Sahih al-Bukhari, hadith 3905
Overlevert av Aisha. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.
Overlevert av Aisha
Sahih al-Bukhari regnes i sin helhet som pålitelig.
Overleveringen
حَدَّثَنَا يَحْيَى بْنُ بُكَيْرٍ، حَدَّثَنَا اللَّيْثُ، عَنْ عُقَيْلٍ، قَالَ ابْنُ شِهَابٍ فَأَخْبَرَنِي عُرْوَةُ بْنُ الزُّبَيْرِ، أَنَّ عَائِشَةَ ـ رضى الله عنها ـ زَوْجَ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم قَالَتْ لَمْ أَعْقِلْ أَبَوَىَّ قَطُّ إِلاَّ وَهُمَا يَدِينَانِ الدِّينَ، وَلَمْ يَمُرَّ عَلَيْنَا يَوْمٌ إِلاَّ يَأْتِينَا فِيهِ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم طَرَفَىِ النَّهَارِ بُكْرَةً وَعَشِيَّةً، فَلَمَّا ابْتُلِيَ الْمُسْلِمُونُ خَرَجَ أَبُو بَكْرٍ مُهَاجِرًا نَحْوَ أَرْضِ الْحَبَشَةِ، حَتَّى بَلَغَ بَرْكَ الْغِمَادِ لَقِيَهُ ابْنُ الدَّغِنَةِ وَهْوَ سَيِّدُ الْقَارَةِ. فَقَالَ أَيْنَ تُرِيدُ يَا أَبَا بَكْرٍ فَقَالَ أَبُو بَكْرٍ أَخْرَجَنِي قَوْمِي، فَأُرِيدُ أَنْ أَسِيحَ فِي الأَرْضِ وَأَعْبُدَ رَبِّي. قَالَ ابْنُ الدَّغِنَةِ فَإِنَّ مِثْلَكَ يَا أَبَا بَكْرٍ لاَ يَخْرُجُ وَلاَ يُخْرَجُ، إِنَّكَ تَكْسِبُ الْمَعْدُومَ، وَتَصِلُ الرَّحِمَ وَتَحْمِلُ الْكَلَّ، وَتَقْرِي الضَّيْفَ، وَتُعِينُ عَلَى نَوَائِبِ الْحَقِّ، فَأَنَا لَكَ جَارٌ، ارْجِعْ وَاعْبُدْ رَبَّكَ بِبَلَدِكَ. فَرَجَعَ وَارْتَحَلَ مَعَهُ ابْنُ الدَّغِنَةِ، فَطَافَ ابْنُ الدَّغِنَةِ عَشِيَّةً فِي أَشْرَافِ قُرَيْشٍ، فَقَالَ لَهُمْ إِنَّ أَبَا بَكْرٍ لاَ يَخْرُجُ مِثْلُهُ وَلاَ يُخْرَجُ، أَتُخْرِجُونَ رَجُلاً يَكْسِبُ الْمَعْدُومَ، وَيَصِلُ الرَّحِمَ، وَيَحْمِلُ الْكَلَّ، وَيَقْرِي الضَّيْفَ، وَيُعِينُ عَلَى نَوَائِبِ الْحَقِّ فَلَمْ تُكَذِّبْ قُرَيْشٌ بِجِوَارِ ابْنِ الدَّغِنَةِ، وَقَالُوا لاِبْنِ الدَّغِنَةِ مُرْ أَبَا بَكْرٍ فَلْيَعْبُدْ رَبَّهُ فِي دَارِهِ، فَلْيُصَلِّ فِيهَا وَلْيَقْرَأْ مَا شَاءَ، وَلاَ يُؤْذِينَا بِذَلِكَ، وَلاَ يَسْتَعْلِنْ بِهِ، فَإِنَّا نَخْشَى أَنْ يَفْتِنَ نِسَاءَنَا وَأَبْنَاءَنَا. فَقَالَ ذَلِكَ ابْنُ الدَّغِنَةِ لأَبِي بَكْرٍ، فَلَبِثَ أَبُو بَكْرٍ بِذَلِكَ يَعْبُدُ رَبَّهُ فِي دَارِهِ، وَلاَ يَسْتَعْلِنُ بِصَلاَتِهِ، وَلاَ يَقْرَأُ فِي غَيْرِ دَارِهِ، ثُمَّ بَدَا لأَبِي بَكْرٍ فَابْتَنَى مَسْجِدًا بِفِنَاءِ دَارِهِ وَكَانَ يُصَلِّي فِيهِ وَيَقْرَأُ الْقُرْآنَ، فَيَنْقَذِفُ عَلَيْهِ نِسَاءُ الْمُشْرِكِينَ وَأَبْنَاؤُهُمْ، وَهُمْ يَعْجَبُونَ مِنْهُ، وَيَنْظُرُونَ إِلَيْهِ، وَكَانَ أَبُو بَكْرٍ رَجُلاً بَكَّاءً، لاَ يَمْلِكُ عَيْنَيْهِ إِذَا قَرَأَ الْقُرْآنَ، وَأَفْزَعَ ذَلِكَ أَشْرَافَ قُرَيْشٍ مِنَ الْمُشْرِكِينَ، فَأَرْسَلُوا إِلَى ابْنِ الدَّغِنَةِ، فَقَدِمَ عَلَيْهِمْ. فَقَالُوا إِنَّا كُنَّا أَجَرْنَا أَبَا بَكْرٍ بِجِوَارِكَ، عَلَى أَنْ يَعْبُدَ رَبَّهُ فِي دَارِهِ، فَقَدْ جَاوَزَ ذَلِكَ، فَابْتَنَى مَسْجِدًا بِفِنَاءِ دَارِهِ، فَأَعْلَنَ بِالصَّلاَةِ وَالْقِرَاءَةِ فِيهِ، وَإِنَّا قَدْ خَشِينَا أَنْ يَفْتِنَ نِسَاءَنَا وَأَبْنَاءَنَا فَانْهَهُ، فَإِنْ أَحَبَّ أَنْ يَقْتَصِرَ عَلَى أَنْ يَعْبُدَ رَبَّهُ فِي دَارِهِ فَعَلَ، وَإِنْ أَبَى إِلاَّ أَنْ يُعْلِنَ بِذَلِكَ فَسَلْهُ أَنْ يَرُدَّ إِلَيْكَ ذِمَّتَكَ، فَإِنَّا قَدْ كَرِهْنَا أَنْ نُخْفِرَكَ، وَلَسْنَا مُقِرِّينَ لأَبِي بَكْرٍ الاِسْتِعْلاَنَ. قَالَتْ عَائِشَةُ فَأَتَى ابْنُ الدَّغِنَةِ إِلَى أَبِي بَكْرٍ فَقَالَ قَدْ عَلِمْتَ الَّذِي عَاقَدْتُ لَكَ عَلَيْهِ، فَإِمَّا أَنْ تَقْتَصِرَ عَلَى ذَلِكَ، وَإِمَّا أَنْ تَرْجِعَ إِلَىَّ ذِمَّتِي، فَإِنِّي لاَ أُحِبُّ أَنْ تَسْمَعَ الْعَرَبُ أَنِّي أُخْفِرْتُ فِي رَجُلٍ عَقَدْتُ لَهُ. فَقَالَ أَبُو بَكْرٍ فَإِنِّي أَرُدُّ إِلَيْكَ جِوَارَكَ وَأَرْضَى بِجِوَارِ اللَّهِ عَزَّ وَجَلَّ. وَالنَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم يَوْمَئِذٍ بِمَكَّةَ، فَقَالَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم لِلْمُسْلِمِينَ " إِنِّي أُرِيتُ دَارَ هِجْرَتِكُمْ ذَاتَ نَخْلٍ بَيْنَ لاَبَتَيْنِ ". وَهُمَا الْحَرَّتَانِ، فَهَاجَرَ مَنْ هَاجَرَ قِبَلَ الْمَدِينَةِ، وَرَجَعَ عَامَّةُ مَنْ كَانَ هَاجَرَ بِأَرْضِ الْحَبَشَةِ إِلَى الْمَدِينَةِ، وَتَجَهَّزَ أَبُو بَكْرٍ قِبَلَ الْمَدِينَةِ، فَقَالَ لَهُ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم " عَلَى رِسْلِكَ، فَإِنِّي أَرْجُو أَنْ يُؤْذَنَ لِي ". فَقَالَ أَبُو بَكْرٍ وَهَلْ تَرْجُو ذَلِكَ بِأَبِي أَنْتَ قَالَ " نَعَمْ ". فَحَبَسَ أَبُو بَكْرٍ نَفْسَهُ عَلَى رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم لِيَصْحَبَهُ، وَعَلَفَ رَاحِلَتَيْنِ كَانَتَا عِنْدَهُ وَرَقَ السَّمُرِ وَهْوَ الْخَبَطُ أَرْبَعَةَ أَشْهُرٍ. قَالَ ابْنُ شِهَابٍ قَالَ عُرْوَةُ قَالَتْ عَائِشَةُ فَبَيْنَمَا نَحْنُ يَوْمًا جُلُوسٌ فِي بَيْتِ أَبِي بَكْرٍ فِي نَحْرِ الظَّهِيرَةِ قَالَ قَائِلٌ لأَبِي بَكْرٍ هَذَا رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم مُتَقَنِّعًا ـ فِي سَاعَةٍ لَمْ يَكُنْ يَأْتِينَا فِيهَا ـ فَقَالَ أَبُو بَكْرٍ فِدَاءٌ لَهُ أَبِي وَأُمِّي، وَاللَّهِ مَا جَاءَ بِهِ فِي هَذِهِ السَّاعَةِ إِلاَّ أَمْرٌ. قَالَتْ فَجَاءَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَاسْتَأْذَنَ، فَأُذِنَ لَهُ فَدَخَلَ، فَقَالَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم لأَبِي بَكْرٍ " أَخْرِجْ مَنْ عِنْدَكَ ". فَقَالَ أَبُو بَكْرٍ إِنَّمَا هُمْ أَهْلُكَ بِأَبِي أَنْتَ يَا رَسُولَ اللَّهِ. قَالَ " فَإِنِّي قَدْ أُذِنَ لِي فِي الْخُرُوجِ ". فَقَالَ أَبُو بَكْرٍ الصَّحَابَةُ بِأَبِي أَنْتَ يَا رَسُولَ اللَّهِ. قَالَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم " نَعَمْ ". قَالَ أَبُو بَكْرٍ فَخُذْ بِأَبِي أَنْتَ يَا رَسُولَ اللَّهِ إِحْدَى رَاحِلَتَىَّ هَاتَيْنِ. قَالَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم " بِالثَّمَنِ ". قَالَتْ عَائِشَةُ فَجَهَّزْنَاهُمَا أَحَثَّ الْجَهَازِ، وَصَنَعْنَا لَهُمَا سُفْرَةً فِي جِرَابٍ، فَقَطَعَتْ أَسْمَاءُ بِنْتُ أَبِي بَكْرٍ قِطْعَةً مَنْ نِطَاقِهَا فَرَبَطَتْ بِهِ عَلَى فَمِ الْجِرَابِ، فَبِذَلِكَ سُمِّيَتْ ذَاتَ النِّطَاقِ ـ قَالَتْ ـ ثُمَّ لَحِقَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَأَبُو بَكْرٍ بِغَارٍ فِي جَبَلِ ثَوْرٍ فَكَمَنَا فِيهِ ثَلاَثَ لَيَالٍ، يَبِيتُ عِنْدَهُمَا عَبْدُ اللَّهِ بْنُ أَبِي بَكْرٍ وَهْوَ غُلاَمٌ شَابٌّ ثَقِفٌ لَقِنٌ، فَيُدْلِجُ مِنْ عِنْدِهِمَا بِسَحَرٍ، فَيُصْبِحُ مَعَ قُرَيْشٍ بِمَكَّةَ كَبَائِتٍ، فَلاَ يَسْمَعُ أَمْرًا يُكْتَادَانِ بِهِ إِلاَّ وَعَاهُ، حَتَّى يَأْتِيَهُمَا بِخَبَرِ ذَلِكَ حِينَ يَخْتَلِطُ الظَّلاَمُ، وَيَرْعَى عَلَيْهِمَا عَامِرُ بْنُ فُهَيْرَةَ مَوْلَى أَبِي بَكْرٍ مِنْحَةً مِنْ غَنَمٍ، فَيُرِيحُهَا عَلَيْهِمَا حِينَ يَذْهَبُ سَاعَةٌ مِنَ الْعِشَاءِ، فَيَبِيتَانِ فِي رِسْلٍ وَهْوَ لَبَنُ مِنْحَتِهِمَا وَرَضِيفِهِمَا، حَتَّى يَنْعِقَ بِهَا عَامِرُ بْنُ فُهَيْرَةَ بِغَلَسٍ، يَفْعَلُ ذَلِكَ فِي كُلِّ لَيْلَةٍ مِنْ تِلْكَ اللَّيَالِي الثَّلاَثِ، وَاسْتَأْجَرَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَأَبُو بَكْرٍ رَجُلاً مِنْ بَنِي الدِّيلِ، وَهْوَ مِنْ بَنِي عَبْدِ بْنِ عَدِيٍّ هَادِيًا خِرِّيتًا ـ وَالْخِرِّيتُ الْمَاهِرُ بِالْهِدَايَةِ ـ قَدْ غَمَسَ حِلْفًا فِي آلِ الْعَاصِ بْنِ وَائِلٍ السَّهْمِيِّ، وَهْوَ عَلَى دِينِ كُفَّارِ قُرَيْشٍ فَأَمِنَاهُ، فَدَفَعَا إِلَيْهِ رَاحِلَتَيْهِمَا، وَوَاعَدَاهُ غَارَ ثَوْرٍ بَعْدَ ثَلاَثِ لَيَالٍ بِرَاحِلَتَيْهِمَا صُبْحَ ثَلاَثٍ، وَانْطَلَقَ مَعَهُمَا عَامِرُ بْنُ فُهَيْرَةَ وَالدَّلِيلُ فَأَخَذَ بِهِمْ طَرِيقَ السَّوَاحِلِ.
Fortalt av Aisha (må Allah være fornøyd med henne), Profetens ﷺ hustru: Jeg husker ikke at foreldrene mine noen gang fulgte noen annen religion enn den sanne religionen (islam), og det gikk ikke en eneste dag uten at Allahs sendebud ﷺ besøkte oss, både morgen og kveld. Da muslimene ble utsatt for prøvelser, la Abu Bakr ut som utvandrer mot Abyssinia. Da han nådde Bark al-Ghimad, møtte han Ibn ad-Daghina, høvdingen over Qara-stammen, som spurte:
«Hvor skal du hen, Abu Bakr?» Abu Bakr svarte: «Folket mitt har drevet meg ut av landet mitt, og jeg ønsker nå å vandre i verden for å tilbe min Herre.» Ibn ad-Daghina sa: «O Abu Bakr! En mann som du bør verken forlate hjemlandet sitt eller drives ut. Du hjelper de fattige med å tjene til livets opphold, opprettholder gode bånd med slektningene dine, bærer byrden for de svake, tar gjestfritt imot fremmede og bistår dem som er rammet av ulykker. Derfor gir jeg deg mitt vern. Vend tilbake og tilbe din Herre i byen din.» Så vendte Abu Bakr tilbake, og Ibn ad-Daghina fulgte med ham. På kvelden besøkte Ibn ad-Daghina Qurayshs adelsmenn og sa til dem: «En mann som Abu Bakr bør verken forlate hjemlandet sitt eller drives ut. Ville dere drive ut en mann som hjelper de fattige, opprettholder slektsbånd, støtter de svake, er gjestfri og hjelper de ulykksrammede?» Quraysh kunne ikke avslå Ibn ad-Daghinas vern og sa: «La Abu Bakr tilbe sin Herre i huset sitt. Han kan be og lese hva han vil der, men han må ikke plage oss med det eller gjøre det offentlig, for vi frykter at han skal påvirke kvinnene og barna våre.» Ibn ad-Daghina formidlet dette til Abu Bakr, som deretter holdt seg hjemme og tilba sin Herre i huset sitt uten å be eller lese Koranen offentlig. Men senere fikk Abu Bakr ideen om å bygge en moské på gårdsplassen foran huset sitt, hvor han ba og leste Koranen. De polyteistiske kvinnene og barna begynte da å samle seg rundt ham i store skarer; de undret seg over ham og så på ham. Abu Bakr var en mann som gråt mye og kunne ikke holde tilbake tårene når han leste Koranen. Dette uroet Qurayshs polyteistiske adelsmenn, så de sendte bud etter Ibn ad-Daghina. Da han kom, sa de: «Vi aksepterte ditt vern av Abu Bakr på betingelse av at han skulle tilbe sin Herre i huset sitt, men han har brutt denne betingelsen ved å bygge en moské på gårdsplassen sin hvor han ber og leser Koranen åpent. Vi frykter nå at han skal påvirke kvinnene og barna våre negativt. Stopp ham! Hvis han nøyer seg med å tilbe sin Herre i huset sitt, får han gjøre det, men hvis han insisterer på å gjøre det offentlig, be ham da om å løse deg fra ditt vern. Vi ønsker ikke å bryte pakten vår med deg, men vi kan ikke tillate Abu Bakr å vise sin tro åpent.» Ibn ad-Daghina gikk til Abu Bakr og sa: «Du vet godt hvilken avtale jeg inngikk for din skyld. Enten holder du deg til den, eller også må du løse meg fra mitt vern, for jeg vil ikke at araberne skal høre at jeg ble sveket i et løfte jeg ga på en