Khums: Én femtedel av krigsbyttet · Sahih al-Bukhari

Sahih al-Bukhari, hadith 3129

Overlevert av Abdullah ibn al-Zubair. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.

Sahih (pålitelig)Bok: Khums: Én femtedel av krigsbyttet
صحيح البخاري
Hvem fortalte den?

Overlevert av Abdullah ibn al-Zubair

Sahih (pålitelig)

Sahih al-Bukhari regnes i sin helhet som pålitelig.

Overleveringen

Arabisk tekst

حَدَّثَنَا إِسْحَاقُ بْنُ إِبْرَاهِيمَ، قَالَ قُلْتُ لأَبِي أُسَامَةَ أَحَدَّثَكُمْ هِشَامُ بْنُ عُرْوَةَ عَنْ أَبِيهِ عَنْ عَبْدِ اللَّهِ بْنِ الزُّبَيْرِ قَالَ لَمَّا وَقَفَ الزُّبَيْرُ يَوْمَ الْجَمَلِ دَعَانِي، فَقُمْتُ إِلَى جَنْبِهِ فَقَالَ يَا بُنَىِّ، إِنَّهُ لاَ يُقْتَلُ الْيَوْمَ إِلاَّ ظَالِمٌ أَوْ مَظْلُومٌ، وَإِنِّي لاَ أُرَانِي إِلاَّ سَأُقْتَلُ الْيَوْمَ مَظْلُومًا، وَإِنَّ مِنْ أَكْبَرِ هَمِّي لَدَيْنِي، أَفَتُرَى يُبْقِي دَيْنُنَا مِنْ مَالِنَا شَيْئًا فَقَالَ يَا بُنَىِّ بِعْ مَالَنَا فَاقْضِ دَيْنِي‏.‏ وَأَوْصَى بِالثُّلُثِ، وَثُلُثِهِ لِبَنِيهِ، يَعْنِي عَبْدَ اللَّهِ بْنَ الزُّبَيْرِ يَقُولُ ثُلُثُ الثُّلُثِ، فَإِنْ فَضَلَ مِنْ مَالِنَا فَضْلٌ بَعْدَ قَضَاءِ الدَّيْنِ شَىْءٌ فَثُلُثُهُ لِوَلَدِكَ‏.‏ قَالَ هِشَامٌ وَكَانَ بَعْضُ وَلَدِ عَبْدِ اللَّهِ قَدْ وَازَى بَعْضَ بَنِي الزُّبَيْرِ خُبَيْبٌ وَعَبَّادٌ، وَلَهُ يَوْمَئِذٍ تِسْعَةُ بَنِينَ وَتِسْعُ بَنَاتٍ‏.‏ قَالَ عَبْدُ اللَّهِ فَجَعَلَ يُوصِينِي بِدَيْنِهِ وَيَقُولُ يَا بُنَىِّ، إِنْ عَجَزْتَ عَنْهُ فِي شَىْءٍ فَاسْتَعِنْ عَلَيْهِ مَوْلاَىَ‏.‏ قَالَ فَوَاللَّهِ مَا دَرَيْتُ مَا أَرَادَ حَتَّى قُلْتُ يَا أَبَتِ مَنْ مَوْلاَكَ قَالَ اللَّهُ‏.‏ قَالَ فَوَاللَّهِ مَا وَقَعْتُ فِي كُرْبَةٍ مِنْ دَيْنِهِ إِلاَّ قُلْتُ يَا مَوْلَى الزُّبَيْرِ، اقْضِ عَنْهُ دَيْنَهُ‏.‏ فَيَقْضِيهِ، فَقُتِلَ الزُّبَيْرُ ـ رضى الله عنه ـ وَلَمْ يَدَعْ دِينَارًا وَلاَ دِرْهَمًا، إِلاَّ أَرَضِينَ مِنْهَا الْغَابَةُ، وَإِحْدَى عَشْرَةَ دَارًا بِالْمَدِينَةِ، وَدَارَيْنِ بِالْبَصْرَةِ، وَدَارًا بِالْكُوفَةِ، وَدَارًا بِمِصْرَ‏.‏ قَالَ وَإِنَّمَا كَانَ دَيْنُهُ الَّذِي عَلَيْهِ أَنَّ الرَّجُلَ كَانَ يَأْتِيهِ بِالْمَالِ فَيَسْتَوْدِعُهُ إِيَّاهُ فَيَقُولُ الزُّبَيْرُ لاَ وَلَكِنَّهُ سَلَفٌ، فَإِنِّي أَخْشَى عَلَيْهِ الضَّيْعَةَ، وَمَا وَلِيَ إِمَارَةً قَطُّ وَلاَ جِبَايَةَ خَرَاجٍ وَلاَ شَيْئًا، إِلاَّ أَنْ يَكُونَ فِي غَزْوَةٍ مَعَ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم أَوْ مَعَ أَبِي بَكْرٍ وَعُمَرَ وَعُثْمَانَ ـ رضى الله عنهم ـ قَالَ عَبْدُ اللَّهِ بْنُ الزُّبَيْرِ فَحَسَبْتُ مَا عَلَيْهِ مِنَ الدَّيْنِ فَوَجَدْتُهُ أَلْفَىْ أَلْفٍ وَمِائَتَىْ أَلْفٍ قَالَ فَلَقِيَ حَكِيمُ بْنُ حِزَامٍ عَبْدَ اللَّهِ بْنَ الزُّبَيْرِ فَقَالَ يَا ابْنَ أَخِي، كَمْ عَلَى أَخِي مِنَ الدَّيْنِ فَكَتَمَهُ‏.‏ فَقَالَ مِائَةُ أَلْفٍ‏.‏ فَقَالَ حَكِيمٌ وَاللَّهِ مَا أُرَى أَمْوَالَكُمْ تَسَعُ لِهَذِهِ‏.‏ فَقَالَ لَهُ عَبْدُ اللَّهِ أَفَرَأَيْتَكَ إِنْ كَانَتْ أَلْفَىْ أَلْفٍ وَمِائَتَىْ أَلْفٍ قَالَ مَا أُرَاكُمْ تُطِيقُونَ هَذَا، فَإِنْ عَجَزْتُمْ عَنْ شَىْءٍ مِنْهُ فَاسْتَعِينُوا بِي‏.‏ قَالَ وَكَانَ الزُّبَيْرُ اشْتَرَى الْغَابَةَ بِسَبْعِينَ وَمِائَةِ أَلْفٍ، فَبَاعَهَا عَبْدُ اللَّهِ بِأَلْفِ أَلْفٍ وَسِتِّمِائَةِ أَلْفٍ ثُمَّ قَامَ فَقَالَ مَنْ كَانَ لَهُ عَلَى الزُّبَيْرِ حَقٌّ فَلْيُوَافِنَا بِالْغَابَةِ، فَأَتَاهُ عَبْدُ اللَّهِ بْنُ جَعْفَرٍ، وَكَانَ لَهُ عَلَى الزُّبَيْرِ أَرْبَعُمِائَةِ أَلْفٍ فَقَالَ لِعَبْدِ اللَّهِ إِنْ شِئْتُمْ تَرَكْتُهَا لَكُمْ‏.‏ قَالَ عَبْدُ اللَّهِ لاَ‏.‏ قَالَ فَإِنْ شِئْتُمْ جَعَلْتُمُوهَا فِيمَا تُؤَخِّرُونَ إِنْ أَخَّرْتُمْ‏.‏ فَقَالَ عَبْدُ اللَّهِ لاَ‏.‏ قَالَ قَالَ فَاقْطَعُوا لِي قِطْعَةً‏.‏ فَقَالَ عَبْدُ اللَّهِ لَكَ مِنْ هَا هُنَا إِلَى هَا هُنَا‏.‏ قَالَ فَبَاعَ مِنْهَا فَقَضَى دَيْنَهُ فَأَوْفَاهُ، وَبَقِيَ مِنْهَا أَرْبَعَةُ أَسْهُمٍ وَنِصْفٌ، فَقَدِمَ عَلَى مُعَاوِيَةَ وَعِنْدَهُ عَمْرُو بْنُ عُثْمَانَ وَالْمُنْذِرُ بْنُ الزُّبَيْرِ وَابْنُ زَمْعَةَ فَقَالَ لَهُ مُعَاوِيَةُ كَمْ قُوِّمَتِ الْغَابَةُ قَالَ كُلُّ سَهْمٍ مِائَةَ أَلْفٍ‏.‏ قَالَ كَمْ بَقِيَ قَالَ أَرْبَعَةُ أَسْهُمٍ وَنِصْفٌ‏.‏ قَالَ الْمُنْذِرُ بْنُ الزُّبَيْرِ قَدْ أَخَذْتُ سَهْمًا بِمِائَةِ أَلْفٍ‏.‏ قَالَ عَمْرُو بْنُ عُثْمَانَ قَدْ أَخَذْتُ سَهْمًا بِمِائَةِ أَلْفٍ‏.‏ وَقَالَ ابْنُ زَمْعَةَ قَدْ أَخَذْتُ سَهْمًا بِمِائَةِ أَلْفٍ‏.‏ فَقَالَ مُعَاوِيَةُ كَمْ بَقِيَ فَقَالَ سَهْمٌ وَنِصْفٌ‏.‏ قَالَ أَخَذْتُهُ بِخَمْسِينَ وَمِائَةِ أَلْفٍ‏.‏ قَالَ وَبَاعَ عَبْدُ اللَّهِ بْنُ جَعْفَرٍ نَصِيبَهُ مِنْ مُعَاوِيَةَ بِسِتِّمِائَةِ أَلْفٍ، فَلَمَّا فَرَغَ ابْنُ الزُّبَيْرِ مِنْ قَضَاءِ دَيْنِهِ قَالَ بَنُو الزُّبَيْرِ اقْسِمْ بَيْنَنَا مِيرَاثَنَا‏.‏ قَالَ لاَ، وَاللَّهِ لاَ أَقْسِمُ بَيْنَكُمْ حَتَّى أُنَادِيَ بِالْمَوْسِمِ أَرْبَعَ سِنِينَ أَلاَ مَنْ كَانَ لَهُ عَلَى الزُّبَيْرِ دَيْنٌ فَلْيَأْتِنَا فَلْنَقْضِهِ‏.‏ قَالَ فَجَعَلَ كَلَّ سَنَةٍ يُنَادِي بِالْمَوْسِمِ، فَلَمَّا مَضَى أَرْبَعُ سِنِينَ قَسَمَ بَيْنَهُمْ قَالَ فَكَانَ لِلزُّبَيْرِ أَرْبَعُ نِسْوَةٍ، وَرَفَعَ الثُّلُثَ، فَأَصَابَ كُلَّ امْرَأَةٍ أَلْفُ أَلْفٍ وَمِائَتَا أَلْفٍ، فَجَمِيعُ مَالِهِ خَمْسُونَ أَلْفَ أَلْفٍ وَمِائَتَا أَلْفٍ‏.‏

