Innledning · Sahih al-Bukhari

Sahih al-Bukhari, hadith 2940

Overlevert av Abdullah ibn Abbas. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.

Sahih (pålitelig)Bok: Innledning
صحيح البخاري
Hvem fortalte den?

Fra al‑Bukhari tilbake til Profeten ﷺ

Sahih (pålitelig)
  1. 1Ibrahim ibn Hamzafortalte den til al‑Bukhariإِبْرَاهِيمُ بْنُ حَمْزَةَ
  2. 2Ibrahim ibn Sa'dإِبْرَاهِيمُ بْنُ سَعْدٍ
  3. 3Salih ibn Kaysanصَالِحِ بْنِ كَيْسَانَ
  4. 4Ibn Shihabابْنِ شِهَابٍ
  5. 5Ubaydullah ibn Abdullah ibn Utbaعُبَيْدِ اللَّهِ بْنِ عَبْدِ اللَّهِ بْنِ عُتْبَةَ
  6. 6Abdullah ibn Abbasعَبْدِ اللَّهِ بْنِ عَبَّاسٍ
  7. 7Allahs sendebud ﷺرَسُولُ اللَّهِ ﷺ

Rekkefølgen følger den arabiske teksten i denne overleveringen. Navnene er transkribert fra arabisk til latinsk skrift. Sahih al-Bukhari regnes i sin helhet som pålitelig.

