Sahih al-Bukhari, hadith 7437
Overlevert av Abu Huraira. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.
Fra al‑Bukhari tilbake til Profeten ﷺ
- 1Abd al‑Aziz ibn Abdullahfortalte den til al‑Bukhariعَبْدُ الْعَزِيزِ بْنُ عَبْدِ اللَّهِ
- 2Ibrahim ibn Sa'dإِبْرَاهِيمُ بْنُ سَعْدٍ
- 3Ibn Shihabابْنِ شِهَابٍ
- 4Ata ibn Yazid al‑Laythiعَطَاءِ بْنِ يَزِيدَ اللَّيْثِيِّ
- 5Abu Hurayraأَبِي هُرَيْرَةَ
- 6Allahs sendebud ﷺرَسُولُ اللَّهِ ﷺ
Rekkefølgen følger den arabiske teksten i denne overleveringen. Navnene er transkribert fra arabisk til latinsk skrift. Sahih al-Bukhari regnes i sin helhet som pålitelig.
Overleveringen
حَدَّثَنَا عَبْدُ الْعَزِيزِ بْنُ عَبْدِ اللَّهِ، حَدَّثَنَا إِبْرَاهِيمُ بْنُ سَعْدٍ، عَنِ ابْنِ شِهَابٍ، عَنْ عَطَاءِ بْنِ يَزِيدَ اللَّيْثِيِّ، عَنْ أَبِي هُرَيْرَةَ، أَنَّ النَّاسَ، قَالُوا يَا رَسُولَ اللَّهِ هَلْ نَرَى رَبَّنَا يَوْمَ الْقِيَامَةِ فَقَالَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم " هَلْ تُضَارُّونَ فِي الْقَمَرِ لَيْلَةَ الْبَدْرِ ". قَالُوا لاَ يَا رَسُولَ اللَّهِ. قَالَ " فَهَلْ تُضَارُّونَ فِي الشَّمْسِ لَيْسَ دُونَهَا سَحَابٌ ". قَالُوا لاَ يَا رَسُولَ اللَّهِ. قَالَ " فَإِنَّكُمْ تَرَوْنَهُ كَذَلِكَ، يَجْمَعُ اللَّهُ النَّاسَ يَوْمَ الْقِيَامَةِ فَيَقُولُ مَنْ كَانَ يَعْبُدُ شَيْئًا فَلْيَتَّبِعْهُ. فَيَتْبَعُ مَنْ كَانَ يَعْبُدُ الشَّمْسَ الشَّمْسَ، وَيَتْبَعُ مَنْ كَانَ يَعْبُدُ الْقَمَرَ الْقَمَرَ، وَيَتْبَعُ مَنْ كَانَ يَعْبُدُ الطَّوَاغِيتَ الطَّوَاغِيتَ، وَتَبْقَى هَذِهِ الأُمَّةُ فِيهَا شَافِعُوهَا ـ أَوْ مُنَافِقُوهَا شَكَّ إِبْرَاهِيمُ ـ فَيَأْتِيهِمُ اللَّهُ فَيَقُولُ أَنَا رَبُّكُمْ. فَيَقُولُونَ هَذَا مَكَانُنَا حَتَّى يَأْتِيَنَا رَبُّنَا فَإِذَا جَاءَنَا رَبُّنَا عَرَفْنَاهُ فَيَأْتِيهِمُ اللَّهُ فِي صُورَتِهِ الَّتِي يَعْرِفُونَ فَيَقُولُ أَنَا رَبُّكُمْ. فَيَقُولُونَ أَنْتَ رَبُّنَا. فَيَتْبَعُونَهُ وَيُضْرَبُ الصِّرَاطُ بَيْنَ ظَهْرَىْ جَهَنَّمَ، فَأَكُونُ أَنَا وَأُمَّتِي أَوَّلَ مَنْ يُجِيزُهَا، وَلاَ يَتَكَلَّمُ يَوْمَئِذٍ إِلاَّ الرُّسُلُ، وَدَعْوَى الرُّسُلِ يَوْمَئِذٍ اللَّهُمَّ سَلِّمْ سَلِّمْ. وَفِي جَهَنَّمَ كَلاَلِيبُ مِثْلُ شَوْكِ السَّعْدَانِ، هَلْ رَأَيْتُمُ السَّعْدَانَ ". قَالُوا نَعَمْ يَا رَسُولَ اللَّهِ. قَالَ " فَإِنَّهَا مِثْلُ شَوْكِ السَّعْدَانِ، غَيْرَ أَنَّهُ لاَ يَعْلَمُ مَا قَدْرُ عِظَمِهَا إِلاَّ اللَّهُ، تَخْطَفُ النَّاسَ بِأَعْمَالِهِمْ، فَمِنْهُمُ الْمُوبَقُ بَقِيَ بِعَمَلِهِ، أَوِ الْمُوثَقُ بِعَمَلِهِ، وَمِنْهُمُ الْمُخَرْدَلُ أَوِ الْمُجَازَى أَوْ نَحْوُهُ، ثُمَّ يَتَجَلَّى حَتَّى إِذَا فَرَغَ اللَّهُ مِنَ الْقَضَاءِ بَيْنَ الْعِبَادِ وَأَرَادَ أَنْ يُخْرِجَ بِرَحْمَتِهِ مَنْ أَرَادَ مِنْ أَهْلِ النَّارِ أَمَرَ الْمَلاَئِكَةَ أَنْ يُخْرِجُوا مِنَ النَّارِ مَنْ كَانَ لاَ يُشْرِكُ بِاللَّهِ شَيْئًا، مِمَّنْ أَرَادَ اللَّهُ أَنْ يَرْحَمَهُ مِمَّنْ يَشْهَدُ أَنْ لاَ إِلَهَ إِلاَّ اللَّهُ، فَيَعْرِفُونَهُمْ فِي النَّارِ بِأَثَرِ السُّجُودِ، تَأْكُلُ النَّارُ ابْنَ آدَمَ إِلاَّ أَثَرَ السُّجُودِ، حَرَّمَ اللَّهُ عَلَى النَّارِ أَنْ تَأْكُلَ أَثَرَ السُّجُودِ، فَيَخْرُجُونَ مِنَ النَّارِ قَدِ امْتُحِشُوا، فَيُصَبُّ عَلَيْهِمْ مَاءُ الْحَيَاةِ فَيَنْبُتُونَ تَحْتَهُ كَمَا تَنْبُتُ الْحِبَّةُ فِي حَمِيلِ السَّيْلِ، ثُمَّ يَفْرُغُ اللَّهُ مِنَ الْقَضَاءِ بَيْنَ الْعِبَادِ، وَيَبْقَى رَجُلٌ مُقْبِلٌ بِوَجْهِهِ عَلَى النَّارِ هُوَ آخِرُ أَهْلِ النَّارِ دُخُولاً الْجَنَّةَ فَيَقُولُ أَىْ رَبِّ اصْرِفْ وَجْهِي عَنِ النَّارِ، فَإِنَّهُ قَدْ قَشَبَنِي رِيحُهَا وَأَحْرَقَنِي ذَكَاؤُهَا. فَيَدْعُو اللَّهَ بِمَا شَاءَ أَنْ يَدْعُوَهُ ثُمَّ يَقُولُ اللَّهُ هَلْ عَسَيْتَ إِنْ أُعْطِيتَ ذَلِكَ أَنْ تَسْأَلَنِي غَيْرَهُ. فَيَقُولُ لاَ وَعِزَّتِكَ لاَ أَسْأَلُكَ غَيْرَهُ، وَيُعْطِي رَبَّهُ مِنْ عُهُودٍ وَمَوَاثِيقَ مَا شَاءَ، فَيَصْرِفُ اللَّهُ وَجْهَهُ عَنِ النَّارِ، فَإِذَا أَقْبَلَ عَلَى الْجَنَّةِ وَرَآهَا سَكَتَ مَا شَاءَ اللَّهُ أَنْ يَسْكُتَ ثُمَّ يَقُولُ أَىْ رَبِّ قَدِّمْنِي إِلَى باب الْجَنَّةِ. فَيَقُولُ اللَّهُ لَهُ أَلَسْتَ قَدْ أَعْطَيْتَ عُهُودَكَ وَمَوَاثِيقَكَ أَنْ لاَ تَسْأَلَنِي غَيْرَ الَّذِي أُعْطِيتَ أَبَدًا، وَيْلَكَ يَا ابْنَ آدَمَ مَا أَغْدَرَكَ. فَيَقُولُ أَىْ رَبِّ. وَيَدْعُو اللَّهَ حَتَّى يَقُولَ هَلْ عَسَيْتَ إِنْ أُعْطِيتَ ذَلِكَ أَنْ تَسْأَلَ غَيْرَهُ. فَيَقُولُ لاَ وَعِزَّتِكَ لاَ أَسْأَلُكَ غَيْرَهُ، وَيُعْطِي مَا شَاءَ مِنْ عُهُودٍ وَمَوَاثِيقَ، فَيُقَدِّمُهُ إِلَى باب الْجَنَّةِ، فَإِذَا قَامَ إِلَى باب الْجَنَّةِ انْفَهَقَتْ لَهُ الْجَنَّةُ فَرَأَى مَا فِيهَا مِنَ الْحَبْرَةِ وَالسُّرُورِ، فَيَسْكُتُ مَا شَاءَ اللَّهُ أَنْ يَسْكُتَ ثُمَّ يَقُولُ أَىْ رَبِّ أَدْخِلْنِي الْجَنَّةَ. فَيَقُولُ اللَّهُ أَلَسْتَ قَدْ أَعْطَيْتَ عُهُودَكَ وَمَوَاثِيقَكَ أَنْ لاَ تَسْأَلَ غَيْرَ مَا أُعْطِيتَ ـ فَيَقُولُ ـ وَيْلَكَ يَا ابْنَ آدَمَ مَا أَغْدَرَكَ. فَيَقُولُ أَىْ رَبِّ لاَ أَكُونَنَّ أَشْقَى خَلْقِكَ فَلاَ يَزَالُ يَدْعُو حَتَّى يَضْحَكَ اللَّهُ مِنْهُ فَإِذَا ضَحِكَ مِنْهُ قَالَ لَهُ ادْخُلِ الْجَنَّةَ. فَإِذَا دَخَلَهَا قَالَ اللَّهُ لَهُ تَمَنَّهْ. فَسَأَلَ رَبَّهُ وَتَمَنَّى حَتَّى إِنَّ اللَّهَ لَيُذَكِّرُهُ يَقُولُ كَذَا وَكَذَا، حَتَّى انْقَطَعَتْ بِهِ الأَمَانِيُّ قَالَ اللَّهُ ذَلِكَ لَكَ وَمِثْلُهُ مَعَهُ ". قَالَ عَطَاءُ بْنُ يَزِيدَ وَأَبُو سَعِيدٍ الْخُدْرِيُّ مَعَ أَبِي هُرَيْرَةَ لاَ يَرُدُّ عَلَيْهِ مِنْ حَدِيثِهِ شَيْئًا حَتَّى إِذَا حَدَّثَ أَبُو هُرَيْرَةَ أَنَّ اللَّهَ تَبَارَكَ وَتَعَالَى قَالَ " ذَلِكَ لَكَ وَمِثْلُهُ مَعَهُ ". قَالَ أَبُو سَعِيدٍ الْخُدْرِيُّ " وَعَشَرَةُ أَمْثَالِهِ مَعَهُ ". يَا أَبَا هُرَيْرَةَ. قَالَ أَبُو هُرَيْرَةَ مَا حَفِظْتُ إِلاَّ قَوْلَهُ " ذَلِكَ لَكَ وَمِثْلُهُ مَعَهُ ". قَالَ أَبُو سَعِيدٍ الْخُدْرِيُّ أَشْهَدُ أَنِّي حَفِظْتُ مِنْ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم قَوْلَهُ " ذَلِكَ لَكَ وَعَشَرَةُ أَمْثَالِهِ ". قَالَ أَبُو هُرَيْرَةَ فَذَلِكَ الرَّجُلُ آخِرُ أَهْلِ الْجَنَّةِ دُخُولاً الْجَنَّةَ.