annens vegne.» Abu Bakr svarte: «Jeg løser deg fra ditt vern og nøyer meg med Allahs beskyttelse, den Ærede og Opphøyde.» På denne tiden befant Profeten ﷺ seg i Mekka, og han sa til muslimene: «I en drøm har jeg blitt vist deres utvandringssted; det er et sted med daddelpalmer mellom to lavaområder.» Da utvandret noen til Medina, og de fleste som tidligere hadde utvandret til Abyssinia, vendte også tilbake til Medina. Abu Bakr forberedte seg også på å reise til Medina, men Allahs sendebud ﷺ sa til ham: «Vent litt, for jeg håper at også jeg skal få tillatelse til å utvandre.» Abu Bakr spurte: «Håper du virkelig det? Må min far ofres for deg!» Profeten ﷺ svarte: «Ja.» Så Abu Bakr holdt seg tilbake for å kunne følge med Allahs sendebud ﷺ. Han fôret to hunnkameler han eide med blader fra samur-trær i fire måneder. Aisha fortalte videre: En dag satt vi i Abu Bakrs hus ved middagstid da noen ropte til Abu Bakr: «Det er Allahs sendebud ﷺ som kommer med tildekket hode, på et tidspunkt han aldri pleier å besøke oss!» Abu Bakr utbrøt: «Må min far og mor ofres for ham! Ved Allah, han kommer ikke på denne tiden uten at det gjelder noe viktig.» Allahs sendebud ﷺ kom og ba om adgang, noe han fikk. Da han trådte inn, sa han til Abu Bakr: «Be alle som er hos deg om å gå ut.» Abu Bakr svarte: «De som er her er bare dine egne familiemedlemmer, må min far ofres for deg, o Allahs sendebud ﷺ!» Profeten ﷺ sa: «Jeg har fått tillatelse til å utvandre.» Abu Bakr spurte: «Kan jeg følge med deg? Må min far ofres for deg, o Allahs sendebud ﷺ!» Allahs sendebud ﷺ svarte: «Ja.» Abu Bakr sa: «Ta da en av disse to kamelene, må min far ofres for deg, o Allahs sendebud ﷺ!» Profeten ﷺ svarte: «Mot betaling.» Aisha fortalte: Vi klargjorde reiseutstyret deres raskt og la reisemat i en lærsekk. Asma, Abu Bakrs datter, klippet av en bit av midjebeltet sitt og bandt igjen sekkens åpning med den, og derfor ble hun kalt Dhat an-Nitaqain (Hun med de to beltene). Deretter tok Allahs sendebud ﷺ og Abu Bakr tilflukt i en hule i fjellet Thawr, hvor de oppholdt seg i tre netter. Abdullah ibn Abi Bakr, en ung, intelligent og snartenkt gutt, pleide å tilbringe natten hos dem. Han snek seg derfra rett før daggry slik at han om morgenen befant seg blant Quraysh i Mekka som om han hadde sovet der. Han lyttet etter alle planer som ble smidd mot dem, og når mørket falt, kom han til dem med nyhetene. Amir ibn Fuhaira, Abu Bakrs frigjorte slave, pleide å komme