Sahih al-Bukhari, hadith 1286
Overlevert av Aisha. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.
Overlevert av Aisha
Sahih al-Bukhari regnes i sin helhet som pålitelig.
Overleveringen
حَدَّثَنَا عَبْدَانُ، حَدَّثَنَا عَبْدُ اللَّهِ، أَخْبَرَنَا ابْنُ جُرَيْجٍ، قَالَ أَخْبَرَنِي عَبْدُ اللَّهِ بْنُ عُبَيْدِ اللَّهِ بْنِ أَبِي مُلَيْكَةَ، قَالَ تُوُفِّيَتِ ابْنَةٌ لِعُثْمَانَ ـ رضى الله عنه ـ بِمَكَّةَ وَجِئْنَا لِنَشْهَدَهَا، وَحَضَرَهَا ابْنُ عُمَرَ وَابْنُ عَبَّاسٍ ـ رضى الله عنهم ـ وَإِنِّي لَجَالِسٌ بَيْنَهُمَا ـ أَوْ قَالَ جَلَسْتُ إِلَى أَحَدِهِمَا. ثُمَّ جَاءَ الآخَرُ، فَجَلَسَ إِلَى جَنْبِي فَقَالَ عَبْدُ اللَّهِ بْنُ عَمَرَ ـ رضى الله عنهما ـ لِعَمْرِو بْنِ عُثْمَانَ أَلاَ تَنْهَى عَنِ الْبُكَاءِ، فَإِنَّ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم قَالَ " إِنَّ الْمَيِّتَ لَيُعَذَّبُ بِبُكَاءِ أَهْلِهِ عَلَيْهِ ". فَقَالَ ابْنُ عَبَّاسٍ ـ رضى الله عنهما ـ قَدْ كَانَ عُمَرُ ـ رضى الله عنه ـ يَقُولُ بَعْضَ ذَلِكَ، ثُمَّ حَدَّثَ قَالَ صَدَرْتُ مَعَ عُمَرَ ـ رضى الله عنه ـ مِنْ مَكَّةَ حَتَّى إِذَا كُنَّا بِالْبَيْدَاءِ، إِذَا هُوَ بِرَكْبٍ تَحْتَ ظِلِّ سَمُرَةٍ فَقَالَ اذْهَبْ، فَانْظُرْ مَنْ هَؤُلاَءِ الرَّكْبُ قَالَ فَنَظَرْتُ فَإِذَا صُهَيْبٌ، فَأَخْبَرْتُهُ فَقَالَ ادْعُهُ لِي. فَرَجَعْتُ إِلَى صُهَيْبٍ فَقُلْتُ ارْتَحِلْ فَالْحَقْ أَمِيرَ الْمُؤْمِنِينَ. فَلَمَّا أُصِيبَ عُمَرُ دَخَلَ صُهَيْبٌ يَبْكِي يَقُولُ وَاأَخَاهُ، وَاصَاحِبَاهُ. فَقَالَ عُمَرُ ـ رضى الله عنه ـ يَا صُهَيْبُ أَتَبْكِي عَلَىَّ وَقَدْ قَالَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم " إِنَّ الْمَيِّتَ يُعَذَّبُ بِبَعْضِ بُكَاءِ أَهْلِهِ عَلَيْهِ ". قَالَ ابْنُ عَبَّاسٍ ـ رضى الله عنهما فَلَمَّا مَاتَ عُمَرُ ـ رضى الله عنه ـ ذَكَرْتُ ذَلِكَ لِعَائِشَةَ ـ رضى الله عنها ـ فَقَالَتْ رَحِمَ اللَّهُ عُمَرَ، وَاللَّهِ مَا حَدَّثَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم إِنَّ اللَّهَ لَيُعَذِّبُ الْمُؤْمِنَ بِبُكَاءِ أَهْلِهِ عَلَيْهِ. وَلَكِنَّ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم قَالَ " إِنَّ اللَّهَ لَيَزِيدُ الْكَافِرَ عَذَابًا بِبُكَاءِ أَهْلِهِ عَلَيْهِ ". وَقَالَتْ حَسْبُكُمُ الْقُرْآنُ {وَلاَ تَزِرُ وَازِرَةٌ وِزْرَ أُخْرَى}. قَالَ ابْنُ عَبَّاسٍ ـ رضى الله عنهما ـ عِنْدَ ذَلِكَ وَاللَّهُ هُوَ أَضْحَكَ وَأَبْكَى. قَالَ ابْنُ أَبِي مُلَيْكَةَ وَاللَّهِ مَا قَالَ ابْنُ عُمَرَ ـ رضى الله عنهما ـ شَيْئًا.
