Sahih al-Bukhari, hadith 7047
Overlevert av Samurah ibn Jundub. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.
Fra al‑Bukhari tilbake til Profeten ﷺ
- 1Mu'ammal ibn Hisham Abu Hishamfortalte den til al‑Bukhariمُؤَمَّلُ بْنُ هِشَامٍ أَبُو هِشَامٍ
- 2Isma'il ibn Ibrahimإِسْمَاعِيلُ بْنُ إِبْرَاهِيمَ
- 3Awfعَوْفٌ
- 4Abu Rajaأَبُو رَجَاءٍ
- 5Samura ibn Jundabسَمُرَةُ بْنُ جُنْدَبٍ
- 6Allahs sendebud ﷺرَسُولُ اللَّهِ ﷺ
Rekkefølgen følger den arabiske teksten i denne overleveringen. Navnene er transkribert fra arabisk til latinsk skrift. Sahih al-Bukhari regnes i sin helhet som pålitelig.
Overleveringen
حَدَّثَنِي مُؤَمَّلُ بْنُ هِشَامٍ أَبُو هِشَامٍ، حَدَّثَنَا إِسْمَاعِيلُ بْنُ إِبْرَاهِيمَ، حَدَّثَنَا عَوْفٌ، حَدَّثَنَا أَبُو رَجَاءٍ، حَدَّثَنَا سَمُرَةُ بْنُ جُنْدَبٍ ـ رضى الله عنه ـ قَالَ كَانَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم مِمَّا يُكْثِرُ أَنْ يَقُولَ لأَصْحَابِهِ " هَلْ رَأَى أَحَدٌ مِنْكُمْ مِنْ رُؤْيَا ". قَالَ فَيَقُصُّ عَلَيْهِ مَنْ شَاءَ اللَّهُ أَنْ يَقُصَّ، وَإِنَّهُ قَالَ ذَاتَ غَدَاةٍ " إِنَّهُ أَتَانِي اللَّيْلَةَ آتِيَانِ، وَإِنَّهُمَا ابْتَعَثَانِي، وَإِنَّهُمَا قَالاَ لِي انْطَلِقْ. وَإِنِّي انْطَلَقْتُ مَعَهُمَا، وَإِنَّا أَتَيْنَا عَلَى رَجُلٍ مُضْطَجِعٍ، وَإِذَا آخَرُ قَائِمٌ عَلَيْهِ بِصَخْرَةٍ، وَإِذَا هُوَ يَهْوِي بِالصَّخْرَةِ لِرَأْسِهِ، فَيَثْلَغُ رَأْسَهُ فَيَتَهَدْهَدُ الْحَجَرُ هَا هُنَا، فَيَتْبَعُ الْحَجَرَ فَيَأْخُذُهُ، فَلاَ يَرْجِعُ إِلَيْهِ حَتَّى يَصِحَّ رَأْسُهُ كَمَا كَانَ، ثُمَّ يَعُودُ عَلَيْهِ، فَيَفْعَلُ بِهِ مِثْلَ مَا فَعَلَ الْمَرَّةَ الأُولَى. قَالَ قُلْتُ لَهُمَا سُبْحَانَ اللَّهِ مَا هَذَانِ قَالَ قَالاَ لِي انْطَلِقْ ـ قَالَ ـ فَانْطَلَقْنَا فَأَتَيْنَا عَلَى رَجُلٍ مُسْتَلْقٍ لِقَفَاهُ، وَإِذَا آخَرُ قَائِمٌ عَلَيْهِ بِكَلُّوبٍ مِنْ حَدِيدٍ، وَإِذَا هُوَ يَأْتِي أَحَدَ شِقَّىْ وَجْهِهِ فَيُشَرْشِرُ شِدْقَهُ إِلَى قَفَاهُ، وَمَنْخِرَهُ إِلَى قَفَاهُ وَعَيْنَهُ إِلَى قَفَاهُ ـ قَالَ وَرُبَّمَا قَالَ أَبُو رَجَاءٍ فَيَشُقُّ ـ قَالَ ثُمَّ يَتَحَوَّلُ إِلَى الْجَانِبِ الآخَرِ، فَيَفْعَلُ بِهِ مِثْلَ مَا فَعَلَ بِالْجَانِبِ الأَوَّلِ، فَمَا يَفْرُغُ مِنْ ذَلِكَ الْجَانِبِ حَتَّى يَصِحَّ ذَلِكَ الْجَانِبُ كَمَا كَانَ، ثُمَّ يَعُودُ عَلَيْهِ فَيَفْعَلُ مِثْلَ مَا فَعَلَ الْمَرَّةَ الأُولَى. قَالَ قُلْتُ سُبْحَانَ اللَّهِ مَا هَذَانِ قَالَ قَالاَ لِي انْطَلِقْ. فَانْطَلَقْنَا فَأَتَيْنَا عَلَى مِثْلِ التَّنُّورِ ـ قَالَ فَأَحْسِبُ أَنَّهُ كَانَ يَقُولُ ـ فَإِذَا فِيهِ لَغَطٌ وَأَصْوَاتٌ ـ قَالَ ـ فَاطَّلَعْنَا فِيهِ، فَإِذَا فِيهِ رِجَالٌ وَنِسَاءٌ عُرَاةٌ، وَإِذَا هُمْ يَأْتِيهِمْ لَهَبٌ مِنْ أَسْفَلَ مِنْهُمْ، فَإِذَا أَتَاهُمْ ذَلِكَ اللَّهَبُ ضَوْضَوْا ـ قَالَ ـ قُلْتُ لَهُمَا مَا هَؤُلاَءِ قَالَ قَالاَ لِي انْطَلِقِ انْطَلِقْ. قَالَ فَانْطَلَقْنَا فَأَتَيْنَا عَلَى نَهَرٍ ـ حَسِبْتُ أَنَّهُ كَانَ يَقُولُ ـ أَحْمَرَ مِثْلِ الدَّمِ، وَإِذَا فِي النَّهَرِ رَجُلٌ سَابِحٌ يَسْبَحُ، وَإِذَا عَلَى شَطِّ النَّهَرِ رَجُلٌ قَدْ جَمَعَ عِنْدَهُ حِجَارَةً كَثِيرَةً، وَإِذَا ذَلِكَ السَّابِحُ يَسْبَحُ مَا يَسْبَحُ، ثُمَّ يَأْتِي ذَلِكَ الَّذِي قَدْ جَمَعَ عِنْدَهُ الْحِجَارَةَ فَيَفْغَرُ لَهُ فَاهُ فَيُلْقِمُهُ حَجَرًا فَيَنْطَلِقُ يَسْبَحُ، ثُمَّ يَرْجِعُ إِلَيْهِ، كُلَّمَا رَجَعَ إِلَيْهِ فَغَرَ لَهُ فَاهُ فَأَلْقَمَهُ حَجَرًا ـ قَالَ ـ قُلْتُ لَهُمَا مَا هَذَانِ قَالَ قَالاَ لِي انْطَلِقِ انْطَلِقْ. قَالَ فَانْطَلَقْنَا فَأَتَيْنَا عَلَى رَجُلٍ كَرِيهِ الْمَرْآةِ كَأَكْرَهِ مَا أَنْتَ رَاءٍ رَجُلاً مَرْآةً، وَإِذَا عِنْدَهُ نَارٌ يَحُشُّهَا وَيَسْعَى حَوْلَهَا ـ قَالَ ـ قُلْتُ لَهُمَا مَا هَذَا قَالَ قَالاَ لِي انْطَلِقِ انْطَلِقْ. فَانْطَلَقْنَا فَأَتَيْنَا عَلَى رَوْضَةٍ مُعْتَمَّةٍ فِيهَا مِنْ كُلِّ نَوْرِ الرَّبِيعِ، وَإِذَا بَيْنَ ظَهْرَىِ الرَّوْضَةِ رَجُلٌ طَوِيلٌ لاَ أَكَادُ أَرَى رَأْسَهُ طُولاً فِي السَّمَاءِ، وَإِذَا حَوْلَ الرَّجُلِ مِنْ أَكْثَرِ وِلْدَانٍ رَأَيْتُهُمْ قَطُّ ـ قَالَ ـ قُلْتُ لَهُمَا مَا هَذَا مَا هَؤُلاَءِ قَالَ قَالاَ لِي انْطَلِقِ انْطَلِقْ. ـ قَالَ ـ فَانْطَلَقْنَا فَانْتَهَيْنَا إِلَى رَوْضَةٍ عَظِيمَةٍ لَمْ أَرَ رَوْضَةً قَطُّ أَعْظَمَ مِنْهَا وَلاَ أَحْسَنَ. ـ قَالَ ـ قَالاَ لِي ارْقَ فِيهَا. قَالَ فَارْتَقَيْنَا فِيهَا فَانْتَهَيْنَا إِلَى مَدِينَةٍ مَبْنِيَّةٍ بِلَبِنِ ذَهَبٍ وَلَبِنِ فِضَّةٍ، فَأَتَيْنَا باب الْمَدِينَةِ فَاسْتَفْتَحْنَا فَفُتِحَ لَنَا، فَدَخَلْنَاهَا فَتَلَقَّانَا فِيهَا رِجَالٌ شَطْرٌ مِنْ خَلْقِهِمْ كَأَحْسَنِ مَا أَنْتَ رَاءٍ، وَشَطْرٌ كَأَقْبَحِ مَا أَنْتَ رَاءٍ ـ قَالَ ـ قَالاَ لَهُمُ اذْهَبُوا فَقَعُوا فِي ذَلِكَ النَّهَرِ. قَالَ وَإِذَا نَهَرٌ مُعْتَرِضٌ يَجْرِي كَأَنَّ مَاءَهُ الْمَحْضُ فِي الْبَيَاضِ، فَذَهَبُوا فَوَقَعُوا فِيهِ، ثُمَّ رَجَعُوا إِلَيْنَا قَدْ ذَهَبَ ذَلِكَ السُّوءُ عَنْهُمْ، فَصَارُوا فِي أَحْسَنِ صُورَةٍ ـ قَالَ ـ قَالاَ لِي هَذِهِ جَنَّةُ عَدْنٍ، وَهَذَاكَ مَنْزِلُكَ. قَالَ فَسَمَا بَصَرِي صُعُدًا، فَإِذَا قَصْرٌ مِثْلُ الرَّبَابَةِ الْبَيْضَاءِ ـ قَالَ ـ قَالاَ هَذَاكَ مَنْزِلُكَ. قَالَ قُلْتُ لَهُمَا بَارَكَ اللَّهُ فِيكُمَا، ذَرَانِي فَأَدْخُلَهُ. قَالاَ أَمَّا الآنَ فَلاَ وَأَنْتَ دَاخِلُهُ. قَالَ قُلْتُ لَهُمَا فَإِنِّي قَدْ رَأَيْتُ مُنْذُ اللَّيْلَةِ عَجَبًا، فَمَا هَذَا الَّذِي رَأَيْتُ قَالَ قَالاَ لِي أَمَا إِنَّا سَنُخْبِرُكَ، أَمَّا الرَّجُلُ الأَوَّلُ الَّذِي أَتَيْتَ عَلَيْهِ يُثْلَغُ رَأْسُهُ بِالْحَجَرِ، فَإِنَّهُ الرَّجُلُ يَأْخُذُ الْقُرْآنَ فَيَرْفُضُهُ وَيَنَامُ عَنِ الصَّلاَةِ الْمَكْتُوبَةِ، وَأَمَّا الرَّجُلُ الَّذِي أَتَيْتَ عَلَيْهِ يُشَرْشَرُ شِدْقُهُ إِلَى قَفَاهُ، وَمَنْخِرُهُ إِلَى قَفَاهُ، وَعَيْنُهُ إِلَى قَفَاهُ، فَإِنَّهُ الرَّجُلُ يَغْدُو مِنْ بَيْتِهِ فَيَكْذِبُ الْكَذْبَةَ تَبْلُغُ الآفَاقَ، وَأَمَّا الرِّجَالُ وَالنِّسَاءُ الْعُرَاةُ الَّذِينَ فِي مِثْلِ بِنَاءِ التَّنُّورِ فَإِنَّهُمُ الزُّنَاةُ وَالزَّوَانِي. وَأَمَّا الرَّجُلُ الَّذِي أَتَيْتَ عَلَيْهِ يَسْبَحُ فِي النَّهَرِ وَيُلْقَمُ الْحَجَرَ، فَإِنَّهُ آكِلُ الرِّبَا، وَأَمَّا الرَّجُلُ الْكَرِيهُ الْمَرْآةِ الَّذِي عِنْدَ النَّارِ يَحُشُّهَا وَيَسْعَى حَوْلَهَا، فَإِنَّهُ مَالِكٌ خَازِنُ جَهَنَّمَ، وَأَمَّا الرَّجُلُ الطَّوِيلُ الَّذِي فِي الرَّوْضَةِ فَإِنَّهُ إِبْرَاهِيمُ صلى الله عليه وسلم وَأَمَّا الْوِلْدَانُ الَّذِينَ حَوْلَهُ فَكُلُّ مَوْلُودٍ مَاتَ عَلَى الْفِطْرَةِ ". قَالَ فَقَالَ بَعْضُ الْمُسْلِمِينَ يَا رَسُولَ اللَّهِ وَأَوْلاَدُ الْمُشْرِكِينَ فَقَالَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم " وَأَوْلاَدُ الْمُشْرِكِينَ. وَأَمَّا الْقَوْمُ الَّذِينَ كَانُوا شَطْرٌ مِنْهُمْ حَسَنًا وَشَطَرٌ مِنْهُمْ قَبِيحًا، فَإِنَّهُمْ قَوْمٌ خَلَطُوا عَمَلاً صَالِحًا وَآخَرَ سَيِّئًا، تَجَاوَزَ اللَّهُ عَنْهُمْ ".
Samura ibn Jundub – må Allah være fornøyd med ham – fortalte: Allahs sendebud ﷺ pleide ofte å spørre følgesvennene sine:
«Har noen av dere sett en drøm?» Da fortalte den som Allah ønsket om drømmen sin til ham. En morgen sa han: «I natt kom to skikkelser til meg, vekket meg og sa: ‘Bli med!’ Jeg ble med dem, og vi kom til en mann som lå nede, mens en annen sto over ham med en stor stein. Han slo steinen mot mannens hode slik at det ble knust, og steinen trillet avgårde. Mannen gikk etter den, hentet den og vendte ikke tilbake før hodet hadde leget og blitt som før. Deretter gjentok han det samme igjen. Jeg sa til mine to følgesvenner: ‘Subhanallah! Hvem er disse to?’ De sa: ‘Fortsett!’ Vi fortsatte og kom til en mann som lå på ryggen, mens en annen sto over ham med en jernkrok. Han stakk kroken i den ene siden av mannens ansikt og rev opp kinnet, nesen og øyet helt ned til nakken. Deretter vendte han seg til den andre siden og gjorde det samme der. Før han rakk å bli ferdig, hadde den første siden leget og blitt som før, og så gjentok han det samme igjen. Jeg sa: ‘Subhanallah! Hvem er disse to?’ De sa: ‘Fortsett!’ Vi fortsatte og kom til noe som lignet en bakeovn – jeg tror han sa at det hørtes støy og stemmer innenfra. Da vi kikket ned i den, så vi nakne menn og kvinner, og nedenfra nådde flammer opp til dem. Da ilden nådde dem, skrek de høyt. Jeg spurte: ‘Hvem er disse?’ De sa: ‘Fortsett, fortsett!’ Vi fortsatte og kom til en elv – jeg tror han sa at den var rød som blod. I elven svømte en mann, og på bredden sto en annen som hadde samlet mange steiner. Svømmeren svømte bort til ham, åpnet munnen og fikk en stein kastet i munnen, hvorpå han svømte videre. Hver gang han kom tilbake, gjentok det samme seg. Jeg spurte: ‘Hvem er disse to?’ De sa: ‘Fortsett, fortsett!’ Vi fortsatte og kom til en mann med et svært frastøtende utseende, det styggeste man kan tenke seg. Ved siden av ham var det en ild som han tente på og løp rundt. Jeg spurte: ‘Hvem er dette?’ De sa: ‘Fortsett, fortsett!’ Vi fortsatte og kom til en frodig hage full av vårens blomster. Midt i hagen sto en mann så høy at jeg nesten ikke kunne se hodet hans mot himmelen, og rundt ham var det flere barn enn jeg noensinne hadde sett. Jeg spurte: ‘Hvem er dette? Hvem er disse?’ De sa: ‘Fortsett, fortsett!’ Vi fortsatte til vi kom til en enorm hage, større og vakrere enn noen jeg noensinne har sett. De sa til meg: ‘Stig opp i den.’ Vi steg opp og kom til en by bygget av murstein av gull og sølv. Vi gikk til byporten og ba om å få komme inn, porten ble åpnet og vi trådte inn. Der møtte vi menn der den ene halvparten var den vakreste man kan tenke seg, mens den andre halvparten var den styggeste. Mine følgesvenner sa til dem: ‘Gå og kast dere i den elven.’ Der var det en tverrgående elv der vannet var hvitt som melk. De kastet seg i den, og da de kom tilbake til oss, var alt det stygge borte og de hadde fått den vakreste skikkelsen. Mine følgesvenner sa til meg: ‘Dette er Adens paradis, og der borte er ditt bosted.’ Jeg løftet blikket og så et palass likt en hvit sky. De sa: ‘Der er ditt bosted.’ Jeg sa: ‘Må Allah velsigne dere begge! La meg gå inn i det.’ De svarte: ‘Ikke nå, men du skal gå inn i det.’ Jeg sa: ‘Jeg har sett mange merkelige ting i natt. Hva betyr alt dette?’ De svarte: ‘Vi skal fortelle deg det. Den første mannen hvis hode ble knust med steinen, er den som lærer Koranen men deretter forlater den og sover bort de foreskrevne bønnene. Mannen hvis kinn, nese og øye ble revet opp til nakken, er den som går hjemmefra om morgenen og lyver så store løgner at de spres over hele verden. De nakne mennene og kvinnene i ovnen er de som begår utukt. Mannen som svømmer i elven og får steiner kastet i munnen, er den som spiser rente. Den frastøtende mannen ved ilden som tenner den og løper rundt den, er Malik, helvetes vokter. Den høye mannen i hagen er Ibrahim – fred være med ham – og barna rundt ham er alle barn som har dødd i fitrah (den naturlige troen).’ Noen muslimer spurte da: ‘O Allahs sendebud ﷺ, hva gjelder hedningenes barn?’ Allahs sendebud ﷺ svarte: ‘Også hedningenes barn.’ Han la til: ‘Mine følgesvenner sa videre: Mennene du så som var halvt vakre og halvt stygge, er de som har blandet gode gjerninger med onde, men Allah har tilgitt dem.’
Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.
Drømmen advarer mot synder og viser Allahs tilgivelse og belønning.
Forbudte renter eller ågerprofitt ved finansielle transaksjoner.
Den naturlige disposisjonen som hvert menneske blir skapt med.
En betegnelse på Paradiset, de troendes evige oppholdssted.
Klassiske lærde understreker at drømmen inneholder en alvorlig advarsel mot å forsømme de obligatoriske bønnene og ikke følge Koranen, spre løgner, begå zina og ta del i riba. Bildene viser hvor alvorlige disse syndene er, men gir ikke grunnlag for å dømme over en bestemt persons endelige skjebne. Det fremgår også at gode og dårlige handlinger kan forekomme samtidig, og at Allah kan tilgi mennesker. Avsnittet om barn drøftes av lærde innenfor rammen av de bredere tekstene om deres endelige skjebne; denne overleveringen omtaler dem som tilhørende fitrah.
- Ta vare på de obligatoriske bønnene, og sett av tid til å lese Koranen og følge dens veiledning.
- Kontroller opplysninger før du videresender dem, og unngå løgner som skader andre.
- Lær reglene for halal handel, og hold deg unna riba og zina.
Denne overleveringen fra samme kapittel inneholder en beslektet profetisk drømmefortelling og utfyller behandlingen av drømmer i Sahih al-Bukhari.
Sahih al-Bukhari · #6983 (Sahih)Denne overleveringen omtaler den gode drømmen og er et nyttig supplement til drømmefortellingen og dens advarsler.
En hadith hver dag, på ditt språk
Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.