Sahih al-Bukhari, hadith 3906
Overlevert av Suraqa ibn Malik. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.
Overlevert av Suraqa ibn Malik
Sahih al-Bukhari regnes i sin helhet som pålitelig.
Overleveringen
قَالَ ابْنُ شِهَابٍ وَأَخْبَرَنِي عَبْدُ الرَّحْمَنِ بْنُ مَالِكٍ الْمُدْلِجِيُّ ـ وَهْوَ ابْنُ أَخِي سُرَاقَةَ بْنِ مَالِكِ بْنِ جُعْشُمٍ ـ أَنَّ أَبَاهُ، أَخْبَرَهُ أَنَّهُ، سَمِعَ سُرَاقَةَ بْنَ جُعْشُمٍ، يَقُولُ جَاءَنَا رُسُلُ كُفَّارِ قُرَيْشٍ يَجْعَلُونَ فِي رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَأَبِي بَكْرٍ دِيَةَ كُلِّ وَاحِدٍ مِنْهُمَا، مَنْ قَتَلَهُ أَوْ أَسَرَهُ، فَبَيْنَمَا أَنَا جَالِسٌ فِي مَجْلِسٍ مِنْ مَجَالِسِ قَوْمِي بَنِي مُدْلِجٍ أَقْبَلَ رَجُلٌ مِنْهُمْ حَتَّى قَامَ عَلَيْنَا وَنَحْنُ جُلُوسٌ، فَقَالَ يَا سُرَاقَةُ، إِنِّي قَدْ رَأَيْتُ آنِفًا أَسْوِدَةً بِالسَّاحِلِ ـ أُرَاهَا مُحَمَّدًا وَأَصْحَابَهُ. قَالَ سُرَاقَةُ فَعَرَفْتُ أَنَّهُمْ هُمْ، فَقُلْتُ لَهُ إِنَّهُمْ لَيْسُوا بِهِمْ، وَلَكِنَّكَ رَأَيْتَ فُلاَنًا وَفُلاَنًا انْطَلَقُوا بِأَعْيُنِنَا. ثُمَّ لَبِثْتُ فِي الْمَجْلِسِ سَاعَةً، ثُمَّ قُمْتُ فَدَخَلْتُ فَأَمَرْتُ جَارِيَتِي أَنْ تَخْرُجَ بِفَرَسِي وَهْىَ مِنْ وَرَاءِ أَكَمَةٍ فَتَحْبِسَهَا عَلَىَّ، وَأَخَذْتُ رُمْحِي، فَخَرَجْتُ بِهِ مِنْ ظَهْرِ الْبَيْتِ، فَحَطَطْتُ بِزُجِّهِ الأَرْضَ، وَخَفَضْتُ عَالِيَهُ حَتَّى أَتَيْتُ فَرَسِي فَرَكِبْتُهَا، فَرَفَعْتُهَا تُقَرَّبُ بِي حَتَّى دَنَوْتُ مِنْهُمْ، فَعَثَرَتْ بِي فَرَسِي، فَخَرَرْتُ عَنْهَا فَقُمْتُ، فَأَهْوَيْتُ يَدِي إِلَى كِنَانَتِي فَاسْتَخْرَجْتُ مِنْهَا الأَزْلاَمَ، فَاسْتَقْسَمْتُ بِهَا أَضُرُّهُمْ أَمْ لاَ فَخَرَجَ الَّذِي أَكْرَهُ، فَرَكِبْتُ فَرَسِي، وَعَصَيْتُ الأَزْلاَمَ، تُقَرِّبُ بِي حَتَّى إِذَا سَمِعْتُ قِرَاءَةَ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَهْوَ لاَ يَلْتَفِتُ، وَأَبُو بَكْرٍ يُكْثِرُ الاِلْتِفَاتَ سَاخَتْ يَدَا فَرَسِي فِي الأَرْضِ حَتَّى بَلَغَتَا الرُّكْبَتَيْنِ، فَخَرَرْتُ عَنْهَا ثُمَّ زَجَرْتُهَا فَنَهَضَتْ، فَلَمْ تَكَدْ تُخْرِجُ يَدَيْهَا، فَلَمَّا اسْتَوَتْ قَائِمَةً، إِذَا لأَثَرِ يَدَيْهَا عُثَانٌ سَاطِعٌ فِي السَّمَاءِ مِثْلُ الدُّخَانِ، فَاسْتَقْسَمْتُ بِالأَزْلاَمِ، فَخَرَجَ الَّذِي أَكْرَهُ، فَنَادَيْتُهُمْ بِالأَمَانِ فَوَقَفُوا، فَرَكِبْتُ فَرَسِي حَتَّى جِئْتُهُمْ، وَوَقَعَ فِي نَفْسِي حِينَ لَقِيتُ مَا لَقِيتُ مِنَ الْحَبْسِ عَنْهُمْ أَنْ سَيَظْهَرُ أَمْرُ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَقُلْتُ لَهُ إِنَّ قَوْمَكَ قَدْ جَعَلُوا فِيكَ الدِّيَةَ. وَأَخْبَرْتُهُمْ أَخْبَارَ مَا يُرِيدُ النَّاسُ بِهِمْ، وَعَرَضْتُ عَلَيْهِمِ الزَّادَ وَالْمَتَاعَ، فَلَمْ يَرْزَآنِي وَلَمْ يَسْأَلاَنِي إِلاَّ أَنْ قَالَ أَخْفِ عَنَّا. فَسَأَلْتُهُ أَنْ يَكْتُبَ لِي