Sunan an-Nasa'i, hadith 4148
Overlevert av Malik ibn Aws ibn al-Hadathan. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.
Fra an‑Nasa'i tilbake til Malik ibn Aws ibn al‑Hadathan
- 1Ali ibn Hujrfortalte den til an‑Nasa'iعَلِيُّ بْنُ حُجْرٍ
- 2Isma'ilإِسْمَاعِيلُ
- 3Ayyubأَيُّوبَ
- 4Ikrima ibn Khalidعِكْرِمَةَ بْنِ خَالِدٍ
- 5Malik ibn Aws ibn al‑Hadathanمَالِكِ بْنِ أَوْسِ بْنِ الْحَدَثَانِ
Rekkefølgen følger den arabiske teksten i denne overleveringen. Navnene er transkribert fra arabisk til latinsk skrift.
Overleveringen
أَخْبَرَنَا عَلِيُّ بْنُ حُجْرٍ، قَالَ حَدَّثَنَا إِسْمَاعِيلُ، - يَعْنِي ابْنَ إِبْرَاهِيمَ - عَنْ أَيُّوبَ، عَنْ عِكْرِمَةَ بْنِ خَالِدٍ، عَنْ مَالِكِ بْنِ أَوْسِ بْنِ الْحَدَثَانِ، قَالَ جَاءَ الْعَبَّاسُ وَعَلِيٌّ إِلَى عُمَرَ يَخْتَصِمَانِ فَقَالَ الْعَبَّاسُ اقْضِ بَيْنِي وَبَيْنَ هَذَا . فَقَالَ النَّاسُ افْصِلْ بَيْنَهُمَا . فَقَالَ عُمَرُ لاَ أَفْصِلُ بَيْنَهُمَا قَدْ عَلِمَا أَنَّ رَسُولَ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم قَالَ " لاَ نُورَثُ مَا تَرَكْنَا صَدَقَةٌ " . قَالَ فَقَالَ الزُّهْرِيُّ وَلِيَهَا رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَأَخَذَ مِنْهَا قُوتَ أَهْلِهِ وَجَعَلَ سَائِرَهُ سَبِيلَهُ سَبِيلَ الْمَالِ ثُمَّ وَلِيَهَا أَبُو بَكْرٍ بَعْدَهُ ثُمَّ وُلِّيتُهَا بَعْدَ أَبِي بَكْرٍ فَصَنَعْتُ فِيهَا الَّذِي كَانَ يَصْنَعُ ثُمَّ أَتَيَانِي فَسَأَلاَنِي أَنْ أَدْفَعَهَا إِلَيْهِمَا عَلَى أَنْ يَلِيَاهَا بِالَّذِي وَلِيَهَا بِهِ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَالَّذِي وَلِيَهَا بِهِ أَبُو بَكْرٍ وَالَّذِي وُلِّيتُهَا بِهِ فَدَفَعْتُهَا إِلَيْهِمَا وَأَخَذْتُ عَلَى ذَلِكَ عُهُودَهُمَا ثُمَّ أَتَيَانِي يَقُولُ هَذَا اقْسِمْ لِي بِنَصِيبِي مِنِ ابْنِ أَخِي . وُيَقُولُ هَذَا اقْسِمْ لِي بِنَصِيبِي مِنِ امْرَأَتِي . وَإِنْ شَاءَا أَنْ أَدْفَعَهَا إِلَيْهِمَا عَلَى أَنْ يَلِيَاهَا بِالَّذِي وَلِيَهَا بِهِ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَالَّذِي وَلِيَهَا بِهِ أَبُو بَكْرٍ وَالَّذِي وُلِّيتُهَا بِهِ دَفَعْتُهَا إِلَيْهِمَا وَإِنْ أَبَيَا كُفِيَا ذَلِكَ ثُمَّ قَالَ { وَاعْلَمُوا أَنَّمَا غَنِمْتُمْ مِنْ شَىْءٍ فَأَنَّ لِلَّهِ خُمُسَهُ وَلِلرَّسُولِ وَلِذِي الْقُرْبَى وَالْيَتَامَى وَالْمَسَاكِينِ وَابْنِ السَّبِيلِ } هَذَا لِهَؤُلاَءِ { إِنَّمَا الصَّدَقَاتُ لِلْفُقَرَاءِ وَالْمَسَاكِينِ وَالْعَامِلِينَ عَلَيْهَا وَالْمُؤَلَّفَةِ قُلُوبُهُمْ وَفِي الرِّقَابِ وَالْغَارِمِينَ وَفِي سَبِيلِ اللَّهِ } هَذِهِ لِهَؤُلاَءِ { وَمَا أَفَاءَ اللَّهُ عَلَى رَسُولِهِ مِنْهُمْ فَمَا أَوْجَفْتُمْ عَلَيْهِ مِنْ خَيْلٍ وَلاَ رِكَابٍ } قَالَ الزُّهْرِيُّ هَذِهِ لِرَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم خَاصَّةً