Sahih al-Bukhari, hadith 122
Overlevert av Ubayy ibn Kab. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.
Overlevert av Ubayy ibn Kab
Sahih al-Bukhari regnes i sin helhet som pålitelig.
Overleveringen
حَدَّثَنَا عَبْدُ اللَّهِ بْنُ مُحَمَّدٍ، قَالَ حَدَّثَنَا سُفْيَانُ، قَالَ حَدَّثَنَا عَمْرٌو، قَالَ أَخْبَرَنِي سَعِيدُ بْنُ جُبَيْرٍ، قَالَ قُلْتُ لاِبْنِ عَبَّاسٍ إِنَّ نَوْفًا الْبِكَالِيَّ يَزْعُمُ أَنَّ مُوسَى لَيْسَ بِمُوسَى بَنِي إِسْرَائِيلَ، إِنَّمَا هُوَ مُوسَى آخَرُ. فَقَالَ كَذَبَ عَدُوُّ اللَّهِ، حَدَّثَنَا أُبَىُّ بْنُ كَعْبٍ عَنِ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم قَالَ " قَامَ مُوسَى النَّبِيُّ خَطِيبًا فِي بَنِي إِسْرَائِيلَ، فَسُئِلَ أَىُّ النَّاسِ أَعْلَمُ فَقَالَ أَنَا أَعْلَمُ. فَعَتَبَ اللَّهُ عَلَيْهِ، إِذْ لَمْ يَرُدَّ الْعِلْمَ إِلَيْهِ، فَأَوْحَى اللَّهُ إِلَيْهِ أَنَّ عَبْدًا مِنْ عِبَادِي بِمَجْمَعِ الْبَحْرَيْنِ هُوَ أَعْلَمُ مِنْكَ. قَالَ يَا رَبِّ وَكَيْفَ بِهِ فَقِيلَ لَهُ احْمِلْ حُوتًا فِي مِكْتَلٍ فَإِذَا فَقَدْتَهُ فَهْوَ ثَمَّ، فَانْطَلَقَ وَانْطَلَقَ بِفَتَاهُ يُوشَعَ بْنِ نُونٍ، وَحَمَلاَ حُوتًا فِي مِكْتَلٍ، حَتَّى كَانَا عِنْدَ الصَّخْرَةِ وَضَعَا رُءُوسَهُمَا وَنَامَا فَانْسَلَّ الْحُوتُ مِنَ الْمِكْتَلِ فَاتَّخَذَ سَبِيلَهُ فِي الْبَحْرِ سَرَبًا، وَكَانَ لِمُوسَى وَفَتَاهُ عَجَبًا، فَانْطَلَقَا بَقِيَّةَ لَيْلَتِهِمَا وَيَوْمِهِمَا فَلَمَّا أَصْبَحَ قَالَ مُوسَى لِفَتَاهُ آتِنَا غَدَاءَنَا، لَقَدْ لَقِينَا مِنْ سَفَرِنَا هَذَا نَصَبًا، وَلَمْ يَجِدْ مُوسَى مَسًّا مِنَ النَّصَبِ حَتَّى جَاوَزَ الْمَكَانَ الَّذِي أُمِرَ بِهِ. فَقَالَ لَهُ فَتَاهُ أَرَأَيْتَ إِذْ أَوَيْنَا إِلَى الصَّخْرَةِ فَإِنِّي نَسِيتُ الْحُوتَ، قَالَ مُوسَى ذَلِكَ مَا كُنَّا نَبْغِي، فَارْتَدَّا عَلَى آثَارِهِمَا قَصَصًا، فَلَمَّا انْتَهَيَا إِلَى الصَّخْرَةِ إِذَا رَجُلٌ مُسَجًّى بِثَوْبٍ ـ أَوْ قَالَ تَسَجَّى بِثَوْبِهِ ـ فَسَلَّمَ مُوسَى. فَقَالَ الْخَضِرُ وَأَنَّى بِأَرْضِكَ السَّلاَمُ فَقَالَ أَنَا مُوسَى. فَقَالَ مُوسَى