Tayammum · Sahih al-Bukhari

Sahih al-Bukhari, hadith 344

Overlevert av Imran ibn Husayn. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.

Sahih (pålitelig)Bok: Tayammum
صحيح البخاري
Hvem fortalte den?

Fra al‑Bukhari tilbake til Profeten ﷺ

Sahih (pålitelig)
  1. 1Musaddadfortalte den til al‑Bukhariمُسَدَّدٌ
  2. 2Yahya ibn Sa'idيَحْيَى بْنُ سَعِيدٍ
  3. 3Awfعَوْفٌ
  4. 4Abu Rajaأَبُو رَجَاءٍ
  5. 5Imranعِمْرَانَ
  6. 6Allahs sendebud ﷺرَسُولُ اللَّهِ ﷺ

Rekkefølgen følger den arabiske teksten i denne overleveringen. Navnene er transkribert fra arabisk til latinsk skrift. Sahih al-Bukhari regnes i sin helhet som pålitelig.

Overleveringen

Arabisk tekst

حَدَّثَنَا مُسَدَّدٌ، قَالَ حَدَّثَنِي يَحْيَى بْنُ سَعِيدٍ، قَالَ حَدَّثَنَا عَوْفٌ، قَالَ حَدَّثَنَا أَبُو رَجَاءٍ، عَنْ عِمْرَانَ، قَالَ كُنَّا فِي سَفَرٍ مَعَ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم وَإِنَّا أَسْرَيْنَا، حَتَّى كُنَّا فِي آخِرِ اللَّيْلِ، وَقَعْنَا وَقْعَةً وَلاَ وَقْعَةَ أَحْلَى عِنْدَ الْمُسَافِرِ مِنْهَا، فَمَا أَيْقَظَنَا إِلاَّ حَرُّ الشَّمْسِ، وَكَانَ أَوَّلَ مَنِ اسْتَيْقَظَ فُلاَنٌ ثُمَّ فُلاَنٌ ثُمَّ فُلاَنٌ ـ يُسَمِّيهِمْ أَبُو رَجَاءٍ فَنَسِيَ عَوْفٌ ـ ثُمَّ عُمَرُ بْنُ الْخَطَّابِ الرَّابِعُ، وَكَانَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم إِذَا نَامَ لَمْ يُوقَظْ حَتَّى يَكُونَ هُوَ يَسْتَيْقِظُ، لأَنَّا لاَ نَدْرِي مَا يَحْدُثُ لَهُ فِي نَوْمِهِ، فَلَمَّا اسْتَيْقَظَ عُمَرُ، وَرَأَى مَا أَصَابَ النَّاسَ، وَكَانَ رَجُلاً جَلِيدًا، فَكَبَّرَ وَرَفَعَ صَوْتَهُ بِالتَّكْبِيرِ، فَمَا زَالَ يُكَبِّرُ وَيَرْفَعُ صَوْتَهُ بِالتَّكْبِيرِ حَتَّى اسْتَيْقَظَ لِصَوْتِهِ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم فَلَمَّا اسْتَيْقَظَ شَكَوْا إِلَيْهِ الَّذِي أَصَابَهُمْ قَالَ ‏"‏ لاَ ضَيْرَ ـ أَوْ لاَ يَضِيرُ ـ ارْتَحِلُوا ‏"‏‏.‏ فَارْتَحَلَ فَسَارَ غَيْرَ بَعِيدٍ ثُمَّ نَزَلَ، فَدَعَا بِالْوَضُوءِ، فَتَوَضَّأَ وَنُودِيَ بِالصَّلاَةِ فَصَلَّى بِالنَّاسِ، فَلَمَّا انْفَتَلَ مِنْ صَلاَتِهِ إِذَا هُوَ بِرَجُلٍ مُعْتَزِلٍ لَمْ يُصَلِّ مَعَ الْقَوْمِ قَالَ ‏"‏ مَا مَنَعَكَ يَا فُلاَنُ أَنْ تُصَلِّيَ مَعَ الْقَوْمِ ‏"‏‏.‏ قَالَ أَصَابَتْنِي جَنَابَةٌ وَلاَ مَاءَ‏.‏ قَالَ ‏"‏ عَلَيْكَ بِالصَّعِيدِ، فَإِنَّهُ يَكْفِيكَ ‏"‏‏.‏ ثُمَّ سَارَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم فَاشْتَكَى إِلَيْهِ النَّاسُ مِنَ الْعَطَشِ فَنَزَلَ، فَدَعَا فُلاَنًا ـ كَانَ يُسَمِّيهِ أَبُو رَجَاءٍ نَسِيَهُ عَوْفٌ ـ وَدَعَا عَلِيًّا فَقَالَ ‏"‏ اذْهَبَا فَابْتَغِيَا الْمَاءَ ‏"‏‏.