Sahih Muslim

Sahih Muslim, hadith 7512

Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.

Sahih (pålitelig)
صحيح مسلم

Overleveringen

Arabisk tekst

حَدَّثَنَا هَارُونُ بْنُ مَعْرُوفٍ، وَمُحَمَّدُ بْنُ عَبَّادٍ، - وَتَقَارَبَا فِي لَفْظِ الْحَدِيثِ - وَالسِّيَاقُ لِهَارُونَ قَالاَ حَدَّثَنَا حَاتِمُ بْنُ إِسْمَاعِيلَ عَنْ يَعْقُوبَ بْنِ مُجَاهِدٍ أَبِي حَزْرَةَ عَنْ عُبَادَةَ بْنِ الْوَلِيدِ بْنِ عُبَادَةَ بْنِ الصَّامِتِ قَالَ خَرَجْتُ أَنَا وَأَبِي نَطْلُبُ الْعِلْمَ فِي هَذَا الْحَىِّ مِنَ الأَنْصَارِ قَبْلَ أَنْ يَهْلِكُوا فَكَانَ أَوَّلُ مَنْ لَقِينَا أَبَا الْيَسَرِ صَاحِبَ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَمَعَهُ غُلاَمٌ لَهُ مَعَهُ ضِمَامَةٌ مِنْ صُحُفٍ وَعَلَى أَبِي الْيَسَرِ بُرْدَةٌ وَمَعَافِرِيٌّ وَعَلَى غُلاَمِهِ بُرْدَةٌ وَمَعَافِرِيٌّ فَقَالَ لَهُ أَبِي يَا عَمِّ إِنِّي أَرَى فِي وَجْهِكَ سَفْعَةً مِنْ غَضَبٍ ‏.‏ قَالَ أَجَلْ كَانَ لِي عَلَى فُلاَنِ بْنِ فُلاَنٍ الْحَرَامِيِّ مَالٌ فَأَتَيْتُ أَهْلَهُ فَسَلَّمْتُ فَقُلْتُ ثَمَّ هُوَ قَالُوا لاَ ‏.‏ فَخَرَجَ عَلَىَّ ابْنٌ لَهُ جَفْرٌ فَقُلْتُ لَهُ أَيْنَ أَبُوكَ قَالَ سَمِعَ صَوْتَكَ فَدَخَلَ أَرِيكَةَ أُمِّي ‏.‏ فَقُلْتُ اخْرُجْ إِلَىَّ فَقَدْ عَلِمْتُ أَيْنَ أَنْتَ ‏.‏ فَخَرَجَ فَقُلْتُ مَا حَمَلَكَ عَلَى أَنِ اخْتَبَأْتَ مِنِّي قَالَ أَنَا وَاللَّهِ أُحَدِّثُكَ ثُمَّ لاَ أَكْذِبُكَ خَشِيتُ وَاللَّهِ أَنْ أُحَدِّثَكَ فَأَكْذِبَكَ وَأَنْ أَعِدَكَ فَأُخْلِفَكَ وَكُنْتَ صَاحِبَ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَكُنْتُ وَاللَّهِ مُعْسِرًا ‏.‏ قَالَ قُلْتُ آللَّهِ ‏.‏ قَالَ اللَّهِ ‏.‏ قُلْتُ آللَّهِ ‏.‏ قَالَ اللَّهِ ‏.‏ قُلْتُ آللَّهِ ‏.‏ قَالَ اللَّهِ ‏.‏ قَالَ فَأَتَى بِصَحِيفَتِهِ فَمَحَاهَا بِيَدِهِ فَقَالَ إِنْ وَجَدْتَ قَضَاءً فَاقْضِنِي وَإِلاَّ أَنْتَ فِي حِلٍّ فَأَشْهَدُ بَصَرُ عَيْنَىَّ هَاتَيْنِ - وَوَضَعَ إِصْبَعَيْهِ عَلَى عَيْنَيْهِ - وَسَمْعُ أُذُنَىَّ هَاتَيْنِ وَوَعَاهُ قَلْبِي هَذَا - وَأَشَارَ إِلَى مَنَاطِ قَلْبِهِ - رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَهُوَ يَقُولُ ‏"‏ مَنْ أَنْظَرَ مُعْسِرًا أَوْ وَضَعَ عَنْهُ أَظَلَّهُ اللَّهُ فِي ظِلِّهِ ‏"‏ ‏.‏ قَالَ فَقُلْتُ لَهُ أَنَا يَا عَمِّ لَوْ أَنَّكَ أَخَذْتَ بُرْدَةَ غُلاَمِكَ وَأَعْطَيْتَهُ مَعَافِرِيَّكَ وَأَخَذْتَ مَعَافِرِيَّهُ وَأَعْطَيْتَهُ بُرْدَتَكَ فَكَانَتْ عَلَيْكَ حُلَّةٌ وَعَلَيْهِ حُلَّةٌ ‏.‏ فَمَسَحَ رَأْسِي وَقَالَ اللَّهُمَّ بَارِكْ فِيهِ يَا ابْنَ أَخِي بَصَرُ عَيْنَىَّ هَاتَيْنِ وَسَمْعُ أُذُنَىَّ هَاتَيْنِ وَوَعَاهُ قَلْبِي هَذَا - وَأَشَارَ إِلَى مَنَاطِ قَلْبِهِ - رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَهُوَ يَقُولُ ‏"‏ أَطْعِمُوهُمْ مِمَّا تَأْكُلُونَ وَأَلْبِسُوهُمْ مِمَّا تَلْبَسُونَ ‏"‏ ‏.