بَنِي إِسْرَائِيلَ قَالَ نَعَمْ. قَالَ هَلْ أَتَّبِعُكَ عَلَى أَنْ تُعَلِّمَنِي مِمَّا عُلِّمْتَ رَشَدًا قَالَ إِنَّكَ لَنْ تَسْتَطِيعَ مَعِيَ صَبْرًا، يَا مُوسَى إِنِّي عَلَى عِلْمٍ مِنْ عِلْمِ اللَّهِ عَلَّمَنِيهِ لاَ تَعْلَمُهُ أَنْتَ، وَأَنْتَ عَلَى عِلْمٍ عَلَّمَكَهُ لاَ أَعْلَمُهُ. قَالَ سَتَجِدُنِي إِنْ شَاءَ اللَّهُ صَابِرًا، وَلاَ أَعْصِي لَكَ أَمْرًا، فَانْطَلَقَا يَمْشِيَانِ عَلَى سَاحِلِ الْبَحْرِ لَيْسَ لَهُمَا سَفِينَةٌ، فَمَرَّتْ بِهِمَا سَفِينَةٌ، فَكَلَّمُوهُمْ أَنْ يَحْمِلُوهُمَا، فَعُرِفَ الْخَضِرُ، فَحَمَلُوهُمَا بِغَيْرِ نَوْلٍ، فَجَاءَ عُصْفُورٌ فَوَقَعَ عَلَى حَرْفِ السَّفِينَةِ، فَنَقَرَ نَقْرَةً أَوْ نَقْرَتَيْنِ فِي الْبَحْرِ. فَقَالَ الْخَضِرُ يَا مُوسَى، مَا نَقَصَ عِلْمِي وَعِلْمُكَ مِنْ عِلْمِ اللَّهِ إِلاَّ كَنَقْرَةِ هَذَا الْعُصْفُورِ فِي الْبَحْرِ. فَعَمَدَ الْخَضِرُ إِلَى لَوْحٍ مِنْ أَلْوَاحِ السَّفِينَةِ فَنَزَعَهُ. فَقَالَ مُوسَى قَوْمٌ حَمَلُونَا بِغَيْرِ نَوْلٍ، عَمَدْتَ إِلَى سَفِينَتِهِمْ فَخَرَقْتَهَا لِتُغْرِقَ أَهْلَهَا قَالَ أَلَمْ أَقُلْ إِنَّكَ لَنْ تَسْتَطِيعَ مَعِيَ صَبْرًا قَالَ لاَ تُؤَاخِذْنِي بِمَا نَسِيتُ. فَكَانَتِ الأُولَى مِنْ مُوسَى نِسْيَانًا. فَانْطَلَقَا فَإِذَا غُلاَمٌ يَلْعَبُ مَعَ الْغِلْمَانِ، فَأَخَذَ الْخَضِرُ بِرَأْسِهِ مِنْ أَعْلاَهُ فَاقْتَلَعَ رَأْسَهُ بِيَدِهِ. فَقَالَ مُوسَى أَقَتَلْتَ نَفْسًا زَكِيَّةً بِغَيْرِ نَفْسٍ قَالَ أَلَمْ أَقُلْ لَكَ إِنَّكَ لَنْ تَسْتَطِيعَ مَعِيَ صَبْرًا ـ قَالَ ابْنُ عُيَيْنَةَ وَهَذَا أَوْكَدُ ـ فَانْطَلَقَا حَتَّى إِذَا أَتَيَا أَهْلَ قَرْيَةٍ اسْتَطْعَمَا أَهْلَهَا، فَأَبَوْا أَنْ يُضَيِّفُوهُمَا، فَوَجَدَا فِيهَا جِدَارًا يُرِيدُ أَنْ يَنْقَضَّ فَأَقَامَهُ. قَالَ الْخَضِرُ بِيَدِهِ فَأَقَامَهُ. فَقَالَ لَهُ مُوسَى لَوْ شِئْتَ لاَتَّخَذْتَ عَلَيْهِ أَجْرًا. قَالَ هَذَا فِرَاقُ بَيْنِي وَبَيْنِكَ ". قَالَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم " يَرْحَمُ اللَّهُ مُوسَى، لَوَدِدْنَا لَوْ صَبَرَ حَتَّى يُقَصَّ عَلَيْنَا مِنْ أَمْرِهِمَا ".