قُرًى عَرَبِيَّةً فَدَكُ كَذَا وَكَذَا { مَا أَفَاءَ اللَّهُ عَلَى رَسُولِهِ مِنْ أَهْلِ الْقُرَى فَلِلَّهِ وَلِلرَّسُولِ وَلِذِي الْقُرْبَى وَالْيَتَامَى وَالْمَسَاكِينِ وَابْنِ السَّبِيلِ } وَ { لِلْفُقَرَاءِ الْمُهَاجِرِينَ الَّذِينَ أُخْرِجُوا مِنْ دِيَارِهِمْ وَأَمْوَالِهِمْ } { وَالَّذِينَ تَبَوَّءُوا الدَّارَ وَالإِيمَانَ مِنْ قَبْلِهِمْ } { وَالَّذِينَ جَاءُوا مِنْ بَعْدِهِمْ } فَاسْتَوْعَبَتْ هَذِهِ الآيَةُ النَّاسَ فَلَمْ يَبْقَ أَحَدٌ مِنَ الْمُسْلِمِينَ إِلاَّ لَهُ فِي هَذَا الْمَالِ حَقٌّ - أَوْ قَالَ حَظٌّ - إِلاَّ بَعْضَ مَنْ تَمْلِكُونَ مِنْ أَرِقَّائِكُمْ وَلَئِنْ عِشْتُ إِنْ شَاءَ اللَّهُ لَيَأْتِيَنَّ عَلَى كُلِّ مُسْلِمٍ حَقُّهُ أَوْ قَالَ حَظُّهُ .
Malik bin Aws bin al-Hadathan fortalte:
«Al-Abbas og Ali kom til Umar med en tvist. Al-Abbas sa: 'Døm mellom meg og ham.' Folket sa: 'Døm mellom dem.' Umar sa: 'Jeg vil ikke dømme mellom dem. De vet begge at Allahs sendebud ﷺ sa: »Vi etterlater oss ingen arv; det vi etterlater oss er sadaqa (almisse).«' Az-Zuhri sa: 'Allahs sendebud ﷺ forvaltet denne eiendommen, tok derav forsørgelse til seg selv og sin familie, og brukte resten på samme måte som han brukte muslimenes felles eiendom. Deretter forvaltet Abu Bakr den etter ham, og så forvaltet jeg den etter Abu Bakr, og jeg håndterte den nøyaktig som de hadde gjort. Så kom disse to til meg og ba meg overlate den til dem slik at de kunne forvalte den på samme måte som Allahs sendebud ﷺ, Abu Bakr og jeg hadde gjort. Jeg overlot den da til dem etter å ha tatt deres løfter om at de ville forvalte den på rett vis. Men senere kom de tilbake til meg, og den ene sa: »Gi meg min andel fra min brorsønns eiendom«, mens den andre sa: »Gi meg min andel fra min hustrus eiendom.« Hvis de nå ønsker at jeg skal overlate den til dem under forutsetning av at de forvalter den nøyaktig som Allahs sendebud ﷺ, Abu Bakr og jeg gjorde, så kan jeg gi den til dem; men hvis de nekter dette vilkåret, så trenger de ikke bry seg om den.' Deretter resiterte han: »Og vit at hva dere enn vinner som krigsbytte, så tilhører en femtedel Allah og Sendebudet og de nærmeste slektningene og de foreldreløse og de trengende og veifarende« (Al-Anfal 8:41) – dette er for disse gruppene. »Almissene er kun ment for de fattige og de trengende og dem som arbeider med å samle dem inn og dem hvis hjerter skal vinnes og for frigi slaver og de gjeldstyngede og for Allahs sak« (At-Tawba 9:60) – dette er for disse gruppene. »Og det som Allah ga Sitt Sendebud som fai-bytte fra dem – dere trengte verken hester eller ridedyr for å erobre det« (Al-Hashr 