Boken om sahabaenes fortrinn · Sahih Muslim

Sahih Muslim, hadith 6359

Overlevert av Abu Dharr al-Ghifari. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.

Sahih (pålitelig)Bok: Boken om sahabaenes fortrinn
صحيح مسلم
Hvem fortalte den?

Overlevert av Abu Dharr al-Ghifari

Sahih (pålitelig)

Sahih Muslim regnes i sin helhet som pålitelig.

Overleveringen

Arabisk tekst

حَدَّثَنَا هَدَّابُ بْنُ خَالِدٍ الأَزْدِيُّ، حَدَّثَنَا سُلَيْمَانُ بْنُ الْمُغِيرَةِ، أَخْبَرَنَا حُمَيْدُ بْنُ هِلاَلٍ، عَنْ عَبْدِ اللَّهِ بْنِ الصَّامِتِ، قَالَ قَالَ أَبُو ذَرٍّ خَرَجْنَا مِنْ قَوْمِنَا غِفَارٍ وَكَانُوا يُحِلُّونَ الشَّهْرَ الْحَرَامَ فَخَرَجْتُ أَنَا وَأَخِي أُنَيْسٌ وَأُمُّنَا فَنَزَلْنَا عَلَى خَالٍ لَنَا فَأَكْرَمَنَا خَالُنَا وَأَحْسَنَ إِلَيْنَا فَحَسَدَنَا قَوْمُهُ فَقَالُوا إِنَّكَ إِذَا خَرَجْتَ عَنْ أَهْلِكَ خَالَفَ إِلَيْهِمْ أُنَيْسٌ فَجَاءَ خَالُنَا فَنَثَا عَلَيْنَا الَّذِي قِيلَ لَهُ فَقُلْتُ لَهُ أَمَّا مَا مَضَى مِنْ مَعْرُوفِكَ فَقَدْ كَدَّرْتَهُ وَلاَ جِمَاعَ لَكَ فِيمَا بَعْدُ ‏.‏ فَقَرَّبْنَا صِرْمَتَنَا فَاحْتَمَلْنَا عَلَيْهَا وَتَغَطَّى خَالُنَا ثَوْبَهُ فَجَعَلَ يَبْكِي فَانْطَلَقْنَا حَتَّى نَزَلْنَا بِحَضْرَةِ مَكَّةَ فَنَافَرَ أُنَيْسٌ عَنْ صِرْمَتِنَا وَعَنْ مِثْلِهَا فَأَتَيَا الْكَاهِنَ فَخَيَّرَ أُنَيْسًا فَأَتَانَا أُنَيْسٌ بِصِرْمَتِنَا وَمِثْلِهَا مَعَهَا - قَالَ - وَقَدْ صَلَّيْتُ يَا ابْنَ أَخِي قَبْلَ أَنْ أَلْقَى رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم بِثَلاَثِ سِنِينَ ‏.‏ قُلْتُ لِمَنْ قَالَ لِلَّهِ ‏.‏ قُلْتُ فَأَيْنَ تَوَجَّهُ قَالَ أَتَوَجَّهُ حَيْثُ يُوَجِّهُنِي رَبِّي أُصَلِّي عِشَاءً حَتَّى إِذَا كَانَ مِنْ آخِرِ اللَّيْلِ أُلْقِيتُ كَأَنِّي خِفَاءٌ حَتَّى تَعْلُوَنِي الشَّمْسُ ‏.‏ فَقَالَ أُنَيْسٌ إِنَّ لِي حَاجَةً بِمَكَّةَ فَاكْفِنِي ‏.‏ فَانْطَلَقَ أُنَيْسٌ حَتَّى أَتَى مَكَّةَ فَرَاثَ عَلَىَّ ثُمَّ جَاءَ فَقُلْتُ مَا صَنَعْتَ قَالَ لَقِيتُ رَجُلاً بِمَكَّةَ عَلَى دِينِكَ يَزْعُمُ أَنَّ اللَّهَ أَرْسَلَهُ ‏.‏ قُلْتُ فَمَا يَقُولُ النَّاسُ قَالَ يَقُولُونَ شَاعِرٌ كَاهِنٌ سَاحِرٌ ‏.‏ وَكَانَ أُنَيْسٌ أَحَدَ الشُّعَرَاءِ ‏.‏ قَالَ أُنَيْسٌ لَقَدْ سَمِعْتُ قَوْلَ الْكَهَنَةِ فَمَا هُوَ بِقَوْلِهِمْ وَلَقَدْ وَضَعْتُ قَوْلَهُ عَلَى أَقْرَاءِ الشِّعْرِ فَمَا يَلْتَئِمُ عَلَى لِسَانِ أَحَدٍ بَعْدِي أَنَّهُ شِعْرٌ وَاللَّهِ إِنَّهُ لَصَادِقٌ وَإِنَّهُمْ لَكَاذِبُونَ ‏.‏ قَالَ قُلْتُ فَاكْفِنِي حَتَّى أَذْهَبَ فَأَنْظُرَ ‏.‏ قَالَ فَأَتَيْتُ مَكَّةَ فَتَضَعَّفْتُ رَجُلاً مِنْهُمْ فَقُلْتُ أَيْنَ هَذَا الَّذِي تَدْعُونَهُ الصَّابِئَ فَأَشَارَ إِلَىَّ فَقَالَ الصَّابِئَ ‏.‏ فَمَالَ عَلَىَّ أَهْلُ الْوَادِي بِكُلِّ مَدَرَةٍ وَعَظْمٍ حَتَّى خَرَرْتُ مَغْشِيًّا عَلَىَّ - قَالَ - فَارْتَفَعْتُ حِينَ ارْتَفَعْتُ كَأَنِّي نُصُبٌ أَحْمَرُ - قَالَ - فَأَتَيْتُ زَمْزَمَ فَغَسَلْتُ عَنِّي الدِّمَاءَ وَشَرِبْتُ مِنْ مَائِهَا وَلَقَدْ لَبِثْتُ يَا ابْنَ أَخِي ثَلاَثِينَ بَيْنَ لَيْلَةٍ وَيَوْمٍ مَا كَانَ لِي طَعَامٌ إِلاَّ مَاءُ زَمْزَمَ فَسَمِنْتُ حَتَّى تَكَسَّرَتْ عُكَنُ بَطْنِي وَمَا وَجَدْتُ عَلَى كَبِدِي سُخْفَةَ جُوعٍ - قَالَ - فَبَيْنَا أَهْلُ مَكَّةَ فِي لَيْلَةٍ قَمْرَاءَ إِضْحِيَانَ إِذْ ضُرِبَ عَلَى أَسْمِخَتِهِمْ فَمَا يَطُوفُ بِالْبَيْتِ أَحَدٌ وَامْرَأَتَيْنِ مِنْهُمْ تَدْعُوَانِ إِسَافًا وَنَائِلَةَ - قَالَ - فَأَتَتَا عَلَىَّ فِي طَوَافِهِمَا فَقُلْتُ أَنْكِحَا أَحَدَهُمَا الأُخْرَى - قَالَ - فَمَا تَنَاهَتَا عَنْ قَوْلِهِمَا - قَالَ - فَأَتَتَا عَلَىَّ فَقُلْتُ هَنٌ مِثْلُ الْخَشَبَةِ غَيْرَ أَنِّي لاَ أَكْنِي ‏.‏ فَانْطَلَقَتَا تُوَلْوِلاَنِ وَتَقُولاَنِ لَوْ كَانَ هَا هُنَا أَحَدٌ مِنْ أَنْفَارِنَا ‏.‏ قَالَ فَاسْتَقْبَلَهُمَا رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَأَبُو بَكْرٍ وَهُمَا هَابِطَانِ قَالَ ‏"‏ مَا لَكُمَا ‏"‏ ‏.‏ قَالَتَا الصَّابِئُ بَيْنَ الْكَعْبَةِ وَأَسْتَارِهَا قَالَ ‏"‏ مَا قَالَ لَكُمَا ‏"‏ ‏.‏ قَالَتَا إِنَّهُ قَالَ لَنَا كَلِمَةً تَمْلأُ الْفَمَ ‏.‏ وَجَاءَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم حَتَّى اسْتَلَمَ الْحَجَرَ وَطَافَ بِالْبَيْتِ هُوَ وَصَاحِبُهُ ثُمَّ صَلَّى فَلَمَّا قَضَى صَلاَتَهُ قَالَ أَبُو ذَرٍّ ‏.‏ فَكُنْتُ أَنَا أَوَّلُ مَنْ حَيَّاهُ بِتَحِيَّةِ الإِسْلاَمِ - قَالَ - فَقُلْتُ السَّلاَمُ عَلَيْكَ يَا رَسُولَ اللَّهِ ‏.‏ فَقَالَ ‏"‏ وَعَلَيْكَ وَرَحْمَةُ اللَّهِ ‏"‏ ‏.‏ ثُمَّ قَالَ ‏"‏ مَنْ أَنْتَ ‏"‏ ‏.