Abd al-Aziz ibn Abd Allah har fortalt oss, Ibrahim ibn Sa'd har fortalt oss, fra Ibn Shihab, fra Ata' ibn Yazid al-Laithi, fra Abu Huraira, at folk sa:
«O Allahs sendebud ﷺ, skal vi se vår Herre på Oppstandelsesdagen?» Allahs sendebud ﷺ svarte: «Har dere noen vanskeligheter med å se månen en natt med fullmåne?» De svarte: «Nei, O Allahs sendebud ﷺ.» Han sa: «Har dere noen vanskeligheter med å se solen når det ikke er skyer foran den?» De svarte: «Nei, O Allahs sendebud ﷺ.» Han sa: «Slik skal dere også se Ham. Allah vil samle alle mennesker på Oppstandelsesdagen og si: 'Den som tilba noe, skal følge det.' Da vil den som tilba solen, følge solen; den som tilba månen, følge månen; og den som tilba avguder, følge sine avguder. Tilbake blir dette ummaet med dets fromme – eller dets hyklere (Ibrahim var i tvil) – og Allah kommer til dem og sier: 'Jeg er deres Herre.' Men de sier: 'Vi blir her til vår Herre kommer til oss; når vår Herre kommer, vil vi kjenne Ham igjen.' Da kommer Allah til dem i den skikkelsen de kjenner igjen, og sier: 'Jeg er deres Herre.' De svarer: 'Du er vår Herre,' og de følger Ham. Deretter legges en bro over Helvete, og jeg og mitt umma er de første som krysser den. Ingen taler den dagen unntatt sendebudene, og sendebudenes bønn den dagen er: 'O Allah, redd! Redd!' I Helvete finnes det kroker som ligner tornene på sa'dan-planten. Har dere sett sa'dan?» De svarte: «Ja, O Allahs sendebud ﷺ.» Han sa: «Disse krokene ligner sa'dans torner, men ingen vet hvor store de er unntatt Allah. De griper fatt i mennesker etter deres gjerninger. Noen styrtes i fordervelsen på grunn av sine handlinger, noen hugges fast eller rives i stykker, og noen straffes men reddes deretter. Når Allah har avsluttet dommen mellom Sine tjenere og ønsker, gjennom Sin barmhjertighet, å føre ut dem Han vil av Ilden, befaler Han englene å ta ut av Ilden alle som ikke satte noen ved Allahs side, blant dem som Allah vil vise barmhjertighet og som vitnet om at ingen gud finnes utenom Allah. Englene kjenner dem igjen i Ilden på merkene etter deres nedfallender, for Ilden fortærer Adams barn helt unntatt merkene etter nedfallendet; Allah har forbudt Ilden å fortære nedfallendets merker. De føres ut av Ilden helt brente, og livets vann helles over dem slik at de vokser opp under det, slik et frø spirer i elvens slam. Deretter avslutter Allah dommen mellom Sine tjenere, og tilbake står en mann med ansiktet vendt mot Ilden; han er den siste av Helvetes innbyggere som trer inn i Paradiset. Han sier: 'Min Herre, vend bort mitt ansikt fra Ilden, for dens lukt har plaget meg og dens hete har brent meg.' Han påkaller Allah så mye Allah vil at han skal påkalle, og deretter sier Allah: 'Hvis Jeg gir deg dette, vil du da be om noe annet?' Han svarer: 'Nei, ved Din ære, jeg ber Deg ikke om noe annet,' og han gir sin Herre hvilke løfter og eder Allah enn krever. Da vender Allah bort hans ansikt fra Ilden. Når han vender seg mot Paradiset og ser det, tier han så lenge Allah vil, og sier deretter: 'Min Herre, før meg nærmere Paradisets port.' Allah sier til ham: 'Ga du ikke dine løfter og eder om aldri å be om mer enn hva du allerede har fått? Ve deg, o Adams sønn, hvor svikefull du er!' Han sier: 'Min Herre,' og