Profeter · Sahih al-Bukhari

Sahih al-Bukhari, hadith 3365

Overlevert av Abdullah ibn Abbas. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.

Sahih (pålitelig)Bok: Profeter
صحيح البخاري
Hvem fortalte den?

Overlevert av Abdullah ibn Abbas

Sahih (pålitelig)

Sahih al-Bukhari regnes i sin helhet som pålitelig.

Overleveringen

Arabisk tekst

حَدَّثَنَا عَبْدُ اللَّهِ بْنُ مُحَمَّدٍ، حَدَّثَنَا أَبُو عَامِرٍ عَبْدُ الْمَلِكِ بْنُ عَمْرٍو، قَالَ حَدَّثَنَا إِبْرَاهِيمُ بْنُ نَافِعٍ، عَنْ كَثِيرِ بْنِ كَثِيرٍ، عَنْ سَعِيدِ بْنِ جُبَيْرٍ، عَنِ ابْنِ عَبَّاسٍ ـ رضى الله عنهما ـ قَالَ لَمَّا كَانَ بَيْنَ إِبْرَاهِيمَ وَبَيْنَ أَهْلِهِ مَا كَانَ، خَرَجَ بِإِسْمَاعِيلَ وَأُمِّ إِسْمَاعِيلَ، وَمَعَهُمْ شَنَّةٌ فِيهَا مَاءٌ، فَجَعَلَتْ أُمُّ إِسْمَاعِيلَ تَشْرَبُ مِنَ الشَّنَّةِ فَيَدِرُّ لَبَنُهَا عَلَى صَبِيِّهَا حَتَّى قَدِمَ مَكَّةَ، فَوَضَعَهَا تَحْتَ دَوْحَةٍ، ثُمَّ رَجَعَ إِبْرَاهِيمُ إِلَى أَهْلِهِ، فَاتَّبَعَتْهُ أُمُّ إِسْمَاعِيلَ، حَتَّى لَمَّا بَلَغُوا كَدَاءً نَادَتْهُ مِنْ وَرَائِهِ يَا إِبْرَاهِيمُ إِلَى مَنْ تَتْرُكُنَا قَالَ إِلَى اللَّهِ‏.‏ قَالَتْ رَضِيتُ بِاللَّهِ‏.‏ قَالَ فَرَجَعَتْ فَجَعَلَتْ تَشْرَبُ مِنَ الشَّنَّةِ وَيَدِرُّ لَبَنُهَا عَلَى صَبِيِّهَا، حَتَّى لَمَّا فَنِيَ الْمَاءُ قَالَتْ لَوْ ذَهَبْتُ فَنَظَرْتُ لَعَلِّي أُحِسُّ أَحَدًا‏.‏ قَالَ فَذَهَبَتْ فَصَعِدَتِ الصَّفَا فَنَظَرَتْ وَنَظَرَتْ هَلْ تُحِسُّ أَحَدًا فَلَمْ تُحِسَّ أَحَدًا، فَلَمَّا بَلَغَتِ الْوَادِيَ سَعَتْ وَأَتَتِ الْمَرْوَةَ فَفَعَلَتْ ذَلِكَ أَشْوَاطًا، ثُمَّ قَالَتْ لَوْ ذَهَبْتُ فَنَظَرْتُ مَا فَعَلَ ـ تَعْنِي الصَّبِيَّ ـ فَذَهَبَتْ فَنَظَرَتْ، فَإِذَا هُوَ عَلَى حَالِهِ كَأَنَّهُ يَنْشَغُ لِلْمَوْتِ، فَلَمْ تُقِرَّهَا نَفْسُهَا، فَقَالَتْ لَوْ ذَهَبْتُ فَنَظَرْتُ لَعَلِّي أُحِسُّ أَحَدًا، فَذَهَبَتْ فَصَعِدَتِ الصَّفَا فَنَظَرَتْ وَنَظَرَتْ فَلَمْ تُحِسَّ أَحَدًا، حَتَّى أَتَمَّتْ سَبْعًا، ثُمَّ قَالَتْ لَوْ ذَهَبْتُ فَنَظَرْتُ مَا فَعَلَ، فَإِذَا هِيَ بِصَوْتٍ فَقَالَتْ أَغِثْ إِنْ كَانَ عِنْدَكَ خَيْرٌ‏.‏ فَإِذَا جِبْرِيلُ، قَالَ فَقَالَ بِعَقِبِهِ هَكَذَا، وَغَمَزَ عَقِبَهُ عَلَى الأَرْضِ، قَالَ فَانْبَثَقَ الْمَاءُ، فَدَهَشَتْ أُمُّ إِسْمَاعِيلَ فَجَعَلَتْ تَحْفِزُ‏.