‏ قَالَ قُلْتُ مِنْ غِفَارٍ - قَالَ - فَأَهْوَى بِيَدِهِ فَوَضَعَ أَصَابِعَهُ عَلَى جَبْهَتِهِ فَقُلْتُ فِي نَفْسِي كَرِهَ أَنِ انْتَمَيْتُ إِلَى غِفَارٍ ‏.‏ فَذَهَبْتُ آخُذُ بِيَدِهِ فَقَدَعَنِي صَاحِبُهُ وَكَانَ أَعْلَمَ بِهِ مِنِّي ثُمَّ رَفَعَ رَأْسَهُ ثُمَّ قَالَ ‏"‏ مَتَى كُنْتَ هَا هُنَا ‏"‏ ‏.‏ قَالَ قُلْتُ قَدْ كُنْتُ هَا هُنَا مُنْذُ ثَلاَثِينَ بَيْنَ لَيْلَةٍ وَيَوْمٍ قَالَ ‏"‏ فَمَنْ كَانَ يُطْعِمُكَ ‏"‏ ‏.‏ قَالَ قُلْتُ مَا كَانَ لِي طَعَامٌ إِلاَّ مَاءُ زَمْزَمَ ‏.‏ فَسَمِنْتُ حَتَّى تَكَسَّرَتْ عُكَنُ بَطْنِي وَمَا أَجِدُ عَلَى كَبِدِي سُخْفَةَ جُوعٍ قَالَ ‏"‏ إِنَّهَا مُبَارَكَةٌ إِنَّهَا طَعَامُ طُعْمٍ ‏"‏ ‏.‏ فَقَالَ أَبُو بَكْرٍ يَا رَسُولَ اللَّهِ ائْذَنْ لِي فِي طَعَامِهِ اللَّيْلَةَ ‏.‏ فَانْطَلَقَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَأَبُو بَكْرٍ وَانْطَلَقْتُ مَعَهُمَا فَفَتَحَ أَبُو بَكْرٍ بَابًا فَجَعَلَ يَقْبِضُ لَنَا مِنْ زَبِيبِ الطَّائِفِ وَكَانَ ذَلِكَ أَوَّلَ طَعَامٍ أَكَلْتُهُ بِهَا ثُمَّ غَبَرْتُ مَا غَبَرْتُ ثُمَّ أَتَيْتُ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَقَالَ ‏"‏ إِنَّهُ قَدْ وُجِّهَتْ لِي أَرْضٌ ذَاتُ نَخْلٍ لاَ أُرَاهَا إِلاَّ يَثْرِبَ فَهَلْ أَنْتَ مُبَلِّغٌ عَنِّي قَوْمَكَ عَسَى اللَّهُ أَنْ يَنْفَعَهُمْ بِكَ وَيَأْجُرَكَ فِيهِمْ ‏"‏ ‏.‏ فَأَتَيْتُ أُنَيْسًا فَقَالَ مَا صَنَعْتَ قُلْتُ صَنَعْتُ أَنِّي قَدْ أَسْلَمْتُ وَصَدَّقْتُ ‏.‏ قَالَ مَا بِي رَغْبَةٌ عَنْ دِينِكَ فَإِنِّي قَدْ أَسْلَمْتُ وَصَدَّقْتُ ‏.‏ فَأَتَيْنَا أُمَّنَا فَقَالَتْ مَا بِي رَغْبَةٌ عَنْ دِينِكُمَا فَإِنِّي قَدْ أَسْلَمْتُ وَصَدَّقْتُ ‏.‏ فَاحْتَمَلْنَا حَتَّى أَتَيْنَا قَوْمَنَا غِفَارًا فَأَسْلَمَ نِصْفُهُمْ وَكَانَ يَؤُمُّهُمْ إِيمَاءُ بْنُ رَحَضَةَ الْغِفَارِيُّ وَكَانَ سَيِّدَهُمْ ‏.‏ وَقَالَ نِصْفُهُمْ إِذَا قَدِمَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم الْمَدِينَةَ أَسْلَمْنَا ‏.‏ فَقَدِمَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم الْمَدِينَةَ فَأَسْلَمَ نِصْفُهُمُ الْبَاقِي وَجَاءَتْ أَسْلَمُ فَقَالُوا يَا رَسُولَ اللَّهِ إِخْوَتُنَا نُسْلِمُ عَلَى الَّذِي أَسْلَمُوا عَلَيْهِ ‏.‏ فَأَسْلَمُوا فَقَالَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم ‏"‏ غِفَارُ غَفَرَ اللَّهُ لَهَا وَأَسْلَمُ سَالَمَهَا اللَّهُ ‏"‏ ‏.‏