fortsetter å påkalle Allah til Han sier: 'Hvis Jeg gir deg dette, vil du da be om noe annet?' Han svarer: 'Nei, ved Din ære, jeg ber Deg ikke om noe annet,' og gir de løfter og eder som kreves. Da fører Allah ham nærmere Paradisets port. Når han står ved porten, åpnes Paradiset for ham og han ser dets prakt og glede. Han tier så lenge Allah vil og sier deretter: 'Min Herre, la meg tre inn i Paradiset.' Allah sier: 'Ga du ikke dine løfter og eder om ikke å be om mer enn hva du har fått? Ve deg, o Adams sønn, hvor svikefull du er!' Han svarer: 'Min Herre, la meg ikke bli den ulykkeligste av Dine skapninger,' og han fortsetter å påkalle Allah til Allah ler av ham. Når Allah ler, sier Han: 'Tre inn i Paradiset.' Når han trer inn, sier Allah: 'Ønsk deg noe.' Han ber sin Herre og ønsker seg mange ting, og Allah selv minner ham og sier: 'Ønsk deg ditt og datt,' inntil hans ønsker tar slutt. Da sier Allah: 'Dette er ditt, og dertil like mye.'» Ata' ibn Yazid fortalte: Abu Sa'id al-Khudri, som satt sammen med Abu Huraira, motsa ingenting av hans beretning før Abu Huraira nevnte at Allah hadde sagt: «Dette er ditt, og dertil like mye.» Da sa Abu Sa'id al-Khudri: «Og ti ganger så mye, O Abu Huraira!» Abu Huraira svarte: «Jeg husker bare Hans ord: 'Dette er ditt, og dertil like mye.'» Abu Sa'id al-Khudri sa da: «Jeg vitner om at jeg hørte Allahs sendebud ﷺ si: 'Dette er ditt, og ti ganger så mye.'» Abu Huraira la til: «Den mannen er den siste av Paradisets innbyggere som trer inn i Paradiset.»
Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.
Allahs barmhjertighet redder de troende og skjenker dem rike velsignelser.
Broen over Helvete som ifølge overleveringen skal krysses på oppstandelsens dag.
De gjenkjennelige merkene på kroppen som er knyttet til å falle ned i bønn.
Vann som gjør at de som kommer ut av Ilden, får liv og vokser på nytt, slik det beskrives i overleveringen.
Klassiske lærde utleder av denne overleveringen at de troende vil se Allah i det hinsidige. Sammenligningen med solen eller månen skal ikke forstås som en sammenligning mellom Allah og Hans skapelse; den gjelder hvor klart og sikkert synet er. De understreker at Allahs egenskaper bekreftes uten å fastslå hvordan de er, og uten å sammenligne dem med skapningenes egenskaper. Overleveringen lærer også at regnskapet og kryssingen av broen er alvorlige, og at Allah i sin barmhjertighet kan redde troende som tilbad Ham alene. Den siste mannens gjentatte bønner og den rike belønningen viser hvor stor Allahs nåde er.
- Hold fast ved tilbedelsen av Allah alene, og la ingenting annet ta Hans plass i hjertet eller handlingene dine.
- Ta bønnen på alvor, og fall oppriktig ned i bønn; overleveringen knytter disse sporene til frelse.
- La frykt for regnskapet gå hånd i hånd med håp om Allahs barmhjertighet, og be Ham om standhaftighet og frelse.
Denne sahih-overleveringen omtaler også spørsmålet om de troende vil se Allah på oppstandelsens dag, og forklarer sammenligningen med solen og månen.
Sahih al-Bukhari · #7438 (Sahih)Denne overleveringen fra Abu Huraira deler hovedtrekkene i beskrivelsen av å se Allah og hendelsene på oppstandelsens dag.
En hadith hver dag, på ditt språk
Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.