Blodpenger · Sahih al-Bukhari

Sahih al-Bukhari, hadith 6899

Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.

Sahih (pålitelig)Bok: Blodpenger
صحيح البخاري

Overleveringen

Arabisk tekst

حَدَّثَنَا قُتَيْبَةُ بْنُ سَعِيدٍ، حَدَّثَنَا أَبُو بِشْرٍ، إِسْمَاعِيلُ بْنُ إِبْرَاهِيمَ الأَسَدِيُّ حَدَّثَنَا الْحَجَّاجُ بْنُ أَبِي عُثْمَانَ، حَدَّثَنِي أَبُو رَجَاءٍ، مِنْ آلِ أَبِي قِلاَبَةَ حَدَّثَنِي أَبُو قِلاَبَةَ، أَنَّ عُمَرَ بْنَ عَبْدِ الْعَزِيزِ، أَبْرَزَ سَرِيرَهُ يَوْمًا لِلنَّاسِ، ثُمَّ أَذِنَ لَهُمْ فَدَخَلُوا فَقَالَ مَا تَقُولُونَ فِي الْقَسَامَةِ قَالَ نَقُولُ الْقَسَامَةُ الْقَوَدُ بِهَا حَقٌّ، وَقَدْ أَقَادَتْ بِهَا الْخُلَفَاءُ‏.‏ قَالَ لِي مَا تَقُولُ يَا أَبَا قِلاَبَةَ وَنَصَبَنِي لِلنَّاسِ‏.‏ فَقُلْتُ يَا أَمِيرَ الْمُؤْمِنِينَ عِنْدَكَ رُءُوسُ الأَجْنَادِ وَأَشْرَافُ الْعَرَبِ، أَرَأَيْتَ لَوْ أَنَّ خَمْسِينَ مِنْهُمْ شَهِدُوا عَلَى رَجُلٍ مُحْصَنٍ بِدِمَشْقَ أَنَّهُ قَدْ زَنَى، لَمْ يَرَوْهُ أَكُنْتَ تَرْجُمُهُ قَالَ لاَ‏.‏ قُلْتُ أَرَأَيْتَ لَوْ أَنَّ خَمْسِينَ مِنْهُمْ شَهِدُوا عَلَى رَجُلٍ بِحِمْصَ أَنَّهُ سَرَقَ أَكُنْتَ تَقْطَعُهُ وَلَمْ يَرَوْهُ قَالَ لاَ‏.‏ قُلْتُ فَوَاللَّهِ مَا قَتَلَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم قَطُّ، إِلاَّ فِي إِحْدَى ثَلاَثِ خِصَالٍ رَجُلٌ قَتَلَ بِجَرِيرَةِ نَفْسِهِ فَقُتِلَ، أَوْ رَجُلٌ زَنَى بَعْدَ إِحْصَانٍ، أَوْ رَجُلٌ حَارَبَ اللَّهَ وَرَسُولَهُ وَارْتَدَّ عَنِ الإِسْلاَمِ‏.‏ فَقَالَ الْقَوْمُ أَوَلَيْسَ قَدْ حَدَّثَ أَنَسُ بْنُ مَالِكٍ أَنَّ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم قَطَعَ فِي السَّرَقِ وَسَمَرَ الأَعْيُنَ، ثُمَّ نَبَذَهُمْ فِي الشَّمْسِ‏.‏ فَقُلْتُ أَنَا أُحَدِّثُكُمْ حَدِيثَ أَنَسٍ، حَدَّثَنِي أَنَسٌ أَنَّ نَفَرًا مِنْ عُكْلٍ ثَمَانِيَةً قَدِمُوا عَلَى رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَبَايَعُوهُ عَلَى الإِسْلاَمِ، فَاسْتَوْخَمُوا الأَرْضَ فَسَقِمَتْ أَجْسَامُهُمْ، فَشَكَوْا ذَلِكَ إِلَى رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم قَالَ ‏"‏ أَفَلاَ تَخْرُجُونَ مَعَ رَاعِينَا فِي إِبِلِهِ، فَتُصِيبُونَ مِنْ أَلْبَانِهَا وَأَبْوَالِهَا ‏"‏‏.‏ قَالُوا بَلَى، فَخَرَجُوا فَشَرِبُوا مِنْ أَلْبَانِهَا وَأَبْوَالِهَا فَصَحُّوا، فَقَتَلُوا رَاعِيَ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَأَطْرَدُوا النَّعَمَ، فَبَلَغَ ذَلِكَ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَأَرْسَلَ فِي آثَارِهِمْ، فَأُدْرِكُوا فَجِيءَ بِهِمْ، فَأَمَرَ بِهِمْ فَقُطِّعَتْ أَيْدِيهِمْ وَأَرْجُلُهُمْ، وَسَمَرَ أَعْيُنَهُمْ، ثُمَّ نَبَذَهُمْ فِي الشَّمْسِ حَتَّى مَاتُوا‏.‏ قُلْتُ وَأَىُّ شَىْءٍ أَشَدُّ مِمَّا صَنَعَ هَؤُلاَءِ ارْتَدُّوا عَنِ الإِسْلاَمِ وَقَتَلُوا وَسَرَقُوا‏.