Sahih al-Bukhari, hadith 1287
Overlevert av Aisha. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.
Overlevert av Aisha
Sahih al-Bukhari regnes i sin helhet som pålitelig.
Overleveringen
حَدَّثَنَا عَبْدَانُ، حَدَّثَنَا عَبْدُ اللَّهِ، أَخْبَرَنَا ابْنُ جُرَيْجٍ، قَالَ أَخْبَرَنِي عَبْدُ اللَّهِ بْنُ عُبَيْدِ اللَّهِ بْنِ أَبِي مُلَيْكَةَ، قَالَ تُوُفِّيَتِ ابْنَةٌ لِعُثْمَانَ ـ رضى الله عنه ـ بِمَكَّةَ وَجِئْنَا لِنَشْهَدَهَا، وَحَضَرَهَا ابْنُ عُمَرَ وَابْنُ عَبَّاسٍ ـ رضى الله عنهم ـ وَإِنِّي لَجَالِسٌ بَيْنَهُمَا ـ أَوْ قَالَ جَلَسْتُ إِلَى أَحَدِهِمَا. ثُمَّ جَاءَ الآخَرُ، فَجَلَسَ إِلَى جَنْبِي فَقَالَ عَبْدُ اللَّهِ بْنُ عَمَرَ ـ رضى الله عنهما ـ لِعَمْرِو بْنِ عُثْمَانَ أَلاَ تَنْهَى عَنِ الْبُكَاءِ، فَإِنَّ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم قَالَ " إِنَّ الْمَيِّتَ لَيُعَذَّبُ بِبُكَاءِ أَهْلِهِ عَلَيْهِ ". فَقَالَ ابْنُ عَبَّاسٍ ـ رضى الله عنهما ـ قَدْ كَانَ عُمَرُ ـ رضى الله عنه ـ يَقُولُ بَعْضَ ذَلِكَ، ثُمَّ حَدَّثَ قَالَ صَدَرْتُ مَعَ عُمَرَ ـ رضى الله عنه ـ مِنْ مَكَّةَ حَتَّى إِذَا كُنَّا بِالْبَيْدَاءِ، إِذَا هُوَ بِرَكْبٍ تَحْتَ ظِلِّ سَمُرَةٍ فَقَالَ اذْهَبْ، فَانْظُرْ مَنْ هَؤُلاَءِ الرَّكْبُ قَالَ فَنَظَرْتُ فَإِذَا صُهَيْبٌ، فَأَخْبَرْتُهُ فَقَالَ ادْعُهُ لِي. فَرَجَعْتُ إِلَى صُهَيْبٍ فَقُلْتُ ارْتَحِلْ فَالْحَقْ أَمِيرَ الْمُؤْمِنِينَ. فَلَمَّا أُصِيبَ عُمَرُ دَخَلَ صُهَيْبٌ يَبْكِي يَقُولُ وَاأَخَاهُ، وَاصَاحِبَاهُ. فَقَالَ عُمَرُ ـ رضى الله عنه ـ يَا صُهَيْبُ أَتَبْكِي عَلَىَّ وَقَدْ قَالَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم " إِنَّ الْمَيِّتَ يُعَذَّبُ بِبَعْضِ بُكَاءِ أَهْلِهِ عَلَيْهِ ". قَالَ ابْنُ عَبَّاسٍ ـ رضى الله عنهما فَلَمَّا مَاتَ عُمَرُ ـ رضى الله عنه ـ ذَكَرْتُ ذَلِكَ لِعَائِشَةَ ـ رضى الله عنها ـ فَقَالَتْ رَحِمَ اللَّهُ عُمَرَ، وَاللَّهِ مَا حَدَّثَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم إِنَّ اللَّهَ لَيُعَذِّبُ الْمُؤْمِنَ بِبُكَاءِ أَهْلِهِ عَلَيْهِ. وَلَكِنَّ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم قَالَ " إِنَّ اللَّهَ لَيَزِيدُ الْكَافِرَ عَذَابًا بِبُكَاءِ أَهْلِهِ عَلَيْهِ ". وَقَالَتْ حَسْبُكُمُ الْقُرْآنُ {وَلاَ تَزِرُ وَازِرَةٌ وِزْرَ أُخْرَى}. قَالَ ابْنُ عَبَّاسٍ ـ رضى الله عنهما ـ عِنْدَ ذَلِكَ وَاللَّهُ هُوَ أَضْحَكَ وَأَبْكَى. قَالَ ابْنُ أَبِي مُلَيْكَةَ وَاللَّهِ مَا قَالَ ابْنُ عُمَرَ ـ رضى الله عنهما ـ شَيْئًا.
