvem fortalte den?

Overlevert av Suhaib ibn Sinan

Sahih (pålitelig)

Sahih Muslim regnes i sin helhet som pålitelig.

Overleveringen

Arabisk tekst

حَدَّثَنَا هَدَّابُ بْنُ خَالِدٍ، حَدَّثَنَا حَمَّادُ بْنُ سَلَمَةَ، حَدَّثَنَا ثَابِتٌ، عَنْ عَبْدِ الرَّحْمَنِ بْنِ، أَبِي لَيْلَى عَنْ صُهَيْبٍ، أَنَّ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم قَالَ ‏ "‏ كَانَ مَلِكٌ فِيمَنْ كَانَ قَبْلَكُمْ وَكَانَ لَهُ سَاحِرٌ فَلَمَّا كَبِرَ قَالَ لِلْمَلِكِ إِنِّي قَدْ كَبِرْتُ فَابْعَثْ إِلَىَّ غُلاَمًا أُعَلِّمْهُ السِّحْرَ ‏.‏ فَبَعَثَ إِلَيْهِ غُلاَمًا يُعَلِّمُهُ فَكَانَ فِي طَرِيقِهِ إِذَا سَلَكَ رَاهِبٌ فَقَعَدَ إِلَيْهِ وَسَمِعَ كَلاَمَهُ فَأَعْجَبَهُ فَكَانَ إِذَا أَتَى السَّاحِرَ مَرَّ بِالرَّاهِبِ وَقَعَدَ إِلَيْهِ فَإِذَا أَتَى السَّاحِرَ ضَرَبَهُ فَشَكَا ذَلِكَ إِلَى الرَّاهِبِ فَقَالَ إِذَا خَشِيتَ السَّاحِرَ فَقُلْ حَبَسَنِي أَهْلِي ‏.‏ وَإِذَا خَشِيتَ أَهْلَكَ فَقُلْ حَبَسَنِي السَّاحِرُ ‏.‏ فَبَيْنَمَا هُوَ كَذَلِكَ إِذْ أَتَى عَلَى دَابَّةٍ عَظِيمَةٍ قَدْ حَبَسَتِ النَّاسَ فَقَالَ الْيَوْمَ أَعْلَمُ آلسَّاحِرُ أَفْضَلُ أَمِ الرَّاهِبُ أَفْضَلُ فَأَخَذَ حَجَرًا فَقَالَ اللَّهُمَّ إِنْ كَانَ أَمْرُ الرَّاهِبِ أَحَبَّ إِلَيْكَ مِنْ أَمْرِ السَّاحِرِ فَاقْتُلْ هَذِهِ الدَّابَّةَ حَتَّى يَمْضِيَ النَّاسُ ‏.‏ فَرَمَاهَا فَقَتَلَهَا وَمَضَى النَّاسُ فَأَتَى الرَّاهِبَ فَأَخْبَرَهُ فَقَالَ لَهُ الرَّاهِبُ أَىْ بُنَىَّ أَنْتَ الْيَوْمَ أَفْضَلُ مِنِّي ‏.‏ قَدْ بَلَغَ مِنْ أَمْرِكَ مَا أَرَى وَإِنَّكَ سَتُبْتَلَى فَإِنِ ابْتُلِيتَ فَلاَ تَدُلَّ عَلَىَّ ‏.‏ وَكَانَ الْغُلاَمُ يُبْرِئُ الأَكْمَهَ وَالأَبْرَصَ وَيُدَاوِي النَّاسَ مِنْ سَائِرِ الأَدْوَاءِ فَسَمِعَ جَلِيسٌ لِلْمَلِكِ كَانَ قَدْ عَمِيَ فَأَتَاهُ بِهَدَايَا كَثِيرَةٍ فَقَالَ مَا هَا هُنَا لَكَ أَجْمَعُ إِنْ أَنْتَ شَفَيْتَنِي فَقَالَ إِنِّي لاَ أَشْفِي أَحَدًا إِنَّمَا يَشْفِي اللَّهُ فَإِنْ أَنْتَ آمَنْتَ بِاللَّهِ دَعَوْتُ اللَّهَ فَشَفَاكَ ‏.‏ فَآمَنَ بِاللَّهِ فَشَفَاهُ اللَّهُ فَأَتَى الْمَلِكَ فَجَلَسَ إِلَيْهِ كَمَا كَانَ يَجْلِسُ فَقَالَ لَهُ الْمَلِكُ مَنْ رَدَّ عَلَيْكَ بَصَرَكَ قَالَ رَبِّي ‏.‏ قَالَ وَلَكَ رَبٌّ غَيْرِي قَالَ رَبِّي وَرَبُّكَ اللَّهُ ‏.‏ فَأَخَذَهُ فَلَمْ يَزَلْ يُعَذِّبُهُ حَتَّى دَلَّ عَلَى الْغُلاَمِ فَجِيءَ بِالْغُلاَمِ فَقَالَ لَهُ الْمَلِكُ أَىْ بُنَىَّ قَدْ بَلَغَ مِنْ سِحْرِكَ مَا تُبْرِئُ الأَكْمَهَ وَالأَبْرَصَ وَتَفْعَلُ وَتَفْعَلُ ‏.‏ فَقَالَ إِنِّي لاَ أَشْفِي أَحَدًا إِنَّمَا يَشْفِي اللَّهُ ‏.‏ فَأَخَذَهُ فَلَمْ يَزَلْ يُعَذِّبُهُ حَتَّى دَلَّ عَلَى الرَّاهِبِ فَجِيءَ بِالرَّاهِبِ فَقِيلَ لَهُ ارْجِعْ عَنْ دِينِكَ ‏.