Sahih al-Bukhari, hadith 7305
Overlevert av Umar ibn al-Khattab. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.
Overlevert av Umar ibn al-Khattab
Sahih al-Bukhari regnes i sin helhet som pålitelig.
Overleveringen
حَدَّثَنَا عَبْدُ اللَّهِ بْنُ يُوسُفَ، حَدَّثَنَا اللَّيْثُ، حَدَّثَنِي عُقَيْلٌ، عَنِ ابْنِ شِهَابٍ، قَالَ أَخْبَرَنِي مَالِكُ بْنُ أَوْسٍ النَّصْرِيُّ، وَكَانَ، مُحَمَّدُ بْنُ جُبَيْرِ بْنِ مُطْعِمٍ ذَكَرَ لِي ذِكْرًا مِنْ ذَلِكَ فَدَخَلْتُ عَلَى مَالِكٍ فَسَأَلْتُهُ فَقَالَ انْطَلَقْتُ حَتَّى أَدْخُلَ عَلَى عُمَرَ أَتَاهُ حَاجِبُهُ يَرْفَا فَقَالَ هَلْ لَكَ فِي عُثْمَانَ وَعَبْدِ الرَّحْمَنِ وَالزُّبَيْرِ وَسَعْدٍ يَسْتَأْذِنُونَ. قَالَ نَعَمْ. فَدَخَلُوا فَسَلَّمُوا وَجَلَسُوا. فَقَالَ هَلْ لَكَ فِي عَلِيٍّ وَعَبَّاسٍ. فَأَذِنَ لَهُمَا. قَالَ الْعَبَّاسُ يَا أَمِيرَ الْمُؤْمِنِينَ اقْضِ بَيْنِي وَبَيْنَ الظَّالِمِ. اسْتَبَّا. فَقَالَ الرَّهْطُ عُثْمَانُ وَأَصْحَابُهُ يَا أَمِيرَ الْمُؤْمِنِينَ اقْضِ بَيْنَهُمَا وَأَرِحْ أَحَدَهُمَا مِنَ الآخَرِ. فَقَالَ اتَّئِدُوا أَنْشُدُكُمْ بِاللَّهِ الَّذِي بِإِذْنِهِ تَقُومُ السَّمَاءُ وَالأَرْضُ، هَلْ تَعْلَمُونَ أَنَّ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم قَالَ " لاَ نُورَثُ مَا تَرَكْنَا صَدَقَةٌ ". يُرِيدُ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم نَفْسَهُ. قَالَ الرَّهْطُ قَدْ قَالَ ذَلِكَ. فَأَقْبَلَ عُمَرُ عَلَى عَلِيٍّ وَعَبَّاسٍ فَقَالَ أَنْشُدُكُمَا بِاللَّهِ هَلْ تَعْلَمَانِ أَنَّ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم قَالَ ذَلِكَ. قَالاَ نَعَمْ. قَالَ عُمَرُ فَإِنِّي مُحَدِّثُكُمْ عَنْ هَذَا الأَمْرِ، إِنَّ اللَّهَ كَانَ خَصَّ رَسُولَهُ صلى الله عليه وسلم فِي هَذَا الْمَالِ بِشَىْءٍ لَمْ يُعْطِهِ أَحَدًا غَيْرَهُ، فَإِنَّ اللَّهَ يَقُولُ {مَا أَفَاءَ اللَّهُ عَلَى رَسُولِهِ مِنْهُمْ فَمَا أَوْجَفْتُمْ} الآيَةَ، فَكَانَتْ هَذِهِ خَالِصَةً لِرَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم، ثُمَّ وَاللَّهِ مَا احْتَازَهَا دُونَكُمْ وَلاَ اسْتَأْثَرَ بِهَا عَلَيْكُمْ، وَقَدْ أَعْطَاكُمُوهَا وَبَثَّهَا فِيكُمْ، حَتَّى بَقِيَ مِنْهَا هَذَا الْمَالُ، وَكَانَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم يُنْفِقُ عَلَى أَهْلِهِ نَفَقَةَ سَنَتِهِمْ مِنْ هَذَا الْمَالِ، ثُمَّ يَأْخُذُ مَا بَقِيَ فَيَجْعَلُهُ مَجْعَلَ مَالِ اللَّهِ، فَعَمِلَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم بِذَلِكَ حَيَاتَهُ، أَنْشُدُكُمْ بِاللَّهِ هَلْ تَعْلَمُونَ ذَلِكَ فَقَالُوا نَعَمْ. ثُمَّ قَالَ لِعَلِيٍّ وَعَبَّاسٍ أَنْشُدُكُمَا اللَّهَ هَلْ تَعْلَمَانِ ذَلِكَ قَالاَ نَعَمْ. ثُمَّ تَوَفَّى اللَّهُ نَبِيَّهُ صلى الله عليه وسلم فَقَالَ أَبُو بَكْرٍ أَنَا وَلِيُّ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم، فَقَبَضَهَا أَبُو بَكْرٍ فَعَمِلَ فِيهَا بِمَا عَمِلَ فِيهَا رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم، وَأَنْتُمَا حِينَئِذٍ ـ وَأَقْبَلَ عَلَى عَلِيٍّ وَعَبَّاسٍ ـ تَزْعُمَانِ أَنَّ أَبَا بَكْرٍ فِيهَا كَذَا، وَاللَّهُ يَعْلَمُ أَنَّهُ فِيهَا صَادِقٌ بَارٌّ رَاشِدٌ تَابِعٌ لِلْحَقِّ، ثُمَّ تَوَفَّى اللَّهُ أَبَا بَكْرٍ فَقُلْتُ أَنَا وَلِيُّ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَأَبِي بَكْرٍ. فَقَبَضْتُهَا سَنَتَيْنِ أَعْمَلُ فِيهَا بِمَا عَمِلَ بِهِ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَأَبُو بَكْرٍ، ثُمَّ جِئْتُمَانِي وَكَلِمَتُكُمَا عَلَى كَلِمَةٍ وَاحِدَةٍ وَأَمْرُكُمَا جَمِيعٌ، جِئْتَنِي تَسْأَلُنِي نَصِيبَكَ مِنِ ابْنِ أَخِيكَ، وَأَتَانِي