Sahih al-Bukhari, hadith 5484
Overlevert av Adi ibn Hatim. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.
Fra al‑Bukhari tilbake til Profeten ﷺ
- 1Musa ibn Isma'ilfortalte den til al‑Bukhariمُوسَى بْنُ إِسْمَاعِيلَ
- 2Thabit ibn Yazidثَابِتُ بْنُ يَزِيدَ
- 3Asimعَاصِمٌ
- 4Ash‑Sha'biالشَّعْبِيِّ
- 5Adi ibn Hatimعَدِيِّ بْنِ حَاتِمٍ
- 6Allahs sendebud ﷺرَسُولُ اللَّهِ ﷺ
Rekkefølgen følger den arabiske teksten i denne overleveringen. Navnene er transkribert fra arabisk til latinsk skrift. Sahih al-Bukhari regnes i sin helhet som pålitelig.
Overleveringen
حَدَّثَنَا مُوسَى بْنُ إِسْمَاعِيلَ، حَدَّثَنَا ثَابِتُ بْنُ يَزِيدَ، حَدَّثَنَا عَاصِمٌ، عَنِ الشَّعْبِيِّ، عَنْ عَدِيِّ بْنِ حَاتِمٍ ـ رضى الله عنه ـ عَنِ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم قَالَ " إِذَا أَرْسَلْتَ كَلْبَكَ وَسَمَّيْتَ فَأَمْسَكَ وَقَتَلَ، فَكُلْ، وَإِنْ أَكَلَ فَلاَ تَأْكُلْ، فَإِنَّمَا أَمْسَكَ عَلَى نَفْسِهِ، وَإِذَا خَالَطَ كِلاَبًا لَمْ يُذْكَرِ اسْمُ اللَّهِ عَلَيْهَا فَأَمْسَكْنَ وَقَتَلْنَ فَلاَ تَأْكُلْ، فَإِنَّكَ لاَ تَدْرِي أَيُّهَا قَتَلَ، وَإِنْ رَمَيْتَ الصَّيْدَ فَوَجَدْتَهُ بَعْدَ يَوْمٍ أَوْ يَوْمَيْنِ، لَيْسَ بِهِ إِلاَّ أَثَرُ سَهْمِكَ، فَكُلْ، وَإِنْ وَقَعَ فِي الْمَاءِ فَلاَ تَأْكُلْ ".
Musa ibn Ismail fortalte oss, Thabit ibn Yazid fortalte oss, Asim fortalte oss, fra al-Sha'bi, fra Adi ibn Hatim – må Allah være fornøyd med ham – at Profeten ﷺ sa:
«Når du slipper hunden din og nevner Allahs navn, og den fanger byttet og dreper det, så spis av det. Men hvis hunden spiser av det, skal du ikke spise, for da har den fanget det til seg selv. Hvis hunden din blander seg med andre hunder som Allahs navn ikke er nevnt over, og de fanger og dreper et bytte, skal du ikke spise av det, for du vet ikke hvilken av dem som drepte det. Hvis du skyter en pil mot et vilt og finner det etter én eller to dager, og det ikke bærer noe annet merke enn såret fra pilen din, så spis av det. Men hvis det havner i vann, skal du ikke spise av det.»
Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.
Vilt som fanges av en hund som slippes løs på riktig måte, er tillatt når dødsårsaken er sikker.
Å minnes Allah når jakthunden slippes løs, vanligvis ved å si «Bismillah».
Hunden spiser av byttet; hadithen nevner dette som grunn til ikke å spise det.
Det finnes ingen tegn på at noe annet har skadet eller drept byttet.
Lærde utleder her at vilt kan spises når jegeren nevner Allahs navn idet en trent hund slippes løs, og hunden fanger byttet uten å spise av det. Hvis hunden spiser av byttet, eller andre hunder som Allahs navn ikke er nevnt over, slutter seg til jakten, oppstår det usikkerhet om fangsten, og ifølge teksten kan man ikke spise dette byttet. Når et dyr som er truffet med en pil, blir funnet senere, er det også tillatt å spise det dersom bare såret fra ens egen pil er synlig. Finner man dyret i vann, utelukker hadithen at det spises, fordi dødsårsaken da er usikker. Rettskolene drøfter nærmere vilkårene for jaktdyr, å nevne Allahs navn og tvil om dødsårsaken.
- Nevn Allahs navn når du slipper løs en jakthund, og pass på at hunden ikke spiser byttet.
- Ikke spis vilt dersom andre hunder har jaget byttet og det er uklart hvilken hund som drepte det.
- Hvis du finner viltet senere, bør du nøye vurdere om din egen pil er den eneste synlige dødsårsaken. Ikke spis det dersom det har falt i vann.
Denne overleveringen fra Adi ibn Hatim behandler også vilkårene for å spise vilt som er fanget av en jakthund.
Sahih al-Bukhari · #5485 (Sahih)Denne overleveringen tar opp det å finne skutt vilt etter en stund, og hvilke tegn som kan fastslå dødsårsaken.
Sahih al-Bukhari · #5486 (Sahih)Denne overleveringen handler om jakt med en trent hund og vilkårene for å spise byttet.
En hadith hver dag, på ditt språk
Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.