Abdullah bin Ubaidullah bin Abi Mulaika fortalte: En av Uthmans døtre døde i Mekka, og vi dro for å delta i begravelsen hennes. Ibn Umar og Ibn Abbas var også til stede. Jeg satt mellom dem (eller han sa: jeg satt ved siden av en av dem, og så kom den andre og satte seg ved siden av meg). Abdullah bin Umar sa til Amr bin Uthman:
«Vil du ikke forby gråt, for Allahs sendebud ﷺ har sagt: 'Den døde plages av sine slektningers gråt over ham'?» Ibn Abbas sa: «Umar pleide å si noe lignende.» Deretter fortsatte han med å fortelle: «Jeg reiste sammen med Umar fra Mekka helt til vi nådde Al-Baida. Der fikk han øye på noen reisende som hvilte i skyggen av et samura-tre. Han sa til meg: 'Gå og se hvem disse reisende er.' Jeg gikk bort og så at en av dem var Suhaib. Jeg fortalte dette til Umar, som da ba meg kalle på ham. Jeg vendte tilbake til Suhaib og sa: 'Dra avgårde og følg de troendes leder.' Senere, da Umar hadde blitt knivstukket, kom Suhaib inn gråtende og ropte: 'Å min bror! Å min venn!' Da sa Umar til ham: 'O Suhaib! Gråter du over meg, selv om Profeten ﷺ har sagt: Den døde straffes for noe av sine slektningers gråt over ham?'» Ibn Abbas la til: «Da Umar var død, nevnte jeg dette for Aisha, og hun sa: 'Må Allah vise barmhjertighet mot Umar. Ved Allah, Allahs sendebud ﷺ sa aldri at en troende straffes for sine slektningers gråt. Men han sa: Allah øker den vantroes straff på grunn av hans slektningers gråt over ham.' Hun la videre til: 'Koranen er nok for dere som bevis, der Allah sier: Ingen sjel bærer en annens byrde.'» Ibn Abbas sa deretter: «Det er bare Allah som får en til å le eller gråte.» Ibn Abi Mulaika sa: «Ved Allah, Ibn Umar sa ingenting etter dette.»
Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.
Overleveringen handler om gråt over en avdød og hvordan dette skal forstås.
Overleveringen omtaler begravelsen i Mekka av en datter av Uthman og beskriver forskjellen mellom Ibn Umars og Aishas forklaringer på gråt over en avdød.
Et sted langs veien mellom Mekka og Medina.
Et tre som de reisende i fortellingen hvilte under.
Et koranisk prinsipp: hvert menneske er ansvarlig for sine egne handlinger.
Lærde drøfter denne overleveringen sammen med Aishas korrigering og koranversene om personlig ansvar. De skiller mellom naturlige tårer og sorg på den ene siden og forbudt sørgeadferd, som høylytt klage og klagesanger, på den andre. Den avdøde holdes ikke ansvarlig for en synd som en annen begår; advarselen er forklart med henvisning til den vantro eller til sorgeskikker som den avdøde selv påla eller oppmuntret til mens han levde. De sunnittiske rettsskolene tillater naturlige tårer og forbyr høylytt klage.
- Trøst de etterlatte med medfølelse og la naturlige tårer komme, men unngå høylytt klage og klagesanger.
- Sammenlign overleveringer og rådfør deg med kyndige forklaringer når tekster ved første øyekast ser ut til å sprike.
- Ikke legg en annens synd på noen; hvert menneske er ansvarlig for sine egne handlinger.
Dette avsnittet fra den samme fortellingen omtaler også Umars ord, Suhaibs gråt og Aishas korrigering.
Sahih al-Bukhari · #1288 (Sahih)Denne påfølgende overleveringen handler også om gråt over en avdød og bidrar til å forstå sammenhengen i diskusjonen.
Sahih al-Bukhari · #1289 (Sahih)Også denne overleveringen gjengir Aishas forklaring om gråt over de døde.
En hadith hver dag, på ditt språk
Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.