‏ وَكَانَ أَنْ أَعْطَيْتُهُ مِنْ مَتَاعِ الدُّنْيَا أَهْوَنَ عَلَىَّ مِنْ أَنْ يَأْخُذَ مِنْ حَسَنَاتِي يَوْمَ الْقِيَامَةِ ‏.‏ ثُمَّ مَضَيْنَا حَتَّى أَتَيْنَا جَابِرَ بْنَ عَبْدِ اللَّهِ فِي مَسْجِدِهِ وَهُوَ يُصَلِّي فِي ثَوْبٍ وَاحِدٍ مُشْتَمِلاً بِهِ فَتَخَطَّيْتُ الْقَوْمَ حَتَّى جَلَسْتُ بَيْنَهُ وَبَيْنَ الْقِبْلَةِ فَقُلْتُ يَرْحَمُكَ اللَّهُ أَتُصَلِّي فِي ثَوْبٍ وَاحِدٍ وَرِدَاؤُكَ إِلَى جَنْبِكَ قَالَ فَقَالَ بِيَدِهِ فِي صَدْرِي هَكَذَا وَفَرَّقَ بَيْنَ أَصَابِعِهِ وَقَوَّسَهَا أَرَدْتُ أَنْ يَدْخُلَ عَلَىَّ الأَحْمَقُ مِثْلُكَ فَيَرَانِي كَيْفَ أَصْنَعُ فَيَصْنَعُ مِثْلَهُ ‏.‏ أَتَانَا رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فِي مَسْجِدِنَا هَذَا وَفِي يَدِهِ عُرْجُونُ ابْنِ طَابٍ فَرَأَى فِي قِبْلَةِ الْمَسْجِدِ نُخَامَةً فَحَكَّهَا بِالْعُرْجُونِ ثُمَّ أَقْبَلَ عَلَيْنَا فَقَالَ ‏"‏ أَيُّكُمْ يُحِبُّ أَنْ يُعْرِضَ اللَّهُ عَنْهُ ‏"‏ ‏.‏ قَالَ فَخَشَعْنَا ثُمَّ قَالَ ‏"‏ أَيُّكُمْ يُحِبُّ أَنْ يُعْرِضَ اللَّهُ عَنْهُ ‏"‏ ‏.‏ قَالَ فَخَشَعْنَا ثُمَّ قَالَ ‏"‏ أَيُّكُمْ يُحِبُّ أَنْ يُعْرِضَ اللَّهُ عَنْهُ ‏"‏ ‏.‏ قُلْنَا لاَ أَيُّنَا يَا رَسُولَ اللَّهِ ‏.‏ قَالَ ‏"‏ فَإِنَّ أَحَدَكُمْ إِذَا قَامَ يُصَلِّي فَإِنَّ اللَّهَ تَبَارَكَ وَتَعَالَى قِبَلَ وَجْهِهِ فَلاَ يَبْصُقَنَّ قِبَلَ وَجْهِهِ وَلاَ عَنْ يَمِينِهِ وَلْيَبْصُقْ عَنْ يَسَارِهِ تَحْتَ رِجْلِهِ الْيُسْرَى فَإِنْ عَجِلَتْ بِهِ بَادِرَةٌ فَلْيَقُلْ بِثَوْبِهِ هَكَذَا ‏"‏ ‏.‏ ثُمَّ طَوَى ثَوْبَهُ بَعْضَهُ عَلَى بَعْضٍ فَقَالَ ‏"‏ أَرُونِي عَبِيرًا ‏"‏ ‏.‏ فَقَامَ فَتًى مِنَ الْحَىِّ يَشْتَدُّ إِلَى أَهْلِهِ فَجَاءَ بِخَلُوقٍ فِي رَاحَتِهِ فَأَخَذَهُ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَجَعَلَهُ عَلَى رَأْسِ الْعُرْجُونِ ثُمَّ لَطَخَ بِهِ عَلَى أَثَرِ النُّخَامَةِ ‏.‏ فَقَالَ جَابِرٌ فَمِنْ هُنَاكَ جَعَلْتُمُ الْخَلُوقَ فِي مَسَاجِدِكُمْ ‏.‏ سِرْنَا مَعَ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فِي غَزْوَةِ بَطْنِ بُوَاطٍ وَهُوَ يَطْلُبُ الْمَجْدِيَّ بْنَ عَمْرٍو الْجُهَنِيَّ وَكَانَ النَّاضِحُ يَعْتَقِبُهُ مِنَّا الْخَمْسَةُ وَالسِّتَّةُ وَالسَّبْعَةُ فَدَارَتْ عُقْبَةُ رَجُلٍ مِنَ الأَنْصَارِ عَلَى نَاضِحٍ لَهُ فَأَنَاخَهُ فَرَكِبَهُ ثُمَّ بَعَثَهُ فَتَلَدَّنَ عَلَيْهِ بَعْضَ التَّلَدُّنِ فَقَالَ لَهُ شَأْ لَعَنَكَ اللَّهُ ‏.‏ فَقَالَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم ‏"‏ مَنْ هَذَا اللاَّعِنُ بَعِيرَهُ ‏"‏ ‏.‏ قَالَ أَنَا يَا رَسُولَ اللَّهِ ‏.‏ قَالَ ‏"‏ انْزِلْ عَنْهُ فَلاَ تَصْحَبْنَا بِمَلْعُونٍ لاَ تَدْعُوا عَلَى أَنْفُسِكُمْ وَلاَ تَدْعُوا عَلَى أَوْلاَدِكُمْ وَلاَ تَدْعُوا عَلَى أَمْوَالِكُمْ لاَ تُوَافِقُوا مِنَ اللَّهِ سَاعَةً يُسْأَلُ فِيهَا عَطَاءٌ فَيَسْتَجِيبُ لَكُمْ ‏"‏ ‏.‏ سِرْنَا مَعَ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم حَتَّى إِذَا كَانَتْ عُشَيْشِيَةٌ وَدَنَوْنَا مَاءً مِنْ مِيَاهِ الْعَرَبِ قَالَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم ‏"‏ مَنْ رَجُلٌ يَتَقَدَّمُنَا فَيَمْدُرُ الْحَوْضَ فَيَشْرَبُ وَيَسْقِينَا ‏"‏ ‏.‏ قَالَ جَابِرٌ فَقُمْتُ فَقُلْتُ هَذَا رَجُلٌ يَا رَسُولَ اللَّهِ ‏.‏ فَقَالَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم ‏"‏ أَىُّ رَجُلٍ مَعَ جَابِرٍ ‏"‏ ‏.‏ فَقَامَ جَبَّارُ بْنُ صَخْرٍ فَانْطَلَقْنَا إِلَى الْبِئْرِ فَنَزَعْنَا فِي الْحَوْضِ سَجْلاً أَوْ سَجْلَيْنِ ثُمَّ مَدَرْنَاهُ ثُمَّ نَزَعْنَا فِيهِ حَتَّى أَفْهَقْنَاهُ فَكَانَ أَوَّلَ طَالِعٍ عَلَيْنَا رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَقَالَ ‏"‏ أَتَأْذَنَانِ ‏"‏ ‏.‏ قُلْنَا نَعَمْ يَا رَسُولَ اللَّهِ ‏.‏ فَأَشْرَعَ نَاقَتَهُ فَشَرِبَتْ شَنَقَ لَهَا فَشَجَتْ فَبَالَتْ ثُمَّ عَدَلَ بِهَا فَأَنَاخَهَا ثُمَّ جَاءَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم إِلَى الْحَوْضِ فَتَوَضَّأَ مِنْهُ ثُمَّ قُمْتُ فَتَوَضَّأْتُ مِنْ مُتَوَضَّإِ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَذَهَبَ جَبَّارُ بْنُ صَخْرٍ يَقْضِي حَاجَتَهُ فَقَامَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم لِيُصَلِّيَ وَكَانَتْ عَلَىَّ بُرْدَةٌ ذَهَبْتُ أَنْ أُخَالِفَ بَيْنَ طَرَفَيْهَا فَلَمْ تَبْلُغْ لِي وَكَانَتْ لَهَا ذَبَاذِبُ فَنَكَّسْتُهَا ثُمَّ خَالَفْتُ بَيْنَ طَرَفَيْهَا ثُمَّ تَوَاقَصْتُ عَلَيْهَا ثُمَّ جِئْتُ حَتَّى قُمْتُ عَنْ يَسَارِ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَأَخَذَ بِيَدِي فَأَدَارَنِي حَتَّى أَقَامَنِي عَنْ يَمِينِهِ ثُمَّ جَاءَ جَبَّارُ بْنُ صَخْرٍ فَتَوَضَّأَ ثُمَّ جَاءَ فَقَامَ عَنْ يَسَارِ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَأَخَذَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم بِيَدَيْنَا جَمِيعًا فَدَفَعَنَا حَتَّى أَقَامَنَا خَلْفَهُ فَجَعَلَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم يَرْمُقُنِي وَأَنَا لاَ أَشْعُرُ ثُمَّ فَطِنْتُ بِهِ فَقَالَ هَكَذَا بِيَدِهِ يَعْنِي شُدَّ وَسَطَكَ فَلَمَّا فَرَغَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم قَالَ ‏"‏ يَا جَابِرُ ‏"‏ ‏.‏ قُلْتُ لَبَّيْكَ يَا رَسُولَ اللَّهِ ‏.‏ قَالَ ‏"‏ إِذَا كَانَ وَاسِعًا فَخَالِفْ بَيْنَ طَرَفَيْهِ وَإِذَا كَانَ ضَيِّقًا فَاشْدُدْهُ عَلَى حِقْوِكَ ‏"‏ ‏.‏ سِرْنَا مَعَ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَكَانَ قُوتُ كُلِّ رَجُلٍ مِنَّا فِي كُلِّ يَوْمٍ تَمْرَةً فَكَانَ يَمَصُّهَا ثُمَّ يَصُرُّهَا فِي ثَوْبِهِ وَكُنَّا نَخْتَبِطُ بِقِسِيِّنَا وَنَأْكُلُ حَتَّى قَرِحَتْ أَشْدَاقُنَا فَأُقْسِمُ أُخْطِئَهَا رَجُلٌ مِنَّا يَوْمًا فَانْطَلَقْنَا بِهِ نَنْعَشُهُ فَشَهِدْنَا أَنَّهُ لَمْ يُعْطَهَا فَأُعْطِيَهَا فَقَامَ فَأَخَذَهَا ‏.