59:6). Az-Zuhri sa: Dette gjaldt utelukkende Allahs sendebud ﷺ og refererer til den arabiske landsbyen Fadak og lignende steder. »Det som Allah ga Sitt Sendebud som fai-bytte fra byenes innbyggere tilhører Allah og Sendebudet og de nærmeste slektningene og de foreldreløse og de trengende og veifarende« (Al-Hashr 59:7), samt »for de fattige utvandrerne som ble fordrevet fra sine hjem og sin eiendom« (Al-Hashr 59:8), og »dem som allerede hadde bosatt seg i Medina og antatt troen før dem« (Al-Hashr 59:9), og »dem som kom etter dem« (Al-Hashr 59:10). Disse versene omfatter alle mennesker, og det finnes ingen muslim igjen som ikke har rett – eller andel – i denne eiendommen, bortsett fra visse slaver dere eier. Hvis jeg får leve, om Allah vil, skal hver muslim få sin rett – eller sin andel.»
Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.
Profeten ﷺs eiendom er ikke arv, men forblir avsatt til felles forvaltning.
Al-ʿAbbās og ʿAlī la fram en tvist for ʿUmar om forvaltningen av og kravene på eiendom knyttet til Profeten ﷺ. ʿUmar minnet dem om uttalelsen om at profetene ikke arves, og at arven deres er sadaqah.
Eiendom som kom muslimene i hende uten kamp, og som ble forvaltet til allmenn nytte etter gjeldende regler.
Veldedighet eller eiendom som avsettes til et religiøst og felles formål.
En femtedel av krigsbyttet som etter Koranen 8:41 tilfaller de angitte formålene.
Lærde utleder av dette at eiendommen Profeten ﷺ etterlot seg, ikke fordeles mellom arvingene hans som vanlig arv, men forblir avsatt til de offentlige formålene som islamske regler angir. Forvaltningen kan overlates til autoriserte representanter, men de må ivareta formålet og vilkårene for eiendommen. Avsnittet understreker også at offentlige midler ikke er forvalternes private eiendom, og at de berettigede skal få sin andel etter rettferdige regler.
- Behandle offentlig eiendom som et betrodd ansvar, og dokumenter utgifter og beslutninger nøye.
- Skill mellom personlig eiendom og midler som etter religiøse regler er avsatt til offentlige formål når arv behandles.
- Løs tvister om eiendom med kunnskap om gjeldende regler, og ikke krev offentlige midler som privat andel.
Denne sahih-overleveringen fra samme kapittel handler om forvaltningen av eiendommen Profeten ﷺ etterlot seg, og bidrar til å klargjøre reglene for denne offentlige eiendommen.
Sunan an-Nasa'i · #4150 (Sahih)Denne sahih-overleveringen henger sammen med drøftingen av krav og ansvar knyttet til felleseie.
En hadith hver dag, på ditt språk
Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.