Abdullah ibn Muhammad fortalte oss, og sa: Sufyan fortalte oss, og sa: Amr fortalte oss, og sa: Sa'id ibn Jubayr informerte meg, og sa: Jeg sa til Ibn Abbas:
«Nauf al-Bikali påstår at Musa ikke er Musas av Israels barn, men at han er en annen Musa.» Han svarte: «Guds fiende har løyet. Ubayy ibn Ka'b fortalte oss fra Profeten ﷺ at han sa: ‘Profeten Musa holdt en tale for Israels barn og ble spurt: Hvem av menneskene er den mest kunnskapsrike? Han svarte: Jeg er den mest kunnskapsrike. Da irettesatte Allah ham fordi han ikke henførte all kunnskap til Ham. Allah åpenbarte da til ham: En av Mine tjenere ved de to havenes møtested er mer kunnskapsrik enn deg. Han sa: Min Herre, hvordan kan jeg finne ham? Det ble sagt til ham: Ta med deg en fisk i en kurv, og når du mister den, så er han der. Så dro han av sted sammen med sin unge tjener Yusha ibn Nun, og de bar en fisk i en kurv. Da de kom til klippen, la de hodene sine ned og sovnet. Fisken smatt ut av kurven og tok seg vei ut i havet som gjennom en tunnel, noe som var et under for både Musa og hans tjener. De fortsatte reisen resten av natten og dagen etter. Da morgenen kom, sa Musa til sin tjener: Gi oss morgenmaten vår; vi har virkelig blitt trette på denne reisen. Men Musa kjente ingen tretthet før han hadde passert stedet han var blitt beordret til å dra til. Tjeneren sa da til ham: Husker du da vi søkte ly ved klippen? Der glemte jeg fisken. Musa sa: Det var nettopp dette vi lette etter! Så vendte de om og fulgte sporene sine tilbake. Da de nådde frem til klippen, fikk de se en mann dekket av et plagg – eller han hadde dekket seg selv med plagget sitt. Musa hilste på ham. Al-Khidr sa: Hvordan finnes det fredshilsener i ditt land? Han svarte: Jeg er Musa. Han spurte: Musa av Israels barn? Han svarte: Ja. Han sa: Kan jeg få følge deg slik at du kan lære meg av den rettledning du er blitt undervist? Han svarte: Du vil sannelig ikke kunne være tålmodig sammen med meg, o Musa! Jeg besitter en kunnskap fra Allah som Han har lært meg, og som du ikke kjenner, mens du besitter en kunnskap som Han har lært deg, og som jeg ikke kjenner. Musa sa: Du vil, om Allah vil, finne meg tålmodig, og jeg skal ikke være ulydig mot deg i noen sak. Så gikk de langs strandkanten uten å ha noe skip. Et skip seilte forbi dem, og de ba mannskapet om å ta dem ombord. De kjente igjen Al-Khidr og tok dem med uten betaling. Da kom en liten fugl og satte seg på skipets reling og dyppet nebbet én eller to ganger i sjøen. Al-Khidr sa: O Musa, min og din kunnskap har ikke minket Allahs kunnskap mer enn det denne fuglen har minket havet med nebbet sitt. Deretter gikk Al-Khidr bort til en av skipets planker og trakk den ut. Musa sa: Folk tok oss med uten betaling, og så går du hen og bryter opp skipet deres for å drukne mannskapet? Han svarte: Sa jeg ikke at du ikke ville kunne være tålmodig sammen med meg? Musa sa: Klandre meg ikke for det jeg glemte. Dette var den første unnskyldningen fra Musa, som skyldtes glemsel. De fortsatte videre og fikk se en gutt som lekte med andre gutter. Al-Khidr grep tak i toppen av hodet hans og rykket det av med hånden. Musa sa: Har du drept en uskyldig sjel uten at han har drept noen? Han svarte: Sa jeg ikke at du ikke ville kunne være tålmodig sammen med meg? – Ibn Uyayna bemerket at denne overleveringen er den mest bekreftede. De gikk videre til de kom til folket i en landsby og ba dem om mat, men de nektet å gi dem gjestfrihet. Der fant de en mur som holdt på å falle sammen, og han rettet den opp. Al-Khidr brukte hendene sine og satte muren i stand. Musa sa til ham: Om du hadde ønsket, kunne du jo tatt betaling for det. Han svarte: Dette er avskjeden mellom meg og deg.’ Profeten ﷺ sa: ‘Må Allah vise Musa barmhjertighet! Vi skulle ønske han hadde vært tålmodig, slik at mer av deres historie kunne ha blitt fortalt oss.’»
Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.
Musa lærer at kunnskapen er begrenset, og at tålmodighet gir rom for visdom.
En tjener som Allah hadde gitt særegen kunnskap; Musa ﷺ reiste sammen med ham for å lære av ham.
Stedet Allah utpekte for Musa ﷺ som reisemål, slik at han kunne møte Al-Khidr.
Å erkjenne at menneskelig kunnskap er begrenset, og at Allah er den endelige kilden til kunnskap.
Klassiske lærde utleder av dette at en lærd bør være ydmyk og tilskrive sin kunnskap til Allah. Møtet viser også at kunnskap omfatter ulike områder: Musa ﷺ hadde kunnskap som Al-Khidr ikke hadde, og omvendt. De lærde understreker at Musa ﷺ handlet ut fra det han kunne se, og etter reglene han kjente; fortellingen gir ingen rett til å gjøre andre urett med henvisning til skjult kunnskap. Det gjelder også at en elev viser tålmodighet og respekt, mens en lærer tydeliggjør grensene for undervisningen sin.
- Når du blir spurt om noe du ikke vet svaret på med sikkerhet, si: «Allah vet best», og undersøk saken grundig.
- Når du lærer av noen, lytt tålmodig og still spørsmål uten å trekke forhastede konklusjoner om det du ennå ikke forstår.
- Husk i møte med motgang at du ikke alltid kjenner all visdommen bak det som skjer, men hold fast ved rettferdighet og tydelige regler.
En hadith hver dag, på ditt språk
Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.