Sahih al-Bukhari, hadith 7438
Overlevert av Abu Huraira. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.
Fra al‑Bukhari tilbake til Profeten ﷺ
- 1Abd al‑Aziz ibn Abdullahfortalte den til al‑Bukhariعَبْدُ الْعَزِيزِ بْنُ عَبْدِ اللَّهِ
- 2Ibrahim ibn Sa'dإِبْرَاهِيمُ بْنُ سَعْدٍ
- 3Ibn Shihabابْنِ شِهَابٍ
- 4Ata ibn Yazid al‑Laythiعَطَاءِ بْنِ يَزِيدَ اللَّيْثِيِّ
- 5Abu Hurayraأَبِي هُرَيْرَةَ
- 6Allahs sendebud ﷺرَسُولُ اللَّهِ ﷺ
Rekkefølgen følger den arabiske teksten i denne overleveringen. Navnene er transkribert fra arabisk til latinsk skrift. Sahih al-Bukhari regnes i sin helhet som pålitelig.
Overleveringen
حَدَّثَنَا عَبْدُ الْعَزِيزِ بْنُ عَبْدِ اللَّهِ، حَدَّثَنَا إِبْرَاهِيمُ بْنُ سَعْدٍ، عَنِ ابْنِ شِهَابٍ، عَنْ عَطَاءِ بْنِ يَزِيدَ اللَّيْثِيِّ، عَنْ أَبِي هُرَيْرَةَ، أَنَّ النَّاسَ، قَالُوا يَا رَسُولَ اللَّهِ هَلْ نَرَى رَبَّنَا يَوْمَ الْقِيَامَةِ فَقَالَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم " هَلْ تُضَارُّونَ فِي الْقَمَرِ لَيْلَةَ الْبَدْرِ ". قَالُوا لاَ يَا رَسُولَ اللَّهِ. قَالَ " فَهَلْ تُضَارُّونَ فِي الشَّمْسِ لَيْسَ دُونَهَا سَحَابٌ ". قَالُوا لاَ يَا رَسُولَ اللَّهِ. قَالَ " فَإِنَّكُمْ تَرَوْنَهُ كَذَلِكَ، يَجْمَعُ اللَّهُ النَّاسَ يَوْمَ الْقِيَامَةِ فَيَقُولُ مَنْ كَانَ يَعْبُدُ شَيْئًا فَلْيَتَّبِعْهُ. فَيَتْبَعُ مَنْ كَانَ يَعْبُدُ الشَّمْسَ الشَّمْسَ، وَيَتْبَعُ مَنْ كَانَ يَعْبُدُ الْقَمَرَ الْقَمَرَ، وَيَتْبَعُ مَنْ كَانَ يَعْبُدُ الطَّوَاغِيتَ الطَّوَاغِيتَ، وَتَبْقَى هَذِهِ الأُمَّةُ فِيهَا شَافِعُوهَا ـ أَوْ مُنَافِقُوهَا شَكَّ إِبْرَاهِيمُ ـ فَيَأْتِيهِمُ اللَّهُ فَيَقُولُ أَنَا رَبُّكُمْ. فَيَقُولُونَ هَذَا مَكَانُنَا حَتَّى يَأْتِيَنَا رَبُّنَا فَإِذَا جَاءَنَا رَبُّنَا عَرَفْنَاهُ فَيَأْتِيهِمُ اللَّهُ فِي صُورَتِهِ الَّتِي يَعْرِفُونَ فَيَقُولُ أَنَا رَبُّكُمْ. فَيَقُولُونَ أَنْتَ رَبُّنَا. فَيَتْبَعُونَهُ وَيُضْرَبُ الصِّرَاطُ بَيْنَ ظَهْرَىْ جَهَنَّمَ، فَأَكُونُ أَنَا وَأُمَّتِي أَوَّلَ مَنْ يُجِيزُهَا، وَلاَ يَتَكَلَّمُ يَوْمَئِذٍ إِلاَّ الرُّسُلُ، وَدَعْوَى الرُّسُلِ يَوْمَئِذٍ اللَّهُمَّ سَلِّمْ سَلِّمْ. وَفِي جَهَنَّمَ كَلاَلِيبُ مِثْلُ شَوْكِ السَّعْدَانِ، هَلْ رَأَيْتُمُ السَّعْدَانَ ". قَالُوا نَعَمْ يَا رَسُولَ اللَّهِ. قَالَ " فَإِنَّهَا مِثْلُ شَوْكِ السَّعْدَانِ، غَيْرَ أَنَّهُ لاَ يَعْلَمُ مَا قَدْرُ عِظَمِهَا إِلاَّ اللَّهُ، تَخْطَفُ النَّاسَ بِأَعْمَالِهِمْ، فَمِنْهُمُ الْمُوبَقُ بَقِيَ بِعَمَلِهِ، أَوِ الْمُوثَقُ بِعَمَلِهِ، وَمِنْهُمُ الْمُخَرْدَلُ أَوِ الْمُجَازَى أَوْ نَحْوُهُ، ثُمَّ يَتَجَلَّى حَتَّى إِذَا فَرَغَ اللَّهُ مِنَ الْقَضَاءِ بَيْنَ الْعِبَادِ وَأَرَادَ أَنْ يُخْرِجَ بِرَحْمَتِهِ مَنْ أَرَادَ مِنْ أَهْلِ النَّارِ أَمَرَ الْمَلاَئِكَةَ أَنْ يُخْرِجُوا مِنَ النَّارِ مَنْ كَانَ لاَ يُشْرِكُ بِاللَّهِ شَيْئًا، مِمَّنْ أَرَادَ اللَّهُ أَنْ يَرْحَمَهُ مِمَّنْ يَشْهَدُ أَنْ لاَ إِلَهَ إِلاَّ اللَّهُ، فَيَعْرِفُونَهُمْ فِي النَّارِ بِأَثَرِ السُّجُودِ، تَأْكُلُ النَّارُ ابْنَ آدَمَ إِلاَّ أَثَرَ السُّجُودِ، حَرَّمَ اللَّهُ عَلَى النَّارِ أَنْ تَأْكُلَ أَثَرَ السُّجُودِ، فَيَخْرُجُونَ مِنَ النَّارِ قَدِ امْتُحِشُوا، فَيُصَبُّ عَلَيْهِمْ مَاءُ الْحَيَاةِ فَيَنْبُتُونَ تَحْتَهُ كَمَا تَنْبُتُ الْحِبَّةُ فِي حَمِيلِ السَّيْلِ، ثُمَّ يَفْرُغُ اللَّهُ مِنَ الْقَضَاءِ بَيْنَ الْعِبَادِ، وَيَبْقَى رَجُلٌ مُقْبِلٌ بِوَجْهِهِ عَلَى النَّارِ هُوَ آخِرُ أَهْلِ النَّارِ دُخُولاً الْجَنَّةَ فَيَقُولُ أَىْ رَبِّ اصْرِفْ وَجْهِي عَنِ النَّارِ، فَإِنَّهُ قَدْ قَشَبَنِي رِيحُهَا وَأَحْرَقَنِي ذَكَاؤُهَا. فَيَدْعُو اللَّهَ بِمَا شَاءَ أَنْ يَدْعُوَهُ ثُمَّ يَقُولُ اللَّهُ هَلْ عَسَيْتَ إِنْ أُعْطِيتَ ذَلِكَ أَنْ تَسْأَلَنِي غَيْرَهُ. فَيَقُولُ لاَ وَعِزَّتِكَ لاَ أَسْأَلُكَ غَيْرَهُ، وَيُعْطِي رَبَّهُ مِنْ عُهُودٍ وَمَوَاثِيقَ مَا شَاءَ، فَيَصْرِفُ اللَّهُ وَجْهَهُ عَنِ النَّارِ، فَإِذَا أَقْبَلَ عَلَى الْجَنَّةِ وَرَآهَا سَكَتَ مَا شَاءَ اللَّهُ أَنْ يَسْكُتَ ثُمَّ يَقُولُ أَىْ رَبِّ قَدِّمْنِي إِلَى باب الْجَنَّةِ. فَيَقُولُ اللَّهُ لَهُ أَلَسْتَ قَدْ أَعْطَيْتَ عُهُودَكَ وَمَوَاثِيقَكَ أَنْ لاَ تَسْأَلَنِي غَيْرَ الَّذِي أُعْطِيتَ أَبَدًا، وَيْلَكَ يَا ابْنَ آدَمَ مَا أَغْدَرَكَ. فَيَقُولُ أَىْ رَبِّ. وَيَدْعُو اللَّهَ حَتَّى يَقُولَ هَلْ عَسَيْتَ إِنْ أُعْطِيتَ ذَلِكَ أَنْ تَسْأَلَ غَيْرَهُ. فَيَقُولُ لاَ وَعِزَّتِكَ لاَ أَسْأَلُكَ غَيْرَهُ، وَيُعْطِي مَا شَاءَ مِنْ عُهُودٍ وَمَوَاثِيقَ، فَيُقَدِّمُهُ إِلَى باب الْجَنَّةِ، فَإِذَا قَامَ إِلَى باب الْجَنَّةِ انْفَهَقَتْ لَهُ الْجَنَّةُ فَرَأَى مَا فِيهَا مِنَ الْحَبْرَةِ وَالسُّرُورِ، فَيَسْكُتُ مَا شَاءَ اللَّهُ أَنْ يَسْكُتَ ثُمَّ يَقُولُ أَىْ رَبِّ أَدْخِلْنِي الْجَنَّةَ. فَيَقُولُ اللَّهُ أَلَسْتَ قَدْ أَعْطَيْتَ عُهُودَكَ وَمَوَاثِيقَكَ أَنْ لاَ تَسْأَلَ غَيْرَ مَا أُعْطِيتَ ـ فَيَقُولُ ـ وَيْلَكَ يَا ابْنَ آدَمَ مَا أَغْدَرَكَ. فَيَقُولُ أَىْ رَبِّ لاَ أَكُونَنَّ أَشْقَى خَلْقِكَ فَلاَ يَزَالُ يَدْعُو حَتَّى يَضْحَكَ اللَّهُ مِنْهُ فَإِذَا ضَحِكَ مِنْهُ قَالَ لَهُ ادْخُلِ الْجَنَّةَ. فَإِذَا دَخَلَهَا قَالَ اللَّهُ لَهُ تَمَنَّهْ. فَسَأَلَ رَبَّهُ وَتَمَنَّى حَتَّى إِنَّ اللَّهَ لَيُذَكِّرُهُ يَقُولُ كَذَا وَكَذَا، حَتَّى انْقَطَعَتْ بِهِ الأَمَانِيُّ قَالَ اللَّهُ ذَلِكَ لَكَ وَمِثْلُهُ مَعَهُ ". قَالَ عَطَاءُ بْنُ يَزِيدَ وَأَبُو سَعِيدٍ الْخُدْرِيُّ مَعَ أَبِي هُرَيْرَةَ لاَ يَرُدُّ عَلَيْهِ مِنْ حَدِيثِهِ شَيْئًا حَتَّى إِذَا حَدَّثَ أَبُو هُرَيْرَةَ أَنَّ اللَّهَ تَبَارَكَ وَتَعَالَى قَالَ " ذَلِكَ لَكَ وَمِثْلُهُ مَعَهُ ". قَالَ أَبُو سَعِيدٍ الْخُدْرِيُّ " وَعَشَرَةُ أَمْثَالِهِ مَعَهُ ". يَا أَبَا هُرَيْرَةَ. قَالَ أَبُو هُرَيْرَةَ مَا حَفِظْتُ إِلاَّ قَوْلَهُ " ذَلِكَ لَكَ وَمِثْلُهُ مَعَهُ ". قَالَ أَبُو سَعِيدٍ الْخُدْرِيُّ أَشْهَدُ أَنِّي حَفِظْتُ مِنْ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم قَوْلَهُ " ذَلِكَ لَكَ وَعَشَرَةُ أَمْثَالِهِ ". قَالَ أَبُو هُرَيْرَةَ فَذَلِكَ الرَّجُلُ آخِرُ أَهْلِ الْجَنَّةِ دُخُولاً الْجَنَّةَ.