‏ سِرْنَا مَعَ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم حَتَّى نَزَلْنَا وَادِيًا أَفْيَحَ فَذَهَبَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم يَقْضِي حَاجَتَهُ فَاتَّبَعْتُهُ بِإِدَاوَةٍ مِنْ مَاءٍ فَنَظَرَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَلَمْ يَرَ شَيْئًا يَسْتَتِرُ بِهِ فَإِذَا شَجَرَتَانِ بِشَاطِئِ الْوَادِي فَانْطَلَقَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم إِلَى إِحْدَاهُمَا فَأَخَذَ بِغُصْنٍ مِنْ أَغْصَانِهَا فَقَالَ ‏"‏ انْقَادِي عَلَىَّ بِإِذْنِ اللَّهِ ‏"‏ ‏.‏ فَانْقَادَتْ مَعَهُ كَالْبَعِيرِ الْمَخْشُوشِ الَّذِي يُصَانِعُ قَائِدَهُ حَتَّى أَتَى الشَّجَرَةَ الأُخْرَى فَأَخَذَ بِغُصْنٍ مِنْ أَغْصَانِهَا فَقَالَ ‏"‏ انْقَادِي عَلَىَّ بِإِذْنِ اللَّهِ ‏"‏ ‏.‏ فَانْقَادَتْ مَعَهُ كَذَلِكَ حَتَّى إِذَا كَانَ بِالْمَنْصَفِ مِمَّا بَيْنَهُمَا لأَمَ بَيْنَهُمَا - يَعْنِي جَمَعَهُمَا - فَقَالَ ‏"‏ الْتَئِمَا عَلَىَّ بِإِذْنِ اللَّهِ ‏"‏ ‏.‏ فَالْتَأَمَتَا قَالَ جَابِرٌ فَخَرَجْتُ أُحْضِرُ مَخَافَةَ أَنْ يُحِسَّ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم بِقُرْبِي فَيَبْتَعِدَ - وَقَالَ مُحَمَّدُ بْنُ عَبَّادٍ فَيَتَبَعَّدَ - فَجَلَسْتُ أُحَدِّثُ نَفْسِي فَحَانَتْ مِنِّي لَفْتَةٌ فَإِذَا أَنَا بِرَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم مُقْبِلاً وَإِذَا الشَّجَرَتَانِ قَدِ افْتَرَقَتَا فَقَامَتْ كُلُّ وَاحِدَةٍ مِنْهُمَا عَلَى سَاقٍ فَرَأَيْتُ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَقَفَ وَقْفَةً فَقَالَ بِرَأْسِهِ هَكَذَا - وَأَشَارَ أَبُو إِسْمَاعِيلَ بِرَأْسِهِ يَمِينًا وَشِمَالاً - ثُمَّ أَقْبَلَ فَلَمَّا انْتَهَى إِلَىَّ قَالَ ‏"‏ يَا جَابِرُ هَلْ رَأَيْتَ مَقَامِي ‏"‏ ‏.‏ قُلْتُ نَعَمْ يَا رَسُولَ اللَّهِ ‏.‏ قَالَ ‏"‏ فَانْطَلِقْ إِلَى الشَّجَرَتَيْنِ فَاقْطَعْ مِنْ كُلِّ وَاحِدَةٍ مِنْهُمَا غُصْنًا فَأَقْبِلْ بِهِمَا حَتَّى إِذَا قُمْتَ مَقَامِي فَأَرْسِلْ غُصْنًا عَنْ يَمِينِكَ وَغُصْنًا عَنْ يَسَارِكَ ‏"‏ ‏.‏ قَالَ جَابِرٌ فَقُمْتُ فَأَخَذْتُ حَجَرًا فَكَسَرْتُهُ وَحَسَرْتُهُ فَانْذَلَقَ لِي فَأَتَيْتُ الشَّجَرَتَيْنِ فَقَطَعْتُ مِنْ كُلِّ وَاحِدَةٍ مِنْهُمَا غُصْنًا ثُمَّ أَقْبَلْتُ أَجُرُّهُمَا حَتَّى قُمْتُ مَقَامَ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم أَرْسَلْتُ غُصْنًا عَنْ يَمِينِي وَغُصْنًا عَنْ يَسَارِي ثُمَّ لَحِقْتُهُ فَقُلْتُ قَدْ فَعَلْتُ يَا رَسُولَ اللَّهِ فَعَمَّ ذَاكَ قَالَ ‏"‏ إِنِّي مَرَرْتُ بِقَبْرَيْنِ يُعَذَّبَانِ فَأَحْبَبْتُ بِشَفَاعَتِي أَنْ يُرَفَّهَ عَنْهُمَا مَا دَامَ الْغُصْنَانِ رَطْبَيْنِ ‏"‏ ‏.