كِتَابَ أَمْنٍ، فَأَمَرَ عَامِرَ بْنَ فُهَيْرَةَ، فَكَتَبَ فِي رُقْعَةٍ مِنْ أَدِيمٍ، ثُمَّ مَضَى رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم. قَالَ ابْنُ شِهَابٍ فَأَخْبَرَنِي عُرْوَةُ بْنُ الزُّبَيْرِ أَنَّ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم لَقِيَ الزُّبَيْرَ فِي رَكْبٍ مِنَ الْمُسْلِمِينَ كَانُوا تِجَارًا قَافِلِينَ مِنَ الشَّأْمِ، فَكَسَا الزُّبَيْرُ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَأَبَا بَكْرٍ ثِيَابَ بَيَاضٍ، وَسَمِعَ الْمُسْلِمُونَ بِالْمَدِينَةِ مَخْرَجَ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم مِنْ مَكَّةَ، فَكَانُوا يَغْدُونَ كُلَّ غَدَاةٍ إِلَى الْحَرَّةِ فَيَنْتَظِرُونَهُ، حَتَّى يَرُدَّهُمْ حَرُّ الظَّهِيرَةِ، فَانْقَلَبُوا يَوْمًا بَعْدَ مَا أَطَالُوا انْتِظَارَهُمْ، فَلَمَّا أَوَوْا إِلَى بُيُوتِهِمْ، أَوْفَى رَجُلٌ مِنْ يَهُودَ عَلَى أُطُمٍ مِنْ آطَامِهِمْ لأَمْرٍ يَنْظُرُ إِلَيْهِ، فَبَصُرَ بِرَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَأَصْحَابِهِ مُبَيَّضِينَ يَزُولُ بِهِمُ السَّرَابُ، فَلَمْ يَمْلِكِ الْيَهُودِيُّ أَنْ قَالَ بِأَعْلَى صَوْتِهِ يَا مَعَاشِرَ الْعَرَبِ هَذَا جَدُّكُمُ الَّذِي تَنْتَظِرُونَ. فَثَارَ الْمُسْلِمُونَ إِلَى السِّلاَحِ، فَتَلَقَّوْا رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم بِظَهْرِ الْحَرَّةِ، فَعَدَلَ بِهِمْ ذَاتَ الْيَمِينِ حَتَّى نَزَلَ بِهِمْ فِي بَنِي عَمْرِو بْنِ عَوْفٍ، وَذَلِكَ يَوْمَ الاِثْنَيْنِ مِنْ شَهْرِ رَبِيعٍ الأَوَّلِ، فَقَامَ أَبُو بَكْرٍ لِلنَّاسِ، وَجَلَسَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم صَامِتًا، فَطَفِقَ مَنْ جَاءَ مِنَ الأَنْصَارِ مِمَّنْ لَمْ يَرَ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم يُحَيِّي أَبَا بَكْرٍ، حَتَّى أَصَابَتِ الشَّمْسُ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَأَقْبَلَ أَبُو بَكْرٍ حَتَّى ظَلَّلَ عَلَيْهِ بِرِدَائِهِ، فَعَرَفَ النَّاسُ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم عِنْدَ ذَلِكَ، فَلَبِثَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فِي بَنِي عَمْرِو بْنِ عَوْفٍ بِضْعَ عَشْرَةَ لَيْلَةً وَأُسِّسَ الْمَسْجِدُ الَّذِي أُسِّسَ عَلَى التَّقْوَى، وَصَلَّى فِيهِ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم، ثُمَّ رَكِبَ رَاحِلَتَهُ فَسَارَ يَمْشِي مَعَهُ النَّاسُ حَتَّى بَرَكَتْ عِنْدَ مَسْجِدِ الرَّسُولِ صلى الله عليه وسلم بِالْمَدِينَةِ، وَهْوَ يُصَلِّي فِيهِ يَوْمَئِذٍ رِجَالٌ مِنَ الْمُسْلِمِينَ، وَكَانَ مِرْبَدًا لِلتَّمْرِ لِسُهَيْلٍ وَسَهْلٍ غُلاَمَيْنِ يَتِيمَيْنِ فِي حَجْرِ أَسْعَدَ بْنِ زُرَارَةَ، فَقَالَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم حِينَ بَرَكَتْ بِهِ رَاحِلَتُهُ " هَذَا إِنْ شَاءَ اللَّهُ الْمَنْزِلُ ". ثُمَّ دَعَا رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم الْغُلاَمَيْنِ، فَسَاوَمَهُمَا بِالْمِرْبَدِ لِيَتَّخِذَهُ مَسْجِدًا، فَقَالاَ لاَ بَلْ نَهَبُهُ لَكَ يَا رَسُولَ اللَّهِ، ثُمَّ بَنَاهُ مَسْجِدًا، وَطَفِقَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم يَنْقُلُ مَعَهُمُ اللَّبِنَ فِي بُنْيَانِهِ، وَيَقُولُ وَهُوَ يَنْقُلُ اللَّبِنَ " هَذَا الْحِمَالُ لاَ حِمَالَ خَيْبَرْ هَذَا أَبَرُّ رَبَّنَا وَأَطْهَرْ ". وَيَقُولُ " اللَّهُمَّ إِنَّ الأَجْرَ أَجْرُ الآخِرَهْ فَارْحَمِ الأَنْصَارَ وَالْمُهَاجِرَهْ ". فَتَمَثَّلَ بِشِعْرِ رَجُلٍ مِنَ الْمُسْلِمِينَ لَمْ يُسَمَّ لِي. قَالَ ابْنُ شِهَابٍ وَلَمْ يَبْلُغْنَا فِي الأَحَادِيثِ أَنَّ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم تَمَثَّلَ بِبَيْتِ شِعْرٍ تَامٍّ غَيْرِ هذه الآيات
Ibn Shihab sa: Abd al-Rahman ibn Malik al-Mudliji – som var nevø til Suraqa ibn Malik ibn Ju'shum – fortalte meg at hans far hadde meddelt ham at han hørte Suraqa ibn Ju'shum si:
«Vantroens sendebud fra Quraysh kom til oss og utlovet en belønning tilsvarende blodpenger for hver av Allahs sendebud ﷺ og Abu Bakr, til den som drepte eller fanget dem. Mens jeg satt i en forsamling hos mitt folk, Banu Mudlij, kom en mann fra dem bort til oss og stilte seg opp mens vi satt, og sa: 'O Suraqa! Jeg har nettopp sett noen mørke skikkelser ved kysten, og jeg tror det er Muhammad og hans følgesvenner.'» Suraqa sa: «Jeg innså også at det måtte være dem, men jeg sa til ham: 'Nei, det er ikke dem, men du har sett si og så som dro av sted foran øynene våre.' Jeg ble sittende i forsamlingen en stund, deretter reiste jeg meg og gikk inn i huset og beordret tjenestepiken min til å lede ut hesten min som sto bak en høyde, og holde den klar for meg. Jeg tok spydet mitt og gikk ut gjennom husets bakdør, slepte spydets nedre ende mot bakken og holdt det lavt til jeg nådde hesten. Jeg steg opp på den og fikk den til å galoppere til jeg nærmet meg dem. Da snublet hesten min og jeg falt av. Jeg reiste meg, strakte hånden mot koggeret mitt og tok frem pilene for å trekke lodd om hvorvidt jeg skulle skade dem eller ikke, og loddet jeg mislikte ble trukket. Men jeg steg atter opp på hesten og fikk den til å galoppere, til tross for at jeg trosset pilenes utslag. Da jeg hørte Allahs sendebuds ﷺ resitasjon – mens han ikke vendte seg om, men Abu Bakr gjorde det ofte – sank hestens forben ned i bakken helt til knærne, og jeg falt av. Jeg irettesatte den og den reiste seg, men kunne knapt dra forbeina opp av bakken. Da den sto stødig igjen, steg en støvsky fra hovavtrykkene opp mot himmelen som røyk. Igjen trakk jeg lodd med pilene, og igjen ble loddet jeg mislikte