‏ فَقَالَ عَنْبَسَةُ بْنُ سَعِيدٍ وَاللَّهِ إِنْ سَمِعْتُ كَالْيَوْمِ قَطُّ‏.‏ فَقُلْتُ أَتَرُدُّ عَلَىَّ حَدِيثِي يَا عَنْبَسَةُ قَالَ لاَ، وَلَكِنْ جِئْتَ بِالْحَدِيثِ عَلَى وَجْهِهِ، وَاللَّهِ لاَ يَزَالُ هَذَا الْجُنْدُ بِخَيْرٍ مَا عَاشَ هَذَا الشَّيْخُ بَيْنَ أَظْهُرِهِمْ‏.‏ قُلْتُ وَقَدْ كَانَ فِي هَذَا سُنَّةٌ مِنْ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم دَخَلَ عَلَيْهِ نَفَرٌ مِنَ الأَنْصَارِ فَتَحَدَّثُوا عِنْدَهُ، فَخَرَجَ رَجُلٌ مِنْهُمْ بَيْنَ أَيْدِيهِمْ فَقُتِلَ، فَخَرَجُوا بَعْدَهُ، فَإِذَا هُمْ بِصَاحِبِهِمْ يَتَشَحَّطُ فِي الدَّمِ، فَرَجَعُوا إِلَى رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَقَالُوا يَا رَسُولَ اللَّهِ صَاحِبُنَا كَانَ تَحَدَّثَ مَعَنَا، فَخَرَجَ بَيْنَ أَيْدِينَا، فَإِذَا نَحْنُ بِهِ يَتَشَحَّطُ فِي الدَّمِ‏.‏ فَخَرَجَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَقَالَ ‏"‏ بِمَنْ تَظُنُّونَ أَوْ تَرَوْنَ قَتَلَهُ ‏"‏‏.‏ قَالُوا نَرَى أَنَّ الْيَهُودَ قَتَلَتْهُ‏.‏ فَأَرْسَلَ إِلَى الْيَهُودِ فَدَعَاهُمْ‏.‏ فَقَالَ ‏"‏ آنْتُمْ قَتَلْتُمْ هَذَا ‏"‏‏.‏ قَالُوا لاَ‏.‏ قَالَ ‏"‏ أَتَرْضَوْنَ نَفَلَ خَمْسِينَ مِنَ الْيَهُودِ مَا قَتَلُوهُ ‏"‏‏.‏ فَقَالُوا مَا يُبَالُونَ أَنْ يَقْتُلُونَا أَجْمَعِينَ ثُمَّ يَنْتَفِلُونَ‏.‏ قَالَ ‏"‏ أَفَتَسْتَحِقُّونَ الدِّيَةَ بِأَيْمَانِ خَمْسِينَ مِنْكُمْ ‏"‏‏.‏ قَالُوا مَا كُنَّا لِنَحْلِفَ، فَوَدَاهُ مِنْ عِنْدِهِ‏.‏ قُلْتُ وَقَدْ كَانَتْ هُذَيْلٌ خَلَعُوا خَلِيعًا لَهُمْ فِي الْجَاهِلِيَّةِ فَطَرَقَ أَهْلَ بَيْتٍ مِنَ الْيَمَنِ بِالْبَطْحَاءِ فَانْتَبَهَ لَهُ رَجُلٌ مِنْهُمْ فَحَذَفَهُ بِالسَّيْفِ فَقَتَلَهُ، فَجَاءَتْ هُذَيْلٌ فَأَخَذُوا الْيَمَانِيَ فَرَفَعُوهُ إِلَى عُمَرَ بِالْمَوْسِمِ وَقَالُوا قَتَلَ صَاحِبَنَا‏.‏ فَقَالَ إِنَّهُمْ قَدْ خَلَعُوهُ‏.‏ فَقَالَ يُقْسِمُ خَمْسُونَ مِنْ هُذَيْلٍ مَا خَلَعُوهُ‏.‏ قَالَ فَأَقْسَمَ مِنْهُمْ تِسْعَةٌ وَأَرْبَعُونَ رَجُلاً، وَقَدِمَ رَجُلٌ مِنْهُمْ مِنَ الشَّأْمِ فَسَأَلُوهُ أَنْ يُقْسِمَ فَافْتَدَى يَمِينَهُ مِنْهُمْ بِأَلْفِ دِرْهَمٍ، فَأَدْخَلُوا مَكَانَهُ رَجُلاً آخَرَ، فَدَفَعَهُ إِلَى أَخِي الْمَقْتُولِ فَقُرِنَتْ يَدُهُ بِيَدِهِ، قَالُوا فَانْطَلَقَا وَالْخَمْسُونَ الَّذِينَ أَقْسَمُوا حَتَّى إِذَا كَانُوا بِنَخْلَةَ، أَخَذَتْهُمُ السَّمَاءُ فَدَخَلُوا فِي غَارٍ فِي الْجَبَلِ، فَانْهَجَمَ الْغَارُ عَلَى الْخَمْسِينَ الَّذِينَ أَقْسَمُوا فَمَاتُوا جَمِيعًا، وَأَفْلَتَ الْقَرِينَانِ وَاتَّبَعَهُمَا حَجَرٌ فَكَسَرَ رِجْلَ أَخِي الْمَقْتُولِ، فَعَاشَ حَوْلاً ثُمَّ مَاتَ‏.‏ قُلْتُ وَقَدْ كَانَ عَبْدُ الْمَلِكِ بْنُ مَرْوَانَ أَقَادَ رَجُلاً بِالْقَسَامَةِ ثُمَّ نَدِمَ بَعْدَ مَا صَنَعَ، فَأَمَرَ بِالْخَمْسِينَ الَّذِينَ أَقْسَمُوا فَمُحُوا مِنَ الدِّيوَانِ وَسَيَّرَهُمْ إِلَى الشَّأْمِ‏.‏