‏ قَالَ فَأَتَيْنَا الْعَسْكَرَ فَقَالَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم ‏"‏ يَا جَابِرُ نَادِ بِوَضُوءٍ ‏"‏ ‏.‏ فَقُلْتُ أَلاَ وَضُوءَ أَلاَ وَضُوءَ أَلاَ وَضُوءَ قَالَ قُلْتُ يَا رَسُولَ اللَّهِ مَا وَجَدْتُ فِي الرَّكْبِ مِنْ قَطْرَةٍ وَكَانَ ��َجُلٌ مِنَ الأَنْصَارِ يُبَرِّدُ لِرَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم الْمَاءَ فِي أَشْجَابٍ لَهُ عَلَى حِمَارَةٍ مِنْ جَرِيدٍ قَالَ فَقَالَ لِيَ ‏"‏ انْطَلِقْ إِلَى فُلاَنِ بْنِ فُلاَنٍ الأَنْصَارِيِّ فَانْظُرْ هَلْ فِي أَشْجَابِهِ مِنْ شَىْءٍ ‏"‏ ‏.‏ قَالَ فَانْطَلَقْتُ إِلَيْهِ فَنَظَرْتُ فِيهَا فَلَمْ أَجِدْ فِيهَا إِلاَّ قَطْرَةً فِي عَزْلاَءِ شَجْبٍ مِنْهَا لَوْ أَنِّي أُفْرِغُهُ لَشَرِبَهُ يَابِسُهُ ‏.‏ فَأَتَيْتُ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَقُلْتُ يَا رَسُولَ اللَّهِ إِنِّي لَمْ أَجِدْ فِيهَا إِلاَّ قَطْرَةً فِي عَزْلاَءِ شَجْبٍ مِنْهَا لَوْ أَنِّي أُفْرِغُهُ لَشَرِبَهُ يَابِسُهُ قَالَ ‏"‏ اذْهَبْ فَأْتِنِي بِهِ ‏"‏ ‏.‏ فَأَتَيْتُهُ بِهِ فَأَخَذَهُ بِيَدِهِ فَجَعَلَ يَتَكَلَّمُ بِشَىْءٍ لاَ أَدْرِي مَا هُوَ وَيَغْمِزُهُ بِيَدَيْهِ ثُمَّ أَعْطَانِيهِ فَقَالَ ‏"‏ يَا جَابِرُ نَادِ بِجَفْنَةٍ ‏"‏ ‏.‏ فَقُلْتُ يَا جَفْنَةَ الرَّكْبِ ‏.‏ فَأُتِيتُ بِهَا تُحْمَلُ فَوَضَعْتُهَا بَيْنَ يَدَيْهِ فَقَالَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم بِيَدِهِ فِي الْجَفْنَةِ هَكَذَا فَبَسَطَهَا وَفَرَّقَ بَيْنَ أَصَابِعِهِ ثُمَّ وَضَعَهَا فِي قَعْرِ الْجَفْنَةِ وَقَالَ ‏"‏ خُذْ يَا جَابِرُ فَصُبَّ عَلَىَّ وَقُلْ بِاسْمِ اللَّهِ ‏"‏ ‏.‏ فَصَبَبْتُ عَلَيْهِ وَقُلْتُ بِاسْمِ اللَّهِ ‏.‏ فَرَأَيْتُ الْمَاءَ يَتَفَوَّرُ مِنْ بَيْنِ أَصَابِعِ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم ثُمَّ فَارَتِ الْجَفْنَةُ وَدَارَتْ حَتَّى امْتَلأَتْ فَقَالَ ‏"‏ يَا جَابِرُ نَادِ مَنْ كَانَ لَهُ حَاجَةٌ بِمَاءٍ ‏"‏ ‏.‏ قَالَ فَأَتَى النَّاسُ فَاسْتَقَوْا حَتَّى رَوَوْا قَالَ فَقُلْتُ هَلْ بَقِيَ أَحَدٌ لَهُ حَاجَةٌ فَرَفَعَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم يَدَهُ مِنَ الْجَفْنَةِ وَهِيَ مَلأَى ‏.‏ وَشَكَا النَّاسُ إِلَى رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم الْجُوعَ فَقَالَ ‏"‏ عَسَى اللَّهُ أَنْ يُطْعِمَكُمْ ‏"‏ ‏.‏ فَأَتَيْنَا سِيفَ الْبَحْرِ فَزَخَرَ الْبَحْرُ زَخْرَةً فَأَلْقَى دَابَّةً فَأَوْرَيْنَا عَلَى شِقِّهَا النَّارَ فَاطَّبَخْنَا وَاشْتَوَيْنَا وَأَكَلْنَا حَتَّى شَبِعْنَا ‏.‏ قَالَ جَابِرٌ فَدَخَلْتُ أَنَا وَفُلاَنٌ وَفُلاَنٌ حَتَّى عَدَّ خَمْسَةً فِي حِجَاجِ عَيْنِهَا مَا يَرَانَا أَحَدٌ حَتَّى خَرَجْنَا فَأَخَذْنَا ضِلَعًا مِنْ أَضْلاَعِهِ فَقَوَّسْنَاهُ ثُمَّ دَعَوْنَا بِأَعْظَمِ رَجُلٍ فِي الرَّكْبِ وَأَعْظَمِ جَمَلٍ فِي الرَّكْبِ وَأَعْظَمِ كِفْلٍ فِي الرَّكْبِ فَدَخَلَ تَحْتَهُ مَا يُطَأْطِئُ رَأْسَهُ ‏.‏

