Sunan an-Nasa'i, hadith 3829
Overlevert av Abdullah ibn Umar. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.
Fra an‑Nasa'i tilbake til Profeten ﷺ
- 1Muhammad ibn Mansurfortalte den til an‑Nasa'iمُحَمَّدُ بْنُ مَنْصُورٍ
- 2Sufyanسُفْيَانُ
- 3Ayyubأَيُّوبَ
- 4Nafi'نَافِعٍ
- 5Ibn Umarابْنِ عُمَرَ
- 6Allahs sendebud ﷺرَسُولُ اللَّهِ ﷺ
Rekkefølgen følger den arabiske teksten i denne overleveringen. Navnene er transkribert fra arabisk til latinsk skrift.
Overleveringen
أَخْبَرَنَا مُحَمَّدُ بْنُ مَنْصُورٍ، قَالَ حَدَّثَنَا سُفْيَانُ، عَنْ أَيُّوبَ، عَنْ نَافِعٍ، عَنِ ابْنِ عُمَرَ، قَالَ قَالَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم " مَنْ حَلَفَ فَقَالَ إِنْ شَاءَ اللَّهُ فَقَدِ اسْتَثْنَى " .
Muhammad ibn Mansur fortalte oss og sa: Sufyan fortalte oss, fra Ayyub, fra Nafi', fra Ibn Umar, som sa: Allahs sendebud ﷺ sa:
«Den som sverger en ed og sier: 'Hvis Allah vil', har gjort et unntak.»
Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.
Den som sier «om Allah vil» i forbindelse med en ed, tar et forbehold.
En høytidelig erklæring der man påkaller Allah som vitne.
Et forbehold som avgrenser en ed, her ved å si: «Om Allah vil».
Klassiske lærde utleder herfra at det å nevne Allahs vilje i forbindelse med en ed regnes som et forbehold. Jurister drøfter blant annet at ordene må høre til eden og være ment som et forbehold; de nøyaktige vilkårene varierer mellom rettsskolene. Uttalelsen er ingen tillatelse til å sverge lettsindig: En muslim bør behandle edene sine med omhu.
- Si bevisst «om Allah vil» i forbindelse med en ed når du mener å ta et forbehold.
- Ikke sverg tankeløst; avlegg bare eder når det er en god grunn til det.
- Ta ordene dine på alvor, og be en kvalifisert lærd om råd hvis du er usikker på konsekvensene av en ed.
En hadith hver dag, på ditt språk
Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.