Sahih al-Bukhari, hadith 1288
Overlevert av Aisha bint Abi Bakr. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.
Overlevert av Aisha bint Abi Bakr
Sahih al-Bukhari regnes i sin helhet som pålitelig.
Overleveringen
حَدَّثَنَا عَبْدَانُ، حَدَّثَنَا عَبْدُ اللَّهِ، أَخْبَرَنَا ابْنُ جُرَيْجٍ، قَالَ أَخْبَرَنِي عَبْدُ اللَّهِ بْنُ عُبَيْدِ اللَّهِ بْنِ أَبِي مُلَيْكَةَ، قَالَ تُوُفِّيَتِ ابْنَةٌ لِعُثْمَانَ ـ رضى الله عنه ـ بِمَكَّةَ وَجِئْنَا لِنَشْهَدَهَا، وَحَضَرَهَا ابْنُ عُمَرَ وَابْنُ عَبَّاسٍ ـ رضى الله عنهم ـ وَإِنِّي لَجَالِسٌ بَيْنَهُمَا ـ أَوْ قَالَ جَلَسْتُ إِلَى أَحَدِهِمَا. ثُمَّ جَاءَ الآخَرُ، فَجَلَسَ إِلَى جَنْبِي فَقَالَ عَبْدُ اللَّهِ بْنُ عَمَرَ ـ رضى الله عنهما ـ لِعَمْرِو بْنِ عُثْمَانَ أَلاَ تَنْهَى عَنِ الْبُكَاءِ، فَإِنَّ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم قَالَ " إِنَّ الْمَيِّتَ لَيُعَذَّبُ بِبُكَاءِ أَهْلِهِ عَلَيْهِ ". فَقَالَ ابْنُ عَبَّاسٍ ـ رضى الله عنهما ـ قَدْ كَانَ عُمَرُ ـ رضى الله عنه ـ يَقُولُ بَعْضَ ذَلِكَ، ثُمَّ حَدَّثَ قَالَ صَدَرْتُ مَعَ عُمَرَ ـ رضى الله عنه ـ مِنْ مَكَّةَ حَتَّى إِذَا كُنَّا بِالْبَيْدَاءِ، إِذَا هُوَ بِرَكْبٍ تَحْتَ ظِلِّ سَمُرَةٍ فَقَالَ اذْهَبْ، فَانْظُرْ مَنْ هَؤُلاَءِ الرَّكْبُ قَالَ فَنَظَرْتُ فَإِذَا صُهَيْبٌ، فَأَخْبَرْتُهُ فَقَالَ ادْعُهُ لِي. فَرَجَعْتُ إِلَى صُهَيْبٍ فَقُلْتُ ارْتَحِلْ فَالْحَقْ أَمِيرَ الْمُؤْمِنِينَ. فَلَمَّا أُصِيبَ عُمَرُ دَخَلَ صُهَيْبٌ يَبْكِي يَقُولُ وَاأَخَاهُ، وَاصَاحِبَاهُ. فَقَالَ عُمَرُ ـ رضى الله عنه ـ يَا صُهَيْبُ أَتَبْكِي عَلَىَّ وَقَدْ قَالَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم " إِنَّ الْمَيِّتَ يُعَذَّبُ بِبَعْضِ بُكَاءِ أَهْلِهِ عَلَيْهِ ". قَالَ ابْنُ عَبَّاسٍ ـ رضى الله عنهما فَلَمَّا مَاتَ عُمَرُ ـ رضى الله عنه ـ ذَكَرْتُ ذَلِكَ لِعَائِشَةَ ـ رضى الله عنها ـ فَقَالَتْ رَحِمَ اللَّهُ عُمَرَ، وَاللَّهِ مَا حَدَّثَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم إِنَّ اللَّهَ لَيُعَذِّبُ الْمُؤْمِنَ بِبُكَاءِ أَهْلِهِ عَلَيْهِ. وَلَكِنَّ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم قَالَ " إِنَّ اللَّهَ لَيَزِيدُ الْكَافِرَ عَذَابًا بِبُكَاءِ أَهْلِهِ عَلَيْهِ ". وَقَالَتْ حَسْبُكُمُ الْقُرْآنُ {وَلاَ تَزِرُ وَازِرَةٌ وِزْرَ أُخْرَى}. قَالَ ابْنُ عَبَّاسٍ ـ رضى الله عنهما ـ عِنْدَ ذَلِكَ وَاللَّهُ هُوَ أَضْحَكَ وَأَبْكَى. قَالَ ابْنُ أَبِي مُلَيْكَةَ وَاللَّهِ مَا قَالَ ابْنُ عُمَرَ ـ رضى الله عنهما ـ شَيْئًا.