Abd al-Aziz ibn Abd Allah har fortalt oss, Ibrahim ibn Sa'd har fortalt oss, fra Ibn Shihab, fra Ata' ibn Yazid al-Laithi, fra Abu Huraira, at folk sa:
«O Allahs sendebud ﷺ, skal vi se vår Herre på Oppstandelsesdagen?» Allahs sendebud ﷺ svarte: «Har dere noen vanskeligheter med å se månen på en fullmånatt?» De svarte: «Nei, O Allahs sendebud ﷺ.» Han sa: «Har dere noen vanskeligheter med å se solen når det ikke er skyer?» De svarte: «Nei, O Allahs sendebud ﷺ.» Han sa: «Slik skal dere se Ham. Allah vil samle alle mennesker på Oppstandelsesdagen og si: 'Den som tilba noe, skal følge det.' Da vil den som tilba solen, følge solen, den som tilba månen, følge månen, og den som tilba avguder, følge sine avguder. Tilbake blir dette ummaet med dets fromme – eller dets hyklere, Ibrahim var usikker – og Allah kommer til dem og sier: 'Jeg er deres Herre.' Men de sier: 'Vi blir her til vår Herre kommer til oss; når vår Herre kommer, vil vi kjenne Ham igjen.' Da kommer Allah til dem i den skikkelsen de kjenner igjen, og sier: 'Jeg er deres Herre.' De svarer: 'Du er vår Herre,' og de følger Ham. Deretter legges en bro over Helvete, og jeg og mitt umma blir de første til å krysse den. Ingen taler den dagen unntatt sendebudene, og sendebudenes bønn den dagen er: 'O Allah, redd! Redd!' I Helvete finnes kroker lik tornene på sa'dan-planten. Har dere sett sa'dan?» De svarte: «Ja, O Allahs sendebud ﷺ.» Han sa: «Disse krokene ligner sa'dans torner, men ingen vet hvor store de er unntatt Allah. De griper tak i menneskene etter deres gjerninger. Noen styrter i Helvete på grunn av sine synder, andre skades eller rives i stykker av krokene, og noen straffes men reddes deretter. Når Allah har avsluttet dommen mellom Sine tjenere og ønsker, gjennom Sin barmhjertighet, å føre ut dem Han vil av Ilden, befaler Han englene å ta ut av Ilden alle som ikke satte noen ved Allahs side, blant dem som Allah vil vise nåde og som vitnet om at ingen gud finnes unntatt Allah. Englene kjenner dem igjen i Ilden på merkene etter deres nedfall i bønn, for Ilden fortærer Adams barn helt unntatt merkene etter nedfallene; Allah har forbudt Ilden å fortære disse merkene. De føres ut av Ilden helt brente, og livets vann helles over dem slik at de vokser opp under det, liksom et frø spirer i elvens slam. Deretter avslutter Allah dommen mellom Sine tjenere, og tilbake står en mann med ansiktet vendt mot Ilden; han er den siste av Helvetes innbyggere som trer inn i Paradiset. Han sier: 'Min Herre, vend bort mitt ansikt fra Ilden, for dens lukt har plaget meg og dens hete har brent meg.' Han påkaller Allah så mye Allah vil at han skal påkalle, og deretter sier Allah: 'Hvis Jeg gir deg dette, vil du da be om noe mer?' Han svarer: 'Nei, ved Din ære, jeg ber Deg ikke om noe annet.' Han gir sin Herre alle løfter og eder som Allah krever, og Allah vender hans ansikt bort fra Ilden. Når han vender seg mot Paradiset og ser det, tier han så lenge Allah vil, og sier deretter: 'Min Herre, før meg nærmere Paradisets port.' Allah sier til ham: 'Ga du ikke dine løfter og eder om aldri å be om mer enn hva du allerede har fått? Ve deg, o Adams sønn, hvor svikefull du er!' Han sier: 'Min Herre,' og fortsetter å