Oversettelse

Qutayba ibn Sa'id fortalte oss, Abu Bishr Ismail ibn Ibrahim al-Asadi fortalte oss, al-Hajjaj ibn Abi Uthman fortalte oss, Abu Raja' fra Abu Qilabas familie fortalte meg, og Abu Qilaba fortalte meg at Umar ibn Abd al-Aziz en dag lot tronen sin stilles frem for folket. Deretter ga han dem adgang, og da de trådte inn, sa han:

«Hva mener dere om al-Qasama?» De svarte: «Vi mener at gjengjeldelse gjennom al-Qasama er rettferdig, og kalifene har fullbyrdet gjengjeldelse basert på den.» Da vendte han seg til meg og sa: «Hva sier du, o Abu Qilaba?» – og han lot meg tre frem for folket. Jeg sa: «O de troendes befaler! Hos deg finnes hærens ledere og arabernes edle menn. Hvis femti av dem vitnet om at en gift mann i Damaskus hadde begått utukt uten selv å ha sett det, ville du da steinet ham?» Han svarte: «Nei.» Jeg spurte: «Hvis femti av dem vitnet om at en mann i Homs hadde stjålet, ville du hugget av hånden hans selv om de ikke så det?» Han svarte: «Nei.» Jeg sa: «Ved Allah, Allahs sendebud ﷺ drepte aldri noen unntatt i tre tilfeller: En person som urettmessig drepte noen og derfor ble drept som gjengjeldelse; en gift person som begikk utukt; eller en person som førte krig mot Allah og Hans sendebud ﷺ og falt fra islam.» Folket sa da: «Har ikke Anas ibn Malik fortalt at Allahs sendebud ﷺ hugget av hendene på tyver, brente øynene deres og deretter kastet dem ut i solen?» Jeg svarte: «Jeg skal gjengi Anas' hadith for dere. Anas fortalte at åtte menn fra stammen Ukl kom til Allahs sendebud ﷺ og sverget troskapsed til islam. Klimaet i Medina passet dem imidlertid ikke, så de ble syke og klaget til Allahs sendebud ﷺ. Han sa: 'Hvorfor følger dere ikke med hyrden vår blant kamelene og drikker av melken og urinen deres?' De svarte: 'Jo.' Så de gikk ut og drakk av kamelenes melk og urin til de ble friske. Deretter drepte de Allahs sendebuds ﷺ hyrde og drev bort buskapen. Da dette nådde Allahs sendebud ﷺ, sendte han folk i deres spor. De ble fanget og ført tilbake, hvorpå han beordret at hendene og føttene deres skulle hugges av og øynene brennes. Deretter ble de etterlatt i solen til de døde.» Jeg sa videre: «Hva kan være alvorligere enn det disse menneskene gjorde? De falt fra islam, myrdet og stjal.» Da sa Anbasa ibn Sa'id: «Ved Allah, jeg har aldri hørt noe lignende i dag.» Jeg spurte: «Avviser du min fortelling, o Anbasa?» Han svarte: «Nei, men du har gjengitt hadithen nøyaktig slik den bør gjengis. Ved Allah, denne hæren vil forbli velfungerende så lenge denne sheiken lever blant dem.» Jeg la til: «I denne hendelsen finnes også en sunna fra Allahs sendebud ﷺ. Noen ansarer kom til Profeten ﷺ og snakket med ham. En mann blant dem gikk ut før de andre og ble myrdet. Da de gikk ut etter ham, fant de kameraten sin liggende badende i sitt eget blod. De vendte tilbake til Allahs sendebud ﷺ og sa: 'O Allahs sendebud, vår kamerat som nettopp snakket med oss gikk ut før oss, og nå fant vi ham badende i blod.' Allahs sendebud ﷺ gikk ut og spurte: 'Hvem mistenker dere eller tror har drept ham?' De svarte: 'Vi tror at jødene har drept ham.' Profeten ﷺ kalte da på jødene og spurte dem: 'Er det dere som har drept denne mannen?' De svarte: 'Nei.' Han spurte