Oversettelse

Haddab ibn Khalid al-Azdi fortalte oss, Sulayman ibn al-Mughira fortalte oss, Humayd ibn Hilal informerte oss, fra Abdullah ibn as-Samit, som sa: Abu Dharr sa: Vi dro ut fra stammen vår Ghifar, som pleide å tillate de hellige månedene. Jeg, broren min Unais og moren vår dro av sted og slo oss ned hos en morbror. Han viste oss gjestfrihet og behandlet oss godt, men folket hans ble misunnelige og sa: 'Når du er borte hjemmefra, begår Unais utukt med familien din.' Morbroren vår kom til oss og konfronterte oss med det som var blitt sagt. Jeg sa til ham: 'Du har ødelagt den godheten du tidligere viste oss, og det kan ikke være noe samvær mellom oss heretter.' Vi hentet kamelene våre, lastet eiendelene våre på dem og dro av sted. Morbroren vår svøpte seg inn i kappen sin og begynte å gråte. Vi reiste videre til vi slo leir ved utkanten av Mekka. Der konkurrerte Unais om kamelene våre og et like stort antall i tillegg. De gikk til en spåmann (kahin) som kåret Unais til vinner, og han kom tilbake til oss med kamelene våre og like mange til. Abu Dharr fortsatte: 'Brorsønn, jeg ba bønner i tre år før jeg møtte Allahs sendebud ﷺ.' Jeg spurte: 'For hvem ba du?' Han svarte: 'For Allah.' Jeg spurte: 'I hvilken retning vendte du deg?' Han svarte: 'Jeg vendte meg dit hvor Herren min veiledet meg. Jeg ba nattbønnen frem til daggry, deretter falt jeg ned i prostrasjon som en sammenrullet kappe helt til solen sto opp over meg.' Unais sa deretter: 'Jeg har et ærend i Mekka, så bli her og ta vare på tingene.' Unais dro til Mekka, men det tok lang tid før han kom tilbake. Jeg spurte: 'Hva har du gjort?' Han svarte: 'Jeg møtte en mann i Mekka som følger samme religion som deg og påstår at Allah har sendt ham.' Jeg spurte: 'Hva sier folk om ham?' Han svarte: 'De sier at han er dikter, spåmann eller trollmann.' Unais, som selv var dikter, la til: 'Jeg har hørt spåmennenes tale, men hans ord ligner ikke deres. Jeg har også sammenlignet ordene hans med poesi, men ingen dikter kan ytre noe lignende. Ved Allah, han er sannferdig og de er løgnere.' Jeg sa: 'Bli her til jeg drar og ser ham selv.' Jeg kom til Mekka og valgte ut en ubetydelig person blant dem og spurte: 'Hvor er denne som dere kaller as-Sabi?' Han pekte på meg og sa: 'Det er as-Sabi!' Da angrep folk i dalen meg med jordklumper og beinbiter til jeg falt bevisstløs om. Da jeg våknet, følte jeg meg som en rød statue [av blod]. Jeg gikk til Zamzam, vasket bort blodet og drakk av vannet. Brorsønn, jeg oppholdt meg der i tretti netter og dager uten annen næring enn Zamzam-vann. Jeg ble så mett at magen min fikk folder, og jeg kjente ingen sult i det hele tatt. I løpet av en månelyst natt da mekkanerne sov, var det ingen som utførte tawaf rundt Huset unntatt to kvinner som påkalte Isaf og Na'ila. Da de passerte meg under runden sin, sa jeg: 'Gift dere med hverandre!' Men de sluttet ikke med påkallelsen sin. Da de kom tilbake, sa jeg rett ut til dem – uten omsvøp – noe svært krenkende om avgudene deres. De løp skrikende av sted og ropte: 'Om bare noen av mennene våre hadde vært her!' Akkurat da møtte de Allahs sendebud ﷺ og Abu Bakr som var på vei ned. Profeten ﷺ spurte: 'Hva er det med dere?' De svarte: 'As-Sabi gjemmer seg mellom Kaba og forhenget.' Han spurte: 'Hva sa han til dere?' De svarte: 'Han sa et ord som fyller munnen.' Allahs sendebud ﷺ kom frem, kysset den svarte steinen, utførte tawaf rundt Huset sammen med følgesvennen sin og ba deretter. Da han hadde avsluttet bønnen, fortalte Abu Dharr, var jeg den første som hilste ham med islams hilsen. Jeg sa: 'As-salamu alayka ya Rasulallah.' Han svarte: 'Wa alayka wa rahmatullah.' Deretter spurte han: 'Hvem er du?' Jeg svarte: 'Fra Ghifar.' Han løftet hånden og la fingrene mot pannen. Jeg tenkte for meg selv at han mislikte at jeg tilhørte Ghifar. Jeg rakte ut hånden for å gripe tak i hans hånd, men følgesvennen hans, som kjente ham bedre enn jeg, hindret meg. Profeten ﷺ løftet deretter hodet og spurte: 'Hvor lenge har du vært her?' Jeg svarte: 'I tretti netter og dager.' Han spurte: 'Hvem har gitt deg mat?' Jeg svarte: 'Jeg har ikke hatt annen næring enn Zamzam-vann. Jeg har blitt så mett at magen min har fått folder, og jeg kjenner ingen sult.' Han sa: 'Det er velsignet; det er både drikke og føde.' Abu Bakr sa da: 'Allahs sendebud, la meg stå for maten hans i kveld.' Allahs sendebud ﷺ og Abu Bakr dro av sted, og jeg fulgte med dem. Abu Bakr åpnet en dør og bød oss på rosiner fra Taif, noe som var den første maten jeg spiste der. Jeg ble værende så lenge jeg trengte. Deretter gikk jeg til Allahs sendebud ﷺ, og han sa: 'Jeg har blitt vist et land med palmetrær, og jeg tror det må være Yathrib. Kan du formidle budskapet mitt til folket ditt? Kanskje Allah vil gagne dem gjennom deg og belønne deg for det.' Jeg gikk til Unais, og han spurte: 'Hva har du gjort?' Jeg svarte: 'Jeg har antatt islam og vitnet om sannheten.' Han sa: 'Jeg har ingenting imot religionen din; jeg har også antatt islam og vitnet om sannheten.' Vi gikk til moren vår, og hun sa: 'Jeg har ingenting imot religionen deres; jeg har også antatt islam og vitnet om sannheten.' Vi pakket sakene våre og vendte tilbake til stammen vår Ghifar. Halvparten av dem antok islam, ledet av høvdingen deres Ima' ibn Rahada al-Ghifari. Den andre halvparten sa: 'Når Allahs sendebud ﷺ ankommer Medina, vil vi også anta islam.' Da Allahs sendebud ﷺ ankom Medina, antok også den resterende halvparten islam. Deretter kom stammen Aslam og sa: 'Allahs sendebud, vi er brødrene deres, og vi antar islam på samme vilkår som dem.' Og slik antok de islam. Allahs sendebud ﷺ sa da: 'Ghifar – må Allah tilgi dem, og Aslam – må Allah gi dem fred.'

Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.

Hovedbudskap

Abu Dharr fant islam, forble standhaftig og inviterte folket sitt til islam.

Vanskelige ord forklart
De hellige månedene

De fire månedene da krigføring ifølge arabisk tradisjon var forbudt; noen stammer brøt dette forbudet.

Spåmann

En person som hevder å ha skjult kunnskap eller å kunne forutsi fremtiden.

Zamzam

Kilden i Mekka som Abu Dharr forteller at han drakk av under oppholdet sitt.

Hva lærde trekker ut av den

Lærde ser i Abu Dharrs fortelling hans tidlige søken etter sannheten, hans standhaftighet under forfølgelse og hans innsats for å invitere familien og stammen sin til islam. Profeten ﷺs uttalelse om Zamzam bekrefter dens særlige velsignelse; den er ikke en generell medisinsk eller ernæringsmessig regel. Det kommer også frem at mennesker kan komme til tro gradvis: En del av Ghifar ventet til Profeten ﷺ hadde kommet til Medina. Lovprisningen av Ghifar og Aslam er en bønn om tilgivelse og beskyttelse for disse stammene.

Lærdommer for i dag
  1. Undersøk et budskap nøye, og ikke la skjellsord eller rykter styre vurderingen din.
  2. Vær tro mot overbevisningen din når du møter motstand, og søk støtte hos pålitelige mennesker.
  3. Del godhet med familien og fellesskapet ditt: Abu Dharr inviterte broren, moren og stammen sin til islam.
الْحَدِيثُ الشَّرِيفُ

En hadith hver dag, på ditt språk

Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.