Oversettelse

Ubadah b. Walid b. Samit rapporterte: Jeg og min far dro ut for å søke kunnskap til en stamme av Ansar før deres død (dvs. før Profetens følgesvenner forlot verden), og jeg var den første som møtte Abu Yasar, en følgesvenn av Allahs Messenger (ﷺ), og det var en ung mann med ham som bar bokstaver med seg, og det var en kappe forberedt av stammen Ma'afiri over ham. Og hans tjener hadde også en Ma'afiri-kappe over seg. Min far sa til ham: Min onkel, jeg ser tegn på sinne eller smerte i ansiktet ditt. Han sa: Ja, slik og slik person, sønn av slik og slik, fra stammen Harami, skyldte meg en gjeld. Jeg gikk til hans familie, hilste og spurte: Hvor er han? De sa: Han er ikke her. Så kom ut til meg hans sønn som var i ungdoms alder. Jeg spurte ham: Hvor er faren din? Han sa: Så snart han hørte din lyd, gjemte han seg bak min mors seng. Jeg sa til ham: Kom ut til meg, for jeg vet hvor du er. Han kom ut. Jeg spurte ham: Hva fikk deg til å gjemme deg for meg? Han sa: Ved Gud, hva jeg enn skulle si til deg, ville ikke være løgn. Ved Allah, jeg frykter at jeg skal lyve for deg, og i tilfelle jeg gir deg et løfte, vil jeg bryte det, siden du er følgesvenn av Allahs Messenger (ﷺ). Faktum er at jeg var hardt rammet av penger. Jeg sa: Sverger du ved Allah? Han sa: Jeg sverger ved Allah. Jeg sa: Sverger du ved Allah? Han sa: Jeg sverger ved Allah. Jeg sa: Sverger du ved Allah? Han sa: Jeg sverger ved Allah. Så tok han sin promissory note og skrev av gjelden med sin hånd og sa: Betal når du er i stand til å betale meg tilbake; hvis ikke, er det ingen forpliktelse for deg. Disse to øynene mine så, og han (Abu Yasar) plasserte fingrene på øynene sine, og disse to ørene mine hørte, og mitt hjerte beholdt, og han pekte mot sitt hjerte og sa: Allahs Messenger (ﷺ) sa: Den som gir tid til en som er økonomisk hardt rammet (i betaling av gjeld) eller skriver av gjelden hans, vil Allah gi ham sin skygge. Jeg sa til ham: Min onkel, hvis du tar din tjener sin kappe og gir ham dine to klær, eller tar hans to klær av Ma'afir og gir ham din kappe, vil det være ett plagg for deg og ett for ham. Han vasket hodet mitt og sa: O Allah, velsign sønnen til min bror. O, sønn av min bror, disse to øynene mine så, og disse to ørene mine hørte, og dette hjertet mitt beholdt dette, og han pekte mot hjertet og sa: Feed dem (tjenerne) og kle dem (tjenerne) med det du har på deg, og hvis jeg gir ham verdens gods, er det lettere for meg enn at han skal ta mine dyder på Oppstandelsens dag. Vi dro videre til vi kom til Jabir b. Abdullah i moskeen, og han var opptatt med å be i ett stykke som han hadde samlet i endene. Jeg gikk gjennom folket til jeg satte meg mellom ham og Qibla, og jeg sa: Må Allah ha barmhjertighet med deg. Bevarer du bønnen med ett stykke på kroppen din mens din kappe ligger ved siden av deg? Han pekte mot meg med hånden mot brystet mitt slik, og han skilte fingrene og bøyde dem i form av en bue. Og (han sa): Jeg tenkte at en tåpelig som deg skulle komme til meg slik at han skulle se meg slik jeg gjør, og så også gjøre det samme. Allahs Messenger (ﷺ) kom til oss i denne very moskeen, og han hadde i hånden en kvist av palmetreet, og han så slim mot Qiblaen i moskeen, og han visket det bort med hjelp av kvisten. Så kom han til oss og sa: Hvem blant dere liker at Allah vender sitt ansikt bort fra ham? Vi var redde. Så sa han igjen: Hvem blant dere liker at Allah vender sitt ansikt bort fra ham? Vi var redde. Han sa igjen: Hvem blant dere liker at Allah vender sitt ansikt bort fra ham? Vi sa: Allahs Messenger, ingen av oss liker det. Og han sa: Hvis en blant dere står for bønn, og Allah, den Opphøyde og Høyverdige, er foran ham, bør han ikke spytte foran seg, eller på høyre side, men bør spytte på venstre side under sin venstre fot, og hvis han plutselig må gjøre det (mot sin vilje), bør han spytte i sitt klær og brette det inn i en del av det. (og han sa videre:) Ta med noe søtduftende. En ung mann som tilhørte stammen vår, reiste seg, gikk og tok med duft i hånden. Allahs Messenger (ﷺ) tok det og brukte det på enden av kvisten, og deretter berørte han stedet hvor det hadde vært slim. Jabir sa: Derfor bør du påføre duft på dine moskeer. Det rapporteres på samme autoritet: Vi dro ut sammen med Allahs Messenger (ﷺ) på en ekspedisjon til Batn Buwat. Han (den Hellige Profeten) var på jakt etter al-Majdi b. 'Amr al-Juhani. (Vi hadde så beskjedent utstyr) at fem, seks eller syv av oss hadde én kamel å ri på, og vi byttet på å ri den. En gang var det en av Ansar som skulle ri på kamelen. Han fikk den til å knele for å ri den, og etter å ha ridd den, prøvde han å løfte den opp, men den nølte. Så sa han: Forbannelse over Allah over deg! Deretter sa Allahs Messenger (ﷺ): Hvem er det som forbanner sin kamel? Han sa: Allahs Messenger, det er jeg. Deretter sa han: Gå av kamelen, og la oss ikke ha den forbannede med oss. Ikke forbann dere selv, heller ikke deres barn, eller deres eiendeler. Det er mulig at forbannelsen din kan sammenfalle med tiden når Allah er i ferd med å gi deg det du ber om, og dermed kan bønnen din bli besvart lett. Det rapporteres på samme autoritet: Vi dro ut på en ekspedisjon sammen med Allahs Messenger (ﷺ) til det vannreservoaret i Arabia, og Allahs Messenger (ﷺ) sa: Hvem vil gå foran og rette opp reservoaret og drikke vann selv og tjene oss med det? Jabir sa: Jeg reiste meg og sa: Allahs Messenger, det er jeg som er klar til å gjøre det. Deretter sa Allahs Messenger (ﷺ): Hvem er det som vil følge Jabir? Og så reiste Jabbar b. Sakhr seg opp. Så gikk vi til brønnen, helte i en bøtte eller to med vann, og tettet den med leire, og begynte å fylle den til randen. Allahs Messenger (ﷺ) var den første som dukket opp foran oss, og han sa: Tillater dere at jeg drikker vann fra den? Vi sa: Ja, Allahs Messenger. Han førte kamelen sin til å drikke vann, og den drakk. Deretter dro han i reinen, og den strakte ut beina og begynte å urinere. Han tok den bort og fikk den til å knele på et annet sted, og kom så til tanken og utførte wudu. Jeg reiste meg og utførte wudu som Allahs Messenger (ﷺ), og Jabbar b. Sakhr gikk for å gjøre sitt fornøyelsesritual, og Allahs Messenger (ﷺ) reiste seg for å be, og det var en kappe over meg. Jeg prøvde å vende endene på den, men den var for kort til å dekke kroppen min lett. Jeg vendte den da, dro i motsatte ender, og bandt dem rundt nakken min. Jeg kom så og sto på venstre side av Allahs Messenger (ﷺ). Han grep tak i meg og fikk meg til å gå rundt bak ham, til han fikk meg til å stå på hans høyre side. Så tok Allahs Messenger (ﷺ) tak i hendene våre, skjøv oss tilbake og fikk oss til å stå bak ham. Deretter begynte Allahs Messenger (ﷺ) å se på meg med raske blikk, men jeg oppfattet det ikke. Etterpå ble jeg klar over det, og han pekte med håndbevegelse at jeg skulle pakke min lårkledning. Når Allahs Messenger (ﷺ) hadde fullført bønnen, sa han: Jabir! Jeg sa: Allahs Messenger, ved din bønne, etter din vilje. Han sa: Når kappen rundt deg er utilstrekkelig, knyt de motsatte endene, men når den er liten, knyt den over den nedre kroppen. Jabir rapporterte: Vi dro ut på en ekspedisjon med Allahs Messenger (ﷺ), og den eneste forsyningen for hver av oss var bare én dadel om dagen, og vi tygget den. Og vi slo på bladene med buene våre og spiste dem til sidene av munnen vår var skadet. En dag ble en person oversett og ikke gitt en dadel. Vi bar den personen og vitnet om at han ikke hadde fått den, så han fikk den til slutt, og han reiste seg og tok den. Jabir rapporterte: Vi dro ut på en ekspedisjon sammen med Allahs Messenger (ﷺ) til en vidstrakt dal, og Allahs Messenger (ﷺ) gikk for å gjøre sitt fornøyelsesritual. Jeg fulgte ham med en bøtte full av vann, og Allahs Messenger (ﷺ) så seg rundt og fant ingen privatliv, bare to trær i enden av dalen. Allahs Messenger (may peace be upon him) gikk til ett av dem, tok tak i en kvist og sa: Vær under min kontroll ved Allahs tillatelse, og den kom under hans kontroll, som en kamel med nesesnoren i hånden til rytteren. Så gikk han til det andre treet, tok tak i en kvist og sa: Vær under min kontroll med Allahs tillatelse, og den kom under hans kontroll. Når han kom midt mellom de to trærne, bandt han sammen de to kvistene og sa: Bli sammen med Allahs tillatelse. Jabir sa: Jeg var redd for at Allahs Messenger (ﷺ) skulle merke min nærhet og gå enda lenger. Og Muhammad b. Abbad har brukt ordet