med en melkegivende geit til dem en stund etter nattfall for å la dyret hvile der. Slik hadde de fersk melk hver natt, både direkte fra geiten og melk som ble varmet opp med hete steiner. Amir ibn Fuhaira drev deretter flokken bort mens det fortsatt var mørkt, og slik gjorde han hver natt i disse tre nettene. Allahs sendebud ﷺ og Abu Bakr hadde leid en mann fra Bani ad-Dayl, av stammen Bani Abd ibn Adi, som en dyktig veiviser. Han var alliert med Al-As ibn Wail as-Sahmis familie og fulgte Quraysh-polyteistenes religion, men de stolte på ham. De ga ham sine to kameler og avtalte at han skulle hente dem ved hulen i fjellet Thawr om morgenen etter tre netter. Amir ibn Fuhaira og veiviseren fulgte med dem, og veiviseren ledet dem langs kystveien.
Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.
Abu Bakr valgte Allahs beskyttelse og forberedte hijraen sammen med Profeten ﷺ grundig.
Hadithen beskriver hendelser rundt migrasjonen fra Mekka til Medina: Abu Bakrs beskyttelse gjennom Ibn ad-Daghina, forberedelsene hans til å dra sammen med Profeten ﷺ og oppholdet deres i Thaur-hulen.
Migrasjon for å beskytte troen og tilbe Allah.
Beskyttelse og et høytidelig løfte om trygghet.
Asmas tilnavn: hun som har to belter. Hun brukte en del av beltet sitt til å knyte igjen proviantposen.
Klassiske lærde utleder herfra at beskyttelse og avtaler må overholdes, og at man kan avslutte en beskyttelse når vilkårene ikke er forenlige med ens handlinger. Abu Bakrs valg av Allahs beskyttelse viser hans tillit til Allah, mens forberedelsene med ridedyr og bruken av en pålitelig veiviser viser at tillit går hånd i hånd med praktiske tiltak. Omtalen av veiviseren som ikke var muslim, brukes som belegg for at man på reiser kan søke hjelp fra kyndige personer og inngå en pålitelig avtale.
- Forbered viktige mål grundig, og sett din lit til Allah.
- Hold løfter og avtaler, også når det er krevende.
- Bruk evnene og ressursene dine til å hjelpe andre på konkrete måter.
Denne overleveringen fra samme kapittel utfyller fortellingen om hijraen og hendelsene rundt Abu Bakr.
Sahih al-Bukhari · #3906 (Sahih)Denne overleveringen knytter seg til ruten Profeten ﷺ og Abu Bakr fulgte etter at de dro fra Mekka.
Sahih al-Bukhari · #3907 (Sahih)Asma forteller om sin rolle i forberedelsene til migrasjonen og gir et supplerende perspektiv på familiens hjelp.
En hadith hver dag, på ditt språk
Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.