‏ قَالَ فَقَالَ أَبُو الْقَاسِمِ صلى الله عليه وسلم ‏"‏ لَوْ تَرَكَتْهُ كَانَ الْمَاءُ ظَاهِرًا ‏"‏‏.‏ قَالَ فَجَعَلَتْ تَشْرَبُ مِنَ الْمَاءِ، وَيَدِرُّ لَبَنُهَا عَلَى صَبِيِّهَا ـ قَالَ ـ فَمَرَّ نَاسٌ مِنْ جُرْهُمَ بِبَطْنِ الْوَادِي، فَإِذَا هُمْ بِطَيْرٍ، كَأَنَّهُمْ أَنْكَرُوا ذَاكَ، وَقَالُوا مَا يَكُونُ الطَّيْرُ إِلاَّ عَلَى مَاءٍ‏.‏ فَبَعَثُوا رَسُولَهُمْ، فَنَظَرَ فَإِذَا هُمْ بِالْمَاءِ، فَأَتَاهُمْ فَأَخْبَرَهُمْ فَأَتَوْا إِلَيْهَا، فَقَالُوا يَا أُمَّ إِسْمَاعِيلَ، أَتَأْذَنِينَ لَنَا أَنْ نَكُونَ مَعَكِ أَوْ نَسْكُنَ مَعَكِ فَبَلَغَ ابْنُهَا فَنَكَحَ فِيهِمُ امْرَأَةً، قَالَ ثُمَّ إِنَّهُ بَدَا لإِبْرَاهِيمَ فَقَالَ لأَهْلِهِ إِنِّي مُطَّلِعٌ تَرِكَتِي‏.‏ قَالَ فَجَاءَ فَسَلَّمَ فَقَالَ أَيْنَ إِسْمَاعِيلُ فَقَالَتِ امْرَأَتُهُ ذَهَبَ يَصِيدُ‏.‏ قَالَ قُولِي لَهُ إِذَا جَاءَ غَيِّرْ عَتَبَةَ بَابِكَ‏.‏ فَلَمَّا جَاءَ أَخْبَرَتْهُ قَالَ أَنْتِ ذَاكِ فَاذْهَبِي إِلَى أَهْلِكِ‏.‏ قَالَ ثُمَّ إِنَّهُ بَدَا لإِبْرَاهِيمَ فَقَالَ لأَهْلِهِ إِنِّي مُطَّلِعٌ تَرِكَتِي‏.‏ قَالَ فَجَاءَ فَقَالَ أَيْنَ إِسْمَاعِيلُ فَقَالَتِ امْرَأَتُهُ ذَهَبَ يَصِيدُ، فَقَالَتْ أَلاَ تَنْزِلُ فَتَطْعَمَ وَتَشْرَبَ فَقَالَ وَمَا طَعَامُكُمْ وَمَا شَرَابُكُمْ قَالَتْ طَعَامُنَا اللَّحْمُ، وَشَرَابُنَا الْمَاءُ‏.‏ قَالَ اللَّهُمَّ بَارِكْ لَهُمْ فِي طَعَامِهِمْ وَشَرَابِهِمْ‏.‏ قَالَ فَقَالَ أَبُو الْقَاسِمِ صلى الله عليه وسلم ‏"‏ بَرَكَةٌ بِدَعْوَةِ إِبْرَاهِيمَ ‏"‏‏.‏ قَالَ ثُمَّ إِنَّهُ بَدَا لإِبْرَاهِيمَ فَقَالَ لأَهْلِهِ إِنِّي مُطَّلِعٌ تَرِكَتِي‏.‏ فَجَاءَ فَوَافَقَ إِسْمَاعِيلَ مِنْ وَرَاءِ زَمْزَمَ، يُصْلِحُ نَبْلاً لَهُ، فَقَالَ يَا إِسْمَاعِيلُ، إِنَّ رَبَّكَ أَمَرَنِي أَنْ أَبْنِيَ لَهُ بَيْتًا‏.‏ قَالَ أَطِعْ رَبَّكَ‏.‏ قَالَ إِنَّهُ قَدْ أَمَرَنِي أَنْ تُعِينَنِي عَلَيْهِ‏.‏ قَالَ إِذًا أَفْعَلَ‏.‏ أَوْ كَمَا قَالَ‏.‏ قَالَ فَقَامَا فَجَعَلَ إِبْرَاهِيمُ يَبْنِي، وَإِسْمَاعِيلُ يُنَاوِلُهُ الْحِجَارَةَ، وَيَقُولاَنِ ‏{‏رَبَّنَا تَقَبَّلْ مِنَّا إِنَّكَ أَنْتَ السَّمِيعُ الْعَلِيمُ‏}‏ قَالَ حَتَّى ارْتَفَعَ الْبِنَاءُ وَضَعُفَ الشَّيْخُ عَلَى نَقْلِ الْحِجَارَةِ، فَقَامَ عَلَى حَجَرِ الْمَقَامِ، فَجَعَلَ يُنَاوِلُهُ الْحِجَارَةَ، وَيَقُولاَنِ ‏{‏رَبَّنَا تَقَبَّلْ مِنَّا إِنَّكَ أَنْتَ السَّمِيعُ الْعَلِيمُ ‏}‏‏.‏

Oversettelse

Abdullah ibn Muhammad har fortalt oss, Abu Amir Abd al-Malik ibn Amr har fortalt oss, han sa: Ibrahim ibn Nafi' har fortalt oss, fra Kathir ibn Kathir, fra Said ibn Jubayr, fra Ibn Abbas – må Allah være fornøyd med dem begge – som sa: Da det som hendte fant sted mellom Ibrahim og hans familie, dro han av sted med Ismail og Ismails mor, og de hadde en vannsekk med seg som inneholdt vann. Ismails mor drakk av vannsekken slik at melken fløt rikelig for barnet hennes, helt til de ankom Mekka. Han satte henne under et tre og vendte deretter tilbake til sin familie. Ismails mor fulgte etter ham, og da de nådde Kada', ropte hun på ham bakfra: 'O Ibrahim! Hvem overlater du oss til?' Han svarte: 'Til Allah.' Hun sa: 'Jeg er fornøyd med Allah.' Så vendte hun tilbake og begynte å drikke av vannsekken, og melken fløt for barnet hennes. Da vannet tok slutt, sa hun til seg selv: 'Om jeg går og ser etter, kanskje jeg får øye på noen.' Hun gikk opp på fjellet Safa og speidet lenge for å se om hun kunne oppdage noen, men hun så ingen. Da hun kom ned i dalen, løp hun til hun nådde Marwa. Hun gjorde dette flere runder. Deretter sa hun: 'Om jeg går og ser hvordan det står til med gutten.' Hun gikk dit og fant ham i en tilstand som om han holdt på å dø av tørst. Hun kunne ikke bære å se ham slik, og sa: 'Om jeg går og ser etter, kanskje jeg finner noen.' Hun gikk opp på Safa igjen og speidet lenge, men fant ingen. Slik fullførte hun syv runder. Deretter sa hun: 'Om jeg går og ser hva som har skjedd med ham', da hørte hun plutselig en stemme. Hun sa: 'Hjelp oss, om du har noe godt å tilby!' Og se, det var Jibril. Han slo bakken med hælen sin slik (fortelleren gestikulerte), og vannet strømmet frem. Ismails mor ble overveldet og begynte å grave og samle vannet. Abul-Qasim ﷺ sa: 'Hvis hun hadde latt det være, ville vannet ha flytt åpent på overflaten.' Hun begynte å drikke av vannet, og melken fløt igjen for barnet hennes. Senere passerte noen mennesker fra stammen Jurhum gjennom dalen og fikk se fugler, noe som forundret dem. De sa: 'Fugler finnes bare der det er vann.' De sendte en budbringer som undersøkte stedet og fant vannet. Han vendte tilbake og informerte dem, hvoretter de alle gikk til henne og sa: 'O Ismails mor! Tillater du oss å slå oss ned hos deg?' Slik bosatte de seg der. Sønnen hennes vokste opp og giftet seg med en kvinne fra stammen. Senere fikk Ibrahim innskytelsen til å besøke familien han hadde etterlatt. Han kom dit, hilste og spurte: 'Hvor er Ismail?' Hans kone svarte: 'Han har gått ut på jakt.' Ibrahim sa: 'Si til ham, når han kommer, at han må skifte ut dørstokken sin.' Da Ismail kom