Oversettelse

Abdullah ibn az-Zubair fortalte: Da az-Zubair trådte frem under slaget ved al-Jamal, kalte han på meg, og jeg stilte meg ved siden av ham. Han sa til meg: 'Min sønn! I dag vil ingen bli drept annet enn som undertrykker eller undertrykt. Jeg ser at jeg vil bli drept som en undertrykt person. Min største bekymring er gjelden min. Tror du det blir noe igjen av eiendommen vår etter at vi har betalt gjelden?' Az-Zubair la til: 'Min sønn! Selg eiendommen vår og betal gjelden min.' Deretter testamenterte az-Zubair en tredjedel av eiendommen sin, og en tredjedel av denne delen til sine sønner – nemlig Abdullahs sønner. Han sa: 'En tredjedel av tredjedelen. Hvis noen eiendom gjenstår etter at gjelden er betalt, skal en tredjedel (av tredjedelen av det som gjenstår) gis til dine sønner.' (Underfortelleren Hisham la til: 'Noen av Abdullahs sønner var jevngamle med az-Zubairs sønner, slik som Khubaib og Abbad. Abdullah hadde på den tiden ni sønner og ni døtre.') Fortelleren Abdullah la til: Min far az-Zubair fortsatte å gjøre meg oppmerksom på gjelden sin og sa: 'Hvis du mislykkes med å betale noen del av gjelden, så be min Herre om hjelp.' Ved Allah! Jeg forsto ikke hva han mente før jeg spurte: 'Min far! Hvem er din Herre?' Han svarte: 'Allah (er min Herre).' Ved Allah, hver gang jeg fikk vanskeligheter med gjelden hans, sa jeg: 'Az-Zubairs Herre! Betal gjelden hans for ham', og Allah hjalp meg med å betale den. Az-Zubair ble martyrdrept og etterlot seg verken dinarer eller dirhamer, bortsett fra to landområder – hvorav det ene ble kalt al-Ghaba – samt elleve hus i Medina, to i Basra, ett i Kufa og ett i Egypt. Årsaken til gjelden hans var at når noen kom til ham med penger for oppbevaring, sa az-Zubair: 'Nei, jeg tar det ikke som betrodd gods, men som et lån, for jeg frykter at det kan gå tapt.' Az-Zubair ble aldri utnevnt til guvernør, skatteinnkrever eller lignende embete, men rikdommen hans ble samlet gjennom krigsbytte fra de hellige kampene han deltok i sammen med Profeten ﷺ, Abu Bakr, Umar og Uthman – må Allah være fornøyd med dem alle. Abdullah ibn az-Zubair la til: Da jeg regnet ut gjelden hans, viste det seg å være to millioner og tohundretusen. (Underfortelleren la til:) Hakim ibn Hizam møtte Abdullah ibn az-Zubair og spurte: 'Min nevø! Hvor stor er brorens min gjeld?' Abdullah holdt det hemmelig og sa: 'Hundretusen.' Hakim sa: 'Ved Allah! Jeg tror ikke eiendommen deres rekker til dette.' Da sa Abdullah til ham: 'Hva om den er to millioner og tohundretusen?' Hakim svarte: 'Jeg tror ikke dere klarer dette; hvis dere ikke makter å betale alt, la meg hjelpe dere.' Az-Zubair hadde kjøpt al-Ghaba for hundresyttitusen. Abdullah solgte det for én million og sekshundretusen. Deretter ropte han ut: 'Den som har et krav hos az-Zubair, skal komme til oss ved al-Ghaba.' Da kom Abdullah ibn Ja'far, som hadde et krav på firehundretusen hos az-Zubair. Han sa til Abdullah ibn az-Zubair: 'Hvis dere ønsker, kan jeg ettergi gjelden.' Abdullah sa: 'Nei.' Ibn Ja'far sa: 'Hvis dere ønsker, kan dere utsette betalingen dersom dere utsetter andre gjeldsposter.' Abdullah sa: 'Nei.' Ibn Ja'far sa: 'Gi meg da en del av marken.' Abdullah ibn az-Zubair sa: 'Du får marken fra dette stedet til dette stedet.' Abdullah ibn az-Zubair solgte deretter deler av eiendommen og betalte gjelden fullt ut, hvoretter fire og en halv andel av marken al-Ghaba gjensto. Deretter besøkte han Muawiya, hos hvem Amr ibn Uthman, al-Mundhir ibn az-Zubair og Ibn Zam'a satt. Muawiya spurte: 'Til hvilken pris har dere verdsatt al-Ghaba?' Han svarte: 'Hundretusen per andel.' Muawiya spurte: 'Hvor mange andeler gjenstår?' Abdullah svarte: 'Fire og en halv andel.' Al-Mundhir ibn az-Zubair sa: 'Jeg tar en andel for hundretusen.' Amr ibn Uthman sa: 'Jeg tar en andel for hundretusen.' Ibn Zam'a sa: 'Jeg tar en andel for hundretusen.' Muawiya spurte: 'Hvor mye gjenstår nå?' Abdullah svarte: 'Én og en halv andel.' Muawiya sa: 'Jeg tar den for hundrefemtiusen.' Abdullah solgte også sin andel til Muawiya for sekshundretusen. Da Abdullah ibn az-Zubair hadde betalt all gjeld, sa az-Zubairs sønner til ham: 'Fordel arven mellom oss.' Han svarte: 'Nei, ved Allah! Jeg fordeler ingenting mellom dere før jeg har ropt ut under fire valfartssesonger:

«Den som har et krav hos az-Zubair, skal komme til oss så vi kan betale det.»' Slik ropte han dette ut offentlig under hver valfartssesong, og da fire år var gått, fordelte han arven blant arvingene. Az-Zubair hadde fire hustruer, og etter at tredjedelen av eiendommen var avsatt i henhold til testamentet, mottok hver hustru én million og tohundretusen. Hans totale formue utgjorde dermed femti millioner og tohundretusen.

Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.

Hovedbudskap

Az-Zubayr tok imot penger som var betrodd ham, som et lån, og sørget for at gjelden hans ble betalt tilbake omhyggelig.

Bakgrunn og årsak

Overleveringen plasserer samtalen mellom az-Zubayr og sønnen hans under slaget ved al-Jamal. Az-Zubayr snakket om gjelden sin og ba sønnen betale den tilbake.

Vanskelige ord forklart
salf

Et lån: Pengene som mottas, blir en gjeld som må betales tilbake.

al-Ghaba

Navnet på et landområde som az-Zubayr eide, og som sønnen hans brukte til å betale gjeld.

testament på en tredjedel

En bestemmelse om høyst en tredjedel av formuen, som skal gjennomføres etter at gjelden er betalt.

Hva lærde trekker ut av den

Lærde utleder av dette at gjeld har prioritet foran fordelingen av arven når noen dør. Az-Zubayr gjorde penger som var betrodd ham, til et lån, slik at han fortsatt var ansvarlig for tilbakebetalingen. Overleveringen viser også at tillit til Allah går hånd i hånd med konkrete anstrengelser: Abdullah solgte eiendeler, oppsøkte kreditorene og utsatte arveoppgjøret til krav kunne fremmes. Et testament til fordel for arvinger begrenses av den kjente regelen om at en arving ikke får en ekstra andel gjennom testament uten samtykke fra de andre arvingene.

Lærdommer for i dag
  1. Dokumenter lån og penger som er betrodd deg tydelig, slik at andres rettigheter blir ivaretatt.
  2. Betal gjeld fra dødsboet før du fordeler det mellom arvingene.
  3. Stol på Allah, og ta samtidig grundige og rettferdige skritt for å oppfylle økonomiske forpliktelser.
الْحَدِيثُ الشَّرِيفُ

En hadith hver dag, på ditt språk

Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.