Overleveringen

Arabisk tekst

حَدَّثَنَا إِبْرَاهِيمُ بْنُ حَمْزَةَ، حَدَّثَنَا إِبْرَاهِيمُ بْنُ سَعْدٍ، عَنْ صَالِحِ بْنِ كَيْسَانَ، عَنِ ابْنِ شِهَابٍ، عَنْ عُبَيْدِ اللَّهِ بْنِ عَبْدِ اللَّهِ بْنِ عُتْبَةَ، عَنْ عَبْدِ اللَّهِ بْنِ عَبَّاسٍ ـ رضى الله عنهما ـ أَنَّهُ أَخْبَرَهُ أَنَّ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم كَتَبَ إِلَى قَيْصَرَ يَدْعُوهُ إِلَى الإِسْلاَمِ، وَبَعَثَ بِكِتَابِهِ إِلَيْهِ مَعَ دِحْيَةَ الْكَلْبِيِّ، وَأَمَرَهُ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم أَنْ يَدْفَعَهُ إِلَى عَظِيمِ بُصْرَى لِيَدْفَعَهُ إِلَى قَيْصَرَ، وَكَانَ قَيْصَرُ لَمَّا كَشَفَ اللَّهُ عَنْهُ جُنُودَ فَارِسَ مَشَى مِنْ حِمْصَ إِلَى إِيلِيَاءَ، شُكْرًا لِمَا أَبْلاَهُ اللَّهُ، فَلَمَّا جَاءَ قَيْصَرَ كِتَابُ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم قَالَ حِينَ قَرَأَهُ الْتَمِسُوا لِي هَا هُنَا أَحَدًا مِنْ قَوْمِهِ لأَسْأَلَهُمْ عَنْ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم‏.‏ قَالَ ابْنُ عَبَّاسٍ فَأَخْبَرَنِي أَبُو سُفْيَانَ، أَنَّهُ كَانَ بِالشَّأْمِ فِي رِجَالٍ مِنْ قُرَيْشٍ، قَدِمُوا تِجَارًا فِي الْمُدَّةِ الَّتِي كَانَتْ بَيْنَ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَبَيْنَ كُفَّارِ قُرَيْشٍ، قَالَ أَبُو سُفْيَانَ فَوَجَدَنَا رَسُولُ قَيْصَرَ بِبَعْضِ الشَّأْمِ فَانْطَلَقَ بِي وَبِأَصْحَابِي حَتَّى قَدِمْنَا إِيلِيَاءَ، فَأُدْخِلْنَا عَلَيْهِ، فَإِذَا هُوَ جَالِسٌ فِي مَجْلِسِ مُلْكِهِ وَعَلَيْهِ التَّاجُ، وَإِذَا حَوْلَهُ عُظَمَاءُ الرُّومِ فَقَالَ لِتُرْجُمَانِهِ سَلْهُمْ أَيُّهُمْ أَقْرَبُ نَسَبًا إِلَى هَذَا الرَّجُلِ الَّذِي يَزْعُمُ أَنَّهُ نَبِيٌّ قَالَ أَبُو سُفْيَانَ فَقُلْتُ أَنَا أَقْرَبُهُمْ نَسَبًا‏.‏ قَالَ مَا قَرَابَةُ مَا بَيْنَكَ وَبَيْنَهُ فَقُلْتُ هُوَ ابْنُ عَمِّي، وَلَيْسَ فِي الرَّكْبِ يَوْمَئِذٍ أَحَدٌ مِنْ بَنِي عَبْدِ مَنَافٍ غَيْرِي‏.‏ فَقَالَ قَيْصَرُ أَدْنُوهُ‏.‏ وَأَمَرَ بِأَصْحَابِي فَجُعِلُوا خَلْفَ ظَهْرِي عِنْدَ كَتِفِي، ثُمَّ قَالَ لِتُرْجُمَانِهِ قُلْ لأَصْحَابِهِ إِنِّي سَائِلٌ هَذَا الرَّجُلَ عَنِ الَّذِي يَزْعُمُ أَنَّهُ نَبِيٌّ، فَإِنْ كَذَبَ فَكَذِّبُوهُ‏.‏ قَالَ أَبُو سُفْيَانَ وَاللَّهِ لَوْلاَ الْحَيَاءُ يَوْمَئِذٍ مِنْ أَنْ يَأْثُرَ أَصْحَابِي عَنِّي الْكَذِبَ لَكَذَبْتُهُ حِينَ سَأَلَنِي عَنْهُ، وَلَكِنِّي اسْتَحْيَيْتُ أَنْ يَأْثُرُوا الْكَذِبَ عَنِّي فَصَدَقْتُهُ، ثُمَّ قَالَ لِتُرْجُمَانِهِ قُلْ لَهُ كَيْفَ نَسَبُ هَذَا الرَّجُلِ فِيكُمْ قُلْتُ هُوَ فِينَا ذُو نَسَبٍ‏.