Abdullah bin Ubaidullah bin Abi Mulaika fortalte: En av Uthmans døtre døde i Mekka, og vi dro for å delta i begravelsen hennes. Ibn Umar og Ibn Abbas var også til stede, og jeg satt mellom dem (eller han sa: Jeg satt ved siden av en av dem, og så kom den andre og satte seg ved siden av meg). Abdullah bin Umar sa til Amr bin Uthman:
«Vil du ikke forby gråting, for Allahs sendebud ﷺ har sagt: 'Den døde plages av sine slektningers gråt over ham'?» Ibn Abbas sa: «Umar pleide å si noe lignende.» Deretter fortalte han videre: «Jeg reiste sammen med Umar fra Mekka til vi nådde Al-Baida, hvor han fikk øye på noen reisende som hvilte i skyggen av et samura-tre. Han sa til meg: 'Gå og se hvem disse reisende er.' Jeg gikk dit og så at Suhaib var blant dem, noe jeg meldte tilbake til Umar. Han sa da: 'Kall på ham.' Jeg vendte tilbake til Suhaib og sa: 'Reis deg og følg etter de troendes leder.' Senere, da Umar hadde blitt knivstukket, kom Suhaib gråtende inn og ropte: 'Å min bror! Å min venn!' Da sa Umar til ham: 'O Suhaib! Gråter du over meg, selv om Profeten ﷺ har sagt: Den døde straffes for noe av sine slektningers gråt over ham?'» Ibn Abbas la til: «Da Umar døde, nevnte jeg dette for Aisha, og hun sa: 'Må Allah være barmhjertig mot Umar. Ved Allah, Allahs sendebud ﷺ sa aldri at en troende straffes for sine slektningers gråt. Men han sa: Allah øker den vantroes straff på grunn av hans slektningers gråt over ham.' Hun la videre til: 'Koranen er tilstrekkelig bevis for dere, der Allah sier: Ingen sjel bærer en annens byrde.'» Ibn Abbas sa deretter: «Det er bare Allah som får en til å le eller gråte.» Ibn Abi Mulaika sa: «Ved Allah, Ibn Umar sa ingenting etter dette.»
Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.
Tårer i sorg er tillatt; teksten skiller mellom den troendes og den vantros skjebne.
Overleveringen omtaler dødsfallet til en datter av Uthman i Mekka og beskriver samtalen under begravelsen hennes. Den forteller også at Ibn Abbas beretter om hvordan Umar irettesatte Suhaib da han sørget over ham.
Et sted der Umar og Ibn Abbas møtte reisende på ferden sin.
Et tre som de reisende hvilte under.
Et koranisk prinsipp: Hvert menneske er ansvarlig for sine egne handlinger.
Lærde bruker Aishas forklaring når de tolker overleveringen: Vanlig sorg og tårer gjør ikke en troende skyldig i andres handlinger. Forbudte sørgeritualer, som klaging og protest mot Allahs bestemmelse, er noe annet og fordømmes av lærde. Lovskolene skiller også mellom stille tårer og sorg på den ene siden og slike forbudte klageritualer på den andre; den nøyaktige juridiske vurderingen varierer.
- Trøst den som sørger, og ikke fordøm vanlige tårer.
- Unngå klaging eller uttalelser som avviser Allahs bestemmelse.
- Les overleveringer nøye, og se forklaringene fra kunnskapsrike følgesvenner i sammenheng.
Denne overleveringen omhandler også uttalelsene om de etterlattes gråt og bidrar til å belyse spørsmålet i sammenheng.
Sahih al-Bukhari · #1285 (Sahih)Den presiserer at sorg og tårer er naturlig ved tap, og gir kontekst for skillet mellom naturlig sorg og forbudt klageatferd.
Sahih al-Bukhari · #1287 (Sahih)Denne overleveringen viderefører drøftingen av sorg og tolkningen av uttalelsene om gråt.
En hadith hver dag, på ditt språk
Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.