Sunan an-Nasa'i, hadith 4354
Overlevert av Jabir ibn Abdullah. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.
Overlevert av Jabir ibn Abdullah
Overleveringen
أَخْبَرَنَا مُحَمَّدُ بْنُ عُمَرَ بْنِ عَلِيِّ بْنِ مُقَدَّمٍ الْمُقَدَّمِيُّ، قَالَ حَدَّثَنَا مُعَاذُ بْنُ هِشَامٍ، قَالَ حَدَّثَنِي أَبِي، عَنْ أَبِي الزُّبَيْرِ، عَنْ جَابِرٍ، قَالَ بَعَثَنَا رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم مَعَ أَبِي عُبَيْدَةَ وَنَحْنُ ثَلاَثُمِائَةٍ وَبِضْعَةَ عَشَرَ وَزَوَّدَنَا جِرَابًا مِنْ تَمْرٍ فَأَعْطَانَا قَبْضَةً قَبْضَةً فَلَمَّا أَنْ جُزْنَاهُ أَعْطَانَا تَمْرَةً تَمْرَةً حَتَّى إِنْ كُنَّا لَنَمُصُّهَا كَمَا يَمُصُّ الصَّبِيُّ وَنَشْرَبُ عَلَيْهَا الْمَاءَ فَلَمَّا فَقَدْنَاهَا وَجَدْنَا فَقْدَهَا حَتَّى إِنْ كُنَّا لَنَخْبِطُ الْخَبَطَ بِقِسِيِّنَا وَنَسَفُّهُ ثُمَّ نَشْرَبُ عَلَيْهِ مِنَ الْمَاءِ حَتَّى سُمِّينَا جَيْشَ الْخَبَطِ ثُمَّ أَجَزْنَا السَّاحِلَ فَإِذَا دَابَّةٌ مِثْلُ الْكَثِيبِ يُقَالُ لَهُ الْعَنْبَرُ فَقَالَ أَبُو عُبَيْدَةَ مَيْتَةٌ لاَ تَأْكُلُوهُ . ثُمَّ قَالَ جَيْشُ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم وَفِي سَبِيلِ اللَّهِ عَزَّ وَجَلَّ وَنَحْنُ مُضْطَرُّونَ كُلُوا بِاسْمِ اللَّهِ . فَأَكَلْنَا مِنْهُ وَجَعَلْنَا مِنْهُ وَشِيقَةً وَلَقَدْ جَلَسَ فِي مَوْضِعِ عَيْنِهِ ثَلاَثَةَ عَشَرَ رَجُلاً - قَالَ - فَأَخَذَ أَبُو عُبَيْدَةَ ضِلَعًا مِنْ أَضْلاَعِهِ فَرَحَلَ بِهِ أَجْسَمَ بَعِيرٍ مِنْ أَبَاعِرِ الْقَوْمِ فَأَجَازَ تَحْتَهُ فَلَمَّا قَدِمْنَا عَلَى رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم قَالَ " مَا حَبَسَكُمْ " . قُلْنَا كُنَّا نَتَّبِعُ عِيرَاتِ قُرَيْشٍ وَذَكَرْنَا لَهُ مِنْ أَمْرِ الدَّابَّةِ فَقَالَ " ذَاكَ رِزْقٌ رَزَقَكُمُوهُ اللَّهُ عَزَّ وَجَلَّ أَمَعَكُمْ مِنْهُ شَىْءٌ " . قَالَ قُلْنَا نَعَمْ .
Muhammad ibn Umar ibn Ali ibn Muqaddam al-Muqaddami fortalte oss: Muadh ibn Hisham fortalte oss: Min far fortalte meg, fra Abu az-Zubair, fra Jabir, som sa:
«Allahs sendebud ﷺ sendte oss ut under ledelse av Abu Ubaidah, og vi var tre hundre og ti mann. Han forsynte oss med en sekk dadler og ga oss en håndfull hver. Da forrådet minket, ga han oss én daddel hver, slik at vi sugde på den som et spedbarn og drakk vann til. Da dadlene tok slutt, ble nøden stor. Vi slo ned blader fra trærne med buene våre, spiste dem og drakk vann til, slik at vi ble kalt ‘Bladspisernes hær’. Deretter reiste vi langs kysten og fikk se et dyr stort som en sanddyne, kalt al-Anbar. Abu Ubaidah sa: ‘Dette er et selvdødt dyr; spis ikke av det.’ Men så sa han: ‘Vi er Allahs sendebuds ﷺ hær, ute i Allahs den Allmektiges og Opphøyedes sak, og vi er i nød – spis i Allahs navn.’ Vi spiste av det og tørket en del til reisekost. I øyehulen kunne tretten menn sitte. Abu Ubaidah tok et av ribbeina og lot den største kamelen blant folkets kameler passere under det. Da vi vendte tilbake til Allahs sendebud ﷺ, spurte han: ‘Hva forsinket dere?’ Vi svarte: ‘Vi forfulgte Quraishs karavaner’, og fortalte ham om dyret. Han sa: ‘Det var en forsyning som Allah den Allmektige og Opphøyede ga dere. Har dere noe igjen av det?’ Vi svarte: ‘Ja.’»
Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.
I en nødssituasjon er et strandet sjødyr tillatt som en forsyning fra Allah.
Jabir forteller om en ekspedisjon ledet av Abu Ubaidah, der gruppen underveis spiste blader fordi de hadde for lite proviant. Ved kysten fant de et stort strandet sjødyr og spiste av det. Da de kom tilbake, bekreftet Profeten ﷺ at dette var en forsyning fra Allah.
Navnet som brukes i overleveringen på det enorme sjiedyret gruppen fant ved kysten.
Et dyr som har dødd uten å bli slaktet; Abu Ubaidah trodde først at det derfor ikke var tillatt å spise det.
Blader fra et tre som den sultne gruppen brukte som mat.
Lærde utleder av Profetens ﷺ bekreftelse at et strandet sjødyr kan spises, også når det er funnet dødt. Hendelsen viser dessuten at nød kan gjøre det tillatt å spise mat som ellers er forbudt, innenfor nødvendighetens grenser. Overleveringen understreker også at lederskap krever ansvar: Abu Ubaidah vurderte først forbudet mot kadavre og tillot at de spiste da nøden var tydelig.
- Når det er mangel på mat, bør man først bruke de tilgjengelige, tillatte midlene og unngå sløsing.
- Når det oppstår reell nød, bør man søke råd hos kyndige og begrense unntaket til det nødvendige.
- Del forsyningene rettferdig, og anerkjenn Allahs velsignelse når hjelp kommer uventet.
Denne Sahih-overleveringen forteller også om Abu Ubaidahs ekspedisjon, mangelen på dadler og funnet av det store sjiedyret.
Sunan an-Nasa'i · #4353 (Sahih)Også denne Sahih-fortellingen handler om reisen og funnet ved kysten og støtter konteksten for denne hendelsen.
Sunan an-Nasa'i · #4355 (Sahih)Denne Sahih-overleveringen tar også opp spørsmålet om når et dyr som er funnet dødt, kan spises.
En hadith hver dag, på ditt språk
Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.