hjem, fortalte hun ham dette, hvorpå han sa: 'Du er dørstokken; gå tilbake til din familie.' Igjen fikk Ibrahim innskytelsen til å besøke sin familie. Han kom dit og spurte: 'Hvor er Ismail?' Hans nye kone svarte: 'Han har gått ut på jakt,' og la til: 'Vil du ikke bli og spise og drikke noe?' Han spurte: 'Hva er deres mat og drikke?' Hun svarte: 'Vår mat er kjøtt og vår drikke er vann.' Han ba: 'O Allah, velsign deres mat og drikke.' Abul-Qasim ﷺ sa: 'Dette er en velsignelse gjennom Ibrahims bønn.' En tredje gang fikk Ibrahim innskytelsen til å besøke sin familie. Han kom dit og fant Ismail bak Zamzam-brønnen, opptatt med å reparere pilene sine. Ibrahim sa: 'O Ismail, din Herre har befalt meg å bygge et hus til Ham.' Ismail svarte: 'Adlyd din Herre.' Ibrahim sa: 'Han har også befalt meg at du skal hjelpe meg med det.' Ismail svarte: 'Da skal jeg gjøre det.' De reiste seg begge, og mens Ibrahim bygde, rakte Ismail ham steinene. Begge ba: {Vår Herre, aksepter dette fra oss, sannelig er Du den Allhørende, den Allvitende.} Da bygningen ble høy og den gamle mannen ikke orket å løfte steinene lenger, stilte han seg på Maqam-steinen, og Ismail fortsatte å rekke ham steinene mens de begge ba: {Vår Herre, aksepter dette fra oss, sannelig er Du den Allhørende, den Allvitende.}

Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.

Hovedbudskap

Allah forsørget Hajar og Isma'il og lot dem bygge Huset sammen.

Vanskelige ord forklart
Safa og Marwa

To høyder i Mekka mellom hvilke Hajar lette etter hjelp og vann. Sa'i under hajj og umrah minnes vandringen hennes.

Zamzam

Kilden i Mekka som ifølge overleveringen sprang fram på mirakuløst vis ved Isma'il.

Maqam

Steinen Ibrahim sto på da han bygde Ka'ba høyere.

Hva lærde trekker ut av den

Klassiske lærde utleder her at tawakkul går hånd i hånd med handling: Hajar stolte på Allah og søkte aktivt etter hjelp, og Ibrahim og Isma'il arbeidet sammen med å bygge Ka'ba. Sa'i mellom Safa og Marwa er en fast del av hajj og umrah. Ibrahims bønn lærer de troende å overlate handlingene sine til Allah og be Ham om å godta dem. Avsnittet om Isma'ils første kone blir også av lærde forstått som en indikasjon på at ektefeller bør møte hverandre med god oppførsel og takknemlighet.

Lærdommer for i dag
  1. Stol på Allah, og ta samtidig konkrete grep når du står overfor et problem.
  2. Be Allah om å godta det gode du gjør, i stedet for å stole bare på egen innsats.
  3. Behandle familien din med takknemlighet og verdsettelse; god oppførsel bidrar til ro og velsignelse i hjemmet.
الْحَدِيثُ الشَّرِيفُ

En hadith hver dag, på ditt språk

Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.