Forsørgelse av familien · Sahih al-Bukhari

Sahih al-Bukhari, hadith 5358

Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.

Sahih (pålitelig)Bok: Forsørgelse av familien
صحيح البخاري

Overleveringen

Arabisk tekst

حَدَّثَنَا سَعِيدُ بْنُ عُفَيْرٍ، قَالَ حَدَّثَنِي اللَّيْثُ، قَالَ حَدَّثَنِي عُقَيْلٌ، عَنِ ابْنِ شِهَابٍ، قَالَ أَخْبَرَنِي مَالِكُ بْنُ أَوْسِ بْنِ الْحَدَثَانِ، وَكَانَ، مُحَمَّدُ بْنُ جُبَيْرِ بْنِ مُطْعِمٍ ذَكَرَ لِي ذِكْرًا مِنْ حَدِيثِهِ، فَانْطَلَقْتُ حَتَّى دَخَلْتُ عَلَى مَالِكِ بْنِ أَوْسٍ فَسَأَلْتُهُ فَقَالَ مَالِكٌ انْطَلَقْتُ حَتَّى أَدْخُلَ عَلَى عُمَرَ، إِذْ أَتَاهُ حَاجِبُهُ يَرْفَا فَقَالَ هَلْ لَكَ فِي عُثْمَانَ وَعَبْدِ الرَّحْمَنِ وَالزُّبَيْرِ وَسَعْدٍ يَسْتَأْذِنُونَ قَالَ نَعَمْ‏.‏ فَأَذِنَ لَهُمْ ـ قَالَ ـ فَدَخَلُوا وَسَلَّمُوا فَجَلَسُوا، ثُمَّ لَبِثَ يَرْفَا قَلِيلاً فَقَالَ لِعُمَرَ هَلْ لَكَ فِي عَلِيٍّ وَعَبَّاسٍ قَالَ نَعَمْ‏.‏ فَأَذِنَ لَهُمَا، فَلَمَّا دَخَلاَ سَلَّمَا وَجَلَسَا، فَقَالَ عَبَّاسٌ يَا أَمِيرَ الْمُؤْمِنِينَ اقْضِ بَيْنِي وَبَيْنَ هَذَا‏.‏ فَقَالَ الرَّهْطُ عُثْمَانُ وَأَصْحَابُهُ يَا أَمِيرَ الْمُؤْمِنِينَ اقْضِ بَيْنَهُمَا، وَأَرِحْ أَحَدَهُمَا مِنَ الآخَرِ‏.‏ فَقَالَ عُمَرُ اتَّئِدُوا أَنْشُدُكُمْ بِاللَّهِ الَّذِي بِهِ تَقُومُ السَّمَاءُ وَالأَرْضُ، هَلْ تَعْلَمُونَ أَنَّ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم قَالَ ‏"‏ لاَ نُورَثُ مَا تَرَكْنَا صَدَقَةٌ ‏"‏‏.‏ يُرِيدُ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم نَفْسَهُ‏.‏ قَالَ الرَّهْطُ قَدْ قَالَ ذَلِكَ‏.‏ فَأَقْبَلَ عُمَرُ عَلَى عَلِيٍّ وَعَبَّاسٍ فَقَالَ أَنْشُدُكُمَا بِاللَّهِ هَلْ تَعْلَمَانِ أَنَّ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم قَالَ ذَلِكَ قَالاَ قَدْ قَالَ ذَلِكَ‏.‏ قَالَ عُمَرُ فَإِنِّي أُحَدِّثُكُمْ عَنْ هَذَا الأَمْرِ، إِنَّ اللَّهَ كَانَ خَصَّ رَسُولَهُ صلى الله عليه وسلم فِي هَذَا الْمَالِ بِشَىْءٍ لَمْ يُعْطِهِ أَحَدًا غَيْرَهُ، قَالَ اللَّهُ ‏{‏مَا أَفَاءَ اللَّهُ عَلَى رَسُولِهِ مِنْهُمْ فَمَا أَوْجَفْتُمْ عَلَيْهِ مِنْ خَيْلٍ‏}‏ إِلَى قَوْلِهِ ‏{‏قَدِيرٌ‏}‏‏.