Abdullah bin Ubaidullah bin Abi Mulaika fortalte: En av Uthmans døtre døde i Mekka, og vi dro for å delta i begravelsen hennes. Ibn Umar og Ibn Abbas var også til stede, og jeg satt mellom dem (eller han sa: Jeg satt ved siden av en av dem, og så kom den andre og satte seg ved siden av meg). Abdullah bin Umar sa til Amr bin Uthman:
«Vil du ikke forby gråting? For Allahs sendebud ﷺ har sagt: 'Den døde plages av sine pårørendes gråt over ham.'» Da sa Ibn Abbas: «Umar pleide å si noe lignende.» Deretter fortsatte han å fortelle: «Jeg reiste sammen med Umar fra Mekka til vi nådde Al-Baida. Der fikk han øye på noen reisende som hvilte i skyggen av et samura-tre. Han sa til meg: 'Gå og se hvem disse reisende er.' Jeg gikk dit og så at en av dem var Suhaib. Jeg vendte tilbake og fortalte dette til Umar, som da ba meg kalle på ham. Jeg gikk tilbake til Suhaib og sa: 'Dra og følg de troendes leder.' Senere, da Umar hadde blitt knivstukket, kom Suhaib inn gråtende og ropte: 'Å min bror! Å min venn!' Da sa Umar til ham: 'O Suhaib! Gråter du over meg, selv om Profeten ﷺ har sagt: Den døde straffes for noe av sine pårørendes gråt over ham?'» Ibn Abbas la til: «Da Umar var død, nevnte jeg dette for Aisha, og hun sa: 'Må Allah vise Umar barmhjertighet. Ved Allah, Allahs sendebud ﷺ sa aldri at en troende straffes for sine pårørendes gråt. Men Allahs sendebud ﷺ sa: Allah øker den vantros straff på grunn av hans pårørendes gråt over ham.' Hun la videre til: 'Koranen er nok for dere som bevis, der Allah sier: {Ingen bærende sjel skal bære en annens byrde} (35:18).'» Ibn Abbas sa deretter: «Det er bare Allah som får en til å le eller gråte.» Ibn Abi Mulaika sa: «Ved Allah, Ibn Umar sa ingenting etter dette.»
Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.
Den avdøde bærer ikke skyld for de etterlattes tillatte sorg.
Overleveringen forteller at en datter av Uthman døde i Mekka. Under begravelsen hennes snakket Ibn Umar om de etterlattes gråt; Ibn Abbas formidlet deretter Aishas tydeliggjøring.
Et sted på ruten mellom Mekka og Medina.
En tresort som de reisende i fortellingen hvilte under.
Et koranisk prinsipp: Hvert menneske er ansvarlig for sine egne handlinger.
Klassiske lærde forklarer denne overleveringen sammen med de andre tekstene om sorg. Vanlig gråt og det å vise sorg er tillatt; forbudte sørgeuttrykk, som høylytt klagesang og ord som uttrykker motstand mot Allahs bestemmelse, er noe annet. Aishas forklaring tydeliggjør at en troende ikke straffes for familiens sorg. Lærde har drøftet de ulike ordlydene og sammenhengene i overleveringene, og de fire sunnittiske rettsskolene skiller også mellom naturlig gråt og forbudt klagesang.
- Støtt den som sørger ved å være til stede og bruke rolige ord, uten å fordømme naturlig gråt.
- Unngå klagesang og uttalelser som avviser Allahs bestemmelse.
- Vurder tekster om sorg sammen med det koraniske prinsippet om at ingen bærer en annens synd.
Denne beslektede overleveringen tar også opp uttalelsen om de etterlattes gråt og bidrar til å belyse sammenhengen for samtalen.
Sahih al-Bukhari · #1289 (Sahih)Denne overleveringen henger sammen med Aishas forklaring av ordene om gråt og straff.
Sahih al-Bukhari · #1290 (Sahih)Denne hadithen understreker at sorg og tårer ved et dødsfall ikke i seg selv er forbudt.
En hadith hver dag, på ditt språk
Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.