trukket. Da ropte jeg til dem at de skulle føle seg trygge, og de stanset. Jeg steg opp på hesten og red bort til dem. Da jeg opplevde hvordan jeg ble hindret fra å skade dem, slo det meg at Allahs sendebuds ﷺ sak ville seire. Jeg sa til ham: 'Ditt folk har utlovet blodpenger som belønning for deg.' Jeg fortalte dem hva folket planla mot dem og tilbød dem reisekost og eiendeler, men de tok ingenting av meg og ba ikke om noe, bortsett fra at han sa: 'Hold tett om oss.' Jeg ba ham da skrive et sikkerhetsbrev til meg, hvorpå han beordret Amir ibn Fuhayra til å skrive det på et stykke lær. Deretter fortsatte Allahs sendebud ﷺ ferden sin.» Ibn Shihab sa: Urwa ibn al-Zubayr fortalte meg at Allahs sendebud ﷺ møtte al-Zubayr i en karavane med muslimske kjøpmenn som vendte tilbake fra Sham. Al-Zubayr kledde da Allahs sendebud ﷺ og Abu Bakr i hvite klær. Muslimene i Medina hadde hørt at Allahs sendebud ﷺ hadde forlatt Mekka, og de pleide hver morgen å dra til Harra for å vente på ham til middagsheten tvang dem til å vende tilbake. En dag, etter å ha ventet lenge, returnerte de til hjemmene sine. Da de var inne i husene sine, steg en jøde opp på taket til et av tårnene deres for å speide etter noe, og fikk da øye på Allahs sendebud ﷺ og hans følgesvenner, kledd i hvitt, idet de trådte frem av ørkendis. Jøden kunne ikke la være å rope av alle krefter: 'O dere arabere! Her kommer stormannen deres som dere har ventet på!' Muslimene grep straks våpnene sine og møtte Allahs sendebud ﷺ ved Harra. Han tok av med dem til høyre til de slo leir hos Banu Amr ibn Awf, og dette skjedde på en mandag i måneden Rabi' al-Awwal. Abu Bakr sto opp for å ta imot folket mens Allahs sendebud ﷺ satt taus. Noen av ansarene som hadde kommet dit og ikke tidligere hadde sett Allahs sendebud ﷺ, begynte å hilse på Abu Bakr, men da solen falt på Allahs sendebud ﷺ og Abu Bakr trådte frem og skygget for ham med kappen sin, kjente folket da igjen Allahs sendebud ﷺ. Allahs sendebud ﷺ ble hos Banu Amr ibn Awf i ti netter, og der ble moskeen som ble grunnlagt på gudsfrykt etablert, og Allahs sendebud ﷺ ba i den. Deretter steg han opp på ride dyret sitt og reiste videre mens folket gikk ved siden av, til dyret la seg ned på stedet for Allahs sendebuds ﷺ moské i Medina. Der pleide noen muslimer å be på den tiden, og stedet var en tørkeplass for dadler som tilhørte Suhayl og Sahl, to foreldreløse gutter under Asad ibn Zuraras formynderskap. Da ride dyret hans la seg ned, sa Allahs sendebud ﷺ: «Dette blir, om Allah vil, vårt bosted.» Deretter kalte Allahs sendebud ﷺ på de to guttene og