‏ فَكَانَتْ هَذِهِ خَالِصَةً لِرَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَاللَّهِ مَا احْتَازَهَا دُونَكُمْ وَلاَ اسْتَأْثَرَ بِهَا عَلَيْكُمْ، لَقَدْ أَعْطَاكُمُوهَا وَبَثَّهَا فِيكُمْ، حَتَّى بَقِيَ مِنْهَا هَذَا الْمَالُ، فَكَانَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم يُنْفِقُ عَلَى أَهْلِهِ نَفَقَةَ سَنَتِهِمْ مِنْ هَذَا الْمَالِ، ثُمَّ يَأْخُذُ مَا بَقِيَ، فَيَجْعَلُهُ مَجْعَلَ مَالِ اللَّهِ، فَعَمِلَ بِذَلِكَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم حَيَاتَهُ، أَنْشُدُكُمْ بِاللَّهِ، هَلْ تَعْلَمُونَ ذَلِكَ قَالُوا نَعَمْ‏.‏ قَالَ لِعَلِيٍّ وَعَبَّاسٍ أَنْشُدُكُمَا بِاللَّهِ هَلْ تَعْلَمَانِ ذَلِكَ قَالاَ نَعَمْ‏.‏ ثُمَّ تَوَفَّى اللَّهُ نَبِيَّهُ صلى الله عليه وسلم فَقَالَ أَبُو بَكْرٍ أَنَا وَلِيُّ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَقَبَضَهَا أَبُو بَكْرٍ يَعْمَلُ فِيهَا بِمَا عَمِلَ بِهِ فِيهَا رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَأَنْتُمَا حِينَئِذٍ ـ وَأَقْبَلَ عَلَى عَلِيٍّ وَعَبَّاسٍ ـ تَزْعُمَانِ أَنَّ أَبَا بَكْرٍ كَذَا وَكَذَا، وَاللَّهُ يَعْلَمُ أَنَّهُ فِيهَا صَادِقٌ بَارٌّ رَاشِدٌ تَابِعٌ لِلْحَقِّ، ثُمَّ تَوَفَّى اللَّهُ أَبَا بَكْرٍ فَقُلْتُ أَنَا وَلِيُّ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَأَبِي بَكْرٍ، فَقَبَضْتُهَا سَنَتَيْنِ أَعْمَلُ فِيهَا بِمَا عَمِلَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَأَبُو بَكْرٍ، ثُمَّ جِئْتُمَانِي وَكَلِمَتُكُمَا وَاحِدَةٌ وَأَمْرُكُمَا جَمِيعٌ، جِئْتَنِي تَسْأَلُنِي نَصِيبَكَ مِنِ ابْنِ أَخِيكَ، وَأَتَى هَذَا يَسْأَلُنِي نَصِيبَ امْرَأَتِهِ مِنْ أَبِيهَا، فَقُلْتُ إِنْ شِئْتُمَا دَفَعْتُهُ إِلَيْكُمَا عَلَى أَنَّ عَلَيْكُمَا عَهْدَ اللَّهِ وَمِيثَاقَهُ لَتَعْمَلاَنِ فِيهَا بِمَا عَمِلَ بِهِ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَبِمَا عَمِلَ بِهِ فِيهَا أَبُو بَكْرٍ، وَبِمَا عَمِلْتُ بِهِ فِيهَا، مُنْذُ وُلِّيتُهَا، وَإِلاَّ فَلاَ تُكَلِّمَانِي فِيهَا فَقُلْتُمَا ادْفَعْهَا إِلَيْنَا بِذَلِكَ‏.‏ فَدَفَعْتُهَا إِلَيْكُمَا بِذَلِكَ، أَنْشُدُكُمْ بِاللَّهِ هَلْ دَفَعْتُهَا إِلَيْهِمَا بِذَلِكَ فَقَالَ الرَّهْطُ نَعَمْ‏.‏ قَالَ فَأَقْبَلَ عَلَى عَلِيٍّ وَعَبَّاسٍ فَقَالَ أَنْشُدُكُمَا بِاللَّهِ هَلْ دَفَعْتُهَا إِلَيْكُمَا بِذَلِكَ قَالاَ نَعَمْ‏.‏ قَالَ أَفَتَلْتَمِسَانِ مِنِّي قَضَاءً غَيْرَ ذَلِكَ، فَوَالَّذِي بِإِذْنِهِ تَقُومُ السَّمَاءُ وَالأَرْضُ لاَ أَقْضِي فِيهَا قَضَاءً غَيْرَ ذَلِكَ، حَتَّى تَقُومَ السَّاعَةُ، فَإِنْ عَجَزْتُمَا عَنْهَا فَادْفَعَاهَا فَأَنَا أَكْفِيكُمَاهَا‏.‏