هَذَا يَسْأَلُنِي نَصِيبَ امْرَأَتِهِ مِنْ أَبِيهَا فَقُلْتُ إِنْ شِئْتُمَا دَفَعْتُهَا إِلَيْكُمَا، عَلَى أَنَّ عَلَيْكُمَا عَهْدَ اللَّهِ وَمِيثَاقَهُ تَعْمَلاَنِ فِيهَا بِمَا عَمِلَ بِهِ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَبِمَا عَمِلَ فِيهَا أَبُو بَكْرٍ وَبِمَا عَمِلْتُ فِيهَا مُنْذُ وَلِيتُهَا، وَإِلاَّ فَلاَ تُكَلِّمَانِي فِيهَا. فَقُلْتُمَا ادْفَعْهَا إِلَيْنَا بِذَلِكَ. فَدَفَعْتُهَا إِلَيْكُمَا بِذَلِكَ، أَنْشُدُكُمْ بِاللَّهِ هَلْ دَفَعْتُهَا إِلَيْهِمَا بِذَلِكَ قَالَ الرَّهْطُ نَعَمْ. فَأَقْبَلَ عَلَى عَلِيٍّ وَعَبَّاسٍ فَقَالَ أَنْشُدُكُمَا بِاللَّهِ هَلْ دَفَعْتُهَا إِلَيْكُمَا بِذَلِكَ. قَالاَ نَعَمْ. قَالَ أَفَتَلْتَمِسَانِ مِنِّي قَضَاءً غَيْرَ ذَلِكَ فَوَالَّذِي بِإِذْنِهِ تَقُومُ السَّمَاءُ وَالأَرْضُ لاَ أَقْضِي فِيهَا قَضَاءً غَيْرَ ذَلِكَ حَتَّى تَقُومَ السَّاعَةُ، فَإِنْ عَجَزْتُمَا عَنْهَا فَادْفَعَاهَا إِلَىَّ، فَأَنَا أَكْفِيكُمَاهَا.
Malik bin Aws an-Nasri fortalte: Jeg gikk til jeg trådte inn hos Umar, og mens jeg satt der, kom dørvokteren hans, Yarfa, til ham og sa:
«Uthman, Abdur-Rahman, az-Zubayr og Sa'd ber om tillatelse til å komme inn.» Umar ga dem tillatelse. De trådte inn, hilste og satte seg. Deretter sa dørvokteren: «Skal jeg slippe inn Ali og Abbas?» Umar ga dem tillatelse til å tre inn. Abbas sa: «O de troendes befalingsmann! Døm mellom meg og undertrykkeren (Ali).» Da oppsto det en tvist mellom dem angående eiendommen fra Banu Nadir. Uthman og hans følgesvenner sa: «O de troendes befalingsmann! Døm mellom dem og la den ene få fred fra den andre.» Umar sa: «Vær rolige! Jeg besværger dere ved Allah, med hvis tillatelse himmelen og jorden består: Vet dere at Allahs sendebud ﷺ sa: 'Vi etterlater oss ingen arv; det vi etterlater oss er almisse', og at Allahs sendebud ﷺ med dette mente seg selv?» Gruppen svarte: «Han sa virkelig det.» Deretter vendte Umar seg til Ali og Abbas og sa: «Jeg besværger dere ved Allah: Vet dere begge at Allahs sendebud ﷺ sa dette?» De svarte begge: «Ja.» Umar sa: «Nå skal jeg tale med dere om denne saken i detalj. Allah utmerket sitt sendebud ﷺ med en del av denne eiendommen som Han ikke ga til noen andre, for Allah sier: {Det som Allah ga Sitt sendebud som bytte fra dem...} [59:6]. Denne eiendommen var altså utelukkende ment for Allahs sendebud ﷺ, men han samlet den ikke inn for å holde den unna dere, ei heller beholdt han den for seg selv og utelukket dere. Tvert imot ga han den til dere og fordelte den blant dere inntil bare denne delen gjensto. Profeten ﷺ pleide å bruke denne eiendommen til sin families årlige underhold, og det som ble til overs la han i Allahs kasse. Slik gjorde Profeten ﷺ gjennom hele sin levetid. Jeg besværger dere ved Allah: Vet dere dette?» De svarte: «Ja.» Deretter vendte han seg til Ali og Abbas og sa: «Jeg besværger dere ved Allah: Vet dere dette?» De svarte begge: «Ja.» Umar fortsatte: «Deretter tok Allah Sin profet ﷺ til Seg. Abu Bakr sa da: 'Jeg er Allahs sendebuds ﷺ etterfølger', og han overtok profetens eiendom og forvaltet den på samme måte som Allahs sendebud ﷺ hadde gjort, og dere var til stede da.» Deretter vendte han seg til Ali og Abbas og sa: «Dere begge påstår at Abu Bakr handlet slik og slik med denne eiendommen, men Allah vet at han var sannferdig, from, klok og fulgte sannheten i