‏ قَالَ فَهَلْ قَالَ هَذَا الْقَوْلَ أَحَدٌ مِنْكُمْ قَبْلَهُ قُلْتُ لاَ‏.‏ فَقَالَ كُنْتُمْ تَتَّهِمُونَهُ عَلَى الْكَذِبِ قَبْلَ أَنْ يَقُولَ مَا قَالَ قُلْتُ لاَ‏.‏ قَالَ فَهَلْ كَانَ مِنْ آبَائِهِ مِنْ مَلِكٍ قُلْتُ لاَ‏.‏ قَالَ فَأَشْرَافُ النَّاسِ يَتَّبِعُونَهُ أَمْ ضُعَفَاؤُهُمْ قُلْتُ بَلْ ضُعَفَاؤُهُمْ‏.‏ قَالَ فَيَزِيدُونَ أَوْ يَنْقُصُونَ قُلْتُ بَلْ يَزِيدُونَ‏.‏ قَالَ فَهَلْ يَرْتَدُّ أَحَدٌ سَخْطَةً لِدِينِهِ بَعْدَ أَنْ يَدْخُلَ فِيهِ قُلْتُ لاَ‏.‏ قَالَ فَهَلْ يَغْدِرُ قُلْتُ لاَ، وَنَحْنُ الآنَ مِنْهُ فِي مُدَّةٍ، نَحْنُ نَخَافُ أَنْ يَغْدِرَ‏.‏ قَالَ أَبُو سُفْيَانَ وَلَمْ يُمْكِنِّي كَلِمَةٌ أُدْخِلُ فِيهَا شَيْئًا أَنْتَقِصُهُ بِهِ لاَ أَخَافُ أَنْ تُؤْثَرَ عَنِّي غَيْرُهَا‏.‏ قَالَ فَهَلْ قَاتَلْتُمُوهُ أَوْ قَاتَلَكُمْ قُلْتُ نَعَمْ‏.‏ قَالَ فَكَيْفَ كَانَتْ حَرْبُهُ وَحَرْبُكُمْ قُلْتُ كَانَتْ دُوَلاً وَسِجَالاً، يُدَالُ عَلَيْنَا الْمَرَّةَ وَنُدَالُ عَلَيْهِ الأُخْرَى‏.‏ قَالَ فَمَاذَا يَأْمُرُكُمْ قَالَ يَأْمُرُنَا أَنْ نَعْبُدَ اللَّهَ وَحْدَهُ لاَ نُشْرِكُ بِهِ شَيْئًا، وَيَنْهَانَا عَمَّا كَانَ يَعْبُدُ آبَاؤُنَا، وَيَأْمُرُنَا بِالصَّلاَةِ وَالصَّدَقَةِ وَالْعَفَافِ وَالْوَفَاءِ بِالْعَهْدِ وَأَدَاءِ الأَمَانَةِ‏.‏ فَقَالَ لِتُرْجُمَانِهِ حِينَ قُلْتُ ذَلِكَ لَهُ قُلْ لَهُ إِنِّي سَأَلْتُكَ عَنْ نَسَبِهِ فِيكُمْ، فَزَعَمْتَ أَنَّهُ ذُو نَسَبٍ، وَكَذَلِكَ الرُّسُلُ تُبْعَثُ فِي نَسَبِ قَوْمِهَا، وَسَأَلْتُكَ هَلْ قَالَ أَحَدٌ مِنْكُمْ هَذَا الْقَوْلَ قَبْلَهُ فَزَعَمْتَ أَنْ لاَ، فَقُلْتُ لَوْ كَانَ أَحَدٌ مِنْكُمْ قَالَ هَذَا الْقَوْلَ قَبْلَهُ قُلْتُ رَجُلٌ يَأْتَمُّ بِقَوْلٍ قَدْ قِيلَ قَبْلَهُ‏.‏ وَسَأَلْتُكَ هَلْ كُنْتُمْ تَتَّهِمُونَهُ بِالْكَذِبِ قَبْلَ أَنْ يَقُولَ مَا قَالَ فَزَعَمْتَ أَنْ لاَ، فَعَرَفْتُ أَنَّهُ لَمْ يَكُنْ لِيَدَعَ الْكَذِبَ عَلَى النَّاسِ وَيَكْذِبَ عَلَى اللَّهِ، وَسَأَلْتُكَ هَلْ كَانَ مِنْ آبَائِهِ مِنْ مَلِكٍ فَزَعَمْتَ أَنْ لاَ، فَقُلْتُ لَوْ كَانَ مِنْ آبَائِهِ مَلِكٌ قُلْتُ يَطْلُبُ مُلْكَ آبَائِهِ‏.‏ وَسَأَلْتُكَ أَشْرَافُ النَّاسِ يَتَّبِعُونَهُ أَمْ ضُعَفَاؤُهُمْ فَزَعَمْتَ أَنَّ ضُعَفَاءَهُمُ اتَّبَعُوهُ، وَهُمْ أَتْبَاعُ الرُّسُلِ، وَسَأَلْتُكَ هَلْ يَزِيدُونَ أَوْ يَنْقُصُونَ فَزَعَمْتَ أَنَّهُمْ يَزِيدُونَ، وَكَذَلِكَ الإِيمَانُ حَتَّى يَتِمَّ، وَسَأَلْتُكَ هَلْ يَرْتَدُّ أَحَدٌ سَخْطَةً لِدِينِهِ بَعْدَ أَنْ يَدْخُلَ فِيهِ فَزَعَمْتَ أَنْ لاَ، فَكَذَلِكَ الإِيمَانُ حِينَ تَخْلِطُ بَشَاشَتُهُ الْقُلُوبَ لاَ يَسْخَطُهُ أَحَدٌ، وَسَأَلْتُكَ هَلْ يَغْدِرُ فَزَعَمْتَ أَنْ لاَ، وَكَذَلِكَ الرُّسُلُ لاَ يَغْدِرُونَ‏.