Oversettelse

Sa'id ibn 'Ufayr fortalte oss: Al-Layth fortalte meg: 'Uqayl fortalte meg, fra Ibn Shihab, som sa: Malik ibn Aws ibn Al-Hadathan informerte meg – og Muhammad ibn Jubayr ibn Mut'im hadde nevnt noe av denne hadithen for meg – så jeg dro til Malik ibn Aws og spurte ham. Malik sa:

«Jeg dro for å besøke Umar, da hans portvokter Yarfa kom til ham og sa: 'Ønsker du å ta imot Uthman, Abdurrahman, Az-Zubayr og Sa'd? De ber om tillatelse.' Han svarte: 'Ja.' Så ga han dem tillatelse, og de trådte inn, hilste og satte seg ned. Deretter ventet Yarfa en liten stund før han igjen sa til Umar: 'Ønsker du å ta imot Ali og Abbas?' Han svarte: 'Ja.' Han ga dem tillatelse, og da de trådte inn, hilste de og satte seg. Abbas sa: 'O de troendes leder! Døm mellom meg og denne mannen.' Gruppen – Uthman og hans følgesvenner – sa: 'O de troendes leder! Døm mellom dem og la den ene få ro for den andre.' Umar sa: 'Vent! Jeg besverger dere ved Allah, Han som himmelen og jorden står fast ved: Vet dere at Allahs sendebud ﷺ sa: "Vi etterlater ingen arv; det vi etterlater oss er sadaka (veldedighet)"?' Og med dette mente Allahs sendebud ﷺ seg selv.» Gruppen svarte: 'Han sa sannelig det.' Da vendte Umar seg mot Ali og Abbas og sa: 'Jeg besverger dere ved Allah: Vet dere begge at Allahs sendebud ﷺ sa dette?' De svarte: 'Han sa sannelig det.' Umar fortsatte: 'La meg nå tale med dere om denne saken. Allah har særskilt begunstiget Sitt sendebud ﷺ med noe av denne eiendommen som Han ikke ga til noen andre. Allah sier: {Det som Allah har gitt Sin sendebud fra dem – dere drev verken hester eller kameler mot det...} inntil Hans ord: {...og Allah er i stand til alt.} [59:6]. Denne eiendommen var altså utelukkende forbeholdt Allahs sendebud ﷺ. Men ved Allah, han holdt den ikke tilbake fra dere, og han beholdt den ikke for seg selv på bekostning av dere. Han ga den til dere og fordelte den blant dere, inntil bare denne delen sto igjen. Av denne eiendommen brukte Allahs sendebud ﷺ å forsørge sin familie med deres årlige underhold, og det som ble til overs, plasserte han der hvor Allahs midler (zakat-inntektene) skulle brukes. Slik handlet Allahs sendebud ﷺ gjennom hele sitt liv. Jeg besverger dere ved Allah: Vet dere dette?' De svarte: 'Ja.' Han sa til Ali og Abbas: 'Jeg besverger dere ved Allah: Vet dere begge dette?' De svarte: 'Ja.' Deretter tok Allah Sin profet ﷺ til Seg, og Abu Bakr sa: 'Jeg er etterfølgeren til Allahs sendebud ﷺ.' Abu Bakr overtok dermed forvaltningen av denne eiendommen og handlet med den nøyaktig slik Allahs sendebud ﷺ hadde gjort. Og dere to visste godt om dette på den tiden.» Så vendte Umar seg mot Ali og Abbas og sa: «Dere hevder at Abu Bakr var ditt og datt! Men Allah vet at han var sannferdig, from, rettledet og fulgte sannheten i denne saken. Deretter tok Allah Abu Bakr til Seg, og jeg sa: 'Jeg er etterfølgeren til Allahs sendebud ﷺ og Abu Bakr.' Jeg forvaltet denne eiendommen i to år og handlet med den slik Allahs sendebud ﷺ og Abu Bakr hadde gjort. Så kom dere begge til meg med samme krav og samme sak. Du (Abbas) kom for å kreve din andel fra nevøens eiendom, og han (Ali) kom for å kreve sin kones andel fra hennes fars eiendom. Jeg sa da til dere: 'Hvis dere ønsker det, kan jeg overlate denne eiendommen til dere, men da må dere inngå en pakt og ed ved Allah om at dere vil forvalte den nøyaktig slik Allahs sendebud ﷺ gjorde, slik Abu Bakr gjorde, og slik jeg har gjort siden jeg overtok ansvaret. Ellers skal dere ikke tale mer til meg om dette.' Dere svarte begge: 'Overlat den til oss på disse vilkårene.' Og dermed overlot jeg den til dere på disse vilkårene. Jeg besverger dere ved Allah: Overlot jeg den til dem på disse vilkårene?» Gruppen svarte: 'Ja.' Da vendte han seg mot Ali og Abbas og sa: 'Jeg besverger dere ved Allah: Overlot jeg den til dere på disse vilkårene?' De svarte begge: 'Ja.' Han la til: 'Søker dere nå en annen dom fra meg enn denne? Ved Ham som himmelen og jorden står fast ved Hans tillatelse: Jeg vil aldri avsi noen annen dom i denne saken før Timen oppstår! Men hvis dere ikke makter å forvalte den, så lever den tilbake til meg, så skal jeg være tilstrekkelig for dere i dens forvaltning.'»

Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.

Hovedbudskap

Profeten ﷺ satte av ett års underhold til familien sin og forvaltet resten som fellesskapets eiendom.

Bakgrunn og årsak

ʿAli og ʿAbbas ba ʿUmar om en avgjørelse om forvaltningen av eiendeler knyttet til Profeten ﷺ. ʿUmar minnet de tilstedeværende om uttalelsen om at profetene ikke etterlater seg arv, og om avtalen som forvaltningen var blitt overført til dem under.

Vanskelige ord forklart
fayʾ

Eiendeler som tilfaller muslimene uten et slag og forvaltes i samsvar med islamske regler.

sadaqah

Veldedighet; her viser det til eiendeler som ikke fordeles som personlig arv.

underhold for ett år

Midlene som trengs for å forsørge familien i ett år.

Hva lærde trekker ut av den

Klassiske lærde utleder her at eiendelene ʿUmar omtalte, ikke ble fordelt som et vanlig dødsbo mellom arvingene, men ble forvaltet i tråd med profetisk praksis. Overleveringen viser også at Profetens ﷺ familie fikk passende underhold fra disse midlene, og at resten ble brukt til fellesskapets beste. Jurister drøfter de nøyaktige reglene for fayʾ og forvaltningen av dette innenfor læren om offentlig eiendom; denne passasjen fastsetter ikke i seg selv en generell regel for alles personlige arv.

Lærdommer for i dag
  1. Lag tydelige avtaler på forhånd om forvaltningen av felles midler, og følg dem nøye.
  2. Ta med familiens nødvendige underhold først i et ansvarlig budsjett.
  3. Forvalt fellesskapets penger åpent, og bruk resten i tråd med det avtalte formålet.
الْحَدِيثُ الشَّرِيفُ

En hadith hver dag, på ditt språk

Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.