Sahih al-Bukhari, hadith 3989
Overlevert av Abu Huraira. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.
Overlevert av Abu Huraira
Sahih al-Bukhari regnes i sin helhet som pålitelig.
Overleveringen
حَدَّثَنَا مُوسَى بْنُ إِسْمَاعِيلَ، حَدَّثَنَا إِبْرَاهِيمُ، أَخْبَرَنَا ابْنُ شِهَابٍ، قَالَ أَخْبَرَنِي عُمَرُ بْنُ أَسِيدِ بْنِ جَارِيَةَ الثَّقَفِيُّ، حَلِيفُ بَنِي زُهْرَةَ ـ وَكَانَ مِنْ أَصْحَابِ أَبِي هُرَيْرَةَ ـ عَنْ أَبِي هُرَيْرَةَ ـ رضى الله عنه ـ قَالَ بَعَثَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم عَشَرَةً عَيْنًا، وَأَمَّرَ عَلَيْهِمْ عَاصِمَ بْنَ ثَابِتٍ الأَنْصَارِيَّ، جَدَّ عَاصِمِ بْنِ عُمَرَ بْنِ الْخَطَّابِ، حَتَّى إِذَا كَانُوا بِالْهَدَةِ بَيْنَ عُسْفَانَ وَمَكَّةَ ذُكِرُوا لِحَىٍّ مِنْ هُذَيْلٍ يُقَالُ لَهُمْ بَنُو لِحْيَانَ، فَنَفَرُوا لَهُمْ بِقَرِيبٍ مِنْ مِائَةِ رَجُلٍ رَامٍ، فَاقْتَصُّوا آثَارَهُمْ حَتَّى وَجَدُوا مَأْكَلَهُمُ التَّمْرَ فِي مَنْزِلٍ نَزَلُوهُ فَقَالُوا تَمْرُ يَثْرِبَ. فَاتَّبَعُوا آثَارَهُمْ، فَلَمَّا حَسَّ بِهِمْ عَاصِمٌ وَأَصْحَابُهُ لَجَئُوا إِلَى مَوْضِعٍ، فَأَحَاطَ بِهِمُ الْقَوْمُ، فَقَالُوا لَهُمْ انْزِلُوا فَأَعْطُوا بِأَيْدِيكُمْ وَلَكُمُ الْعَهْدُ وَالْمِيثَاقُ أَنْ لاَ نَقْتُلَ مِنْكُمْ أَحَدًا. فَقَالَ عَاصِمُ بْنُ ثَابِتٍ أَيُّهَا الْقَوْمُ، أَمَّا أَنَا فَلاَ أَنْزِلُ فِي ذِمَّةِ كَافِرٍ. ثُمَّ قَالَ اللَّهُمَّ أَخْبِرْ عَنَّا نَبِيَّكَ صلى الله عليه وسلم. فَرَمَوْهُمْ بِالنَّبْلِ، فَقَتَلُوا عَاصِمًا، وَنَزَلَ إِلَيْهِمْ ثَلاَثَةُ نَفَرٍ عَلَى الْعَهْدِ وَالْمِيثَاقِ، مِنْهُمْ خُبَيْبٌ وَزَيْدُ بْنُ الدَّثِنَةِ، وَرَجُلٌ آخَرُ، فَلَمَّا اسْتَمْكَنُوا مِنْهُمْ أَطْلَقُوا أَوْتَارَ قِسِيِّهِمْ فَرَبَطُوهُمْ بِهَا. قَالَ الرَّجُلُ الثَّالِثُ هَذَا أَوَّلُ الْغَدْرِ، وَاللَّهِ لاَ أَصْحَبُكُمْ، إِنَّ لِي بِهَؤُلاَءِ أُسْوَةً. يُرِيدُ الْقَتْلَى، فَجَرَّرُوهُ وَعَالَجُوهُ، فَأَبَى أَنْ يَصْحَبَهُمْ، فَانْطُلِقَ بِخُبَيْبٍ وَزَيْدِ بْنِ الدَّثِنَةِ حَتَّى بَاعُوهُمَا بَعْدَ وَقْعَةِ بَدْرٍ، فَابْتَاعَ بَنُو الْحَارِثِ بْنِ عَامِرِ بْنِ نَوْفَلٍ خُبَيْبًا، وَكَانَ خُبَيْبٌ هُوَ قَتَلَ الْحَارِثَ بْنَ عَامِرٍ يَوْمَ بَدْرٍ، فَلَبِثَ خُبَيْبٌ عِنْدَهُمْ أَسِيرًا حَتَّى أَجْمَعُوا قَتْلَهُ، فَاسْتَعَارَ مِنْ بَعْضِ بَنَاتِ الْحَارِثِ مُوسَى يَسْتَحِدُّ بِهَا فَأَعَارَتْهُ، فَدَرَجَ بُنَىٌّ لَهَا وَهْىَ غَافِلَةٌ حَتَّى أَتَاهُ، فَوَجَدَتْهُ مُجْلِسَهُ عَلَى فَخِذِهِ وَالْمُوسَى بِيَدِهِ قَالَتْ فَفَزِعْتُ فَزْعَةً عَرَفَهَا خُبَيْبٌ فَقَالَ أَتَخْشَيْنَ أَنْ أَقْتُلَهُ مَا كُنْتُ لأَفْعَلَ ذَلِكَ قَالَتْ وَاللَّهِ مَا رَأَيْتُ أَسِيرًا قَطُّ خَيْرًا مِنْ خُبَيْبٍ، وَاللَّهِ لَقَدْ وَجَدْتُهُ يَوْمًا يَأْكُلُ قِطْفًا مِنْ عِنَبٍ فِي يَدِهِ، وَإِنَّهُ لَمُوثَقٌ بِالْحَدِيدِ، وَمَا بِمَكَّةَ مِنْ ثَمَرَةٍ وَكَانَتْ تَقُولُ إِنَّهُ لَرِزْقٌ رَزَقَهُ اللَّهُ خُبَيْبًا، فَلَمَّا خَرَجُوا بِهِ مِنَ الْحَرَمِ لِيَقْتُلُوهُ فِي الْحِلِّ قَالَ لَهُمْ خُبَيْبٌ دَعُونِي أُصَلِّي رَكْعَتَيْنِ. فَتَرَكُوهُ فَرَكَعَ رَكْعَتَيْنِ، فَقَالَ وَاللَّهِ لَوْلاَ أَنْ تَحْسِبُوا أَنَّ مَا بِي جَزَعٌ لَزِدْتُ، ثُمَّ قَالَ اللَّهُمَّ أَحْصِهِمْ عَدَدًا، وَاقْتُلْهُمْ بَدَدًا، وَلاَ تُبْقِ مِنْهُمْ أَحَدًا. ثُمَّ أَنْشَأَ يَقُولُ فَلَسْتُ أُبَالِي حِينَ أُقْتَلُ مُسْلِمًا عَلَى أَىِّ جَنْبٍ كَانَ لِلَّهِ مَصْرَعِي وَذَلِكَ فِي ذَاتِ الإِلَهِ وَإِنْ يَشَأْ يُبَارِكْ عَلَى أَوْصَالِ شِلْوٍ مُمَزَّعِ ثُمَّ قَامَ إِلَيْهِ أَبُو سِرْوَعَةَ عُقْبَةُ بْنُ الْحَارِثِ، فَقَتَلَهُ وَكَانَ خُبَيْبٌ هُوَ سَنَّ لِكُلِّ مُسْلِمٍ قُتِلَ صَبْرًا الصَّلاَةَ، وَأَخْبَرَ أَصْحَابَهُ يَوْمَ أُصِيبُوا خَبَرَهُمْ، وَبَعَثَ نَاسٌ مِنْ قُرَيْشٍ إِلَى عَاصِمِ بْنِ ثَابِتٍ حِينَ حُدِّثُوا أَنَّهُ قُتِلَ أَنْ يُؤْتَوْا بِشَىْءٍ مِنْهُ يُعْرَفُ، وَكَانَ قَتَلَ رَجُلاً عَظِيمًا مِنْ عُظَمَائِهِمْ، فَبَعَثَ اللَّهُ لِعَاصِمٍ مِثْلَ الظُّلَّةِ مِنَ الدَّبْرِ، فَحَمَتْهُ مِنْ رُسُلِهِمْ، فَلَمْ يَقْدِرُوا أَنْ يَقْطَعُوا مِنْهُ شَيْئًا. وَقَالَ كَعْبُ بْنُ مَالِكٍ ذَكَرُوا مُرَارَةَ بْنَ الرَّبِيعِ الْعَمْرِيَّ وَهِلاَلَ بْنَ أُمَيَّةَ الْوَاقِفِيَّ، رَجُلَيْنِ صَالِحَيْنِ قَدْ شَهِدَا بَدْرًا.