‏ وَسَأَلْتُكَ هَلْ قَاتَلْتُمُوهُ وَقَاتَلَكُمْ فَزَعَمْتَ أَنْ قَدْ فَعَلَ، وَأَنَّ حَرْبَكُمْ وَحَرْبَهُ تَكُونُ دُوَلاً، وَيُدَالُ عَلَيْكُمُ الْمَرَّةَ وَتُدَالُونَ عَلَيْهِ الأُخْرَى، وَكَذَلِكَ الرُّسُلُ تُبْتَلَى، وَتَكُونُ لَهَا الْعَاقِبَةُ، وَسَأَلْتُكَ بِمَاذَا يَأْمُرُكُمْ فَزَعَمْتَ أَنَّهُ يَأْمُرُكُمْ أَنْ تَعْبُدُوا اللَّهَ وَلاَ تُشْرِكُوا بِهِ شَيْئًا، وَيَنْهَاكُمْ عَمَّا كَانَ يَعْبُدُ آبَاؤُكُمْ، وَيَأْمُرُكُمْ بِالصَّلاَةِ وَالصِّدْقِ وَالْعَفَافِ وَالْوَفَاءِ بِالْعَهْدِ، وَأَدَاءِ الأَمَانَةِ، قَالَ وَهَذِهِ صِفَةُ النَّبِيِّ، قَدْ كُنْتُ أَعْلَمُ أَنَّهُ خَارِجٌ، وَلَكِنْ لَمْ أَظُنَّ أَنَّهُ مِنْكُمْ، وَإِنْ يَكُ مَا قُلْتَ حَقًّا، فَيُوشِكُ أَنْ يَمْلِكَ مَوْضِعَ قَدَمَىَّ هَاتَيْنِ، وَلَوْ أَرْجُو أَنْ أَخْلُصَ إِلَيْهِ لَتَجَشَّمْتُ لُقِيَّهُ، وَلَوْ كُنْتُ عِنْدَهُ لَغَسَلْتُ قَدَمَيْهِ‏.‏ قَالَ أَبُو سُفْيَانَ ثُمَّ دَعَا بِكِتَابِ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَقُرِئَ فَإِذَا فِيهِ ‏"‏ بِسْمِ اللَّهِ الرَّحْمَنِ الرَّحِيمِ مِنْ مُحَمَّدٍ عَبْدِ اللَّهِ وَرَسُولِهِ، إِلَى هِرَقْلَ عَظِيمِ الرُّومِ، سَلاَمٌ عَلَى مَنِ اتَّبَعَ الْهُدَى، أَمَّا بَعْدُ فَإِنِّي أَدْعُوكَ بِدِعَايَةِ الإِسْلاَمِ، أَسْلِمْ تَسْلَمْ، وَأَسْلِمْ يُؤْتِكَ اللَّهُ أَجْرَكَ مَرَّتَيْنِ، فَإِنْ تَوَلَّيْتَ فَعَلَيْكَ إِثْمُ الأَرِيسِيِّينَ وَ‏{‏يَا أَهْلَ الْكِتَابِ تَعَالَوْا إِلَى كَلِمَةٍ سَوَاءٍ بَيْنَنَا وَبَيْنَكُمْ أَنْ لاَ نَعْبُدَ إِلاَّ اللَّهَ وَلاَ نُشْرِكَ بِهِ شَيْئًا وَلاَ يَتَّخِذَ بَعْضُنَا بَعْضًا أَرْبَابًا مِنْ دُونِ اللَّهِ فَإِنْ تَوَلَّوْا فَقُولُوا اشْهَدُوا بِأَنَّا مُسْلِمُونَ‏}‏‏"‏‏.‏ قَالَ أَبُو سُفْيَانَ فَلَمَّا أَنْ قَضَى مَقَالَتَهُ، عَلَتْ أَصْوَاتُ الَّذِينَ حَوْلَهُ مِنْ عُظَمَاءِ الرُّومِ، وَكَثُرَ لَغَطُهُمْ، فَلاَ أَدْرِي مَاذَا قَالُوا، وَأُمِرَ بِنَا فَأُخْرِجْنَا، فَلَمَّا أَنْ خَرَجْتُ مَعَ أَصْحَابِي وَخَلَوْتُ بِهِمْ قُلْتُ لَهُمْ لَقَدْ أَمِرَ أَمْرُ ابْنِ أَبِي كَبْشَةَ، هَذَا مَلِكُ بَنِي الأَصْفَرِ يَخَافُهُ، قَالَ أَبُو سُفْيَانَ وَاللَّهِ مَا زِلْتُ ذَلِيلاً مُسْتَيْقِنًا بِأَنَّ أَمْرَهُ سَيَظْهَرُ، حَتَّى أَدْخَلَ اللَّهُ قَلْبِي الإِسْلاَمَ وَأَنَا كَارِهٌ‏.‏