sin forvaltning av den. Deretter tok Allah Abu Bakr til Seg, og jeg sa: 'Jeg er etterfølger til Allahs sendebud ﷺ og Abu Bakr.' Jeg overtok eiendommen i to år og forvaltet den på samme måte som Allahs sendebud ﷺ og Abu Bakr hadde gjort. Deretter kom dere begge til meg med samme forespørsel – du, Abbas, kom for å be om din andel av nevøens eiendom, og denne (Ali) kom for å be om sin hustrus andel av hennes fars eiendom. Jeg sa til dere begge: 'Hvis dere ønsker det, kan jeg overlate den til dere, på betingelse av at dere inngår en pakt og et løfte med Allah om å forvalte den på samme måte som Allahs sendebud ﷺ gjorde, som Abu Bakr gjorde og som jeg har gjort siden jeg tok ansvaret for den. Ellers skal dere ikke snakke mer med meg om dette.' Dere svarte da: 'Gi oss den på den betingelsen.' Så jeg overlot den til dere på den betingelsen. Jeg besværger dere ved Allah: Overlot jeg den ikke til dere på den betingelsen?» Gruppen svarte: «Jo.» Deretter vendte han seg til Ali og Abbas og sa: «Jeg besværger dere ved Allah: Overlot jeg den ikke til dere på den betingelsen?» De svarte: «Jo.» Umar sa: «Søker dere nå en annen dom fra meg enn denne? Ved Ham med hvis tillatelse himmelen og jorden består, jeg vil ikke dømme annet enn slik frem til Dommedagen. Hvis dere ikke makter å forvalte den, lever den da tilbake til meg, så skal jeg ta hånd om den for dere.»
Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.
ʿUmar opprettholdt forvaltningen av eiendommen i samsvar med praksisen til Profeten ﷺ.
ʿUmar behandler en tvist mellom ʿAlī og al-ʿAbbās om forvaltningen av eiendom som Profeten ﷺ hadde etterlatt. Han minner de tilstedeværende om uttalelsen om at det profetene etterlater seg, forvaltes som veldedighet, og om avtalene som eiendommen var betrodd dem begge under.
Eiendom som tilfaller det muslimske fellesskapet uten et slag, og som forvaltes etter reglene.
Veldedighet; her viser det til eiendom som ikke fordeles som arv, men forvaltes til allmenn nytte.
En ansvarlig forvalter eller etterfølger som tar hånd om en sak på vegne av andre.
Klassiske lærde utleder av Profetens ﷺ uttalelse at hans etterlatte eiendom ikke fordeles mellom arvingene som vanlig arv, men forvaltes som veldedighetseiendom. ʿUmar understreker at forvalteren må følge den kjente praksisen til Profeten ﷺ, dekke familiens årlige behov og bruke resten til allmenn nytte. Lærde drøfter regelens nøyaktige juridiske rekkevidde; de fire sunnittiske lovskolene anerkjenner særregelen for Profetens ﷺ eiendom og behandler forvaltningen av den som et ansvar, ikke som personlig eiendom.
- Når det oppstår en tvist om eiendom, bør du legge fram avtalene og pålitelige kilder grundig før du feller en avgjørelse.
- Den som forvalter felles eiendom, bør respektere formålet med den og redegjøre for hvordan den brukes.
- Gjør vilkårene for delegert forvaltning tydelige, og hold løftet du har gitt.
Denne overleveringen fra ʿĀʾisha omhandler også uttalelsen om at profetene ikke etterlater seg arv, og klargjør hvordan eiendommen deres betraktes etter deres død.
Sahih al-Bukhari · #7269 (Sahih)Der minner ʿUmar fellesskapet om uttalelsen om at Profetens ﷺ etterlatte eiendom ikke går i arv.
En hadith hver dag, på ditt språk
Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.