påkalle Allah til Han sier: 'Hvis Jeg gir deg dette, vil du da be om noe mer?' Han svarer: 'Nei, ved Din ære, jeg ber Deg ikke om noe annet.' Han gir på nytt løfter og eder, og Allah fører ham nærmere Paradisets port. Når han står ved porten, åpnes Paradiset for ham og han ser dets prakt og glede. Han tier så lenge Allah vil og sier deretter: 'Min Herre, la meg tre inn i Paradiset.' Allah sier: 'Ga du ikke dine løfter og eder om ikke å be om mer enn hva du har fått? Ve deg, o Adams sønn, hvor svikefull du er!' Han sier: 'Min Herre, la meg ikke bli den ulykkeligste av Dine skapninger.' Han fortsetter å påkalle Allah til Allah ler av ham, og når Allah ler, sier Han: 'Tre inn i Paradiset.' Når han trer inn, sier Allah: 'Ønsk deg noe.' Han ber sin Herre og ønsker seg mange ting, og Allah selv minner ham ved å si: 'Ønsk deg ditt og datt.' Når alle ønsker tar slutt, sier Allah: 'Dette er ditt, og like mye dertil.'» Ata' ibn Yazid la til: Abu Sa'id al-Khudri, som var til stede sammen med Abu Huraira, motsa ingenting av det han fortalte, men da Abu Huraira nevnte at Allah hadde sagt: «Dette er ditt, og like mye dertil», sa Abu Sa'id al-Khudri: «Og ti ganger så mye, O Abu Huraira!» Abu Huraira svarte: «Jeg husker bare Hans ord: 'Dette er ditt, og like mye dertil.'» Abu Sa'id al-Khudri sa da: «Jeg vitner om at jeg hørte Allahs sendebud ﷺ si: 'Dette er ditt, og ti ganger så mye.'» Abu Huraira la til: «Den mannen blir den siste av Paradisets innbyggere som trer inn i Paradiset.»
Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.
De troende skal se Allah og gå inn i Paradiset ved Hans barmhjertighet.
Broen som legges over Helvete på oppstandelsens dag.
De gjenkjennelige sporene etter å falle ned i bønn; ifølge overleveringen blir de skånet for Ilden.
Vann som de frelste får etter oppholdet i Ilden, slik at de igjen vokser og får liv.
Klassiske lærde, blant dem imam al-Nawawi og Ibn Hajar, godtar beskrivelsen av å se Allah slik den er overlevert, uten å sammenligne Allah med skapningen eller fastslå hvordan dette skjer. Sammenligningen med solen og fullmånen tydeliggjør hvor klart og sikkert synet er, ikke at Allah ligner en skapning. Passasjen lærer også at tawhid er grunnleggende, og at Allah i sin barmhjertighet frelser troende fra Ilden. Den gir ikke frie tøyler til å overse synder, for handlinger spiller en rolle i dommen og i prøven ved Sirat.
- Styrk din tawhid ved å tilbe Allah alene og utføre tilbedelsen oppriktig for Ham.
- Vær utholdende i bønnen: prostrasjonen er et tegn på tilbedelse, og overleveringen knytter den til håpet om frelse.
- Be Allah om standhaftighet og barmhjertighet, og ta samtidig ansvar for handlingene dine.
Denne overleveringen fra samme overleveringskjede handler også om å se Allah på oppstandelsens dag og utdyper dette temaet.
Sahih al-Bukhari · #7439 (Sahih)Abu Sa'id al-Khudri forteller om det samme spørsmålet og sammenligner det å se Herren med å se solen og månen uten hindringer.
Sahih al-Bukhari · #7440 (Sahih)Denne overleveringen beskriver at de troende skal se sin Herre, og føyer til en beslektet beskrivelse av oppstandelsens dag.
En hadith hver dag, på ditt språk
Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.