ville kjøpe tørkeplassen av dem for å bygge en moské der. De svarte: «Nei, vi gir den til deg i gave, o Allahs sendebud!» Deretter bygde han en moské der. Allahs sendebud ﷺ bar selv murstein sammen med dem under byggingen, og mens han bar steinene sa han: «Denne byrden er ikke som Khaybars byrde; denne er frommere hos vår Herre og renere.» Han sa også: «O Allah! Den sanne lønnen er lønnen i det hinsidige, så forbarm Deg over ansarene og muhajirene.» Slik siterte han et dikt av en muslimsk mann hvis navn ikke ble nevnt for meg. Ibn Shihab sa: Det er ikke overlevert i hadithene at Allahs sendebud ﷺ siterte et fullstendig diktvers annet enn disse linjene.
Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.
Allah beskyttet Profeten ﷺ under hijraen, og deretter ønsket ansarene ham velkommen.
Hadithen beskriver hijraen til Profeten ﷺ og Abu Bakr fra Mekka til Medina: Suraqa forfulgte dem, men lot dem fortsette trygt etter å ha møtt særlige hindringer. Deretter ønsket muslimene i Medina Profeten ﷺ velkommen.
En fastsatt erstatning som betales til familien til en drept person.
Piler som ble brukt før islam for å søke en avgjørelse ved loddtrekning.
Muslimene i Medina som ønsket Profeten ﷺ og utvandrerne fra Mekka velkommen og hjalp dem.
Klassiske lærde påpeker at Allah beskyttet Profeten ﷺ under hijraen, og at Suraqa til slutt oppga sin fiendtlige hensikt. Bruken hans av spådomspiler omtales som en del av livet hans før han konverterte, ikke som en tillatt islamsk praksis. Ankomsten til Medina viser ansarenes fortjeneste og brorskapet mellom ansarene og muhajirun. Lærde trekker også den slutningen fra byggingen av moskeen at Profeten ﷺ selv deltok i arbeidet, og at tomt til en moské må skaffes på en omhyggelig og rettmessig måte.
- Vær standhaftig når du streber etter det gode, og stol på Allah samtidig som du tar kloke forholdsregler.
- Ta imot nykommere i fellesskapet ditt med konkret hjelp, slik ansarene gjorde for muhajirun.
- Bidra selv til fellesskapets beste, og behandle eiendom med omsorg og rettferdighet, særlig eiendom som tilhører foreldreløse.
Denne overleveringen forteller om forberedelsene til og avreisen til Profeten ﷺ fra Mekka, og utfyller beretningen om reisen.
Sahih al-Bukhari · #3907 (Sahih)Denne hadithen forteller om Profetens ﷺ ankomst til Medina og muslimenes mottakelse av ham.
Sahih al-Bukhari · #3778 (Sahih)Denne overleveringen fremhever ansarenes omsorg og troskap og utfyller beretningen om deres gjestfrie mottakelse av muhajirun.
En hadith hver dag, på ditt språk
Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.