‏ فَانْطَلَقَا فَتَلَقَّيَا امْرَأَةً بَيْنَ مَزَادَتَيْنِ ـ أَوْ سَطِيحَتَيْنِ ـ مِنْ مَاءٍ عَلَى بَعِيرٍ لَهَا، فَقَالاَ لَهَا أَيْنَ الْمَاءُ قَالَتْ عَهْدِي بِالْمَاءِ أَمْسِ هَذِهِ السَّاعَةَ، وَنَفَرُنَا خُلُوفًا‏.‏ قَالاَ لَهَا انْطَلِقِي إِذًا‏.‏ قَالَتْ إِلَى أَيْنَ قَالاَ إِلَى رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم‏.‏ قَالَتِ الَّذِي يُقَالُ لَهُ الصَّابِئُ قَالاَ هُوَ الَّذِي تَعْنِينَ فَانْطَلِقِي‏.‏ فَجَاءَا بِهَا إِلَى النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم وَحَدَّثَاهُ الْحَدِيثَ قَالَ فَاسْتَنْزَلُوهَا عَنْ بَعِيرِهَا وَدَعَا النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم بِإِنَاءٍ، فَفَرَّغَ فِيهِ مِنْ أَفْوَاهِ الْمَزَادَتَيْنِ ـ أَوِ السَّطِيحَتَيْنِ ـ وَأَوْكَأَ أَفْوَاهَهُمَا، وَأَطْلَقَ الْعَزَالِيَ، وَنُودِيَ فِي النَّاسِ اسْقُوا وَاسْتَقُوا‏.‏ فَسَقَى مَنْ شَاءَ، وَاسْتَقَى مَنْ شَاءَ، وَكَانَ آخِرَ ذَاكَ أَنْ أَعْطَى الَّذِي أَصَابَتْهُ الْجَنَابَةُ إِنَاءً مِنْ مَاءٍ قَالَ ‏"‏ اذْهَبْ، فَأَفْرِغْهُ عَلَيْكَ ‏"‏‏.‏ وَهْىَ قَائِمَةٌ تَنْظُرُ إِلَى مَا يُفْعَلُ بِمَائِهَا، وَايْمُ اللَّهِ لَقَدْ أُقْلِعَ عَنْهَا، وَإِنَّهُ لَيُخَيَّلُ إِلَيْنَا أَنَّهَا أَشَدُّ مِلأَةً مِنْهَا حِينَ ابْتَدَأَ فِيهَا، فَقَالَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم ‏"‏ اجْمَعُوا لَهَا ‏"‏‏.‏ فَجَمَعُوا لَهَا مِنْ بَيْنِ عَجْوَةٍ وَدَقِيقَةٍ وَسَوِيقَةٍ، حَتَّى جَمَعُوا لَهَا طَعَامًا، فَجَعَلُوهَا فِي ثَوْبٍ، وَحَمَلُوهَا عَلَى بَعِيرِهَا، وَوَضَعُوا الثَّوْبَ بَيْنَ يَدَيْهَا قَالَ لَهَا ‏"‏ تَعْلَمِينَ مَا رَزِئْنَا مِنْ مَائِكِ شَيْئًا، وَلَكِنَّ اللَّهَ هُوَ الَّذِي أَسْقَانَا ‏"‏‏.‏ فَأَتَتْ أَهْلَهَا، وَقَدِ احْتَبَسَتْ عَنْهُمْ قَالُوا مَا حَبَسَكِ يَا فُلاَنَةُ قَالَتِ الْعَجَبُ، لَقِيَنِي رَجُلاَنِ فَذَهَبَا بِي إِلَى هَذَا الَّذِي يُقَالُ لَهُ الصَّابِئُ، فَفَعَلَ كَذَا وَكَذَا، فَوَاللَّهِ إِنَّهُ لأَسْحَرُ النَّاسِ مِنْ بَيْنِ هَذِهِ وَهَذِهِ‏.‏ وَقَالَتْ بِإِصْبَعَيْهَا الْوُسْطَى وَالسَّبَّابَةِ، فَرَفَعَتْهُمَا إِلَى السَّمَاءِ ـ تَعْنِي السَّمَاءَ وَالأَرْضَ ـ أَوْ إِنَّهُ لَرَسُولُ اللَّهِ حَقًّا، فَكَانَ الْمُسْلِمُونَ بَعْدَ ذَلِكَ يُغِيرُونَ عَلَى مَنْ حَوْلَهَا مِنَ الْمُشْرِكِينَ، وَلاَ يُصِيبُونَ الصِّرْمَ الَّذِي هِيَ مِنْهُ، فَقَالَتْ يَوْمًا لِقَوْمِهَا مَا أُرَى أَنَّ هَؤُلاَءِ الْقَوْمَ يَدَعُونَكُمْ عَمْدًا، فَهَلْ لَكُمْ فِي الإِسْلاَمِ فَأَطَاعُوهَا فَدَخَلُوا فِي الإِسْلاَمِ‏.‏