‏ فَأَبَى فَدَعَا بِالْمِئْشَارِ فَوَضَعَ الْمِئْشَارَ فِي مَفْرِقِ رَأْسِهِ فَشَقَّهُ حَتَّى وَقَعَ شِقَّاهُ ثُمَّ جِيءَ بِجَلِيسِ الْمَلِكِ فَقِيلَ لَهُ ارْجِعْ عَنْ دِينِكَ ‏.‏ فَأَبَى فَوَضَعَ الْمِئْشَارَ فِي مَفْرِقِ رَأْسِهِ فَشَقَّهُ بِهِ حَتَّى وَقَعَ شِقَّاهُ ثُمَّ جِيءَ بِالْغُلاَمِ فَقِيلَ لَهُ ارْجِعْ عَنْ دِينِكَ ‏.‏ فَأَبَى فَدَفَعَهُ إِلَى نَفَرٍ مِنْ أَصْحَابِهِ فَقَالَ اذْهَبُوا بِهِ إِلَى جَبَلِ كَذَا وَكَذَا فَاصْعَدُوا بِهِ الْجَبَلَ فَإِذَا بَلَغْتُمْ ذُرْوَتَهُ فَإِنْ رَجَعَ عَنْ دِينِهِ وَإِلاَّ فَاطْرَحُوهُ فَذَهَبُوا بِهِ فَصَعِدُوا بِهِ الْجَبَلَ فَقَالَ اللَّهُمَّ اكْفِنِيهِمْ بِمَا شِئْتَ ‏.‏ فَرَجَفَ بِهِمُ الْجَبَلُ فَسَقَطُوا وَجَاءَ يَمْشِي إِلَى الْمَلِكِ فَقَالَ لَهُ الْمَلِكُ مَا فَعَلَ أَصْحَابُكَ قَالَ كَفَانِيهِمُ اللَّهُ ‏.‏ فَدَفَعَهُ إِلَى نَفَرٍ مِنْ أَصْحَابِهِ فَقَالَ اذْهَبُوا بِهِ فَاحْمِلُوهُ فِي قُرْقُورٍ فَتَوَسَّطُوا بِهِ الْبَحْرَ فَإِنْ رَجَعَ عَنْ دِينِهِ وَإِلاَّ فَاقْذِفُوهُ ‏.‏ فَذَهَبُوا بِهِ فَقَالَ اللَّهُمَّ اكْفِنِيهِمْ بِمَا شِئْتَ ‏.‏ فَانْكَفَأَتْ بِهِمُ السَّفِينَةُ فَغَرِقُوا وَجَاءَ يَمْشِي إِلَى الْمَلِكِ فَقَالَ لَهُ الْمَلِكُ مَا فَعَلَ أَصْحَابُكَ قَالَ كَفَانِيهِمُ اللَّهُ ‏.‏ فَقَالَ لِلْمَلِكِ إِنَّكَ لَسْتَ بِقَاتِلِي حَتَّى تَفْعَلَ مَا آمُرُكَ بِهِ ‏.‏ قَالَ وَمَا هُوَ قَالَ تَجْمَعُ النَّاسَ فِي صَعِيدٍ وَاحِدٍ وَتَصْلُبُنِي عَلَى جِذْعٍ ثُمَّ خُذْ سَهْمًا مِنْ كِنَانَتِي ثُمَّ ضَعِ السَّهْمَ فِي كَبِدِ الْقَوْسِ ثُمَّ قُلْ بِاسْمِ اللَّهِ رَبِّ الْغُلاَمِ ‏.‏ ثُمَّ ارْمِنِي فَإِنَّكَ إِذَا فَعَلْتَ ذَلِكَ قَتَلْتَنِي ‏.‏ فَجَمَعَ النَّاسَ فِي صَعِيدٍ وَاحِدٍ وَصَلَبَهُ عَلَى جِذْعٍ ثُمَّ أَخَذَ سَهْمًا مِنْ كِنَانَتِهِ ثُمَّ وَضَعَ السَّهْمَ فِي كَبِدِ الْقَوْسِ ثُمَّ قَالَ بِاسْمِ اللَّهِ رَبِّ الْغُلاَمِ ‏.‏ ثُمَّ رَمَاهُ فَوَقَعَ السَّهْمُ فِي صُدْغِهِ فَوَضَعَ يَدَهُ فِي صُدْغِهِ فِي مَوْضِعِ السَّهْمِ فَمَاتَ فَقَالَ النَّاسُ آمَنَّا بِرَبِّ الْغُلاَمِ آمَنَّا بِرَبِّ الْغُلاَمِ آمَنَّا بِرَبِّ الْغُلاَمِ ‏.‏ فَأُتِيَ الْمَلِكُ فَقِيلَ لَهُ أَرَأَيْتَ مَا كُنْتَ تَحْذَرُ قَدْ وَاللَّهِ نَزَلَ بِكَ حَذَرُكَ قَدْ آمَنَ النَّاسُ ‏.‏ فَأَمَرَ بِالأُخْدُودِ فِي أَفْوَاهِ السِّكَكِ فَخُدَّتْ وَأَضْرَمَ النِّيرَانَ وَقَالَ مَنْ لَمْ يَرْجِعْ عَنْ دِينِهِ فَأَحْمُوهُ فِيهَا ‏.‏ أَوْ قِيلَ لَهُ اقْتَحِمْ ‏.‏ فَفَعَلُوا حَتَّى جَاءَتِ امْرَأَةٌ وَمَعَهَا صَبِيٌّ لَهَا فَتَقَاعَسَتْ أَنْ تَقَعَ فِيهَا فَقَالَ لَهَا الْغُلاَمُ يَا أُمَّهِ اصْبِرِي فَإِنَّكِ عَلَى الْحَقِّ ‏"‏ ‏.‏