"faitab'd" og jeg begynte å snakke med meg selv. Og som jeg så, plutselig fant jeg Allahs Messenger (ﷺ) foran meg, og de to trærne var adskilt, og hver av dem sto på sin plass. Jeg så Allahs Messenger (ﷺ) stå i kort tid, nikke med hodet mot høyre og venstre. Isma'il pekte mot høyre og venstre med hodet for å demonstrere hvordan Profeten hadde pekt. Så kom han (den Hellige Profeten) til meg og sa: Jabir, så du mitt sted hvor jeg sto? Jeg sa: Allahs Messenger, ja. Han sa deretter: Så du bør gå til de to trærne, og kutte en kvist fra hver av dem, og gå til det stedet hvor jeg sto, og stå der hvor jeg sto, og legg en kvist til høyre og en til venstre. Jabir sa: Jeg dro ut og tok tak i en stein, knuste den, og skar den til, og så gikk jeg til trærne, kuttet en kvist fra hver av dem. Jeg kom så og dro dem med meg til stedet hvor Allahs Messenger (ﷺ) hadde vært, og plasserte en kvist til høyre og en til venstre. Så møtte jeg ham og sa: Allahs Messenger, jeg har gjort det, men forklar meg grunnen til det. Deretter sa han: Jeg passerte forbi to graver hvor innbyggerne hadde vært under tortur. Jeg likte å be for dem, slik at de skulle bli lettet for denne torturen så lenge disse kvistene forblir friske. Jabir sa: Vi kom tilbake til leiren, og Allahs Messenger (ﷺ) sa: Jabir, kall folk til å utføre wudu. Jeg ropte: Kom og utfør wudu, kom og utfør wudu, kom og utfør wudu. Jeg sa: Allahs Messenger, det er ikke en dråpe vann i leiren, og det var en person som pleide å kjøle vannet for Allahs Messenger (ﷺ) i den gamle vannskinnet som hang ved kvisten. Han ba meg gå til en bestemt Ansari og spørre ham om det var noe vann i den skinnet. Jeg gikk til ham, så inn i det, men fant ingenting annet enn en dråpe i munnen på vannskinnet, og hvis jeg skulle trekke den, ville den tørre delen av skinnet suge den opp. Jeg kom til Allahs Messenger (ﷺ) og sa: Allahs Messenger, jeg har ikke funnet noe annet enn en dråpe vann i munnen på vannskinnet, og hvis jeg trekker den, vil den bli absorbert. Han sa: Gå og bring det til meg. Jeg tok det til ham. Han tok det og begynte å si noe jeg ikke forsto, og deretter trykket han det med hånden og ga det til meg og sa: Jabir, kunngjør for badet å bli brakt. Så jeg kunngjorde at badet skulle bringes. Det ble brakt, og jeg plasserte det foran ham (den Hellige Profeten). Deretter plasserte Allahs Messenger (ﷺ) hendene i badet slik: med fingrene strukket ut, og deretter plasserte han fingrene på bunnen av badet og sa: Jabir, ta det (den vannskinnet) og hell vann over meg, ved å si Bismillah, og jeg helte vann, og jeg sa: Bismillah, og oppdaget vann som sprutet ut mellom fingrene til Allahs Messenger (ﷺ). Så flommet badet over til det var fullt, og Messenger (ﷺ) sa: Jabir, kunngjør at den som trenger vann, skal ta det. Jabir sa: Folk kom og fikk vann til de var mette. Jeg sa: Er det noen igjen som vil ha det? Og Allahs Messenger (ﷺ) løftet hånden sin fra badet, og det var fortsatt fullt. Så klaget folk til Allahs Messenger (ﷺ) om sult, og han sa: Må Allah gi dere mat! Vi kom til bredden av havet, og havet ristet, og det kastet ut et stort dyr, og vi tente bål og kokte det, og spiste det til vi var mette. Jabir sa: Jeg og slike og slike fem personer gikk inn i dets hull, og ingen kunne se oss før vi kom ut, og vi tok tak i en av dets ribbein og vridde det til en bue, så kalte vi den høyeste av soldatene og den største av kamelene i hæren, og den hadde den store salen over seg, og den kunne lett passere uten at rytteren trengte å bøye seg.

Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.

Hovedbudskap

Profeten ﷺ lærte barmhjertighet i spørsmål om gjeld, bønn og omgang med mennesker.

Vanskelige ord forklart
Å gi en skyldner betalingsutsettelse

Å utsette tilbakebetalingen når noen ikke kan betale gjelden sin på grunn av pengemangel.

Qibla

Bønneretningen mot Kaʿbaen i Mekka.

Ma'afir-kledning

Et klesplagg oppkalt etter Ma'afir, et område i Jemen.

Hva lærde trekker ut av den

Lærde utleder her at en kreditor bør gi en trengende skyldner betalingsutsettelse, og at det å ettergi gjeld er en stor dyd. Overleveringen understreker også god behandling av tjenere, å unngå forbannelser og å vise respekt for moskeen under bønn. Når man ber i ett klesplagg, skal kroppen være passende tildekket. Profeten ﷺ korrigerte dessuten Jabir ved å la ham stå ved siden av seg da han ba alene, og de to mennene bak seg da de ba sammen.

Lærdommer for i dag
  1. Gi mennesker med betalingsvansker rimelig betalingsutsettelse, og ettergi gjeld hvis du har mulighet til det.
  2. Behandle ansatte og mennesker du har ansvar for, med verdighet, og sørg for at deres grunnleggende behov blir dekket.
  3. Unngå forbannelser, og hold bønnerommet rent og respektfullt.
الْحَدِيثُ الشَّرِيفُ

En hadith hver dag, på ditt språk

Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.