Oversettelse

Musaddad fortalte oss: Yahya ibn Sa'id fortalte meg: Auf fortalte oss: Abu Raja' fortalte oss, fra Imran, som sa: Vi var på reise med Profeten ﷺ, og vi fortsatte å reise gjennom natten helt til de siste timene av den. Da slo vi leir og sovnet dypt, og det finnes intet søtere for en reisende enn søvn på slutten av natten. Ingenting vekket oss før solens hete, og den første som våknet var så-og-så, deretter så-og-så, og så så-og-så – Abu Raja' nevnte navnene deres, men Auf glemte dem – og den fjerde som våknet var Umar ibn al-Khattab. Når Profeten ﷺ sov, pleide ingen å vekke ham før han selv våknet, fordi vi ikke visste hva som hendte ham i søvnen. Da Umar våknet og så hva som hadde skjedd med folkene, og han var en handlekraftig mann, ropte han

«Allahu Akbar» og hevet stemmen med takbir. Han fortsatte å rope takbir høyt helt til Profeten ﷺ våknet av lyden. Da han våknet, klaget de til ham over det som hadde rammet dem. Han sa: «Det gjør ingen skade – eller: Det skader ikke – dra videre!» Så dro de videre og reiste et kort stykke før han steg ned. Han ba om vann til wudu, utførte wudu, og det ble ropt ut til bønn. Han ledet folket i bønnen, og da han avsluttet bønnen, fikk han øye på en mann som satt avsides og ikke hadde bedt sammen med de andre. Han spurte: «Hva hindret deg, du så-og-så, fra å be sammen med folket?» Mannen svarte: «Jeg er i tilstand av janaba, og det finnes ikke vann.» Profeten ﷺ sa: «Bruk ren jord (tayammum), for det er tilstrekkelig for deg.» Deretter fortsatte Profeten ﷺ reisen, men folkene klaget til ham over tørst. Han steg da ned og kalte på en mann – Abu Raja' nevnte navnet hans, men Auf glemte det – samt Ali, og sa: «Dra og finn vann!» De dro av sted og møtte en kvinne som satt på kamelen sin mellom to vannsekker – eller to vannbeholdere. De spurte henne: «Hvor finner vi vann?» Hun svarte: «Jeg var ved vannkilden på denne tiden i går, og følget mitt er etter meg.» De sa til henne: «Bli med oss da.» Hun spurte: «Hvorhen?» De svarte: «Til Allahs Sendebud ﷺ.» Hun sa: «Mener dere ham som kalles al-Sabi' (den som har forlatt sin gamle religion)?» De svarte: «Ja, det er ham vi mener, så bli med.» De brakte henne til Profeten ﷺ og fortalte ham hele historien. Han sa: «Hjelp henne ned fra kamelen.» Profeten ﷺ ba om et kar, helte vann fra åpningene på de to sekkene – eller beholderne – ned i karet, bandt igjen de store åpningene og åpnet de små tappene. Deretter ble det ropt ut til folkene: «Drikk og hent vann!» Alle som ville drakk, og alle som ville hentet vann, og til slutt ga Profeten ﷺ et kar fullt av vann til mannen som var i janaba-tilstand og sa: «Gå og hell dette over deg.» Kvinnen sto og så