Abu Huraira – må Allah være fornøyd med ham – fortalte: Allahs sendebud ﷺ sendte ut ti speidere under ledelse av Asim bin Thabit al-Ansari, bestefaren til Asim bin Umar bin al-Khattab. Da de kom til et sted kalt al-Hada mellom Usfan og Mekka, ble deres nærvær kjent for en undergruppe av Hudhayl-stammen som ble kalt Banu Lihyan. De sendte da nesten hundre bueskyttere etter dem. Bueskytterne fulgte sporene etter muslimene helt til de fant rester av dadler de hadde spist på en av rasteplassene sine. De sa:
«Dette er dadler fra Yathrib (Medina),» og fortsatte å følge sporene. Da Asim og følgesvennene hans oppdaget dem, søkte de tilflukt på et høyt sted. Fienden omringet dem og ropte: «Kom ned og overgi dere! Vi gir dere et høytidelig løfte og en pakt på at vi ikke skal drepe noen av dere.» Asim bin Thabit svarte: «O folk! Når det gjelder meg, vil jeg aldri komme ned for å være under beskyttelse av en vantro. O Allah! Informer Din profet ﷺ om oss.» Deretter skjøt bueskytterne pilene sine mot dem og martyrdrepte Asim. Tre av følgesvennene kom ned og overga seg til fienden, idet de aksepterte deres løfte og pakt. Disse var Khubayb, Zayd bin ad-Dathina og en annen mann. Da bueskytterne fikk tak i dem, løsnet de strengene på buene sine og bandt fangene med dem. Den tredje mannen sa: «Dette er det første beviset på forræderi! Ved Allah, jeg vil ikke følge med dere, for jeg følger eksemplet til disse (de martyrdrepte).» De dro ham med seg og kjempet mot ham helt til han også ble martyrdrepet. Khubayb og Zayd bin ad-Dathina ble ført bort og senere solgt som slaver i Mekka etter slaget ved Badr. Sønnene til al-Harith bin Amir bin Nawfal kjøpte Khubayb, fordi det var han som hadde drept deres far, al-Harith bin Amir, under slaget ved Badr. Khubayb forble fange hos dem helt til de enstemmig bestemte seg for å drepe ham. En dag lånte Khubayb en barberkniv av en av døtrene til al-Harith for å barbere kjønnshåret sitt, og hun ga ham den. Mens hun var uoppmerksom, gikk lille sønnen hennes bort til ham, og hun så at Khubayb hadde satt gutten på fanget sitt mens han holdt barberkniven i hånden. Hun ble så redd at Khubayb merket frykten hennes og sa: «Er du redd for at jeg skal drepe ham? Det ville jeg aldri ha gjort.» Senere fortalte hun: «Ved Allah, jeg har aldri sett en bedre fange enn Khubayb. Ved Allah, en dag så jeg ham spise fra en klase druer han holdt i hånden, selv om han var lenket med jernlenker, og det fantes ingen frukt i Mekka på den tiden.» Hun pleide å si: «Det var en gave Allah hadde gitt Khubayb.» Da de førte ham ut av det hellige området i Mekka for å henrette ham i det tillatte området (al-Hill), ba Khubayb dem: «La meg be to rak'ah.» De lot ham gjøre det, og han bad to rak'ah. Deretter sa han: «Ved Allah! Hadde jeg ikke vært redd for at dere skulle tro jeg handlet av frykt, ville jeg ha bedt lenger.» Så bad han: «O Allah! Tell dem opp, drep dem én etter én, og la ingen av dem bli tilbake.» Deretter resiterte han: «Når jeg blir martyrdrept som muslim, bryr jeg meg ikke om hvordan jeg møter døden for Allahs skyld, for dette er for Allahs sak. Om Han vil, kan Han velsigne de lemlestede lemmene mine.» Deretter trådte Abu Sirwa', Uqba bin al-Harith, frem og drepte ham. Det var Khubayb som etablerte sunnahen med å be to rak'ah før henrettelse for enhver muslim som blir martyrdrept i fangenskap. Profeten ﷺ informerte sine følgesvenner om hva som hadde skjedd med de ti speiderne samme dag som de ble martyrdrept. Noen mennesker fra Quraysh sendte budbringere for å hente en del av kroppen til Asim bin Thabit da de fikk høre at han var drept, slik at de kunne bekrefte døden hans, ettersom han tidligere hadde drept en av deres ledere under slaget ved Badr. Men Allah sendte en sverm av veps for å beskytte liket av Asim, og de skjermet ham slik at budbringerne ikke klarte å skjære av noe fra kroppen hans. Ka'b bin Malik nevnte også Murara bin ar-Rabi' al-Amri og Hilal bin Umayya al-Waqifi, to rettferdige menn som hadde deltatt i slaget ved Badr.
Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.
Khubayb forble standhaftig, ba før henrettelsen og stolte på Allah.
Hadithen beskriver ekspedisjonen til ti speidere under ledelse av ‘Āṣim ibn Thābit, hvordan de ble omringet av Banū Liḥyān, og hvordan Khubayb og Zayd ibn ad-Dathina ble tatt til fange og henrettet.
Personer som sendes ut for å samle informasjon om et område eller en situasjon.
Et høytidelig løfte som andre kan stole på.
Enheter i bønnen; Khubayb ba to enheter før henrettelsen.
Lærde utleder av Khubaybs bønn at det er tillatt og anbefalt å be to rak‘āt for en som skal henrettes, så lenge omstendighetene tillater det. Overleveringen fremhever standhaftighet, oppriktighet og tillit til Allah, men gir ikke grunnlag for å oppsøke fangenskap eller fare. Den viser også at det er forkastelig å bryte en inngått avtale.
- Hold fast ved troen og prinsippene dine når du blir satt under press, uten å oppsøke fare hensynsløst.
- Hold løfter og avtaler; betrakt andres tillit som et stort ansvar.
- Sett av tid til bønn i vanskelige situasjoner, og be Allah om standhaftighet.
En hadith hver dag, på ditt språk
Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.