Oversettelse

Haddab ibn Khalid fortalte oss, Hammad ibn Salama fortalte oss, Thabit fortalte oss, fra Abd al-Rahman ibn Abi Layla, fra Suhaib, at Allahs sendebud ﷺ sa:

«Det var en konge blant dem som levde før dere, og han hadde en trollmann. Da trollmannen ble gammel, sa han til kongen: 'Jeg har blitt gammel, så send meg en ung gutt som jeg kan lære trolldom.' Kongen sendte da en gutt til ham for å lære opp. På veien til trollmannen pleide gutten å passere en munk som satt der. Han satte seg ned hos munken og lyttet til hans tale, og han likte det han hørte. Dermed ble det slik at hver gang han skulle til trollmannen, stoppet han hos munken og satte seg ned. Når han så kom sent til trollmannen, slo han ham. Gutten klaget over dette til munken, som sa: 'Når du frykter trollmannen, si at familien din har forsinket deg. Og når du frykter familien din, si at trollmannen har forsinket deg.' Mens det sto på slik, kom en gang et enormt dyr som sperret veien for folk. Gutten sa: 'I dag skal jeg få vite om trollmannen er bedre eller om munken er bedre.' Han tok en stein og sa: 'O Allah, hvis munkens sak er kjærere for Deg enn trollmannens sak, så drep dette dyret slik at folk kan komme seg forbi.' Han kastet steinen og drepte dyret, og folk kunne passere. Han gikk deretter til munken og fortalte ham hva som hadde skjedd. Munken sa: 'Min sønn, i dag er du bedre enn meg. Din sak har nådd et stadium hvor jeg ser at du snart vil bli prøvet. Hvis du blir prøvet, må du ikke røpe noe om meg.' Gutten begynte å helbrede blinde og spedalske, og han behandlet folk for alle slags sykdommer. En av kongens nære menn som hadde blitt blind, fikk høre om ham og kom til ham med mange gaver. Han sa: 'Alt dette samlet her skal bli ditt hvis du helbreder meg.' Gutten svarte: 'Jeg helbreder ingen; det er bare Allah som helbreder. Men hvis du tror på Allah, vil jeg be til Allah om å helbrede deg.' Mannen trodde på Allah, og Allah helbredet ham. Han kom tilbake til kongen og satte seg ved siden av ham slik han pleide. Kongen spurte: 'Hvem ga deg synet tilbake?' Han svarte: 'Min Herre.' Kongen sa: 'Har du en annen herre enn meg?' Han svarte: 'Min Herre og din Herre er Allah.' Kongen grep ham og torturerte ham helt til han røpet gutten. Gutten ble hentet, og kongen sa til ham: 'Min sønn, din trolldom har nådd et slikt nivå at du helbreder blinde og spedalske og gjør ditt og datt.' Gutten svarte: 'Jeg helbreder ingen; det er bare Allah som helbreder.' Kongen grep ham og torturerte ham helt til han røpet munken. Munken ble hentet, og det ble sagt til ham: 'Vend tilbake fra din religion!' Men han nektet. Kongen ba om en sag, plasserte den midt på hodet hans og sagde ham i to deler til begge halvdelene falt ned. Deretter ble kongens hoffmann hentet, og det ble sagt til ham: 'Vend tilbake fra din religion!' Han nektet også, og sagen ble plassert midt på hodet hans og sagde ham i to. Så ble gutten hentet, og det ble sagt til ham: 'Vend tilbake fra din religion!' Han nektet. Kongen overlot ham da til noen av sine menn og sa: 'Ta ham med til fjellet dit-og-dit, før ham opp til toppen, og hvis han vender tilbake fra sin religion, la ham gå; ellers kast ham ned.' De tok ham med og førte ham opp fjellet. Gutten ba: 