Oversettelse

Abdullah ibn Abbas – må Allah være fornøyd med dem begge – fortalte at Allahs sendebud ﷺ skrev til Cæsar og innbød ham til islam, og han sendte brevet sitt med Dihya al-Kalbi. Allahs sendebud ﷺ beordret ham til å overlevere brevet til stattholderen i Busra, som deretter skulle sende det videre til Cæsar. Da Allah hadde gitt Cæsar seier over persernes styrker, vandret han fra Hims til Ilya (Jerusalem) som en takksigelse til Allah for den nåde Han hadde vist ham. Da Allahs sendebuds ﷺ brev nådde Cæsar og han hadde lest det, sa han:

«Finn noen fra hans folk her hos meg, slik at jeg kan spørre dem om Allahs sendebud ﷺ.» Ibn Abbas fortalte: Abu Sufyan informerte meg om at han oppholdt seg i Sham sammen med noen menn fra Quraysh, som hadde kommet dit som kjøpmenn under våpenhvilen som rådet mellom Allahs sendebud ﷺ og Qurayshs fornektelser. Abu Sufyan sa: «Cæsars sendebud fant oss et sted i Sham og førte meg og mine følgesvenner til Ilya. Vi ble ført inn til ham og fikk se ham sitte på tronen sin med kronen på hodet, omgitt av romernes fremste menn. Han sa til tolken sin: ‘Spør dem hvem av dem som er nærmest i slekt med denne mannen som hevder å være profet.’ Jeg svarte: ‘Jeg er den som er nærmest ham i slektskap.’ Han spurte: ‘Hvor nær er dere i slekt?’ Jeg svarte: ‘Han er fetteren min, og det finnes ingen andre fra Banu Abd Manaf i følget vårt i dag utenom meg.’ Cæsar sa: ‘La ham komme nærmere.’ Han beordret at mine følgesvenner skulle stille seg bak meg, ved ryggen min. Deretter sa han til tolken sin: ‘Si til følgesvennene hans at jeg kommer til å spørre denne mannen om ham som hevder å være profet. Hvis han lyver, så motsi ham umiddelbart.’ Abu Sufyan sa: ‘Ved Allah! Hvis det ikke hadde vært for skammen overfor mine følgesvenner om å bli kalt en løgner, ville jeg ha løyet om ham da han spurte meg. Men jeg skammet meg over at de skulle spre løgnen om meg, så jeg snakket sant.’ Deretter sa Cæsar til tolken sin: ‘Spør ham hvordan denne mannens herkomst ser ut blant dere.’ Jeg svarte: ‘Han er av edel byrd blant oss.’ Han spurte: ‘Har noen av dere sagt noe lignende før ham?’ Jeg svarte: ‘Nei.’ Han spurte: ‘Anklaget dere ham for løgn før han sa det han nå sier?’ Jeg svarte: ‘Nei.’ Han spurte: ‘Var noen av forfedrene hans konger?’ Jeg svarte: ‘Nei.’ Han spurte: ‘Er det de fornemme eller de svake som følger ham?’ Jeg svarte: ‘Det er de svake.’ Han spurte: ‘Øker de eller minker de?’ Jeg svarte: ‘De øker.’ Han spurte: ‘Angrer noen og forlater religionen hans etter å ha antatt den, på grunn av misnøye?’ Jeg svarte: ‘Nei.’ Han spurte: ‘Pleier han å bryte løftene sine?’ Jeg svarte: ‘Nei, men vi har nå en våpenhvile med ham, og vi frykter at han kan svike oss.’ Abu Sufyan la til: ‘Jeg kunne ikke få inn et eneste ord der jeg kunne kritisere ham, uten å risikere at mine følgesvenner ville gjengi det som en løgn.’ Cæsar spurte: ‘Har dere kjempet mot ham, eller har han kjempet mot dere?’ Jeg svarte: ‘Ja.’ Han spurte: ‘Hvordan har kampene deres falt ut?’ Jeg svarte: ‘Det har vekslet; noen ganger har han seiret over oss, og noen ganger har vi seiret over ham.’ Han spurte: ‘Hva befaler han dere?’ Jeg svarte: ‘Han befaler oss å tilbe Allah alene uten å sette noen ved Hans side, og han forbyr oss det våre forfedre pleide å tilbe. Han befaler oss å forrette bønnen, gi almisse, være kyske, holde løfter og oppfylle betrodd gods.’ Da jeg hadde sagt dette, sa Cæsar til tolken sin: ‘Si til ham: Jeg spurte deg om herkomsten hans blant dere, og du hevdet at han er av edel byrd. Slik er det også med sendebudene; de sendes fra de edleste slektene i sine folk. Jeg spurte deg om noen av dere hadde sagt noe lignende før ham, og du benektet det. Hvis noen hadde gjort det, ville jeg ha sagt at denne mannen bare gjentar hva som er sagt tidligere. Jeg spurte om dere anklaget ham for løgn før han sa det han sa, og du benektet det. Da forsto jeg at han ikke ville unngå å lyve om mennesker for deretter å lyve om Allah. Jeg spurte om noen av forfedrene hans var konge, og du benektet det. Hvis det hadde vært tilfellet, ville jeg ha sagt at han søker å gjenopprette forfedrenes rike. Jeg spurte om de fornemme eller de svake følger ham, og du sa at det er de svake. De er nettopp de som følger sendebudene. Jeg spurte om de øker eller minker, og du sa at de øker. Slik er troens natur; den vokser til den når sin fullendelse. Jeg spurte om noen forlater religionen hans av misnøye etter å ha antatt den, og du benektet det. Slik er troens natur; når dens glede fyller hjertet, blir ingen misfornøyd med den. Jeg spurte om han bryter løfter, og du benektet det. Slik er sendebudene; de bryter aldri sine løfter. Jeg spurte om dere har kjempet mot hverandre, og du bekreftet det, samt at seieren veksler mellom dere. Slik prøves sendebudene, men slutseieren tilhører dem. Jeg spurte hva han befaler dere, og du svarte at han befaler dere å tilbe Allah alene uten medguddommer, å forlate forfedrenes avguder, å forrette bønn, være sannferdige, kyske, holde løfter og oppfylle betrodd gods. Dette er en profets egenskaper. Jeg visste at en profet skulle tre frem, men jeg trodde ikke at han ville komme fra dere. Hvis det du sier er sant, vil han snart eie grunnen under mine føtter. Hvis jeg visste at jeg kunne nå ham trygt, ville jeg ha lagt ut for å møte ham, og hvis jeg var hos ham, ville jeg ha vasket føttene hans.’ Abu Sufyan fortsatte: ‘Deretter ba han om Allahs sendebuds ﷺ brev, og det ble lest opp. Det inneholdt: ”I Allahs, den Nådige, den Barmhjertiges navn. Fra Muhammad, Allahs tjener og Hans sendebud, til Herakleios, romernes hersker. Fred være med den som følger veiledningen. Jeg innbyr deg til islams budskap. Anta islam, så blir du reddet, og anta islam, så gir Allah deg din lønn dobbelt. Men hvis du vender deg bort, bærer du synden for arisierne (folket ditt). Og: ‘O Skriftens folk! Kom til et felles ord mellom oss og dere: at vi ikke tilber andre enn Allah, ikke setter noen ved Hans side, og ikke tar hverandre til herrer ved siden av Allah.’ Men hvis de vender seg bort, så si: ‘Vitne at vi er muslimer.’”’ Abu Sufyan sa: ‘Da Herakleios hadde avsluttet talen sin, hevet stemmene seg fra de romerske stormennene som sto rundt ham, og det ble stor tummel slik at jeg ikke forsto hva de sa. Vi ble beordret til å forlate salen. Da jeg kom ut med mine følgesvenner og vi var alene, sa jeg til dem: ”Sannelig har Ibn Abi Kabshas sak fått makt. Kongen av Banu al-Asfar frykter ham.”’ Abu Sufyan la til: ‘Ved Allah, jeg forble ydmyk og viss på at hans sak ville seire, helt til Allah lot islam tre inn i hjertet mitt, selv om jeg tidligere hadde vært uvillig.’

Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.

Hovedbudskap

Heraclius gjenkjente profetiske tegn i Muhammeds ﷺ budskap og karakter.

Bakgrunn og årsak

Profeten ﷺ sendte Heraclius et brev med en invitasjon til islam. Mens Heraclius oppholdt seg i Ilya, spurte han Abu Sufyan om Profeten ﷺ og budskapet hans.

Vanskelige ord forklart
Ilya

Det gamle navnet på Jerusalem.

Amanah

Noe som er betrodd en, eller et ansvar som må ivaretas på en samvittighetsfull måte.

Våpenhvile

En avtalt periode der partene stanser kampene.

Hva lærde trekker ut av den

Klassiske lærde, blant dem Ibn Hajar al-Asqalani, påpeker at overleveringen viser betydningen av sannferdighet, å holde avtaler og å undersøke et budskap grundig. De utleder også at det er tillatt å invitere til islam med tydelige ord og passende korrespondanse. Brevet er rettet til en hersker, men gjør også undersåttene hans ansvarlige for sitt eget trosvalg.

Lærdommer for i dag
  1. Snakk sant, også når sannheten ikke gagner deg selv.
  2. Hold avtaler og ivareta betrodde ansvarsoppgaver, også overfor mennesker du er uenig med.
  3. Del troen din med tydelige og respektfulle ord, og la karakteren din støtte budskapet.
الْحَدِيثُ الشَّرِيفُ

En hadith hver dag, på ditt språk

Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.