på alt som ble gjort med vannet hennes. Ved Allah, da vannsekkene hennes ble tatt ned, virket det som om de var enda fullere enn da hun først kom! Profeten ﷺ sa: «Samle inn noe til henne.» Folket samlet sammen dadler, mel og sawiq (rister bygg) til henne, slik at de fikk samlet en god mengde mat. De la det i et klede, hjalp henne opp på kamelen og plasserte kledet foran henne. Profeten ﷺ sa til henne: «Du skal vite at vi ikke har tatt noe av vannet ditt; det er Allah som har gitt oss drikke.» Hun vendte tilbake til sitt folk, som hadde ventet på henne. De spurte: «Hva forsinket deg, du så-og-så?» Hun svarte: «Forunderlig! To menn møtte meg og tok meg med til denne mannen som kalles al-Sabi', og han gjorde slik og slik. Ved Allah, han er enten den største trollmannen mellom himmel og jord – hun pekte med langfingeren og pekefingeren mot himmelen og jorden – eller så er han sannelig Allahs sanne Sendebud.» Etter dette pleide muslimene å angripe avgudsdyrkerne rundt hennes bosted, men de rørte aldri landsbyen hun tilhørte. En dag sa hun til sitt folk: «Jeg tror disse menneskene sparer dere med vilje. Har dere lyst til å slutte dere til islam?» De adlød henne, og alle sammen trådte inn i islam.

Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.

Hovedbudskap

Tayammum er tilstrekkelig når det ikke finnes vann, mens Allah gir hjelp og forsørgelse.

Vanskelige ord forklart
Tayammum

Rituell renselse med ren jord når vann mangler eller ikke kan brukes.

Djanaba

En tilstand av større rituell urenhet, som normalt krever en fullstendig rituell vask.

Sawiek

En enkel matrett av ristet korn, for eksempel bygg eller hvete.

Hva lærde trekker ut av den

Klassiske lærde utleder herfra at tayammum også er tilstrekkelig for den som er i tilstanden djanaba når det ikke er tilgjengelig vann. De fire sunnittiske lovskolene godtar tayammum som erstatning for den rituelle vasken når det foreligger gyldige grunner, men har ulike detaljerte vilkår og fremgangsmåter. Overleveringen viser også at det å forsove seg ikke er bevisst forsømmelse, og at Profeten ﷺ kompenserte kvinnen for hjelpen hennes. At vannet ble mangfoldiggjort, regnes som et mirakel Allah skjenket sin Profet ﷺ.

Lærdommer for i dag
  1. Når det ikke finnes vann, bør du lære reglene for tayammum og ikke forsømme bønnen uten gyldig grunn.
  2. Hvis noen hjelper deg, bør du behandle dem rettferdig og vise takknemlighet; Profeten ﷺ kompenserte kvinnen med mat.
  3. Når motgang rammer, kan du holde deg rolig og ta praktiske grep, som å hjelpe gruppen trygt videre etter hvile.
الْحَدِيثُ الشَّرِيفُ

En hadith hver dag, på ditt språk

Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.