'O Allah, beskytt meg mot dem på den måten Du vil.' Fjellet ristet under dem, de falt ned, og gutten kom gående tilbake til kongen. Kongen spurte: 'Hva skjedde med følgesvennene dine?' Han svarte: 'Allah beskyttet meg mot dem.' Kongen overlot ham igjen til noen av sine menn og sa: 'Ta ham med, sett ham i en liten båt og dra ut midt på havet. Hvis han vender tilbake fra sin religion, la ham gå; ellers kast ham i vannet.' De tok ham med, og gutten ba: 'O Allah, beskytt meg mot dem og det de har tenkt å gjøre.' Båten veltet, de druknet, og gutten kom gående tilbake til kongen. Kongen spurte: 'Hva skjedde med følgesvennene dine?' Han svarte: 'Allah beskyttet meg mot dem.' Gutten sa så til kongen: 'Du kan ikke drepe meg før du gjør som jeg sier.' Kongen spurte: 'Hva er det?' Gutten svarte: 'Samle folket på én åpen slette, korsfest meg til en trestamme, ta deretter en pil fra koggeret mitt, legg pilen midt på buen og si: "I Allahs navn, guttens Herre." Skyt deretter pilen. Hvis du gjør dette, vil du kunne drepe meg.' Kongen samlet folket på en åpen slette, bandt gutten til en trestamme, tok en pil fra koggeret, la den midt på buen og sa: 'I Allahs navn, guttens Herre.' Han skjøt pilen, og den traff gutten i tinningen. Gutten la hånden sin på tinningen der pilen satt, og døde. Folket ropte: 'Vi tror på guttens Herre! Vi tror på guttens Herre! Vi tror på guttens Herre!' Kongen fikk beskjed: 'Ser du det du fryktet? Ved Allah, din frykt har blitt virkelighet; folket har trodd!' Kongen beordret da at det skulle graves grøfter ved inngangene til gatene. Grøftene ble gravd, bål ble tent i dem, og det ble sagt: 'Den som ikke vender tilbake fra sin religion, skal kastes i ilden,' eller de ble bedt om å hoppe i selv. Slik fortsatte det helt til en kvinne kom med sitt spedbarn. Hun nølte med å kaste seg i ilden, men barnet sa til henne: 'Mor mi, vær tålmodig, for du er på sannhetens vei!'»

Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.

Hovedbudskap

Gutten forblir tro mot Allah, og hans standhaftighet fører et folk til tro.

Vanskelige ord forklart
munk

En mann som trakk seg tilbake for religiøs tilbedelse og undervisning.

grøft

En dyp, utgravd grop; kongen lot det bli tent ild i den.

tinningen

Siden av hodet, mellom øyet og øret.

Hva lærde trekker ut av den

Klassiske lærde utleder av denne fortellingen at mirakuløs helbredelse i siste instans kommer fra Allah, og at troende kan forbli standhaftige under forfølgelse. Gutten tilskriver ikke seg selv helbredelsen, men påkaller Allah. Lærde drøfter også at han godtar sin død for at folk åpent skal bekjenne troen på Allah; dette er ingen generell oppfordring til å utsette seg selv for fare. Fortellingen gir i seg selv ikke grunnlag for å praktisere magi: Gutten anerkjenner Allah som Herre og som Den som helbreder.

Lærdommer for i dag
  1. Vær tro mot troen din når gruppepress eller frykt forsøker å få deg til å fornekte den.
  2. Ikke tilskriv hjelp og helbredelse deg selv; be Allah om hjelp og erkjenn at Han er den endelige Beskytteren.
  3. Støtt mennesker som er under press, med praktisk hjelp og oppmuntrende ord.
الْحَدِيثُ الشَّرِيفُ

En hadith hver dag, på ditt språk

Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.