ansarene: 'Godtar dere at femti jøder sverger ed på at de ikke har drept ham?' De svarte: 'Jødene bryr seg ikke om å drepe oss alle og deretter sverge falske eder.' Han spurte: 'Ønsker dere da å motta blodpenger ved at femti av dere sverger ed?' De svarte: 'Vi ønsker ikke å sverge en slik ed.' Da betalte Profeten ﷺ selv blodpengene fra egen lomme.» Fortelleren la til: «Stammen Hudhayl hadde i jahiliyya-tiden forkastet en av sine menn på grunn av hans onde oppførsel. Denne mannen overfalt nattestid en jemenittisk familie i al-Batha' for å stjele fra dem, men en mann i familien oppdaget ham og slo ham i hjel med sverdet sitt. Hudhayl-stammen kom da, grep jemenitten og førte ham til Umar under pilegrimssesongen, der de sa: 'Han har drept vår kamerat.' Jemenitten innvendte: 'Men disse menneskene hadde jo forkastet ham.' Umar sa: 'La femti menn fra Hudhayl sverge ed på at de ikke har forkastet ham.' Førtini av dem sverget eden, og da en mann fra stammen ankom fra Sham, ba de ham også om å sverge. Han kjøpte seg imidlertid fri fra eden for tusen dirhamer, hvoretter de satte inn en annen mann i hans sted. Denne mannen håndhilste med den dødes bror. Det fortelles at de to samt de femti som hadde sverget falsk ed, dro av sted. Da de nådde Nakhla, begynte det å regne, så de søkte ly i en hule i fjellet. Hulen raste da sammen over de femti som hadde sverget eden, og alle omkom. De to som hadde håndhilst unnslapp raset, men en stein traff den dødes bror og knuste beinet hans. Han levde deretter i ett år før han døde.» Jeg nevnte også at Abd al-Malik ibn Marwan en gang dømte en mann til døden som gjengjeldelse basert på al-Qasama, men senere angret han på avgjørelsen. Han beordret da at navnene på de femti som hadde sverget eden skulle strykes fra registeret, og han forviste dem til Sham.

Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.

Hovedbudskap

Al-Qasama krever grundig bevisføring i drapssaker og saker om blodpenger.

Vanskelige ord forklart
Al-Qasama

En prosedyre i visse drapssaker der et foreskrevet antall eder avlegges.

Qisas

Lovbestemt gjengjeldelse for en forbrytelse, under strenge vilkår og gjennom kompetent rettsvesen.

Diyya

En lovbestemt økonomisk erstatning til de etterlatte etter en drept person.

Hva lærde trekker ut av den

Klassiske lærde drøftet ut fra disse beretningene hvordan al-Qasama anvendes i drapssaker, og hvilke følger edene kan få. Lovskolene er uenige om enkelte sider ved prosedyren, blant annet hvem som avlegger edene, og når qisas eller diyya skal følge. Abu Qilabas sammenligning understreker at en anklage ikke må føre til straff uten at de foreskrevne bevisreglene er fulgt. Beretningen om Ansar viser også at Profeten ﷺ ikke tvang en uvillig part til å avlegge eder, og at han selv betalte diyya.

Lærdommer for i dag
  1. Ikke anklag noen for en alvorlig forbrytelse uten å undersøke bevisene og den gjeldende prosedyren grundig.
  2. Overlat drapssaker og straff til kompetent rettsvesen; ta aldri gjengjeldelse i egne hender.
  3. Behandle eder som et alvorlig ansvar, og avlegg aldri en ed uten sannferdig kunnskap.
الْحَدِيثُ الشَّرِيفُ

En hadith hver dag, på ditt språk

Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.